Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-20T18:09:55Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2026 kl. 18:09
(Ingen forskjell)

nb>4ingBot: aut.data m.m. using AWB

2022-09-07T16:37:32Z

aut.data m.m. using AWB

Ny side

{{Taksoboks
| bilde = West Indian Whistling-Duck (Dendrocygna arborea) RWD2.jpg
| vitenskapsnavn = ''Dendrocygna arborea''
| synonymer = ''Anas arborea''
| autor = [[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår = [[Vitenskapsåret 1758|1758]]
| norsknavn = palmeplystreand
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Andefugler]]
| familia = [[Andefamilien]]
| subfamilia = [[Plystreender]]
| genus = ''[[Dendrocygna]]''
| rødlistestatus = {{Rødliste|VU|3.1}}<ref name="BirdLife (2016)"/>
}}
{{Taksoboks-art
| habitat = [[akvatisk]], tropiske [[våtmark]]sområder
| utbredelse = deler av [[Karibia]]
| karttekst =
}}
'''Palmeplystreand''' (''Dendrocygna arborea'') er en [[art]] i [[gruppe (biologi)|gruppen]] av [[plystreender]] (Dendrocygninae) som inngår i slekten ''[[Dendrocygna]]'' (treender). Arten er utbredt i deler av [[Karibia]] ([[Bahamas]], [[Turks- og Caicosøyene]], [[De store Antillene]] og de nordlige [[De små Antiller|små Antillene]], og sørover til [[Dominica]]).

Totalpopulasjonen er beskjeden og fragmentert, og dessuten synkende. Arten er ifølge [[IUCNs rødliste]] ''[[sårbar]]''<ref name="BirdLife (2016)"/> og dessuten ifølge [[BirdLife International]] [[utryddet]] fra en rekke andre øyer i Karibia.<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)"/><ref name="BirdLife (2018)"/> Arten inngår dessuten både på [[CITES|{{nowrap|CITES Appendix II}}]] og [[Bonnkonvensjonen|{{nowrap|CMS Appendix II}}]].<ref name="BirdLife (2016)"/>

== Biologi ==
[[Fil:West Indian Whistling-Duck (Dendrocygna arborea) RWD4.jpg|miniatyr|venstre|Palmeplystreand]]
Palmeplystreand er én av de to største plystreendene og måler cirka {{nowrap|48–58 cm}}, og hunnen blir større enn hannen. Hannen veier typisk {{nowrap|760–1 240 g}}, hunnen typisk {{nowrap|800–1 320 g}}. Kjønnene er ellers tilnærmet like, men ungfuglene er gjerne noe dusere utfarget og har mindre tydelige spetter.<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)"/>

[[Fjærdrakt]]en er hvit i buken med sorte flekker (spetter). Oppover brystet veksler den fra brun til rødbrun med mørke spetter, mens den nederst på halsen har en nærmest sort ring med hvite spetter, som gradvis blir mer gråhvit med mindre synlige spetter øverst på halsen og i [[hode]]t. [[Nebb]]et er sort og læraktig og ender i en liten krok. [[Isse]]n er nærmest sort, men blir mer gradvis rødbrun ned mot de mørke øynene. [[Rygg]]en er rødbrun til brun og oversiden av [[vinge]]ne, som har karakteristiske brede brune fjær med lys kanttrim. Undervingene er mørke. [[Gump|Undergumpen]] er hvit med små mørke spetter.<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)"/>

Vokaliseringen består av serier med fem høyfrekvente harde «piiip» når den flyr. Denne pipingen blir konstant om den blir skremt, spesielt når den har unger.<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)"/> Arten opptrer i [[sump]] og [[myr]] som har rikelig med [[tre|trær]], spesielt [[mangrove]]r, men også på grunt vann i [[innsjø]]er og [[dam (innsjø)|dammer]]. I så måte er den å finne både i [[ferskvann]], [[brakkvann]] og [[saltsjø]]er. På [[Cuba]] opptrer den ofte også på [[rismark]]ene. På Bahamas foretrekker den [[våtmark]] omgitt av ''[[Rhizophora mangle]]'' eller ''[[Conocarpus erectus]]''.<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)"/>

Arten er primært [[frukteter]], og den eter helst [[frukt]] fra ''[[Roystonia regia]]'' (cubakongepalme), [[bær]], [[frø]] (spesielt [[gressfrø]]) og [[korn]]. Den sper på kostholdet med noe animalsk føde, trolig mest andunger. Arten er mest aktiv i matfatet om natten, men i mangrovene eter den også på dagtid. Den [[svømming|svømmer]], [[vagl]]er seg i trær og opptrer på bakken og i vadesonen, men det er uklart om arten [[dykking|dykker]].<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)"/>

[[Hekketid]]en varierer med lokaliteten og kan opptre året rundt. Arten er antatt å være [[monogami|monogam]], og bevise for flerårige parforhold finnes. Parene danner løselige grupper og bygger redene i mangrovetrær (''[[Rhizophora]]'') eller i en fordypning (fôret med løv) i bakken under en [[palmer|palme]] eller i et tett [[busk]]as, ofte opp mot {{nowrap|1–2 km}} fra vann. Hunnen legger normalt {{nowrap|6–12}} (typisk {{nowrap|7–8}}) kremhvite egg, av og til så mange som 16 egg, men også så få som fire egg. Inkubasjonstiden tar cirka 30 dager, og foreldrene ruger i 24-timers skift. Begge foreldrene bidrar fram til avkommet får full fjærdrakt, men akkurat hvor lang tid det tar er ukjent.<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)"/>

Palmeplystreand regnes som [[standfugl]], som kun gjør korte trekk (15–40 km), typisk mellom hekkeplassen eller hjemmeområdet og matforrådene.<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)"/>

== Inndeling ==
Inndelingen følger [[HBW Alive]] og er i henhold til Carboneras (2018).<ref name="Carboneras (2018)"/> Norske navn på arter følger [[Norsk navnekomité for fugl]] og er i henhold til Syvertsen ''et al.'' (2008, 2017).<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/><ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)"/> Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.
{{Tre}}
* [[andefugler|Anseriformes]], andefugler
** [[andefamilien|Anatidae]], andefamilien
*** [[plystreender|Dendrocygninae]], plystreender
**** ''[[Dendrocygna]]'' (treender)
***** ''[[maskeplystreand|D. viduata]]'', maskeplystreand
***** ''[[rødnebbplystreand|D. autumnalis]]'', rødnebbplystreand
***** ''[[perleplystreand|D. guttata]]'', perleplystreand
***** ''D. arborea'', palmeplystreand ([[monotypisk]])
***** ''[[brunplystreand|D. bicolor]]'', brunplystreand
***** ''[[prydplystreand|D. eytoni]]'', prydplystreand
***** ''[[hetteplystreand|D. arcuata]]'', hetteplystreand
***** ''[[småplystreand|D. javanica]]'', småplystreand
**** ''[[hvitryggand|Thalassornis]]'' (monotypisk)
***** ''[[hvitryggand|T. leuconotus]]'', hvitryggand
*** [[skarvender|Oxyurinae]], skarvender
*** [[svaner og gjess|Anserinae]], svaner og gjess
*** [[ender|Anatinae]], ender

== Referanser ==
<references>
<ref name="BirdLife (2016)">BirdLife International. 2016. ''Dendrocygna arborea''. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22679770A84497213. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22679770A84497213.en. Downloaded on 08 May 2018.</ref>

<ref name="BirdLife (2018)">BirdLife International (2018) Species factsheet: ''Dendrocygna arborea''. Downloaded from http://www.birdlife.org on 07/05/2018.</ref>

<ref name="Carboneras (2018)">Carboneras, C. (2018). Ducks, Geese, Swans (Anatidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52210 on 15 April 2018).</ref>

<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)">Carboneras, C. & Kirwan, G.M. (2018). West Indian Whistling-duck (''Dendrocygna arborea''). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52800 on 7 May 2018).</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)">Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. ''[http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norske navn på verdens fugler]''. Norsk Ornitologisk Forening. [http://www.birdlife.no www.birdlife.no] (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)">Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php</ref>
</references>

==Eksterne lenker==
*{{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Andefugler]]

Palmeplystreand - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>4ingBot: aut.data m.m. using AWB