Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-09T04:38:47Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 04:38
(Ingen forskjell)

nb>Telaneo: bytter ut referansemal med tag using AWB

2023-06-25T06:35:13Z

bytter ut referansemal med tag using AWB

Ny side

'''''Paul Lange og Tora Parsberg''''' er et skuespill av [[Bjørnstjerne Bjørnson]], utgitt i [[1898]] og først oppført i [[1901]]. Så sent som i juni 1898 kalte Bjørnson stykket for ''Knut Lange og Tora Parsberg'', men innså at «[[Knut]]» er et altfor kraftfullt navn, slik at «Paul Lange» passet mye bedre til rolleskikkelsen, som er blant de fineste og nobleste i norsk dramatisk litteratur.<ref>[[Francis Bull]]: «Ole Richter, Bjørnstjerne Bjørnson og Paul Lange», ''Essays i utvalg'' (s. 193), Gyldendal forlag, Oslo 1964</ref>
{{sitat|Å, hvorfor skal det være så at de gode så ofte blir martyrer? Kommer vi aldri så langt at de blir førere?|Tora Parsberg, i stykket|right}}
Stykket bygger på historisk og biografisk materiale fra den norske [[statsminister]]en [[Ole Richter]]s død. Han tok sitt eget liv i [[Stockholm]] i 1888. Bjørnson og Richter hadde vært venner siden ungdomsårene. I et dedikasjonseksemplar av skuespillet som finnes på et [[bibliotek]] i [[Minneapolis]],<ref name="ReferenceA">Francis Bull: «Ole Richter, Bjørnstjerne Bjørnson og Paul Lange», ''Essays i utvalg'' (s. 190)</ref> skrev han at det var blitt til «i bevægede Stunder, så at sige i nærvær av min avdøde ven».<ref>Norsk litteraturhistorie 1974, s. 215</ref>

Bjørnson ble beskyldt for å ha bidratt til å framkalle [[selvmord]]et fordi han i debatt med [[Johan Sverdrup]] hadde gjengitt innholdet i privat korrespondanse fra Richter til Bjørnson. Skuespillet har derfor en distinkt karakter av at Bjørnson både er part i saken, ønsker å renvaske seg selv, og samtidig tilby sin avdøde venn en oppreisning og et ettermæle. I stykket er karakteren ''Paul Lange'' Richter, mens Bjørnsons ''[[alter ego]]'' ble hevdet å være ''Arne Kraft''. I første akt sier Arne Kraft da også det samme som Bjørnson sa til Richter, men i ''[[Norske intelligenssedler]]'' 9. november 1901 poengterte Bjørson at han ikke oppførte seg som Kraft gjør i skuespillet. «Arne Kraft er en helt anden Mand, i hvem jeg har opfanget Tidens retskafne, men naive Eksaltation.» Det er heller ikke Krafts ord som får Lange til å ta livet av seg.<ref>Francis Bull: «Ole Richter, Bjørnstjerne Bjørnson og Paul Lange», ''Essays i utvalg'' (s. 192)</ref>

Den kvinnelige hovedrollen ''Tora Parsberg'' er friere formet, uten [[biografi]]ske forbilder. Bjørnson gledet seg likevel stort da han siden i [[Frankrike]] møtte en dame som lignet hans indre bilde av Tora Parsberg, og fortalte ham at hun faktisk hadde opplevd det samme som hans rolleskikkelse. Hennes «Paul Lange» hadde vært en fransk minister under [[Panamaskandalen]].<ref>Francis Bull: «Ole Richter, Bjørnstjerne Bjørnson og Paul Lange», ''Essays i utvalg'' (s. 191)</ref>
[[Fil:Wais_1955.2,_040.jpg|thumb|Det kongelige hoffteater i [[Stuttgart]] rundt år 1890.]]
Paul Lange er en begavet mann, men med en usikkerhet som hindrer ham i å påta seg store oppgaver. Han blir også utstøtt på grunn av misvalgt allianser. Spillet mellom Tora som egger ham til dåd, og hans egen usikkerhet og utstøtthet, bærer stykket; og [[Edvard Beyer]] skriver i ''Norges litteraturhistorie'' (1976) at «''Dramaet blir ikke [[tragedie]]n om det fine sinn og de rike evner som går til grunne i den politiske jungel, men en sår og dypt menneskelig historie om en sterk kvinne og en svak mann som også er for veik til å ta imot hennes kjærlighet''».

Anmeldelsen i ''[[Morgenbladet]]'' 5. november 1898 hevdet at Bjørnson hadde misbrukt dikteres rett ved å gå modellene altfor nær: «Samtidens litterære kritikk plikter ikke å åpne sin dør for verker av denne art.» Og Ole Richters forlovede, Ebba Astrup, følte seg virkelig trådt for nær. Da stykket ble oppført på [[Trøndelag teater]] i 1939, takket hun nei til [[Henry Gleditsch|teaterdirektør Gleditsch']] invitasjon, og når hun sendte pikene for å kjøpe [[frimerke]]r, minnet hun dem alltid på at de ikke fikk kjøpe frimerker med motiv av Bjørnson.<ref>[https://www.yumpu.com/no/document/read/17709838/en-statsministers-selvmord-et-bjrnsonsk-drama-og-personvernets- Henrik Akeleye Brastad: ''En statsministers selvmord, et bjørnsonsk drama og personvernets fødsel i straffeloven'' (s. 8-9)]</ref>

Stykket ble første gang oppført på Det kongelige hoffteater i [[Stuttgart]] i 1901. Ved et merkelig sammentreff ble Lange spilt av en skuespiller som faktisk het Richter. Bjørnson sa etter premieren: «Dette er dog det blant mine arbeider som jeg elsker mest. Et stort stykke av min [[sjel]] ligger deri. Ti jeg har selv levd med og lidd.»<ref>Francis Bull: «Ole Richter, Bjørnstjerne Bjørnson og Paul Lange», ''Essays i utvalg'' (s. 193)</ref> Bjørnson ville gjerne ha folk til å skjønne at skuespillet var noe annet og mer enn et bilde av Richters siste tid. Begivenhetene i 1888 var kun utgangspunktet, og de verste replikkene om [[Johan Sverdrup]] ble fjernet før oppføringen.<ref name="ReferenceA"/>

Stykket har vært oppført på [[Nationaltheatret]] flere ganger, sist i 2000 med [[Bjørn Skagestad]], [[Erik Hivju]] og [[Gørild Mauseth]] i hovedrollene. [[Regissør]] [[Terje Mærli]] hadde strammet stykket inn ved å bytte om på enkelte scener og med kutt i teksten, slik at konflikten ble mer markant.<ref>[https://www.nrk.no/kultur/paul-lange-og-tora-parsberg---glitrende-energisk-og-presist-1.529558] Lisa Kristin Strindbergs anmeldelse, NRK.no 25. februar 2000</ref>

==Referanser==
<references />

==Eksterne lenker==
* Utgaven fra [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006082300003 1898] hos [[Nasjonalbiblioteket]].

{{Autoritetsdata}}
{{Kursiv tittel}}

[[Kategori:Verk av Bjørnstjerne Bjørnson]]
[[Kategori:Norske skuespill]]
[[Kategori:Bøker fra 1898]]
[[Kategori:Skuespill fra 1898]]

Paul Lange og Tora Parsberg - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Telaneo: bytter ut referansemal med tag using AWB