Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-12T13:32:22Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 12. apr. 2026 kl. 13:32
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2024-02-04T23:19:24Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

{{Infoboks parti}}
'''Partido Popular''' ({{Audio-nohelp|es_partido-popular_001.ogg|[parˈtiðo popuˈlar]}}, forkortet '''PP''', norsk oversettelse: «Folkepartiet») er et [[Konservatisme|konservativt]] [[politisk parti]] i [[Spania]].

PP er medlem av [[Det europeiske folkeparti|Det europeiske folkepartiet]], og deres representanter i [[Europaparlamentet]] er medlem av [[Det europeiske folkepartiets gruppe]]. Partiet har vært det største på høyresiden i [[Spanias parlament]] siden dannelsen i 1989. Partido Popular hadde regjeringsmakten og [[Liste over Spanias statsministre|statsministeren]] fra 1996 til 2004 og fra 2011 til 2018.

== Historie ==
Partiet har sine røtter i [[Alianza Popular]] (AP), et parti som ble grunnlagt av tilhengere og tidligere ministre i [[Francisco Franco|Fransisco Francos]] diktatur, og ledet av tidligere minister i Francos regjering, [[Manuel Fraga Iribarne|Manuel Fraga]].<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Los fracasos políticos y electorales de la derecha española: Alianza Popular 1976-1986|publikasjon=Reis: Revista española de investigaciones sociológicas|url=http://www.reis.cis.es/REIS/PDF/REIS_039_03.pdf|år=1987|dato=|forfattere=Montero, Jose Ramón|via=|utgiver=Centro de Investigaciones Sociológicas|bind=39|hefte=|sider=7-44|sitat=|besøksdato=2019-07-07|arkiv-dato=2017-08-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170825102834/http://www.reis.cis.es/REIS/PDF/REIS_039_03.pdf|url-status=yes}}</ref> Partiets posisjon ble betegnet som ny-francoisme og sett på som en mellomting mellom høyreorientert og høyreekstremt. <ref name=":1" /> I valget i juni 1977 fikk AP 8,3 prosent av stemmene.

Fram til 1986 forsøkte AP seg med flere politiske allianser, og dannet blant annet en koalisjon med mindre kristendemokratiske partier for å få bredere støtte i forskjellige nasjonale og regionale valg. Etter valget i 1986, der koalisjonen gikk på nok et valgnederlag, gikk AP inn i en periode med dyp krise. Med Fraga i spissen vedtok partikongressen 20. januar 1989 å slå sammen koalisjonen til et nytt parti, Partido Popular.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.pp.es/conocenos/historia|tittel=Historia|besøksdato=2019-04-28|forfattere=|dato=|språk=es|verk=Partido Popular|forlag=Partido Popular|sitat=}}</ref> Selv om AP fortsatt var kjernen til det fusjonerte partiet, prøvde PP nå å framstille seg som et mer moderat parti enn AP. Fraga var den første lederen i partiet, med Francisco Álvarez Cascos som generalsekretær.

Den 4. september 1989 ble [[José María Aznar]] utpekt til partiets statsministerkandidat og i april 1990 ble Aznar leder for partiet. Fraga ble selv ble selv utnevnt til ærespresident.

Partido Popular hadde regjeringsmakten fra 1996 til 2004 og ble da ledet av statsminister (''Presidente del Gobierno'', egentlig «regjeringspresident») José María Aznar. I 2004 gikk Aznar av som partileder og ble etterfulgt av [[Mariano Rajoy]], som var partiets statsministerkandidat ved [[Parlamentsvalget i Spania 2004|parlamentsvalget]] samme år. Partiet tapte imidlertid valget, og [[Partido Socialista Obrero Español]] (PSOE) overtok regjeringsmakten.

Valget i 2004 ble holdt i skyggen av [[Terrorangrepet i Madrid mars 2004|terrorangrepet i Madrid]] den 11. mars 2004, som fant sted tre dager før valgdagen. Regjeringen la umiddelbart skylden for udåden på den baskiske terrororganisasjonen [[ETA]]. Senere viste det seg at [[al-Qaida]] sto bak. I Partido Populars regjeringstid hadde Spania deltatt i [[Invasjonen av Irak|invasjonen]] og [[krigen i Irak]], noe som hadde vært upopulært i store deler av den spanske befolkningen. Da det ganske snart kom fram at al-Qaida sto bak, spredde det seg raskt et inntrykk av at regjeringen hadde forsøkt å mislede befolkningen, og dermed forhindre et tap av regjeringsmakten. Mye tyder på at dette var avgjørende for valgnederlaget.{{Trenger referanse}}

Etter valget i 2004 var Partido Popular det største opposisjonspartiet med 148 mandater av 350 i [[Spanias deputertkammer|Deputertkammeret]]. Partiet var bare fire mandater fra å ha majoritet med 126 av 259 i [[Spanias senat|Senatet]]. Ved [[Parlamentsvalget i Spania 2008|parlamentsvalget i 2008]] gikk Partido Popular fram med fem mandater i Deputertkammeret, men mistet ett i Senatet. Partiet fortsatte i opposisjon. Valget til Europaparlamentet i 2009 gav partiet 23 representanter, som er tilsluttet [[Det europeiske folkeparti]] (EPP).

Ved parlamentsvalget i 2011 oppnådde Partido Popular sitt beste valgresultat til da med 44,62 % av stemmene og 186 mandater i Deputertkammeret og 136 senatorer. PSOE gikk tilbake med 59 mandater i Deputertkammeret, og Partido Popular under ledelse av [[Mariano Rajoy]] kunne returnere til makten etter sju år i opposisjon.<ref name=":0" />

== Ledere ==
*1989–1990: [[Manuel Fraga Iribarne|Manuel Fraga]]
*1990–2004: [[José María Aznar]]
*2004–2018: [[Mariano Rajoy]]
*2018–2022: [[Pablo Casado]]
*2022–sittende: [[Alberto Núñez Feijóo]]

== Galleri ==
<gallery>
Fil:Sede del Partido Popular (cropped).jpg|Hovedkvarteret i Madrid.
Fil:(Fraga) Felipe González recibe al presidente de Alianza Popular (cropped).jpg|[[Manuel Fraga Iribarne|Manuel Fraga]] var partiets første leder.
Fil:José María Aznar inaugura el I Mercado Iberoamericano de la Industria Audiovisual (cropped).jpeg|[[José María Aznar]] ble partiets første statsminister.
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

{{IDU}}

{{Portal|Konservatisme}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Politiske partier i Spania]]
[[Kategori:Politiske partier etablert i 1989]]
[[Kategori:1989 i Spania]]

Partido Popular - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5