nb>Erik den yngre: /* Karriere */

2026-02-12T17:20:58Z

Karriere

Ny side

{{Beskyttet side|liten=ja|utløp=2025-05-28}}
{{Infoboks kunstner|navn2= }}
'''Pablo Diego José Francisco de Paula Juan Nepomuceno María de los Remedios Cipriano de la Santísima Trinidad Ruiz y Picasso''' (1881–1973) var en [[Spania|spansk]] kunstner, ansett som en av de største kunstnerne på 1900-tallet.<ref name="McGregor_2009-01-04" /> Picasso ble født i [[Málaga]] i [[Spania]], og er best kjent som grunnleggeren (sammen med [[Georges Braque]]) av [[kubisme]]n. Han skapte imidlertid en variert samling kunstverk. Hans kunstneriske løpebane strakk seg over nesten 80 år, med stor vidde i såvel stilarter som bruk av medier. Det anslås at hans totale produksjon omfattet over {{formatnum:20000}} verk. Han mottok [[Stalins fredspris]] i 1950 og [[Lenins fredspris]] i 1962.

== Karriere ==
[[Fil:Juan Gris - Portrait of Pablo Picasso - Google Art Project.jpg|miniatyr|upright|Picasso [[portrett]]ert av [[Juan Gris]] i 1912.]]

Allerede tidlig i livet ble Picasso ansett som et stort kunstnerisk talent. Hans tidlige verk har en høy teknisk kvalitet, og Picasso uttalte senere at hans tekniske trening var nødvendig for at han kunne bevege seg utenfor de vanlige male-teknikkene i sin senere karriere. Et av de sterkeste kjennetegnene ved Picassos kunst er hans konstante søken etter nye måter å uttrykke seg på.

Picassos talent førte til at han kunne uttrykke seg i mange forskjellige medier. Da han flyttet til Paris i 1904, hadde hans arbeider utviklet seg fra den klare [[Realisme (kunst)|realismen]] i [[Spania|spansk]] maleri, gjennom en periode hvor han var påvirket av [[impresjonismen]], til den «blå perioden». Hans melankolske humør på denne tiden førte til at han i hovedsak malte i blå farger, og gjerne trette og ensomme figurer.

I 1905 begynte Picassos fargevalg å bli lysere igjen. Også motiv-valget ble mindre deprimerende. Fargevalget blir mer oransje og rosa, og denne perioden blir kalt «rose»-perioden etter den beige fargetonen som han ofte benyttet.

I 1907 så Picasso en minneutstilling over [[Paul Cezanne]]; Cezanne hadde vært opptatt av å vise de geometriske formene i naturen. Etter inspirasjonen fra Cezanne og fra [[Afrika|afrikansk]] og [[Iberia|iberisk]] kunst utviklet Picasso sammen med Braque kubismen. De brøt nå opp motivene i geometriske enkeltformer. Dette året malte Picasso «[[Pikene fra Avignon]]» (''Les Demoiselles d'Avignon''), som regnes som det første kubistiske maleriet. I 1912 lagde han sin første [[collage]] ved å lime papir og en klut på lerretet og kombinere dem med de malte feltene.

Picasso var til dels i [[Royan]] sommeren 1940 og ble værende i Paris under [[Slaget om Frankrike|tysk okkupasjon]] fra 1940. Okkupasjonsmakten innførte strenge begrensninger på befolkningen, men tilbød Picasso spesialebehandling noe han avslo. [[Frigjøringen av Paris|Paris ble frigjort]] i 1944. Maleriet "Likhuset" beskriver brutaliteten etter krigen.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011032803037|tittel=Picasso|forfatter=Hodge, Susie|forlag=Damm|utgivelsesår=2004|isbn=8249608607|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> Fotografen [[Lee Miller]], i uniform, fulgte soldatene ved frigjøringen av Paris og fant Picasso som hadde klart seg der under krigen og Picasso var forbløffet over at Miller var den første allierte soldaten han så.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/xl/kvinna-i-hitlers-badekar-1.14757188|tittel=Kvinna i Hitlers badekar|besøksdato=2020-03-23|forfattere=|dato=2020-01-01|fornavn=Bent|etternavn=Tandstad|språk=nn-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Etter besøket i Dachau tok ei gruppe amerikanske soldatar frå 179. regiment i 45. divisjon, inkludert Miller og Scherman, seg inn i husværet til Adolf Hitler i München. Det var ei stor leilegheit i ein tidstypisk bygard i Prinzregentenplatz 16, og her oppretta dei ein kommandosentral.}}</ref><ref name="Scotland">{{Kilde www|url=https://www.nationalgalleries.org/art-and-artists/features/lee-miller|tittel=Lee Miller|besøksdato=2020-03-23|språk=en|verk=National Galleries of Scotland}}</ref><ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=Lee Miller: the model, the monster and the mother|url=https://www.theguardian.com/artanddesign/2013/apr/22/lee-miller-war-peace-pythons|avis=The Guardian|dato=2013-04-22|besøksdato=2020-03-23|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Blake|etternavn=Morrison|side=|sitat=Some of her blitz photos retain a surrealist wit: a bombed chapel, with bricks pouring from its door, resembles a mouth with a tongue hanging out; a grounded, ovoid air balloon, with two geese in the foreground, is titled Eggceptional Achievement. But as the war progressed, and she followed the German retreat with increasing horror, playfulness no longer seemed apt. She took shots of a high-ranking Nazi and his family who had committed suicide; of an SS prison guard floating in a canal; and of the emaciated survivors and heaped-up dead of Buchenwald and Dachau ("I IMPLORE YOU TO BELIEVE THIS IS TRUE," she cabled Vogue).}}</ref><ref name="Conekin">{{Kilde artikkel|tittel=Lee Miller: Model, Photographer, and War Correspondent in Vogue, 1927–1953|publikasjon=Fashion Theory|doi=10.2752/136270406778051058|url=https://doi.org/10.2752/136270406778051058|dato=2006-03-01|fornavn=Becky E.|etternavn=Conekin|serie=1-2|bind=10|sider=97–126|issn=1362-704X|besøksdato=2020-03-26}}</ref><ref name="Zox">{{Kilde artikkel|tittel=When the War Was in Vogue: Lee Miller s War Reports|publikasjon=Women's Studies|doi=10.1080/00497870310062|url=https://doi.org/10.1080/00497870310062|dato=2003-02-01|fornavn=Annalisa|etternavn=Zox-weaver|serie=2|bind=32|sider=131–163|issn=0049-7878|besøksdato=2020-03-23}}</ref><ref name=":3">{{Kilde avis|tittel=David Hare on photographer Lee Miller|url=https://www.theguardian.com/artanddesign/2002/oct/26/art.photography|avis=The Guardian|dato=2002-10-26|besøksdato=2020-03-23|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=David|etternavn=Hare|side=|sitat=It has become a commonplace of criticism to observe of Miller's own subsequent career as a photographer, which lasted until her effective retirement in the 1950s, that it was her original grounding in the philosophy of surrealism in Paris that trained her to watch out for the humour and the sudden juxtapositions that are said to mark some of her most celebrated images.}}</ref> Før krigen var Miller del av det surrealistiske kunstnermiljøet i Paris og sto modell for blant andre Picasso. Miller og store deler av kunstnermiljøet var liberalt seksuelt og hun hadde trolig et forhold til Picasso. Picasso malte seks bilder med Miller som modell.<ref name="Baatz">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121000142|tittel=Fotografi|forfatter=Baatz, Willfried|forlag=Cappelen|utgivelsesår=1997|isbn=8202169712|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref><ref name=":02">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/xl/kvinna-i-hitlers-badekar-1.14757188|tittel=Kvinna i Hitlers badekar|besøksdato=2020-03-23|forfattere=|dato=2020-01-01|fornavn=Bent|etternavn=Tandstad|språk=nn-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Etter besøket i Dachau tok ei gruppe amerikanske soldatar frå 179. regiment i 45. divisjon, inkludert Miller og Scherman, seg inn i husværet til Adolf Hitler i München. Det var ei stor leilegheit i ein tidstypisk bygard i Prinzregentenplatz 16, og her oppretta dei ein kommandosentral.}}</ref><ref name="Scotland2">{{Kilde www|url=https://www.nationalgalleries.org/art-and-artists/features/lee-miller|tittel=Lee Miller|besøksdato=2020-03-23|språk=en|verk=National Galleries of Scotland}}</ref><ref name=":22">{{Kilde avis|tittel=Lee Miller: the model, the monster and the mother|url=https://www.theguardian.com/artanddesign/2013/apr/22/lee-miller-war-peace-pythons|avis=The Guardian|dato=2013-04-22|besøksdato=2020-03-23|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Blake|etternavn=Morrison|side=|sitat=Some of her blitz photos retain a surrealist wit: a bombed chapel, with bricks pouring from its door, resembles a mouth with a tongue hanging out; a grounded, ovoid air balloon, with two geese in the foreground, is titled Eggceptional Achievement. But as the war progressed, and she followed the German retreat with increasing horror, playfulness no longer seemed apt. She took shots of a high-ranking Nazi and his family who had committed suicide; of an SS prison guard floating in a canal; and of the emaciated survivors and heaped-up dead of Buchenwald and Dachau ("I IMPLORE YOU TO BELIEVE THIS IS TRUE," she cabled Vogue).}}</ref><ref name="Conekin2">{{Kilde artikkel|tittel=Lee Miller: Model, Photographer, and War Correspondent in Vogue, 1927–1953|publikasjon=Fashion Theory|doi=10.2752/136270406778051058|url=https://doi.org/10.2752/136270406778051058|dato=2006-03-01|fornavn=Becky E.|etternavn=Conekin|serie=1-2|bind=10|sider=97–126|issn=1362-704X|besøksdato=2020-03-26}}</ref> Miller bidro til boken ''Picasso Himself'' i 1966.<ref name=":6">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/xl/krigsfotografen-lee-millers-dramatiske-liv-og-matoppskrifter-1.17101125|tittel=Krigsfotografen og ostesuppa|besøksdato=2025-01-08|dato=2024-11-09|fornavn=Vera|etternavn=Kvaal|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name="Burke">Burke, C. (2010). ''Lee Miller: A Life''. Knopf.</ref><ref name=":03">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/xl/kvinna-i-hitlers-badekar-1.14757188|tittel=Kvinna i Hitlers badekar|besøksdato=2020-03-23|forfattere=|dato=2020-01-01|fornavn=Bent|etternavn=Tandstad|språk=nn-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Etter besøket i Dachau tok ei gruppe amerikanske soldatar frå 179. regiment i 45. divisjon, inkludert Miller og Scherman, seg inn i husværet til Adolf Hitler i München. Det var ei stor leilegheit i ein tidstypisk bygard i Prinzregentenplatz 16, og her oppretta dei ein kommandosentral.}}</ref><ref name="Conekin3">{{Kilde artikkel|tittel=Lee Miller: Model, Photographer, and War Correspondent in Vogue, 1927–1953|publikasjon=Fashion Theory|doi=10.2752/136270406778051058|url=https://doi.org/10.2752/136270406778051058|dato=2006-03-01|fornavn=Becky E.|etternavn=Conekin|serie=1-2|bind=10|sider=97–126|issn=1362-704X|besøksdato=2020-03-26}}</ref><ref name=":32">{{Kilde avis|tittel=David Hare on photographer Lee Miller|url=https://www.theguardian.com/artanddesign/2002/oct/26/art.photography|avis=The Guardian|dato=2002-10-26|besøksdato=2020-03-23|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=David|etternavn=Hare|side=|sitat=It has become a commonplace of criticism to observe of Miller's own subsequent career as a photographer, which lasted until her effective retirement in the 1950s, that it was her original grounding in the philosophy of surrealism in Paris that trained her to watch out for the humour and the sudden juxtapositions that are said to mark some of her most celebrated images.}}</ref> Arkivet etter Lee Miller inneholder over 1000 fotografier av Picasso.<ref name="Conekin4">{{Kilde artikkel|tittel=Lee Miller: Model, Photographer, and War Correspondent in Vogue, 1927–1953|publikasjon=Fashion Theory|doi=10.2752/136270406778051058|url=https://doi.org/10.2752/136270406778051058|dato=2006-03-01|fornavn=Becky E.|etternavn=Conekin|serie=1-2|bind=10|sider=97–126|issn=1362-704X|besøksdato=2020-03-26}}</ref><ref name=":33">{{Kilde avis|tittel=David Hare on photographer Lee Miller|url=https://www.theguardian.com/artanddesign/2002/oct/26/art.photography|avis=The Guardian|dato=2002-10-26|besøksdato=2020-03-23|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=David|etternavn=Hare|side=|sitat=It has become a commonplace of criticism to observe of Miller's own subsequent career as a photographer, which lasted until her effective retirement in the 1950s, that it was her original grounding in the philosophy of surrealism in Paris that trained her to watch out for the humour and the sudden juxtapositions that are said to mark some of her most celebrated images.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.independent.co.uk/arts-entertainment/art/features/when-picasso-met-lee-miller-10269263.html|tittel=When Picasso met Lee Miller|besøksdato=2020-03-23|forfattere=|dato=2015-05-22|språk=en|verk=The Independent|forlag=|sitat=He now runs the Lee Miller Archive, and from the vast tranche of her photographs of Picasso - about 1,100 in total - Penrose has helped to choose a hundred for the show. They’ll be presented along with their (admittedly rather more abstract) mirror image: Picasso’s painted portraits of Miller.}}</ref>

I 1950-årene forandret Picasso igjen stil, og begynte å studere kunsten til de gamle mesterne. Blant annet lagde han en serie arbeider basert på [[Diego Velázquez|Velázquez]]' maleri ''[[Las Meninas]]''. På denne tiden bodde han i [[Cannes]], og i 1955 hjalp han til med å lage filmen ''Mysteriet om Picasso'' (regissert av [[Henri-Georges Clouzot]]).

== Perioder ==
Selv om navnene på de forskjellige periodene hans verk deles inn i er debattert, kan Picassos produksjon deles inn i følgende perioder:

* Tidlig karriere (frem til 1901)
* Den blå perioden ([[Liste over kunstverk av Picasso 1901–1910#1901|1901]]–[[Liste over kunstverk av Picasso 1901–1910#1904|1904]])
* Den rosa perioden ([[Liste over kunstverk av Picasso 1901–1910#1904|1904]]–[[Liste over kunstverk av Picasso 1901–1910#1905|1905]])
* [[Kubisme]] ([[Liste over kunstverk av Picasso 1901–1910#1907|1907]]–1917)
* [[Klassisisme]] (1920–1925)
* Kubisme og [[surrealisme]] (1925–1936)
* [[2. verdenskrig]] (1939–1945)
* Sene arbeider (1945–1973)

== Gernika – Guernica ==
Picasso malte det store veggmaleriet «[[Guernica (bilde)|Guernica]]» kort tid etter at [[Legion Condor|tyske fly]] etter ordre fra Spanias framtidige [[diktator]] [[Franco]] bombet den [[Baskerland|baskiske]] byen [[Gernika]] 26. april 1937 under den [[spanske borgerkrigen]]. Picasso malte ikke en nøyaktig gjengivelse av hendelsen, men viste sin dype fortvilelse over hendelsen ved å male en døende hest, en mor med sitt døende barn, en falt soldat, en kvinne fanget i en brennende bygning osv. Bildet viser terroren og lidelsene ved krig.

Gjennom begge [[verdenskrig]]ene og den spanske borgerkrigen nektet Picasso å kjempe for noen side eller land. Han kommenterte aldri dette selv, men oppmuntret ideen om at det var fordi han var [[pasifist]]. Flere av hans samtidige (blant annet Braque) følte at denne nøytraliteten hadde mer å gjøre med feighet enn prinsipp.

== Familieliv ==
Picasso hadde en rekke kjærlighetsaffærer. Han var gift to ganger og fikk fire barn: Paulo, Maria, Claude og Paloma. Første ekteskap inngikk han med Olga Khoklova i 1918, og de forble gift frem til Olgas død i 1955 selv om de var separert lenge før dette. De fikk en sønn, Paulo. Det andre ekteskapet var med Jacqueline Roque i 1961, og de forble gift frem til Picassos død. Mellom ekteskapene fikk han datteren Maria med Marie-Thérèse Walter og barna Claude og Paloma med Françoise Gilot.

== Forhold til Norge ==
[[Fil:Picassoskulpturen.jpg|miniatyr|upright|«Picassoskulpturen» Pablo Picasso godkjente i 1964 at en av hans skulpturer, som forestiller hans kone Jacqueline, skulle reises i [[Kristinehamn]] i [[Sverige]] på Strandudden ved Vänern. Oppførelsen ble tildelt [[Carl Nesjar]]. Picassoskulpturen i [[Kristinehamn]] i [[Sverige]] ble innviet i 1965, er 15 meter høy og er den største Picassoskulpturen i verden.]]
[[Fil:Kvinnohuvud1-hstd.JPG|miniatyr|upright|«Kvinnohuvud» i Picassoparken i [[Halmstad (Sverige)|Halmstad]] i Sverige, oppført av [[Carl Nesjar]] etter anvisninger av Picasso.]]

Picasso hadde et omfattende samarbeid med den norske kunstneren [[Carl Nesjar]] gjennom 1950- og 1960-årene, hvilket resulterte i flere arbeider i mange land, blant annet utsmykningen av [[regjeringskvartalet]] i [[Oslo]]. Her tegnet Picasso og Nesjar skulpterte/graverte betongplater.

[[Bergen Billedgalleri]], nå ''Bergen Kunstmuseum'' kjøpte i 1921 inn et lite stilleben: «Nature Morte» for {{Nowrap|kr 1 700,-}} (i 2008-kroner: rundt {{formatnum: 30000 }},-), som en av de første offentlige kunstsamlingene. I 1918 ble vandreutstillingen «Den franske utstilling» vist, der Picasso stilte bilder. Den 31. januar 2008 åpnet [[Dronning Sonja]] utstillingen «Picasso – figur og bilde» i [[Bergen Kunstmuseum, Stenersen|Stenersensamlingen i Bergen]] Utstillingen omfattet 80 av hans verker og siktet på å vise utviklingen som kunstner, med noe fra alle faser.

Høyskolelektor og kunstner [[Morten Krogh]] oppdaget i 2006 at «Guernica» kunne ha vært innkjøpt til [[Nasjonalgalleriet]] i [[Oslo]] i 1938.<ref name="Haugstad_2006-12-29_VG" /> Det året arrangerte nemlig [[Walther Halvorsen]], tidligere Paris-korrespondent for [[Verdens Gang]], en utstilling i [[Kunstnernes Hus]] med verker av [[Henri Matisse|Matisse]], [[Georges Braque|Braque]], [[Henri Laurens|Laurens]] og nettopp Picasso. Sistnevnte bidro til utstillingen med 32 malerier; ett av disse var «Guernica» med prislapp {{formatnum: 30000}} kroner. Oslo var dermed den første byen etter Paris som fikk ta dette hovedverket i øyesyn; utstillingen ble senere vist i [[Danmark]] og [[Sverige]].

20. januar 1938 møttes deler av Nasjonalgalleriets innkjøpskomité i Universitetsgata 10 for å ta stilling til eventuelle innkjøp fra utstillingen. Billedhuggergruppen ([[Stinius Fredriksen]], [[Dagfin Werenskiold]] og Nasjonalgalleriets direktør [[Jens Thiis]]) ble enige om å kjøpe en statuett av Laurens til {{formatnum: 1500}} kroner. Men malergruppen (bestående av [[Per Deberitz|Peder Deberitz]], [[Finn Nielssen]], [[Jean Heiberg]], [[Halvdan Holbø]] og direktør [[Jens Thiis]]) møttes ikke og gikk dermed glipp av muligheten for ervervelse av det som regnes blant Picassos hovedverk.<ref name="Haugstad_2006-12-29_VG" />

<gallery mode="packed">
File:OB.Ø59-0416.jpg|[[Sandblåst]] [[relieff]] i trapperomsvegg av Pablo Picasso. Høyblokken i [[regjeringskvartalet]] av arkitekt [[Erling Viksjø]].{{Byline|Leif Ørnelund, 1959 / Oslo Museum}}
File:OB.Z18795 W.Råger 1958.jpg|Sandblåst utsmykning av Picasso i trappeavsats i [[Regjeringskvartalet|regjeringsbygningen i Oslo]].{{Byline|W. Råger 1958 / [[Oslo Museum]]}}
</gallery>

== Film ==
Filmen [[Picassos kvinner]] (engelsk: «Surviving Picasso») fra [[Filmåret 1996|1996]] forteller om Picassos mange forhold til kvinner. Skuespilleren [[Anthony Hopkins]] spilte hovedrollen som Picasso.<ref name="IMDB" />

== Litteratur ==
{{Stalinprisvinner| type=Stalins fredspris| år=1950}}

* [[Museum of Modern Art|The Museum of Modern Art]]. ''Pablo Picasso, a retrospective''. Ed. William Rubin, chronology by Jane Fluegel. [[New York]]. 1980. {{ISBN|0-87070-519-9}}
* Becht-Jördens, Gereon; Wehmeier, Peter M. (2003). ''Picasso und die christliche Ikonographie. Mutterbeziehung und künstlerische Position''. Berlin: Dietrich Reimer Verlag. {{ISBN|3-496-01272-2}}
* Cirlot, Juan-Eduardo (1972). ''Picasso: birth of a genius''. New York and Washington: Praeger.
* Cowling, Elizabeth; Mundy, Jennifer (1990). ''On Classic Ground: Picasso, Léger, de Chirico and the New Classicism 1910-1930''. London: Tate Gallery. {{ISBN|1-85437-043-X}}
* Fitzgerald, Michael C. ''Making Modernism: Picasso and the Creation of the Market for Twentieth-Century Art''. New York: Farrar, Straus and Giroux, 1995.
* [[Eugenio Granell|Eugenio Fernández Granell]], [http://www.worldcatlibraries.org/oclc/7573154&referer=brief_results ''Picasso's Guernica : the end of a Spanish era''] (Ann Arbor, Mich. : UMI Research Press, 1981) ISBN 0835712060 9780835712064 9780835712064 0835712060
* Ledor, Kobi, MD. "[https://web.archive.org/web/20071108205941/http://ledorfineart.com/forum.html A Guide to Collecting Picasso's Prints]"
* Mallen Enrique (2003). The Visual Grammar of Pablo Picasso. Berkeley Insights in Linguistics & Semiotics Series. Berlin: Peter Lang.
* Mallen, Enrique (2005). La Sintaxis de la Carne: Pablo Picasso y Marie-Thérèse Walter. Santiago de Chile: Red Internacional del Libro.
* Picasso, Olivier Widmaier. (2004). ''Picasso: The Real Family Story''. Prestel Publ. {{ISBN|3-7913-3149-3}}
* Richardson, John. (2007). ''A Life of Picasso: The Triumphant Years.'' Knopf.
* Rubin, William, ed. (1980) ''Pablo Picasso, a retrospective''. Chronology by Jane Fluegel. Museum of Modern Art|The Museum of Modern Art. New York. {{ISBN|0-87070-519-9}}
* Wattenmaker, Richard J.; Distel, Anne, et al. (1993). ''Great French Paintings from the Barnes Foundation''. New York: Alfred A. Knopf. {{ISBN|0-679-40963-7}}
* Nill, Raymond M. "A Visual Guide to Pablo Picasso's Works". New York: B&H Publishers, 1987.

== Referanser ==
<references>

<ref name="Haugstad_2006-12-29_VG">
Haugstad, Børre. (29. desember 2006). Picassos «Guernica» kunne vært i norsk eie. ''Verdens Gang'', s. 36.
</ref>

<ref name="IMDB">
[http://www.imdb.com/title/tt0117791/ Filmen omtalt på Internet Movie Database]
</ref>

<ref name="McGregor_2009-01-04">{{Kilde www
|url = http://www.quazen.com/Arts/Art-History/Aimez-Vous-Picasso.434527
|tittel = Aimez-Vous Picasso?
|språk = engelsk
|forfatter = McGregor, Tony
|dato = 4. januar 2009
|besøksdato = 26. januar 2009
|utgiver = Quazen
|url-status = død
|arkivurl = https://web.archive.org/web/20090326225001/http://www.quazen.com/Arts/Art-History/Aimez-Vous-Picasso.434527
|arkivdato = 2009-03-26
}}</ref>

</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{språkikon|en}} [http://www.artquotes.net/masters/picasso_quotes.htm Sitater og kunstverk av Pablo Picasso]
* {{språkikon|fr}} [http://www.insecula.com/contact/A009007.html Pablo Ruiz Blasco y Picasso (Picasso): 400 kunstverk]
* {{språkikon|es}} [http://www.museopicassomalaga.org/ Museo Picasso Málaga]
* {{språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20061221095240/http://www.halter.net/gallery/picasso.html Pablo Picasso]
* {{språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20090614010814/http://picasso.tamu.edu/picasso/ The On-line Picasso Project – Side med detaljert oversikt over Picassos verker og informasjon generelt]

{{Portal|Kunst}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Picasso, Pablo}}
[[Kategori:Pablo Picasso| ]]
[[Kategori:Spanske malere]]
[[Kategori:Mottakere av Lenins fredspris]]
[[Kategori:Personer fra Málaga]]
[[Kategori:Pasifister]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]

Pablo Picasso - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Erik den yngre: /* Karriere */

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2026 kl. 18:27
(Ingen forskjell)