Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-11T14:59:27Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2026 kl. 14:59
(Ingen forskjell)

nb>Znuddel: Tilbakestilte endring av ~2026-13878-99 (bidrag) til siste versjon av Msbmt

2026-03-09T07:59:45Z

Tilbakestilte endring av ~2026-13878-99 (bidrag) til siste versjon av Msbmt

Ny side

{{Infoboks bygning
| bilde = Pausvillaen Christian Benneches vei 6 Bygdøy Oslo.jpeg
| bildetekst =
| navn = Pausvillaen
| adresse = [[Christian Benneches vei (Oslo)|Christian Benneches v. 6]]
| strøk =
| område = [[Bygdøy]]
| kommune = [[Oslo]]
| nivå =
| formål =
| eier =
| påbegynt =
| ferdigstilt = [[1907]]
| restaurert =
| arkitekt = [[Einar Smith]]
| stilretning =
| høyde =
| diameter =
| gulvareal = 1 200 m²
| grunnflate =
| etasjer =
| rom =
| posisjonskart = Oslo
| breddegrad = 59.905579
| lengdegrad = 10.694811
| koordinatregion =
| commonscat =
}}
'''Pausvillaen''' er en slottslignende villa i [[Christian Benneches vei (Oslo)|Christian Benneches vei]] 6 på [[Bygdøy]] i [[Oslo]]. Den ble bygget i 1907 for stålmagnaten [[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]] – fetter av [[Henrik Ibsen]] og oldefar til visesangeren [[Ole Paus]] – og er tegnet av arkitekt [[Einar Smith]]. Villaen var sommerbolig for [[Josef Terboven]] under andre verdenskrig og eies fra 1997 av [[Petter Stordalen]].<ref>http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=190636</ref><ref>{{kilde www |url=http://www.na24.no/article3488274.ece |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-08-09 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20121228180911/http://www.na24.no/article3488274.ece |arkivdato=2012-12-28 }}</ref> Villaen ble vernet etter plan- og bygningsloven i 2013.<ref>[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F172983 Kulturminnesøk]</ref> Per 2024 var Pausvillaen den boligen i Oslo med høyest eiendomsskatt.<ref>{{ Kilde avis | dato = 2024-09-25 | tittel = Sparer mest på skattekutt | url = https://klassekampen.no/utgave/2024-09-25/sparer-mest-pa-skattekutt | avis = Klassekampen }}</ref>

==Historie==
[[File:Ole Paus, industrialist, 1916 (cropped).jpg|thumb|left|Stålmagnaten [[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]] (1846–1931), visesangerens oldefar og [[Henrik Ibsen]]s fetter{{byline|[[Peter Elfelt]], 1916}}]]

Villaen er i en blanding av [[nybarokk]] og [[jugendstil]] med et bruttoareal på ca. 1 200 kvadratmeter, boareal på ca. 850 kvadratmeter og takhøyde på inntil fire meter. Da «avdøde grosserer Ole Paus' herskapelige villa» ble avertert til leie i Aftenposten i 1932 ble villaen beskrevet slik: «10 værelser, hall, bad, 2 tjenerværelser m.v., 6–7 mål park og have, ca. 80 meter strandlinje».<ref>Aftenposten 28. mai 1932, lørdag morgen, s. 10</ref>

Stålmagnaten Ole Paus som fikk bygget villaen eide [[Ole Paus (firma)|stålfirmaet med samme navn]], [[Den Norske Hesteskosømfabrik]] ved [[Akerselva]] og Christiania Staalverk, og var administrerende direktør (styreformann) i [[Den norske Creditbank]]. Han eide hele bygården Pilestredet 28 (ved siden av [[Blitzhuset]]) og bodde der til han fikk bygget Bygdøyvillaen. Han var far til bl.a. stålgrosserer [[Christopher Blom Paus (1878–1959)|Christopher Blom Paus]] og til konsul i Wien, eventyreren og godseier [[Thorleif Paus]]. Han var farfar til general [[Ole Paus (1910–2003)|Ole Paus]], stålgrosserer [[Per Paus]], gift med Hedevig Wedel-Jarlsberg, og Lucie Paus, gift med [[Axel Løvenskiold]]. En del av det opprinnelige inventaret fra villaen endte senere opp hos barnebarnet Lucie på [[Ask gods]].<ref>''Storgårder i Norge'', bd. 1., s. 19</ref> Blant etterkommerne av stålgrossereren er også visesanger [[Ole Paus]], skipsreder [[Christopher Paus (1943)|Christopher Paus]], oljeinvestor [[Peder Paus (1945)|Peder Paus]], komponist [[Marcus Paus]] og skipsrederne ([[Wilh. Wilhelmsen]]) [[Pontine Paus]] og [[Olympia Paus]]. Ole Paus var også fetter av [[Henrik Ibsen]].

<gallery>
File:Pausvillaen, interiør, 1942-1945.jpg|Pausvillaen under andre verdenskrig, da villaen var bolig for [[Josef Terboven|Terboven]]
File:Pausvillaen, 1942-1945.jpg|Pausvillaen under andre verdenskrig
File:Pausvillaen, interiør, person, 1940-1945.jpg|Pausvillaen under andre verdenskrig, med Hitlerportrett på veggen
</gallery>

I 1930-årene ble villaen solgt til forretningsmannen Gustav Gotteberg, og under andre verdenskrig ble den brukt som sommerresidens av [[Josef Terboven]], som angivelig skal ha ridd på hest inne i villaen.<ref>[https://www.dagbladet.no/nyheter/finanskongens-kongebolig/65556333 Finanskongens kongebolig] i [[Dagbladet]]</ref> Etter krigen ble huset seksjonert i to seksjoner, men i 1953 ble høyesterettsadvokat Mathias Dahl-Hansen og hans familie eiere av begge seksjonene.

I 1994 ble eiendommen lagt ut til salg av familien Dahl-Hansen, og ble i 1997 kjøpt av [[Petter Stordalen]], som brukte rundt 50 millioner på å pusse opp eiendommen og tilbakeføre bygningen til original tilstand. På 1970-tallet frasolgte familien Dahl-Hansen størstedelen av hagearealet til fem boligtomter, slik at kun 1,4 mål var igjen da Stordalen overtok. Stordalen kjøpte imidlertid tilbake den ene av naboeiendommene i 2003 med tanke på å rive det nyere huset som stod der, slik at eiendommen fra 2003 er på rundt 2,5 mål.<ref>«[https://www.dn.no/marked/petter-stordalen/bygdoy/naboer-provde-a-stoppe-petter-stordalens-garasjeplaner-na-ma-de-gi-tapt/2-1-848670 Naboer prøvde å stoppe Petter Stordalens garasjeplaner – nå må de gi tapt]», ''Dagens Næringsliv'', 28. juli 2020</ref> [[Finansavisen]] beskrev eiendommen i 1999 som Norges dyreste bolig og verdsatte den til ca. 100 millioner kroner.<ref>[https://www.dagbladet.no/nyheter/finanskongens-kongebolig/65556333 Finanskongens kongebolig] i [[Dagbladet]]</ref> Kapital verdsatte villaen til ca. 150 millioner kroner i 2016.<ref>[https://www.hegnar.no/Nyheter/Eiendom/2016/08/Slik-er-milliardaerenes-Bygdoey-luksus Slik er milliardærenes Bygdøy-luksus] i Hegnar Online</ref>

Foran villaen står det en tre meter høy lysende [[Buddha]]-statue, satt opp av Petter Stordalen. Skulpturen har navnet «Sitting Tattoo with Mountains».<ref>[https://www.hegnar.no/Nyheter/Personlig-oekonomi/2008/02/Stordalen-har-tre-meter-hoey-lysende-Buddha-i-hagen Stordalen har tre meter høy lysende Buddha i hagen] i Hegnar Online</ref>

I sangen «[[Fjols nr. 1–5]]» omtaler visesangeren Ole Paus Petter Stordalen som «hotellkonge her og hotellkonge der».<ref>[[Leif Gjerstad]] og Lars Ulseth, red. (2020). ''Pauspoeten: Sangtekster gjennom 50 år''. Falck forlag. ISBN 978-82-93039-76-1</ref>

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
*Helge Meland og Tor Inge Vormedal, ''Perler ved Oslofjorden'', ISBN 9788292879450, s. 152

{{Paus}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bygdøy]]
[[Kategori:Historisme]]
[[Kategori:Art nouveau]]
[[Kategori:Byggverk fullført i 1907]]
[[Kategori:1907 i Norge]]
[[Kategori:Eneboliger i Oslo]]

Pausvillaen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Znuddel: Tilbakestilte endring av ~2026-13878-99 (bidrag) til siste versjon av Msbmt