Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-25T18:58:27Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2026 kl. 18:58
(Ingen forskjell)

nb>M14: /* Den første «Fram»-ekspedisjonen 1893–1896 */ omlenker

2025-11-25T22:38:49Z

Den første «Fram»-ekspedisjonen 1893–1896: omlenker

Ny side

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Otto Sverdrup in 1890 (engraving).jpg|thumb|upright|Otto Sverdrup (1890).]]
'''Otto Neumann Knoph Sverdrup''' (født [[31. oktober]] [[1854]] i [[Bindal]], død [[26. november]] [[1930]] i [[Sandvika]] i [[Bærum]]) var en norsk [[skipsfører]], [[oppdager]] og polfarer.

Han var fra 1874 bosatt i [[Steinkjer]]. I 1908 kjøpte han [[Villa Walle]] i Sandvika som han kalte ''Homewood'', der han bodde til sin død. Otto Sverdrup regnes blant «De tre store» i [[norsk polarhistorie]], sammen med [[Fridtjof Nansen]] og [[Roald Amundsen]].<ref>{{Kilde www| utgiver=Frammuseet| tittel=Frammuseet| url=http://www.fram.museum.no/| besøksdato=4. januar 2007| kommentar=| url-status=død| arkivurl=https://web.archive.org/web/20100502080758/http://fram.museum.no/| arkivdato=2010-05-02}}</ref>

== Unge år ==
Otto Sverdrup var født på [[Horstad gård]] i [[Åbygda]] i [[Bindal]] som nest eldst av en søskenflokk på ti. Han var sønn av Ulrik Fredrik Suhm Sverdrup (1833–1914) og Petra Neuman Knoph (1831–1885). Sverdrup og hans ett år eldre bror Peter Jacob hadde morfaren Peter Randulff Knoph som huslærer. Det fortelles at de lærte å svømme ved at morfaren rodde ut på [[Bindalsfjorden]], og kastet dem over bord og ba dem kare seg til lands.{{Sfn|Hegge|1996|s=24}} Ti år gammel fikk Sverdrup gevær, og fra da av flakket han og hans eldre bror rundt på jakt etter tiur, bjørn og annet, om vinteren på ski.<ref>
{{Kilde bok
| forfatter= Fridtjof Nansen
| redaktør=
| utgivelsesår= 1889
| artikkel=
| tittel= På ski over Grønland
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=H. Aschehoug & Co
| side=29
| isbn=
| id=
| språk=
| kommentar=
| url=}}</ref> Sin første bjørn skal han ha skutt som 14-åring.{{Sfn|Hegge|1996|s=24}}

Sverdrup forlot Bindal som 17-åring og seilte tre år i utenriksfart. Sverdrups far kjøpte gården Trana i [[Ogndal]] like ved Steinkjer i [[1874]], og dette ble da også Otto Sverdrups hjem. Sverdrup tok styrmannseksamen i [[Oslo|Christiania]] i [[1875]], han gikk på skole i [[Trondheim|Trondhjem]] 1876–1877, og han tok skipsførereksamen i Kristiania i 1878.<ref>
{{Kilde bok
| forfatter= Fridtjof Nansen
| redaktør=
| utgivelsesår= 1889
| artikkel=
| tittel= På ski over Grønland
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=H. Aschehoug & Co
| side=29
| isbn=
| id=
| språk=
| kommentar=
| url=}}</ref> Sverdrup seilte som styrmann på en rekke fartøyer i [[Norge]] og i [[USA]], og han var kaptein både på en [[skonnert]] og på et av Trøndelagskystens første [[dampskip]] D/S «Trio» da han som 24-åring var skipper på strekningen Trondhjem–[[Foldereid]]. {{Sfn|Hegge|1996|s=17 og 29}} Han var også en sesong på fiske. En gang forliste han utenfor vestkysten av [[Skottland]], og takket være Sverdrups sindighet berget mannskapet.<ref>
{{Kilde bok
| forfatter= Fridtjof Nansen
| redaktør=
| utgivelsesår= 1889
| artikkel=
| tittel= På ski over Grønland
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=H. Aschehoug & Co
| side=24
| isbn=
| id=
| språk=
| kommentar=
| url=}}</ref>

== Ekspedisjonene ==
=== På ski over Grønland 1888 ===
[[File:No-nb bldsa f3b030.jpg|thumb|Deltakerne i [[Fridtjof Nansen]]s grønlandsekspedisjon 1888–1889: (fra venstre) [[Ole Nilsen Ravna]] (1841–1906), kaptein Otto Sverdrup (1854–1930), lederen Nansen (1861–1930), [[Kristian Kristiansen (grønlandsfarer)|Kristian Kristiansen]] (1865–1943), [[Oluf Dietrichson]] (1856–1942) og [[Samuel Balto]] (1862–1922). Mennene krysset Grønland på ski fra øst- til vestkysten i løpet av 42 dager høsten 1888 og overvintret i [[Godthåb]].{{Byline|Siems & Co/[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]

I [[1888]] ble Sverdrup, [[Samuel Balto]], [[Oluf Dietrichson]], [[Ole Nilsen Ravna]] og [[Kristian Kristiansen (grønlandsfarer)|Kristian Kristiansen]] valgt ut som deltakere på 26 år gamle Fridtjof Nansens ekspedisjon over [[Grønland]]. På grunn av isforholdene lyktes det ikke å komme i land da de ankom til Grønlands østkyst med selfangerskuta [[«Jason»]]; de drev i flere døgn på et isflak sørover langs kysten. Det var dramatisk da det blåste opp om natten mens Sverdrup holdt vakt ved teltet på isflaket. Etter å ha kommet inn til land, rodde og seilte de i to små båter i tolv døgn nordover langs østkysten. På ski forlot de Umivik [[15. august]] 1888, og de ankom til Ameralikfjorden på vestkysten [[29. september]] 1888. Dette var den første dokumenterte kryssingen av Grønland.

=== Den første «Fram»-ekspedisjonen 1893–1896 ===
{{Utdypende|Nansens Fram-ekspedisjon}}
[[Fil:No-nb bldsa 3c145.jpg|thumb|300px|Medlemmene i [[Fridtjof Nansen|Nansens]] [[Nansens Fram-ekspedisjon|Fram-ekspedisjon]] i [[«Fram»]] etter hjemkomsten 1896: <br />
Foran fra venstre: 1. [[Theodor Claudius Jacobsen|Theodor Jacobsen]] (1855–1933), førstestyrmann 2. [[Bernhard Nordahl]] (1862–1922), elektriker 3. [[Frederik Hjalmar Johansen|Hjalmar Johansen]] (1867–1913), offiser, fyrbøter og meteorologiassistent 4. Otto Sverdrup (1854–1930), kaptein 5. [[Anton Amundsen (1857-1909)|Anton Amundsen]] (1857–1909), førstemaskinist 6. [[Henrik Greve Blessing]] (1866–1916), lege og botaniker) 7. [[Lars Pettersen]] (1860–1898), svensk smed og annenmaskinist <br />
Bak fra venstre: 1. [[Ivar Otto Irgens Mogstad|Ivar Mogstad]] (1856–1928), altmuligmann 2. [[Sigurd Scott Hansen]] (1868–1937), offiser, navigatør og vitenskapelig assistent 3. [[Adolf Juell]] (1860–1909), stuert og kokk 4. Fridtjof Nansen (1861–1930), leder 5. [[Peder Hendriksen]] (1859–1932), harpunér og seljeger 6. [[Bernt Bentsen]] (1860–1898), sjømann]]
I 1893 fikk Sverdrup kommandoen på polarskuta [[«Fram»]] på Nansens ekspedisjon over [[Nordishavet|Polhavet]]. «Fram» seilte fra [[Vardø]], gikk sør for [[Novaja Semlja]] og videre langs nordkysten av Sibir til 133° 37' grader øst der «Fram» frøs fast i isen og ble drevet med over Polhavet i tre år. Foruten Nansen og Sverdrup deltok [[Sigurd Scott Hansen]], Henrik Greve Blessing, [[Hjalmar Johansen]], Anton Amundsen, Bernhard Nordahl, Bernt Berntsen, [[Ivar Otto Irgens Mogstad]], [[Peder Leonard Hendriksen]], Theodor C. Jacobsen, Lars Peterson og Adolf Juell. Ekspedisjonen foretok en rekke vitenskapelige målinger innen meteorologi, magnetisme, oseanografi og astronomi.

I 1895 forlot Nansen og Hjalmar Johansen «Fram» med ski og hundesleder i et forsøk på å nå [[Nordpolen]]. Sverdrup overtok da som leder av resten av ekspedisjonen. Etter at «Fram» hadde kommet løs fra isen i [[1896]] traff Sverdrup [[Salomon August Andrée|ingeniør Andrée]] som hadde bestemt seg for å utsette sin ballongekspedisjon til påfølgende år. Dette møtet fant sted på [[Danskøya]] på [[Svalbard]].

Natt til 20. august 1896 ankom «Fram» til [[Skjervøy]] og innledet med det en triumfferd langs kysten til [[Oslo|Kristiania]]. Først gikk ferden til [[Tromsø]] der Sverdrup og hans menn ble gjenforent med Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansen som hadde ankommet til Vardø én uke tidligere.

=== Den andre «Fram»-ekspedisjonen 1898–1902 ===
Mellom 1898 og 1902 ledet Sverdrup en ekspedisjon til Nordvest-Grønland og området nord for det daværende østlige [[Canada]], områder som delvis var hvite flekker på kartet. Ekspedisjonen var finansiert av brødrene [[Ellef Ringnes]] og [[Amund Ringnes]] samt [[Axel Heiberg]].

Om bord på «Fram» hadde Sverdrup med seg fem vitenskapsmenn og et mannskap på ti. Vitenskapsmennene var [[Gunnar Isachsen]], kartograf; [[Per Schei]], [[geolog]]; Herman Georg Simmons, svensk [[botaniker]]; Edvard Bay, dansk [[zoolog]] og Johan Svendsen, lege. Harpunér [[Peder Leonard Hendriksen]] deltok slik som på den første «Fram»-ferden. Besetningen besto ellers av ekspedisjonens nestkommanderende Victor Baumann, styrmann Oluf Raanes, maskinist Karl Olsen, kokken [[Henrik Lindstrøm]], Jacob Nødtvedt, Rudolf Stolz, Ove Braskerud, Ivar Fosheim og [[Sverre Hassel]] som senere deltok på Roald Amundsens Sydpolekspedisjon. Svendsen og Braskerud døde på ferden. En mann Sverdrup ønsket å ha med, men som takket nei på grunn av studier, var [[Herman Smith-Johannsen]].<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Gerard Kenney| redaktør=| utgivelsesår=2005| artikkel=
| tittel=Ships of wood and men of iron| bind=| utgave=| utgivelsessted=Toronto| forlag=Dundurn Press (Natural Heritage Books)| side=9| isbn=9781897045060| kommentar=| url=|språk=engelsk}}</ref>

Ekspedisjonene videreutforsket [[Ellesmereøya]] og utforsket og satte navn på [[Ellef Ringnes' øy]], [[Amund Ringnes' øy]] og [[Axel Heibergs land]] vest for Ellesmereøya i Canada. Et felles navn for disse øyene er [[Sverdrupøyene]].

Ekspedisjonen kartla et område på cirka 150 000 km²<ref>{{Kilde bok
| forfatter=| redaktør=Einar-Arne Drivenes og Harald Dag Jølle| utgivelsesår=2004| artikkel=
| tittel=Norsk Polarhistorie| bind=I| utgave=| utgivelsessted=| forlag=Gyldendal| side=| isbn=82-05-32654-1| kommentar=| url=}}</ref> av det som i dag er kanadiske territoriet [[Nunavut]] i det arktiske [[Canada]]. Ekspedisjonen kartla også [[flora (botanikk)|flora]], [[fauna]] og gjorde [[geologi]]ske og [[oseanografi]]ske observasjoner<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Osmanlı ve Kutup Stratejisinin Haritacılık Tarihi ve Coğrafi Keşifler Perspektifinden İncelenmesi / Examining of The Ottoman and Polar Strategy from The Perspective of The History of Cartopital and Geographical Discoveries|publikasjon=https://dergipark.org.tr/tr/pub/ksydergi/issue/68232/1050932|url=https://www.academia.edu/70074274/Osmanl%C4%B1_ve_Kutup_Stratejisinin_Haritac%C4%B1l%C4%B1k_Tarihi_ve_Co%C4%9Frafi_Ke%C5%9Fifler_Perspektifinden_%C4%B0ncelenmesi_Examining_of_The_Ottoman_and_Polar_Strategy_from_The_Perspective_of_The_History_of_Cartopital_and_Geographical_Discoveries|dato=2022-01-01|fornavn=Altay|etternavn=Bayatli|besøksdato=2022-02-03}}</ref>.

Sverdrup hadde planlagt tre overvintringer, men isforholdene gjorde det umulig å komme ut i åpent farvann i [[1901]], ekspedisjonen varte derfor til 1902.

=== «Den russiske unnsetningsekspedisjon» 1914–1915 ===
I 1914 ledet Sverdrup en ekspedisjon til [[Karahavet]] for å lete etter tre russiske ekspedisjoner som alle var savnet.

== Æresbevisninger ==
[[Fil:"Otto Sverdrup".jpg|thumb|[[Håndkolorert]] [[dias]] av Otto Sverdrup med utstoppet [[isbjørn]] 1928 {{Byline|[[Anders Beer Wilse]]}}]]
* Sverdrup ble av [[Oscar II|kongen]] [[27. september]] [[1902]] tildelt storkors av [[St. Olavs Orden]] for sin innsats under «Fram»-ferdene. Han var da allerede i 1896 utnevnt til kommandør med stjerne.<ref name="Delphin">''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014040348001|Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947]'', utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 15.</ref>
* Han ble hedret med [[Fram-medaljen]].<ref name="Delphin" />
* Sverdrup ble i 1902 utnevnt til ridder av 1. klasse av [[Kroneordenen (Preussen)|Kroneordenen]] (Preussen).<ref name="Delphin" /><ref>Omtalt i den britiske avisen ''The Times'', artikkelen "Court Circular", 13 oktober 1902, side 6, utgave 36897</ref> Sverdrup returnerte denne ordenen i 1917, i protest mot tyske ubåters angrep mot norske skip under første verdenskrig.
* Han ble hedret med 2. klasse av den [[Det russiske keiserdømmet|russiske]] [[Sankta Annas orden]].<ref name="Delphin" />
* Fra Danmark ble Sverdrup i 1903 tildelt [[Fortjenstmedaljen (Danmark)|Fortjenstmedaljen]] i gull med krone.<ref>Lars Stevnsborg: ''Kongeriget Danmarks ordener, medaljer og hederstegn. Kongeriget Islands ordener og medaljer'', Syddansk Universitetsforlag, 2005, s. 263.</ref>
* Sverdrup ble utnevnt til æresdoktor ved [[University of St Andrews]], [[Skottland]] i [[1926]].
* Han mottok fra 1926 [[statsstipendiat|statsstipend]] som en ''nasjonalgave'', en ordning som bare har vært gitt til ham og [[Roald Amundsen|Amundsen]].
* Han var æresmedlem i bl.a. [[Det Norske Geografiske Selskab|Det norske Geografiske Selskab]], [[Christiania Skiklub]], [[Norges Rederiforbund|Norges Rederforbund]], Norsk Skipsførerforening og [[Norsk jæger- og fiskerforening|Norsk Jæger- og Fiskerforening]].<ref name="Delphin" />

== Otto Sverdrup i ettertid ==
* Et krater på [[månen]] er oppkalt etter Otto Sverdrup.<ref>{{Kilde www | utgiver=Jonathan McDowell | forfatter= | utgivelsesdato= | tittel=Liste over krater på månen | url=http://host.planet4589.org/astro/lunar/Craters | besøksdato= | kommentar= | arkiv-dato=2011-02-23 | arkiv-url=http://archive.wikiwix.com/cache/20110223201438/http://host.planet4589.org/astro/lunar/Craters | url-status=yes }}</ref>
* Sverdrup har fått oppkalt en gate i Steinkjer etter seg, Otto Sverdrups veg. Gater oppkalt etter Otto Sverdrup finnes også i Tromsø, [[Andenes]], [[Narvik]], [[Bodø]], [[Namsos]], [[Gjøvik]], [[Notodden]], [[Kongsberg]], [[Sandvika]] og [[Fjellhamar]]. Sverdrups gate finnes i flere byer uten at det er oppgitt hvilken person i [[Sverdrup|slekten Sverdrup]] de er til minne om. I [[Trondheim]] befinner Sverdrups vei seg i nærheten av Fridtjof Nansens vei og Hjalmar Johansens vei i et område som er betegnet «Polarforskerbyen»<ref>{{Kilde www| utgiver=Adressa.no| forfatter=| utgivelsesdato=| tittel=Trondheims gater| url=http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/byens_gater/article600949.ece| besøksdato=| kommentar=| arkiv-dato=2007-09-27| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070927012451/http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/byens_gater/article600949.ece| url-status=yes}}</ref> noe som tyder på at den er gitt navn til minne om Otto Sverdrup.
* [[Carl E. Paulsen]]s statue<ref>{{Kilde www|utgiver=Steinkjer kommune |tittel=Carl E. Paulsens statue over Otto Sverdrup i Steinkjer |url=http://www.steinkjer-kommune.net/skulpturer/feks.php?more=2 |besøksdato=3. januar 2007 |kommentar= |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150630014740/http://www.steinkjer-kommune.net/skulpturer/feks.php?more=2 |arkivdato=2015-06-30 }}</ref> over Otto Sverdrup i Steinkjer, avduket av [[Olav V|kronprins Olav]] [[21. juli]] [[1957]].<ref>{{Kilde bok| forfatter=Per Egil Hegge| redaktør= | utgivelsesår=1996| artikkel=| tittel=Otto Sverdrup: aldri rådløs| bind=| utgave=| utgivelsessted=Oslo| forlag=| side=| isbn=82-7201-198-0| kommentar=medforfatter Asbjørn F. Aastrøm| url=}}</ref>
* [[Per Ung]]s portrettbyste<ref>{{Kilde www| utgiver=Galleri.com| forfatter=| utgivelsesdato=| tittel=Per Ungs portrettbyste over Otto Sverdrup i Terråk| url=http://www.galleri.com/Art%5CPU%5CBiografi.asp| besøksdato=3. januar 2007| kommentar=| arkiv-dato=2007-09-27| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070927004818/http://www.galleri.com/Art%5CPU%5CBiografi.asp| url-status=død}}</ref> av Otto Sverdrup i [[Terråk]], Bindal (bronse ca. 1999)
* Per Ungs statue<ref>{{Kilde www| utgiver=Galleri.com| forfatter=| utgivelsesdato=| tittel=Per Ungs statue over Otto Sverdrup i Sandvika| url=http://www.galleri.com/Art%5CPU%5CBiografi.asp| besøksdato=3. januar 2007| kommentar=| arkiv-dato=2007-09-27| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070927004818/http://www.galleri.com/Art%5CPU%5CBiografi.asp| url-status=død}}</ref> av Otto Sverdrup, i Sandvika, Bærum (bronse ca. 1999)
* Otto Sverdrup Centennial Expedition 1999-2000. Overvintringsekspedisjon ledet av canadiske Graeme Magor til Ellesmere Island. Se Søvik & Hole (2001).
* En serie med tre frimerker<ref>{{Kilde www| utgiver=Posten.no| forfatter=| utgivelsesdato=| tittel=Pressemelding fra Posten, Norge om frimerker med Otto Sverdrup| url=http://www.posten.no/Portal/NyheterPresse/Nyhetsarkiv/2004/Mars/Sverdrupfrimerker.htm| besøksdato=3. januar 2007| kommentar=| url-status=død| arkivurl=https://web.archive.org/web/20060113024023/http://www.posten.no/Portal/NyheterPresse/Nyhetsarkiv/2004/Mars/Sverdrupfrimerker.htm| arkivdato=2006-01-13}}</ref> utgitt av Canada Post, Post [[Grønland]] og [[Posten]] Norge [[26. mars]] [[2004]] til 150-årsminnet om Otto Sverdrups fødsel. Frimerkene ble gravert av frimerkekunstneren [[Martin Mörck]]
* En fregatt i [[Fridtjof Nansen-klassen]], [[KNM Otto Sverdrup|KNM «Otto Sverdrup»]]<ref>{{Kilde www
|utgiver=Forsvarsnett
|forfatter=
|utgivelsesdato=
|tittel=Norges første nye fregatt
|url=http://www.mil.no/start/aktuelt/pressemeldinger/article.jhtml?articleID=119933
|besøksdato=30. mai 2007
|kommentar=
|url-status=død
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20080501144736/http://www.mil.no/start/aktuelt/pressemeldinger/article.jhtml?articleID=119933
|arkivdato=2008-05-01
}}</ref>
* Otto Sverdrup var tidligere avbildet under vignetten «Real Norwegian» på haleflaten på LN-KKH, en av [[Norwegian Air Shuttle]]s [[Boeing 737#Boeing 737-300|Boeing 737-300]],<ref>{{Kilde www| utgiver=Airliners.net| forfatter=| utgivelsesdato=| tittel=LN-KKH på airliners.net| url=http://www.airliners.net/search/photo.search?regsearch=LN-KKH | besøksdato=| kommentar=}}</ref> og er nå avbildet på [[Norwegian Air Shuttles flyflåte|SE-RRO, tidligere LN-DYO]], en [[Boeing 737#Boeing 737-800|Boeing 737-800]].
* Sommeren 2007 var Otto Sverdrup tema for en utstilling i Steinkjer i anledning 150-årsjubileet for Steinkjer som by.<ref>{{Kilde www| utgiver=Maritim Charter| forfatter=| utgivelsesdato=| tittel=«Otto Sverdrup den største av dem alle»| url= http://www.maritimcharter.com/utstilling.htm| besøksdato= 26. mai 2007| kommentar=}}</ref>

== Sitater ==
* Hjalmar Johansen: «denne Mand der gikk ombord stille og rolig – saa alt, talte lite, men udrettet desto mer»
* Fridtjof Nansen: «Ved sit omflakkende og mangeartede liv havde han lært at greie sig i alle vanskeligheter; altid var han rolig, aldrig raadløs»<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Per Egil Hegge| redaktør= | utgivelsesår=1996| artikkel=| tittel=Otto Sverdrup: aldri rådløs| bind=| utgave=| utgivelsessted=Oslo| forlag=| side=| isbn=82-7201-198-0
| kommentar=medforfatter Asbjørn F. Aastrøm| url=}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok| forfatter=Otto Sverdrup| redaktør= | utgivelsesår=1903| artikkel=| tittel=Nyt land| bind=| utgave=| utgivelsessted=| forlag=Aschehoug| side=| isbn=| kommentar=| url= https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062420005}}
* {{Kilde bok| forfatter=Otto Sverdrup| redaktør= | utgivelsesår=1928| artikkel=| tittel=Under russisk flag| bind=| utgave=| utgivelsessted=| forlag=Aschehoug| side=| isbn=| kommentar=| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019052407005}}
* {{Kilde bok| forfatter=| redaktør=[[Einar-Arne Drivenes]] og [[Harald Dag Jølle]]| utgivelsesår=2004| artikkel=| tittel=Norsk Polarhistorie| bind=| utgave=| utgivelsessted=| forlag=Gyldendal| side=| isbn=82-05-32654-1| kommentar=| url=}}
* {{Kilde bok| ref = {{SfnRef|Hegge1996}}| forfatter=[[Per Egil Hegge]]| utgivelsesår=1996|tittel=Otto Sverdrup: aldri rådløs|url= https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081803010| utgivelsessted=Oslo| forlag=| side=| isbn=82-7201-198-0| kommentar=medforfatter Asbjørn F. Aastrøm}}
* {{Kilde bok| forfatter=[[Roland Huntford]]| redaktør=| utgivelsesår=1996| artikkel=| tittel=Fridtjof Nansen. Mennesket bak myten| bind=| utgave=| utgivelsessted=Oslo| forlag=| side=| isbn=| kommentar=| url=}}
* {{Kilde bok|forfatter=Gerard Kenney|utgivelsesår=2005| tittel=Ships of Wood and Men of Iron|utgivelsessted=Toronto|url= http://books.google.ca/books?id=iJTl1UIdbuoC&dq=Ships+of+Wood+and+Men+of+Iron&printsec=frontcover&source=bl&ots=wsmqGVz5dR&sig=4ESDM2Y4QocybuE_JvRrpRaGEmY&hl=en&sa=X&oi=book_result&resnum=1&ct=result}}
* {{Kilde bok|forfatter=Guldborg Søvik og Lars R. Hole|utgivelsesår=2001|tittel=Der isen aldri går. Et år i Otto Sverdrups rike|utgivelsessted=Bergen|forlag=Mangschou|url= https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012604063 |isbn=978-82-91948-08-9}}

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20061210123836/http://www.fram.museum.no/default.asp?page=13 Frammuseet]
* [http://www.nrk.no/programmer/radio/norgesglasset/1.897270 NRK Norgesglasset – Radioprogram om Otto Sverdrup]
* {{Nbsøk|Sverdrup,Otto|bøker av|bøker om|arkiv}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sverdrup, Otto}}
[[Kategori:Norske kapteiner]]
[[Kategori:Norske oppdagere]]
[[Kategori:Norske polfarere]]
[[Kategori:Polarforskning]]
[[Kategori:Plantasjeeiere]]
[[Kategori:Storkors av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Sankta Annas orden]]
[[Kategori:Mottakere av Fortjenstmedaljen (Danmark)]]
[[Kategori:Statsstipendiater]]
[[Kategori:Æresdoktorer]]
[[Kategori:Personer fra Bindal kommune]]
[[Kategori:Personer fra Steinkjer kommune]]
[[Kategori:Personer begravet på Vestre gravlund]]
[[Kategori:Kroneordenen (Preussen)]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]
[[Kategori:Fridtjof Nansens ekspedisjonspartnere]]

Otto Sverdrup - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>M14: /* Den første «Fram»-ekspedisjonen 1893–1896 */ omlenker