nb>Efloean: /* Familie, utdannelse og yrkesliv */ språk

2026-01-05T12:43:00Z

Familie, utdannelse og yrkesliv: språk

Ny side

{{Infoboks politiker
| verv = [[Liste over Norges statsministre|Norges 14. statsminister]]
| regjering = [[Otto B. Halvorsens andre regjering|Halvorsen II]]
| fra = 6. mars 1923
| til = 22. mai 1923
| forgjenger = [[Otto Blehr]]
| etterfølger = [[Abraham Berge]]
| regjering2 = [[Otto B. Halvorsens første regjering|Halvorsen I]]
| fra2 = 21. juni 1920
| til2 = 21. juni 1921
| forgjenger2 = [[Gunnar Knudsen]]
| etterfølger2 = [[Otto Blehr]]
| verv3 = [[Høyre|Formann i Høyres stortingsgruppe]]
| fra3 = 1922
| til3 = 1923
| forgjenger3 = [[Ivar Lykke]]
| etterfølger3 = [[Ivar Lykke]]
| fra4 = 1919
| til4 = 1920
| forgjenger4 = [[Edvard Hagerup Bull (1855–1938)|Edvard Hagerup Bull]]
| etterfølger4 = [[Ivar Lykke]]
| verv5 = [[Høyre|Formann i Høyres sentralstyre]]
| fra5 = 1919
| til5 = 1923
| forgjenger5 = [[Jens Bratlie]]
| etterfølger5 = [[Ivar Lykke]]
}}
'''Otto Bahr Halvorsen''' (1872–1923) var en norsk [[høyesterettsadvokat]] og politiker for [[Høyre]]. Han var [[Liste over Norges statsministre|Norges statsminister]] fra 1920 til 1921 og på nytt fra mars 1923 til mai samme år, da han døde av kreft.

Halvorsen stod sammen med [[Odd Klingenberg]] for en [[sosialkonservatisme|sosialreformatorisk]] linje innen Høyre i årene etter den [[første verdenskrig]]. Ved [[Stortingsvalget 1918|stortingsvalgene i 1918]] og [[stortingsvalget 1921|1921]] gikk Høyre til valg på å avhjelpe boligmangelen, utvide sosialforsikringen og innføre utbyttedeling i bedriftene mellom arbeidere og funksjonærer.<ref name="Danielsen">{{Kilde www|forfatter=Danielsen, Rolf|år=2001|tittel=Otto B. Halvorsen|verk=Norsk biografisk leksikon|utgave=digital|url=https://nbl.snl.no/Otto_B_Halvorsen|besøksdato=6. april 2020}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Danielsen, Rolf|år=1984|tittel=Høyres historie. Bind 2: Borgerlig oppdemmingspolitikk, 1918–1940|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen|side=14–40|isbn=82-02-04991-1|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071204027}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Seip, Anne-Lise|år=1994|tittel=Sosialhjelpstaten blir til. Norsk sosialpolitikk 1740–1920|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|side=292–293|isbn=8205221863|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009101204068}}</ref>

I 1919 ble han formann i Høyres stortingsgruppe og sentralstyre, og samme år valgt til [[stortingspresident]]. Han ble statsminister da [[Gunnar Knudsen]] måtte gå av i 1920. Halvorsen styrte på et ustabilt parlamentarisk grunnlag. Han hadde stortingsflertallets støtte i sin håndtering av jernbanestreiken i 1920 og storstreiken i 1921, men ble felt med [[Brennevinsforbudet|forbudssaken]] som bakenforliggende årsak. I sin andre periode som statsminister løste han den handelspolitiske konflikten med Frankrike, Spania og Portugal, som ikke fikk eksportert vin til Norge under [[brennevinsforbudet|hetvinsforbudet av 1917]], og som til gjengjeld boikottet norsk klippfisk. Hetvinsforbudet ble opphevet i 1923.<ref name="Danielsen" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Danielsen, Rolf|år=1984|tittel=Høyres historie. Bind 2: Borgerlig oppdemmingspolitikk, 1918–1940|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen|side=40–47|isbn=82-02-04991-1|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071204027}}</ref><ref name="Borgen">{{Kilde bok|forfatter=Borgen, Per Otto|år=1999|tittel=Norges statsministre|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|side=182–190|isbn=82-03-22389-3|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010071303027}}</ref>

Otto B. Halvorsen nøt stor tillit, men var beskjeden på egne vegne. Han ble gjennomgående beskrevet som et ærlig og redelig menneske med stor rettferdighetssans.<ref name="Danielsen" /><ref name="Borgen" /><ref name="Hambro">{{Kilde bok|forfatter=Hambro, C.J.|år=1937|tittel=Portræter og profiler|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|side=158–170|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010401029}}</ref><ref name="Getz">{{Kilde bok|forfatter=Getz, Eyvind|år=1931|artikkel=Halvorsen, Otto Bahr|redaktør=Bull, Edvard og Janssen, Einar|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|tittel=Norsk biografisk leksikon|utgave=1|bind=V|side=296–298|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102724007}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Keilhau, Wilhelm|år=1938|tittel=Det norske folks liv og historie i vår egen tid|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|side=389|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011600014}}</ref>

== Familie, utdannelse og yrkesliv ==
Han vokste opp i [[Akersbakken (Oslo)|Akersbakken]] i [[Gamle Aker]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052055051071|tittel=Folketelling 1875 for 0301 Kristiania kjøpstad|utgiver=Digitalarkivet|besøksdato=5. april 2020}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257051885|tittel=Folketelling 1885 for 0301 Kristiania kjøpstad|utgiver=Digitalarkivet|besøksdato=5. april 2020}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052721142056|tittel=Folketelling 1891 for 0301 Kristiania kjøpstad|utgiver=Digitalarkivet|besøksdato=5. april 2020}}</ref> Foreldrene var Karine, født Christiansen, og Otto Hellen Halvorsen. Faren hadde en nokså beskjeden stilling som sekretær i [[Storebrand]].<ref name="Danielsen" /> Farfaren Haagen Halvorsen kom fra enkle kår i [[Østerdalen]], men endte som forvalter på [[Vækerø gård|Vækerø bruk]]. Moren kom fra en skipper- og rederfamilie på [[Hvaler (kommune)|Hvaler]], i slekt med polfareren [[Roald Amundsen]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Veel, Haakon A.|år=1962|tittel=Roald Amundsen. Slekt og miljø|side=131|utgivelsessted=Halden|utgiver=I kommisjon hos E. Sem|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014042808025}}</ref> Slektsnavnet Bahr fikk han fra sin onkel, bruksinspektør Fredrik August Bahr.<ref>{{Kilde bok|forfatter=|tittel=Studenterne fra 1879. Biografiske meddelelser samlede i anledning af deres 25-aars studenterjubilæum|utgivelsessted=Kristiania|år=1904|side=17–18|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014042406049}}</ref>

[[Fil:Otto Bahr Halvorsen 1888.jpg|thumb|left|120px|Otto B. Halvorsen, 16 år gammel. {{byline|Ludwik Szaciński/Oslo museum}}]]

Han tok [[examen artium|artium]] ved [[Oslo katedralskole|Kristiania katedralskole]] i 1890 og [[Examen philosophicum|filosofikum]] i 1891, begge med beste karakter ([[preseterist]]).<ref name="Finne-Grønn">{{Kilde bok|forfatter=Finne-Grønn, S.H.|år=1940|tittel=Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660-1905. Biografiske oplysninger. Bind III: Advokater 1861–1905 og sakførere 1848–1905|utgivelsessted=Oslo|utgiver=Den norske sakførerforening|side=72–73|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016070108005}}</ref> Det skal ha vært etter oppfordring fra farbroren [[Carl Herman Halvorsen]] at han søkte seg til advokatyrket.<ref name="Borgen" /> Han tok [[juridisk embedseksamen]] med [[laud]] ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] under høstsemesteret i 1896.<ref name="Finne-Grønn" />

Som student var han med i [[Den Konservative Studenterforening]] og deltok i [[Unionsmerket#Flaggstriden|flaggstriden]] i [[Det Norske Studentersamfund]]. Halvorsen tilhørte en krets fra studenterforeningen som Høyres generalsekretær [[Paul Benjamin Vogt]] tok under sine vinger. Vogt ønsket å skolere studentene til «folketalere» som kunne brukes i Høyres valgkamper.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Elden, John|år=1966|artikkel=DKSF gjennom 75 år|redaktør=Elden, John, Dahlø, Rolf og Lindbekk, Tore|tittel=Den konservative studenterforening 1891–1966|side=15|utgivelsessted=Oslo|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016011905027}}</ref>

Fra 1893 til 1894 hadde Halvorsen et års avbrekk fra studiene. Han ble ansatt som politisk journalist i ''[[Bergens Aftenblad]]'' under redaktør [[Thorstein Diesen]], som senere ble Høyres generalsekretær. Halvorsen var Diesens personlige sekretær under [[stortingsvalget 1894|stortingsvalgkampen i 1894]]. Etter sin juridiske eksamen arbeidet Halvorsen noen måneder for Høyre, men forsvant fra politikken da han stiftet familie.<ref name="Borgen" /><ref name="Hambro" /><ref name="Getz" /><ref name="Finne-Grønn" />

Fra 1897 til 1898 var han dommerfullmektig ved [[Nedre Romerike tingrett|Nedre Romerike sorenskriverembede]], deretter fullmektig hos høyesterettsadvokat C.C. Stoud [[Platou]] i Kristiania. Halvorsen fikk [[advokaturen|møterett for Høyesterett]] i 1903 og etablerte sin egen advokatvirksomhet i 1904. Han ble en respektert og ettertraktet advokat.<ref name="Borgen" /><ref name="Getz" />

=== Ekteskap og barn ===
[[Fil:Kathrine Hofgaard by Gustav Borgen (NFB.02234).jpg|thumb|Ungdomsbilde av Kathrine Hofgaard (1875–1960), som Otto B. Halvorsen giftet seg med i 1899. {{byline|Gustav Borgen/Norsk Folkemuseum}}]]

Otto B. Halvorsen giftet seg i [[Uranienborg kirke]] i 1899 med Kathrine Hofgaard (1875–1960).<ref>{{Kilde www|url=https://media.digitalarkivet.no/view/63316/62926/33|tittel=Statsarkivet i Oslo (SAO): Uranienborg prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1896–1914|side=33|utgiver=Digitalarkivet|besøksdato=7. april 2020}}</ref> Hennes familie var knyttet til [[Aars og Voss’ skole]] på [[Meyerløkka]]. Hun var datter av skolebestyrer [[Simon Wright Hofgaard]] og Ida Mathilde [[Aars (slekt)|Aars]], og hennes morbror var skolegrunnleggeren [[Jacob Jonathan Aars]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Aars, L. Andersen m.fl.|år=1950|tittel=Slekten Aars i Norge|side=113–114|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cammermeyer|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011091408091}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Thomle, E.A.|år=1911|tittel=Familien Hofgaard i Norge. Genealogiske og personalhistoriske oplysninger|side=158–160|utgivelsessted=Kristiania|forlag=S.M. Bryde|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072308165}}</ref>

Otto og Kathrine bodde først i [[Holbergs gate (Oslo)|Holbergs gate]], senere i [[Eilert Sundts gate (Oslo)|Eilert Sundts gate]] på [[Uranienborg]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045038858|tittel=Folketelling 1900 for 0301 Kristiania kjøpstad|utgiver=Digitalarkivet|besøksdato=5. april 2020}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392061407|tittel=Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad|utgiver=Digitalarkivet|besøksdato=5. april 2020}}</ref> De kjøpte også et landsted i [[Asker]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Nilsen, Karl|år=1994|tittel=Askermotiver|bind=2|side=122–123|isbn=82-991961-2-4|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012031206076}}</ref>

De fikk tre barn: Eldstesønnen Otto (1901–1988) ble høyesterettsadvokat, og deres andre sønn, Haakon (1913–1991), ble filolog og lektor ved [[Stockholms högskola]] og senere [[Asker videregående skole|Asker gymnas]]. Datteren Ida (1907–1984) ble førsteassistent ved [[Deichman bibliotek|Deichmanske bibliotek]]<ref name="studentene">{{Kilde bok|forfatter=Bachke, O.A. m.fl. (red.)|år=1942|tittel=Studentene fra 1890. Biografiske opplysninger samlet i anledning 50-års jubileet 1940|utgivelsessted=Oslo|forlag=Grøndahl & Søn|side=49–51|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014040708077}}</ref> og aktiv i [[Norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig|kommunistenes motstandsarbeid under okkupasjonen]]. Ida fikk sønnen [[Dag Halvorsen (1934–2007)|Dag Halvorsen]] (1934–2007), som vokste opp hos mormoren, og som ble utenriksjournalist.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Skjeseth, Alf|tittel=Den siste Aust-Europa-ekspert|avis=Klassekampen|dato=22. november 2007|side=8}}</ref>

== Politisk arbeid ==
=== Halvorsens første regjering ===
Ved [[stortingsvalget 1912]] ble Halvorsen bragt tilbake i politikken som Høyres kandidat i den usikre kretsen [[Gamle Aker krets|Gamle Aker]] i Kristiania. Ved valget gikk Høyre kraftig tilbake, men Halvorsen holdt sin valgkrets, selv om han da var en temmelig ukjent mann, uten nevneverdig erfaring fra offentlige verv. Han ble også gjenvalgt i samme krets ved stortingsvalgene i 1915 og 1918, og vant seg en stilling som en av Høyres mest fremstående politikere. Han var formann i Kristiania konservative forening ([[Oslo Høyre]]) 1914–1916.<ref name="Danielsen" /><ref name="Hambro" />

Ved [[stortingsvalget 1918]] var Halvorsen Høyres fremste mann, ettersom de gamle førerskikkelsene [[Edvard Hagerup Bull (1855)|Edvard Hagerup Bull]] og [[Jens Bratlie]] var på vei ut av politikken. Etter mange års venstrestyre hadde Høyre stor fremgang ved valgene. På Stortinget i 1919 var Halvorsen Høyres gruppeleder, og samme år ble han valgt til [[stortingspresident]]. Fra 1919 var han dessuten formann i Høyres sentralstyre.

Da [[Gunnar Knudsens andre regjering|Gunnar Knudsens regjering]] søkte avskjed 4. februar 1919, var det til stortingspresident Halvorsen kongen henvendte seg. Halvorsen henvendte seg først til Venstre og Arbeiderpartiet for om mulig å danne en samlingsregjering, ettersom ingen av partiene hadde flertall alene. Da dette mislyktes, tilkalte han [[Christian Michelsen]] fra Bergen for at denne om mulig skulle kunne få i stand en samlingsregjering. Først etter dette andre mislykkede forsøket gikk Halvorsen med på å danne en mindretallsregjering av Høyre.

Halvorsen var bare 48 år gammel da han ble utnevnt til statsminister 21. juni 1920, på den tiden en uvanlig lav alder. Som statsminister overtok han selv [[Justisdepartementet (Norge)|Justisdepartementet]]. Blant de utfordringer han ble stilt overfor i sin første statsministerperiode var jernbanestreiken i 1920 og generalstreiken i 1921. Han fikk også avsluttet [[handelskrig]]en med de vinproduserende landene, som var en følge av det norske alkoholforbudet.

Halvorsens første regjering ble felt etter at han hadde stilt kabinettsspørsmål på et forslag fra [[Martin Olsen Nalum]] fra Venstre om en bevilgning til en ny stortingsoppnevnt komité vedrørende skolesaker, i stedet for den regjeringsoppnevnte. Olsen Nalums forslag ble vedtatt med 67 mot 58 stemmer, og Halvorsens regjering gikk av 22. juni 1921. [[Otto Blehr]] dannet [[Otto Albert Blehrs andre regjering|ny regjering]], mens Halvorsen gikk tilbake til Stortinget og snart ble valgt til stortingspresident på ny.<ref name="Getz" />

=== En døende statsminister ===
I 1921 ble Halvorsen igjen innvalgt til Stortinget, etter den nye valgordningen. På Stortinget 1922 inntok han igjen stillingen som Høyres gruppeleder, og han ble valgt til stortingsrepresident og formann i [[Stortingets konstitusjonskomité]]. Samme år lot han seg overtale til å påta seg vervet som viseformann i direksjonen for [[Centralbanken for Norge]].<ref name="Getz" />

Etter at Blehrs regjering søkte avskjed 2. mars 1923, henvendte kongen seg til Halvorsen, som igjen undersøkte mulighetene for å få dannet en samlingsregjering. Etter negativt resultat dannet Halvorsen ny regjering 5. mars. Igjen overtok han Justisdepartementet selv.

[[Fil:Abraham Berge by Wilse (1923) (NF WA 02682).jpg|mini|upright|72 år gamle Abraham Berge etterfulgte Halvorsen som statsminister. {{byline|Anders Beer Wilse / Nasjonalbiblioteket}}]]

Vinteren 1922/1923 hadde han vært sengeliggende med influensa.<ref name="død Mbl">{{Kilde artikkel|tittel=Statsminister Otto B. Halvorsen avgik ved døden igaar eftermiddag|avis=Morgenbladet|dato=24. mai 1923|side=1|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19230524_105_155_1}}</ref> Han var også utslitt etter hardt arbeidspress.<ref name="Borgen" /><ref name="død Mbl" /> Kort tid etter regjeringsskiftet ble Halvorsen rammet av sykdom, som han først trodde var [[revmatisme]], men det ble konstatert at han led av uhelbredelig kreft.<ref name="Danielsen" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Kjølås, Harald|år=1999|tittel=Norske statsministrar|utgivelsessted=Oslo|forlag=Det norske Samlaget|side=127–133|isbn=82-521-5490-5|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008100801020}}</ref>

Halvorsen var sykemeldt fra regjeringsarbeidet fra Stortinget gikk i påskeferie den 24. mars, og utenriksminister Michelet fungerte som statsminister.<ref name="død Mbl" /><ref name="Bloch">{{Kilde bok|forfatter=Bloch, Kristian|år=1963|tittel=Kongens råd. Regjeringsarbeidet i Norge|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget|side=139|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007031901063}}</ref> Kong Haakon besøkte Halvorsen på sykeleiet den 18. mai og forstod at Halvorsen var døende.<ref name="Greve">{{Kilde bok|forfatter=Greve, Tim|år=1980|tittel=Haakon VII. Menneske og monark|side=227–228|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|isbn=8205122784|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062500054}}</ref>

Halvorsen døde i sitt hjem i Eilert Sundts gate den 23. mai, ikke ennå fylt 51 år, og etter bare 79 dager som statsminister i den nye regjeringen.<ref name="død Mbl" /><ref>{{Kilde www|url=https://media.digitalarkivet.no/view/88205/119858/54|tittel=Statsarkivet i Oslo (SAO): Uranienborg prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0013: Ministerialbok nr. I 13, 1919–1954|side=58|utgiver=Digitalarkivet|besøksdato=7. april 2020}}</ref> Under statsråd på Det kongelige slott dagen etter stilte alle regjeringens medlemmer sine plasser til disposisjon, men etter oppfordring fra kongen fortsatte den som [[forretningsministerium]] under Michelets ledelse.<ref name="Bloch" /><ref name="Greve" />

Den sosiale reformlinjen som Halvorsen representerte innen Høyre, ble underminert allerede på hans dødsleie, da lederstriden raste i partiet, preget av en voksende uro for statsfinansene. Høyre klarte ikke å samles om Halvorsens venn og meningsfelle, sosialminister [[Odd Klingenberg]]. Til slutt godtok Høyre under tvil finansminister [[Abraham Berge]] fra [[Frisinnede Venstre]] som ny statsminister. Sparepolitikeren [[Ivar Lykke]] ble formann i Høyres stortingsgruppe og sentralstyre.<ref name="Danielsen" />

Berges regjeringsdannelse ble utsatt til dagen etter Otto B. Halvorsens begravelse den 29. mai, så han kunne begraves som statsminister.<ref name="Greve" /> Han fikk en [[begravelse på statens bekostning]]. Seremonien foregikk i [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] med representanter fra det offisielle Norge, deriblant kong Haakon, til stede.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Statsminister Halvorsens bisættelse|avis=Aftenposten|utgave=aften|dato=29. mai 1923|side=1 og 4|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19230529_64_300_3}}</ref>

Sogneprest [[Erling Grønland]] avsluttet sin tale med Halvorsens egne ord fra dødsleiet:

<blockquote>«Om min person skal det ikke tales. Men jeg vil så gjerne at det manende bringes til uttrykk nødvendigheten av at folket i samdrektighet nå forener sine krefter for å bringe land og folk ut av de vanskeligheter vi lever i. De vil sikkert overvinnes, hvis vårt folk innser nødvendigheten av dette og lever deretter.»<ref name="studentene" /></blockquote>

;Bilder fra Otto B. Halvorsens begravelse
{{byline|Narve Skarpmoen/Nasjonalbiblioteket}}
<gallery mode="packed">
Fil:Otto B. Halvorsens begravelse (20230413 00038 NB NS NM 10440).jpg
Fil:Otto B. Halvorsens begravelse (20230413 00043 NB NS NM 10445).jpg
Fil:Otto B. Halvorsens begravelse (20230413 00040 NB NS NM 10442).jpg
Fil:Otto B. Halvorsens begravelse (20230413 00045 NB NS NM 10447).jpg
</gallery>

== Utmerkelser ==
Otto B. Halvorsen ble tildelt [[storkors]]et av både [[St. Olavs Orden]] og [[Dannebrogordenen]] i 1921.<ref name="Finne-Grønn" /><ref>''Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947'', utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 22.</ref>

== Se også ==
* [[Otto B. Halvorsens første regjering]]
* [[Otto B. Halvorsens andre regjering]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==

* {{Kilde bok|forfatter=Danielsen, Rolf|år=2001|artikkel=Otto B. Halvorsen|redaktør=Arntzen, Jon Gunnar|tittel=Norsk biografisk leksikon|bind=4|utgave=2|utgivelsessted=Oslo|forlag=Kunnskapsforlaget|isbn=82-573-1006-9}}
* {{Kilde bok|forfatter=Danielsen, Rolf|år=1984|tittel=Høyres historie. Bind 2: Borgerlig oppdemmingspolitikk, 1918–1940|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen|isbn=82-02-04991-1|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071204027}}
* {{Kilde bok|forfatter=Getz, Eyvind|år=1931|artikkel=Halvorsen, Otto Bahr|redaktør=Bull, Edvard og Janssen, Einar|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|tittel=Norsk biografisk leksikon|utgave=1|bind=V|side=296–298|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102724007}}
* {{Kilde bok|forfatter=Hambro, C.J.|år=1937|tittel=Portræter og profiler|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|side=158–170|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010401029}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
* {{Wikiquote}}

{{Start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Johan Ludwig Mowinckel]], [[Ivar P. Tveiten]]<br />[[Martin Olsen Nalum]]|Hva=[[Liste over stortingspresidenter|Stortingspresident]]|Startår=[[1919]]|Sluttår=[[1924]]|Etterfølger=[[Carl Joachim Hambro d.e.]]<br />[[Gunder Anton Jahren]], [[Ivar Lykke]]}}
{{Sluttboks}}

{{Norges statsministre til 1940}}
{{Norges justisministre 1905-1945}}
{{Høyres ledere}}
{{Oslo Høyres ledere}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Halvorsen, Otto Bahr}}
[[Kategori:Norske høyesterettsadvokater]]
[[Kategori:Norske statsministre]]
[[Kategori:Norske justisministre]]
[[Kategori:Stortingspresidenter]]
[[Kategori:Høyres ledere]]
[[Kategori:Høyre-statsråder]]
[[Kategori:Norske statsråder 1905–1940]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Oslo]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1913–1915]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1916–1918]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1919–1921]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1922–1924]]
[[Kategori:Storkors av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Storkors av Dannebrogordenen]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Personer begravet på Vestre gravlund]]
[[Kategori:Alumni fra Oslo katedralskole]]
[[Kategori:Begravelser på statens bekostning]]

Otto B. Halvorsen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Efloean: /* Familie, utdannelse og yrkesliv */ språk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2026 kl. 16:33
(Ingen forskjell)