Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T11:03:01Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 11:03
(Ingen forskjell)

nb>Klongn på 31. jul. 2024 kl. 16:18

2024-07-31T16:18:12Z

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Per Egeberg Giertsen''' (1906–1990) var en norsk [[lege]], særlig kjent for sitt arbeid med å hjelpe medlemmer av [[den norske motstandsbevegelsen]] under og etter [[andre verdenskrig]].

== Før krigen ==
Giertsen ble født i [[Kristiania]] ([[Oslo]]) og ble uteksaminert fra [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] med [[Cand.med.|cand.med]].-graden i 1932. Han arbeidet som kommunelege i [[Nedre Eiker]] fra 1932 til 1934, før han flyttet tilbake til Oslo hvor han etablerte sitt eget legekontor.<ref name="80y">{{cite news|title=Dagens navn|date=1986-06-26|work=[[Aftenposten]]|page=14|language=no}}</ref>

== Andre verdenskrig ==
Under den tyske [[okkupasjonen av Norge]] ble Giertsen involvert i den [[Norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig|norske motstandsbevegelsen]]. Fra 14. september 1944<ref>{{cite book|title=Milorg D13 i kamp. Fra det hemmelige militære motstandsarbeidet i Oslo og omegn 1940–1945|editor=Øyen, Odd|editor-link=Odd Øyen|publisher=Orion|location=Oslo|date=2007|edition=2nd|page=107|isbn=978-82-458-0839-1|language=no}}</ref> var han kontakt for sabotasjegruppen [[Aks.13.000|Aks 13000]].<ref name="p97">Øyen, ed, 2007: p. 97</ref> Under et sabotasjeangrep mot bensintanker ved [[Vestheim skole]] ble sabotør [[Reidar Smith]] skutt, men klarte å krype hjem til sin tante Frieda Smith, som kontaktet Giertsen. Giertsen dro til Smiths hjem, og den følgende morgenen brakte han den skadde sabotøren til sitt eget hjem, hvor han ble tatt vare på i tre uker.<ref>Øyen, ed, 2007: pp. 114–115</ref> Denne ordningen, hvor Giertsen både utførte "feltbesøk" og tilbød husly, fortsatte. Giertsen bistod med nesten alle kamprelaterte skader i Aks 13000.<ref name="p97" /> Han hjalp også med skader som ble påført andre steder, som [[Per Røed]]<nowiki/>s arm skade etter et hestebitt.<ref>Øyen, ed, 2007: p. 209</ref>

== Etterkrigstiden ==
Etter [[Victory in Europe Day|Norges frigjøring]] i mai 1945, da Aks 13000 ble omorganisert til ''Sentralledelsens Aksjonskommando'' under den midlertidige hjemmefronten, fortsatte Giertsen sitt arbeid.<ref name="obit">{{cite news|title=Per E. Giertsen (obituary)|last=Røed|first=Per|author-link=Per Røed|date=1990-09-14|work=[[Aftenposten]]|page=11|language=no}}</ref> Uten betaling utførte han medisinske undersøkelser av alt sabotasjepersonell i distriktet, på et hotell i Frogner sammen med Ole Øyseth. Han strevde senere med å få anerkjent visse sabotørskader som krigsskader som kvalifiserte for velferdsytelser. En spesifikk sak, hvor en sabotør til slutt ble tildelt veteranvelferd, strakte seg fra 1950 til 1958.<ref>Øyen, ed, 2007: p. 210</ref> Giertsen fortsatte også sin legepraksis og arbeidet deltid i selskapene Fred. Olsen & Co. fra 1935 til 1947, [[Aftenposten]] fra 1945 til 1973, Esso Norge fra 1945 til 1955, Leif Höegh & Co. fra 1955 til 1975 samt ved det norske kongehusets administrasjon fra 1945 til 1984. Han var også lege under [[Olympiske vinterleker|Vinter-OL]] i 1952 samt ved [[Holmenkollen]]-arrangementer.<ref name="80y" />

Han ble dekorert med [[Forsvarsmedaljen]] 1940 – 1945 og Den Kongelige Norske [[St. Olavs Orden]]. Han mottok også et hedersplakett fra Foreningen for Skiidrettens Fremme.<ref name="80y" />

Giertsen døde i september 1990.<ref name="obit" />

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Giertsen, Per}}
[[Kategori:Norske aktivister]]
[[Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo]]

Per Giertsen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Klongn på 31. jul. 2024 kl. 16:18