Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-22T05:23:27Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2026 kl. 05:23
(Ingen forskjell)

nb>Sigve Vidnes: Mindre korrektur

2026-02-12T08:02:50Z

Mindre korrektur

Ny side

[[Fil:K5557-9.jpg|thumb|[[Snyltevepser|Snylteveps]] er parasitter på andre [[leddyr]]. Denne vepsen stikker sitt lange [[eggleggningsrør]] ned i jorden for å legge et egg i en [[sommerfugler|sommerfuglpuppe]]. {{byline|Scott Bauer}} ]]

[[Fil:Sluipwesp op eikengal.jpg|thumb|Denne [[Parasittvepser|parasittvepsen]] tilhører familiegruppen [[Torymidae]] og legger sine [[egg]] på larver som lever i [[Galle (biologi)|galler]] på [[eik]]. {{byline|E van Herk}} ]]

'''Parasittisme''' (parasitt) er en [[organisme]] (snylter) som lever på eller i en annen organisme (vert) og som får sin næring uten å nødvendigvis hindre vertens normale liv, i stor grad, selv om døden ofte er sluttresultatet. Det eksisterer også [[seksuell parasittisme]], der arter utnyter andre arter for [[formering]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Evolutionary and ecological implications of sexual parasitism|publikasjon=Trends in Ecology nd Evolution|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0169534713000025#glo0005|dato=2013|forfattere=Lehtonen & al.|via=Scinence direct|bind=28|hefte=5|sider=297-306}}</ref>

Mange arter finnes blant [[plante]]r, som [[misteltein]], og blant [[dyr]] som [[midd]], [[lus]], [[loppe]]r, snyltevepser, [[lusfluer]] m.m.

==Verter==
Ofrene for parasitter kalles verter. En parasitt vil alltid ha minst én vert, men de fleste parasitter er gjennom flere arter før de finner sin endelige vert. Verter deles i to kategorier:

* '''Hovedvert''' er den verten der parasitten blir voksen og [[kjønnet formering|formerer seg kjønnet]]. Her vil parasitten ofte slå seg ned i tarmen, slik at [[egg]]ene kommer ut med vertens avføring. [[Dracunculiasis|Medinaorm]] vil bo i [[underhud]]en hos mennesker, og lage hull i huden der den slipper ut eggene.<ref>{{cite journal |vauthors=Eberhard ML, Ruiz-Tiben E, Hopkins DR, Farrell C, Toe F, Weiss A, Withers PC, Jenks MH, Thiele EA, Cotton JA, Hance Z, Holroyd N, Cama VA, Tahir MA, Mounda T |title=The peculiar epidemiology of dracunculiasis in Chad |journal=American Journal of Tropical Medicine and Hygiene |volume=90 |issue=1 |pages=61–70 |date=januar 2014 |pmid=24277785 |pmc=3886430 |doi=10.4269/ajtmh.13-0554 }}</ref> Den parasittiske soppen ''[[Cordyceps]]'' vil vokse ut gjennom hodet til den døde hovedverten, og spre [[Spore (formering)|sporene]] sine derfra.<ref>{{Cite journal |last1=Shrestha |first1=Bhushan |last2=Han |first2=Sang-Kuk |last3=Sung |first3=Jae-Mo |last4=Sung |first4=Gi-Ho |date=2012 |title=Fruiting Body Formation of Cordyceps militaris from Multi-Ascospore Isolates and Their Single Ascospore Progeny Strains |journal=Mycobiology |volume=40 |issue=2 |pages=100–106 |doi=10.5941/MYCO.2012.40.2.100 |issn=1229-8093 |pmc=3408298 |pmid=22870051}}</ref>
* '''Mellomvert''' er en vert der parasitten gjennomfører sine [[larve]]stadier, før den blir voksen. Mange parasitter, særlig [[rundormer]] har flere mellomverter.<ref>{{Kilde www|forfatter=Johnstone, C.|tittel=The Nematodes: Life cycle variations|url=http://cal.vet.upenn.edu/projects/merial/Nematodes/nems_6.htm|utgiver=University of Pennsylvania School of Veterinary Medicine|dato=2000-01-24|besøksdato=2015-06-26|arkiv-dato=2015-09-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150921042007/http://cal.vet.upenn.edu/projects/merial/Nematodes/nems_6.htm|url-status=død}}</ref> Funksjon til mellomvertene er å komme seg fram til hovedverten. [[Hvalkveis]] har hval som hovedvert, og eggene kommer ut med avføringen. sannsynligheten for at en hval sluker eggene og blir infisert er liten, men eggene blir spist av små [[krepsdyr]], som igjen blir spist av [[lysprikkfisk]], som blir spist av [[sild]], og igjen blir spist av større fisk som [[laks]] og [[torsk]] som til slutt havner i små hvalarter som [[vågehval]] som endevert. For hvert ledd øker sansynligheten for at parasitten ender i en hval.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Hvalparasitt ødelegger sushimat|publikasjon=Apollon|url=https://www.apollon.uio.no/artikler/2006/matHvalkveis.html|dato=2006|forfattere=Vogt, Y.|bind=1}}</ref>

== Parasitter på dyr og planter ==
Mange parasitter lever på eller i andre dyr. Noen er derfor nyttige som [[biologisk kontroll]] i [[jordbruk|jord-]] og [[landbruk]]et, for å bekjempe angrep av [[skadedyr]].

Parasitter som dreper verten, kalles ''parasittoider''. Eksempel er en snylteveps som lever innevendig i verten, og som forårsaker dens død, når snyltevepslarven er ferdig vokst og forlater verten. En loppe eller en lus er ikke en parasittoide, da den ikke forårsakerer vertens død.

* ''Forparasitter'', livnærer seg av innsamlet føde i vertsdyrets [[bol]]
* ''Ektoparasitter'', snylter på utsiden av en vert, som [[lopper]], [[lus]] og [[planter]] som [[misteltein]] og mange andre
* ''Endoparasitter'', lever inne i en vert. Eksempel snyltevepser, som lever inne i et annet dyr i larvestadiene
* ''Hyperparasitt'', en parasitt som snylter på en annen parasitt (parasitt i parasitt). Slike finnes blant veps og fluer

=== Parasittersykdommer hos mennesker ===
Sykdommer som overføres mellom dyr og mennesker kalles [[zoonoser]]. Vi har to typer endoparasitter som gir sykdom hos mennesker, enkelte [[encellete dyr]] (protozoer) og innvollsormer (helminther).

I Norge finnes disse sykdomsframkallende endoparasittene:
* ''Trichomonalis vaginalis'' – en protozo som er seksuelt overførbar og heldigvis enkel å behandle.<ref>{{Kilde www
| utgiver=Pasienthåndboka.no
| forfatter=
| utgivelsesdato=
| tittel=Skjedekatar med trikomonas
| url=http://nhi.no/sykdommer/kvinne/infeksjoner/trikomonas-skjedekatarr-1383.html
| besøksdato=3. juni 2008
| kommentar=
| arkiv-dato=2010-12-18
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101218191420/http://nhi.no/sykdommer/kvinne/infeksjoner/trikomonas-skjedekatarr-1383.html
| url-status=yes
}}</ref>
* ''[[Toxoplasma gondii]]''<ref>{{Kilde www
| utgiver=Pasienthåndboka.no
| forfatter=
| utgivelsesdato=
| tittel=Toxoplasmose
| url=http://nhi.no/graviditetsoraklet/svangerskap-og-fodsel/sykdommer/toxoplasmose-1758.html
| besøksdato=3. juni 2008
| kommentar=
| arkiv-dato=2012-03-13
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120313060844/http://nhi.no/graviditetsoraklet/svangerskap-og-fodsel/sykdommer/toxoplasmose-1758.html
| url-status=yes
}}</ref> – en protozo som kan smitte fra [[katt]]er eller ved infisert [[kjøtt]]. Dene parasitten har i utgangspunktet [[rotte]]r og [[mus]] som vert. Smågnagere med toxoplasmose vil seksuelt tiltrukket av lukta av katteurin, slik at de letere blir offere for katter, som er parasittens endevert.<ref name="PLOS">{{Kilde www
|url = http://www.plosone.org/article/info%3Adoi%2F10.1371%2Fjournal.pone.0023277
|tittel = Predator Cat Odors Activate Sexual Arousal Pathways in Brains of Toxoplasma gondii Infected Rats
|besøksdato = 2012-12-10
|forfatter =
|utgivelsesdato = 2005-12-01
|utgiver = Georges Chapouthier, [[Université Pierre-et-Marie-Curie|Université Pierre et Marie Curie]], France
|språk = Engelsk
}}</ref><ref>{{kilde artikkel |url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/10958436/ |forfattere=Hrdá S, Votýpka J, Kodym P, Flegr J. |tittel=Transient nature of Toxoplasma gondii-induced behavioral changes in mice. |verk=Journal of Parasitology. |år=2000 |volum=86 |doi=10.1645/0022-3395(2000)086[0657:TNOTGI]2.0.CO;2. |pmid=10958436}}</ref> Mennesker som blir smittet får vanligvis ikke tydelige symptomer, men infeksjonen kan skade et eventuelt [[foster]].<ref>{{Kilde www
| utgiver=Pasienthåndboka.no
| forfatter=
| utgivelsesdato=
| tittel=Toxoplasmose i svangerskapet
| url=http://nhi.no/graviditetsoraklet/svangerskap-og-fodsel/sykdommer/toxoplasmose-i-svangerskapet-16419.html
| besøksdato=3. juni 2008
| kommentar=
| arkiv-dato=2012-03-13
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120313080949/http://nhi.no/graviditetsoraklet/svangerskap-og-fodsel/sykdommer/toxoplasmose-i-svangerskapet-16419.html
| url-status=yes
}}</ref>
* [[Barnemark]] (''Enterobius vermicularis'') – en innvollsorm som lever i [[tynntarm]]en. Om natten kryper de ut av [[endetarm]]en og legger egg i området omkring. Kan gi kløe.
* Spolorm (''Ascaris lumbricoides'')- en innvollsorm som lever i tarmen og kan bli opptil 15–35 cm lang. Gir vanligvis ingen symptomer.
* Oksebendelorm (''Taenia saginata'')- en innvollsorm som overføres, om man spiser infisert kjøtt som ikke er tilstrekkelig oppvarmet. Den kan bli opptil 10 meter.

I tillegg finnes det en rekke forskjellige parasitter man kan bli smittet av ved opphold i utlandet. Blant de mest kjente er:
* ''Plasmodium sp.'' – en slekt protozoer som forårsaker ulike typer av [[malaria]].
* ''Trypoanosoma sp.'' – en flagellat som fremkaller [[sovesyke]].

[[Flåtter]] kan være bærer av farlige bakterier eller virus. De er ektoparasitter og kan overføre et virus til mennesker. Den vanligste smitten er bakteriegruppen ''Borrelia'' (spesifikt, bakterien ''Borrelia burgdorferi'') som kan invadere nervesystemet og gi lammelser, leddsykdom, kronisk hudsykdom og smertetilstander.

== Se også ==
* [[Hekkeparasittisme]]
* [[Kleptoparasittisme]]
* [[Seksuell parasittisme]]
* [[Livmorkanibalisme]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Økologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Parasitter| ]]
[[Kategori:Utviklingsbiologi]]
[[Kategori:Entomologi]]
[[Kategori:Botanikk]]

Parasittisme - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Sigve Vidnes: Mindre korrektur