Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-27T03:44:37Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2026 kl. 03:44
(Ingen forskjell)

nb>TholmeBot: CS1: Endrer dødlenke/deadlink til url-status

2022-07-31T04:58:11Z

CS1: Endrer dødlenke/deadlink til url-status

Ny side

{{Infoboks kraftverk
| navn = Pearl Street Station
| bilde = PearlStreetStation.jpg
| bildetekst = En samtidig tegning av Pearl Street Station
| land = USA
| region = New York
| byggestart = 1881
| oppstartsår = 1882
| nedlagt år = 1895
| operatør = [[Edison Electric Illuminating Company of New York]]
| turbiner = dampstempelmaskiner
| generatorer = seks [[generator|likestrømsgeneratorer]]
| effekt = 0,6
| posisjonskart =
| breddegrad =
| lengdegrad =
| koordinatregion =
| zoom = 12
}}
'''Pearl Street Station''' var et av de første [[kraftverk]] i verden og det første i USA. Kraftstasjonen ble oppkalt etter gaten Pearl Street i bydelen [[Manhattan]] i [[New York]] hvor den var plassert. Den ble bygget av [[Thomas Edison]] og var i drift fra 1882 til 1895.

==Historie==
===Tidligere oppfinnelser===
Edison lyktes med å lage en brukbar [[glødelampe]] i oktober 1879 etter tusenvis av eksperimenter med forskjellige materialer for glødetråden. Han forstod tidlig at han måtte utvikle et helt system for å generere, overføre og utnytte elektrisk energi. Mange andre hadde på denne tiden utviklet komponenter og systemer som kunne brukes i et kraftsystem. Edison bygde videre på disse ideene og oppfinnelsene, i tillegg til at han og hans medarbeidere utviklet flere nye konsepter. Dette gikk ut på å la lampene være [[Parallellkopling|parallellkoblet]], forbedringer av en [[Generator|dynamo]] ([[Generator|likestrømsgenerator]]) slik at spenningen skulle holde seg mer konstant, utvikling av koblingsbokser og andre komponenter for et [[kabel|jordkabelanlegg]]. Andre komponer var [[Sikring (elektrisk)|sikringer]], [[Isolator|isolasjonsmaterialer]], måleutstyr for elektrisk energi, armaturer for glødelampene og [[Strømbryter|brytere]]. Mellom 1879 og 1882 tok han ut mer enn 200 patenter relatert til elektrisk produksjon og distribusjon. Edison startet også egne selskaper og fabrikker for å produsere disse komponentene.<ref name="sulzberger">{{Kilde www | forfatter= Carl Sulzberger |url=http://www.ieeeghn.org/wiki/images/a/ae/Edison_and_Pearl_Street%2C_Text%2C_031410.pdf | tittel=Thomas Edison’s 1882 Pearl Street Generating Station | besøksdato=15. mai 2015 | utgiver=Engineering and Technology History Wiki}}</ref><ref name="coned"/>

Den første installasjonen som Edison fikk satt opp for å demonstrere elektrisk belysning var i et trykkeri med navn Hinds, Ketcham & Company i New York. Dette var et isolert system kun for denne ene bedriften, der en dynamo i kjelleren skaffet strøm. Edisons plan var å få bygget en sentral kraftstasjon som kunne forsyne mange abonnementer via et [[distribusjonsnett]]. Det første systemet etter dette konseptet fikk han satt opp i [[Holborn Viaduct]] i London. Denne kraftstasjonen ble startet opp i januar 1882 og var i drift i to år. Etter dette rettet han blikket tilbake mot USA for å planlegge en enda større kraftstasjon, slik at hans likestrømsystem kunne bli demonstrert i stor skala.<ref name="sulzberger"/>

===Den første kraftstasjon i USA===
Den [[17. desember]] [[1880]] grunnla Edison [[Edison Electric Illuminating Company of New York]] som er den direkte forgjengeren til dagens [[Consolidated Edison]].<ref name="sulzberger"/><ref name="coned">{{Kilde www|forfatter= |url=http://www.coned.com/history/electricity.asp |tittel=a brief history of con edison |besøksdato=16. mai 2015 |utgiver=conEdiosn |arkivdato=2012-10-30 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20121030164753/http://www.coned.com/history/electricity.asp }}</ref> I mai 1881 kjøpte Edison bygningene i Pearl Street 255 og 257 som han hadde utpekt for kraftverket.<ref name="coned-125">{{Kilde www | forfatter= |url=http://www.coned.com/pearlstreet125/ | tittel= On it 125 years • Pearl Street • Birthplace of the electric age | besøksdato=15. mai 2015 | utgiver=Consolidated Edison | arkivdato= }}</ref> I juli 1881 ble kraftverket første gang testet, men ikke før i august 1882 ble installasjonen av alle seks generatorer sluttført. Endelig oppstart var ettermiddagen den [[4. september]] [[1882]].<ref name="sulzberger"/><ref name="coned-125"/> Abonnementene var husholdninger og private selskaper som fikk elektrisk belysning som prismessig kunne konkurrere med allerede etablert [[Gassverk|gasslys]]. Innen 1. oktober 1882 hadde Edison Electric tilknyttet seg 59 kunder, innen 1. desember var tallet hele 203, og ett år etterpå var det 513 tilknyttede abonnementer. Med dette ble Pearl Street en model for videre elektrifisering i USA.<ref name="coned"/>

Mellom september 1882 og januar 1890 var kraftverket ute av drift bare én gang. Utkoblingen varte i tre timer. Dette satte en tidlig standard for [[energisikkerhet]]. En brann ødela den 2. januar 1890 store deler av kraftverket,<ref name="sulzberger"/> der alle unntatt én generator ble skadet.<ref name="nyiso">{{Kilde www | forfatter=Ken Kapp | url=http://pearlstreetinc.com/NYISO_bulk_elect_beginnings.pdf | tittel=Bulk Electricity Grid Beginnings | besøksdato=15. mai 2015 | utgiver=Pearl Street Inc. / New York Independent System Operator (NYISO) | arkivdato=2015-06-20 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150620230540/http://www.pearlstreetinc.com/NYISO_bulk_elect_beginnings.pdf | url-status=død }}</ref> Etter elleve dager kunne strømforsyningen igjen gjenopprettes. Etter brannen ble anlegget bygget om, men i 1895 ble det stengt ned for godt og revet.<ref name="sulzberger"/>

Bygningen som hadde huset den første kraftstasjonen ble senere benyttet til en ny og mye større installasjon. I 1926 ble den nye kraftstasjonen med en turbin på 100 000 [[hk]] satt i drift. Den gamle stasjonen var så stor at en lunch for nærmere 100 personer kunne holdes inne i bygningen i anledning åpningen. Den offisielle oppstarten ble foretatt ved at dronning [[Maria av Romania]] la inn bryteren som koblet generatoren til nettet.<ref name="coned"/>

I dag opererer Consolidated Edison, eller Con Edison som firmaet ofte kalles, et av verdens største kraftsystemer med et stort innslag av underjordiske kabelnett.<ref name="coned"/>

== Tekniske installasjoner i Pearl Street ==
[[Fil:Edisons Jumbo dynamo in Pearl Street NYC.jpg|thumb|En av de såkalte ''Jumbogeneratorene''.]]

Kraftverket besto av fire [[kull]]fyrte [[dampkjele]]er som ble brukt til å drive seks [[dampmaskin]]er produsert av Armington & Sims. Dampmaskinene drev hver sin generator for likestrøm. Disse hadde en ytelse på cirka 90 til 100 [[kW]] som var nok til å forsyne abonnementer med tilsammen 1 100 til 1 200 [[glødelampe]]r<ref name="sulzberger"/><ref name="coned"/><ref name="coned-125"/> Disse tidlige generatorene hadde hver en vekt på hele 27 [[tonn]], disse ble derfor populært kalt for ''Jumbogeneratorer'' etter tidens svært populære sirkuselefant [[Jumbo]].<ref name="sulzberger"/> Bildet til høyre viser en slik stor generator. Kraftverket hadde en total [[virkningsgrad]] fra kull til elektrisk energi på bare 2,5%.<ref>{{Kilde www | forfatter= |url=http://americanhistory.si.edu/powering/past/history2.htm | tittel= Post World War II "Golden Years, Powering a Generation of Change | besøksdato=15. mai 2015 | utgiver=Smithsonian Institution | arkivdato= }}</ref>

[[Fil:Tree-wire-dc.svg|thumb|left|Arrangementet med tre-ledersystem for [[likestrøm]] som gir spenningsnivåene 110 og 220 V.]]

Ut fra kraftstasjonen var det et [[overføringsnett]] med en lengde på omtrent 800 meter bestående av et tre-leder likestrømssystem, se prinsippskisse til venstre. Systemet hadde spenning på to ganger 110 V, der cirka 100 V var ideelt for Edisons glødelampe med glødetråd av karbon. Mellom de to ytre ledere oppstod en spenning på 220 V som var ment for å drive [[elektrisk motor|motorer]].<ref name="sulzberger"/>

Siden forbrukere er direkte tilknyttet et kraftsystem med lav spenning var det ikke mulig å la avstanden mellom kraftstasjon og forbrukere være særlig stor. Derfor var utstrekningen av overføringsnettet ikke mer enn rundt 800 m.<ref name="nyiso"/> De elektriske kablene var anbrakt under veibanen i såkalte ''kruesirør'', en tidlig utførsel for jordkabler.<ref name="krues1">{{Kilde www | forfatter= |url= http://www.ieeeghn.org/wiki/index.php/John_Kruesi | tittel= John Kruesi Biography | besøksdato=15. mai 2015 | utgiver= Engineering and Technology History Wiki | arkivdato=22. juli 2014}}</ref> Det ble tilsammen lagt ned rundt 24 til 30 km med slike rør på Manhattan.<ref name="sulzberger"/>

==Se også==
* [[Varmekraftverk]]

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Teknologihistorie]]
[[Kategori:Kraftverk etablert på 1800-tallet]]
[[Kategori:Kullkraftverk i USA]]
[[Kategori:Kraftverk i New York (delstat)]]

Pearl Street Station - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>TholmeBot: CS1: Endrer dødlenke/deadlink til url-status