Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-28T17:39:12Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2026 kl. 17:39
(Ingen forskjell)

nb>M14: /* Fasiliteter */ lenke

2026-01-30T19:44:43Z

Fasiliteter: lenke

Ny side

{{Infoboks flyplass
| norsknavn = Oslo lufthavn, Fornebu
| lokalt navn =
| lokalt navn-a=
| lokalt navn-r=
| bilde = Fornebu aerial photo.jpeg
| bilde-bredde =
| caption =
| IATA = <s>FBU</s>
| ICAO = <s>ENFB</s>
| type = Sivil - Militær
| eier = [[Luftfartsverket (Norge)|Luftfartsverket]]
| operatør = [[Luftfartsverket (Norge)|Luftfartsverket]]
| betjener = [[Oslo]]
| beliggenhet =
| høyde-m = 17
| høyde-f = 56
| metric-elev =
| metric-rwy =
| r1-nummer =<s>06/24</s>
| r1-lengde-m =<s>2 370</s>
| r1-lengde-f =<s> 7 776</s>
| r1-banedekke =<s> [[Asfalt]]</s>
| r2-nummer =<s> 01/19</s>
| r2-lengde-m = <s>1 800</s>
| r2-lengde-f = <s>5 900</s>
| r2-banedekke =<s> Asfalt</s>
| stat-år =
| stat1-header =
| stat1-data =
| stat2-header =
| stat2-data =
| stat3-header =
| stat3-data =
| url =
| fotnoter =
| posisjonskart = Norge
| breddegrad = 59.895833
| lengdegrad = 10.617222
| koordinatregion = NO-02
|zoom = 10
|i bruk=1. juni 1939 - 7. oktober 1998}}
[[Fil:Fornebu - no-nb digifoto 20150116 00282 NB MIT FNR 21560.jpg|miniatyr|Terminalbygget på Fornebu syd, som åpnet 1. april 1964.]]
[[Fil:IT Fornebu utvendig.jpg|thumb|Terminalbygget slik det så ut i 2007. Arkitekten var [[Odd Nansen]].]]
[[Fil:L'aéroport d'Oslo-Fornebu (1).jpg|thumb|Bilde fra 1972.]]
[[Fil:Oslo (12394839585).jpg|thumb|Fly oppstilt på Oslo lufthavn, Fornebu.]]
[[Fil:Oslo Airport, Fornebu radar 1.jpg|thumb|[[Flygeleder|Flyveledere]] på Fornebu i 1967.]]
[[Fil:Fornebu walkway.jpg|alt=Foto av fLyoppstillingsplasser og fly ved den gamle terminalen på Fornebu.|miniatyr|Flyoppstillingsplasser og restaurant på det opprinnelige terminalområdet, som var i bruk frem til 1964. En SAS Convair CV-440 Metropolitan i bakgrunnen.]]
'''Oslo lufthavn, Fornebu''' {{Flyplasskoder|FBU|ENFB}} var Norges hovedflyplass fra [[1939]] til [[1998]], da [[Oslo lufthavn, Gardermoen]] overtok som hovedflyplass for Oslo. [[Lufthavn]]en lå på [[Fornebu]] i [[Bærum]], ca. 8 km fra [[Oslo sentrum]], og erstattet [[sjøflyhavnen på Gressholmen]] som flyplass for Oslo-området.

Fornebu hadde to [[rullebane]]r, én på {{formatnum:2370}} meter (06/24) og én på {{formatnum:1800}} meter (01/19). Den totale flykapasiteten ved lufthavnen var omtrent 20 [[fly]], og i 1996 ble det registrert drøyt ti millioner passasjerer.

Fornebu var base for [[SAS]], [[Braathens SAFE]] og [[Widerøe]]. I 1996 ble den trafikkert av 24 forskjellige [[flyselskap]]er, og hadde direkteflygninger til 28 utenlandske flyplasser. På grunn av restriksjonene for støysoner og de korte rullebanene ble Gardermoen brukt av større fly og [[charter]]operatører.

Da Fornebu åpnet, var det en kombinert land- og [[sjøfly]]havn, med destinasjoner både innenriks og utenriks. Den første offisielle avgangen på åpningsdagen 1. juni 1939 var en flyvning med en [[Junkers Ju 52]] fra [[Det Norske Luftfartselskap|Det norske luftfartselskap]] som startet fra sjøflyhavna. Lufthavnen ble okkupert av tyskerne under [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]], og sivil flytrafikk ble innstilt mellom 1940 og 1946. Det ble i etterkrigstiden gjort flere trinnvise ekspansjoner av både terminaler og rullebaner, helt til man på starten av 1990-tallet vedtok å bygge en ny hovedflyplass på Gardermoen på grunn av begrenset areal.

== Fasiliteter ==
På slutten av 1990-tallet hadde lufthavnen én terminal med tre satellitterminaler, to for innenriks og én for internasjonale flygninger. Servicebygningen hadde tre etasjer, en for ankomst, en for avgang og en for administrasjon. Det var kapasitet til å ha 20 fly stående på lufthavnen. Totalt var det seks jet-broer, mens man ved resten av gatene måtte gå ut til flyene. Totalt målte terminalbygget 36 000 kvadratmeter. Det var utsmykket med flere store kunststykker og veggmalerier av [[Kai Fjell]], og noen av disse er fremdeles bevart.

Nord på flyplassområdet lå kontorene til [[Forsvaret]], [[Fred. Olsens Flyselskap]], Braathens' hovedhangar samt SAS og [[Fred. Olsens mekaniske verksted]]. I tillegg lå en maskinhangar for snøploging og brannstasjonen her, samt radarsenteret.

Fornebu var arbeidsplassen til omkring {{formatnum:5000}} mennesker på slutten av 1980-tallet. {{formatnum:3600}} av disse jobbet for flyselskapene eller bakkehåndteringsselskapene. Administrasjonen hadde 350 ansatte, mens de resterende 500 jobbet innenfor [[toll]], [[politi]], sikkerhet og i serviceavdelinger.

Lufthavnen hadde to rullebaner. Den lengste (06/24) målte {{formatnum:2370}} meter, mens den andre (01/19) var {{formatnum:1800}} meter lang. Bare den lengste rullebanen var i bruk til vanlig, men i forbindelse med dårlig vær eller kryssvind fra nord ble den andre brukt. Hovedrullebanen var utstyrt med [[Instrumentlandingssystem|ILS Cat. 1.]] Under vanlige værforhold skulle fly på vei til lufthavnen så snart som mulig fly sør mot [[Oslofjorden]] for å unngå [[støyforurensing]], da området rundt lufthavnen er, og var tett befolket. Likevel kunne man velge en mer direkte landingsrute østover fra [[Drammen]] eller vestover fra [[Grefsenåsen]] dersom dette var nødvendig. Frem til 1996 lå [[Oslo kontrollsentral]] på Fornebu. De hadde ansvar for flytrafikk sør for [[Dovre]], nesten helt vest til [[Stavanger]], halvveis til [[Stockholm]] i øst og til [[Skagerrak]] i sør.

Siden Fornebu ligger på en [[halvøy]], gikk all transport til og fra lufthavnen via [[Lysaker]]. En vei med avkjørsel fra [[E18]] gikk til lufthavnen. [[Lysaker stasjon]] var lufthavnens nærmeste jernbanestasjon, og hadde anløp både av lokal- og regionaltog. I tillegg hadde [[Stor-Oslo lokaltrafikk]] bussforbindelser til Fornebu fra [[Asker]], Bærum, Lysaker og [[Snarøya]], så vel som bussforbindelser til Oslo sentrum.

== Flyselskaper og destinasjoner ==
I 1996 ble det registrert {{formatnum:170823}} flybevegelser, og {{formatnum:10072054}} passasjerer, som gjorde Fornebu til landets travleste lufthavn. Fornebu var hovedbase for Braathens, én av SAS' tre baser og en av flere for Widerøe. Før 1994 var flytransport i Norge betinget konsesjon fra staten. De viktigste innenriksrutene ble trafikkert av Braathens og SAS. SAS hadde monopol på rutene til Bergen og Nord-Norge, mens Braathens hadde monopol på de fleste større rutene i Sør-Norge. Widerøe hadde monopol på de øvrige subsidierte regionalrutene innenriks i Norge.

Etter at Norge tok del i [[EØS]] ble flytrafikken i Norge, så vel som i resten av Europa deregulert, slik at hvilket som helst flyselskap fra et EØS-medlemsland kunne gjennomføre innenriksflygninger i Norge, samt etablere utenriksruter til og fra landet. Men på grunn av kapasitetproblemer var det ikke ledig kapasitet for flere ruter til og fra Fornebu i [[rushtid]]en på morgenen og kvelden, noe som begrenset antallet nye ruter og operatører. SAS og Braathens hadde heller ikke mulighet til å øke sine frekvenser i den grad de selv ønsket.

Internasjonale flygninger ble utført av 21 flyselskaper til totalt 28 destinasjoner i 1996. De fleste av disse var innenfor Vest-Europa, med unntak av ruter til New York, Warszawa og Moskva.

{|class="wikitable" style="font-size: 85%" width="70%"
|- bgcolor=lightgrey
!| || Flyselskap || Destinasjoner
|-
|{{Flagg|Russland}}
|[[Aeroflot]]
|Moskva, St. Petersburg
|-
|{{Flagg|Spania}}
|[[Air Europa]]
|Alicante, Málaga
|-
|{{Flagg|Frankrike}}
|[[Air France]]
|Paris (Charles de Gaulle)
|-
|{{Flagg|Litauen}}
|[[Air Lithuania]]
|Kaunas, Palanga
|-
|{{Flagg|Malta}}
|[[Air Malta]]
|Valletta
|-
|{{Flagg|Norge}}
|[[Air Stord]]
|Farsund (Lista), Stord
|-
|{{Flagg|Norge}}
|[[Braathens]]
|Alicante, Bergen, Billund, Bodø, Harstad/Narvik, Kristiansand, Kristiansund, London (Gatwick), Longyearbyen, Málaga, Molde, Newcastle, Røros, Stavanger, Stockholm, Tromsø, Trondheim, Ålesund
|-
|{{Flagg|Storbritannia}}
|[[BMI]]
|London (Heathrow)
|-
|{{Flagg|Storbritannia}}
|[[British Airways]]
|London (Heathrow og Gatwick)
|-
|{{Flagg|Norge}}
|[[Coast Air]]
|Geilo (Dagali)
|-
|{{Flagg|Tsjekkia}}
|[[CSA Czech Airlines]]
|Praha
|-
|{{Flagg|Finland}}
|[[Finnair]]
|Helsingfors, Stockholm
|-
|{{Flagg|Spania}}
|[[Iberia]]
|Hamburg, Madrid
|-
|{{Flagg|Island}}
|[[Icelandair]]
|Reykjavík (Keflavík)
|-
|{{Flagg|Nederland}}
|[[KLM]]
|Amsterdam
|-
|{{Flagg|Polen}}
|[[LOT Polish Airlines]]
|Warszawa
|-
|{{Flagg|Tyskland}}
|[[Lufthansa]]
|Düsseldorf, Frankfurt, Hamburg, München
|-
|{{Flagg|Danmark}}
|[[Muk AIr]]
|Aalborg
|-
|{{Flagg|Belgia}}
|[[Sabena]]
|Brussel
|-
|{{Flagg|Norge}}
|[[SAS]]
|Alta, Amsterdam, Bardufoss, Bergen, Bodø, Brussel, Billund, København, Düsseldorf, Frankfurt, Harstad/Narvik, Haugesund, Helsingfors, Kirkenes, London (Heathrow), Longyearbyen, Manchester, München, New York (EWR), Nice, Paris, Stavanger, Stockholm, Tromsø, Trondheim, Zürich
|-
|{{Flagg|Sveits}}
|[[Swissair]]
|Zürich
|-
|{{Flagg|Portugal}}
|[[TAP Air Portugal]]
|København, Lisboa
|-
|{{Flagg|Norge}}
|[[Teddy Air]]
|Fagernes
|-
|{{Flagg|Østerrike}}
|[[Tyrolean]]
|Wien
|-
|{{Flagg|Norge}}
|[[Widerøe]]
|Berlin, Brønnøysund, Florø, Førde, Göteborg, Sandane, Sogndal, Sumburgh, Ørsta/Volda
|-
|}

== Historie ==
Siste ordinære avgang fra Fornebu var med ''Hake Viking'' fra [[SAS]] kl. 19.32 den 7. oktober 1998, da 125 passasjerer ble fløyet til [[Bergen lufthavn, Flesland|Flesland]] av kaptein Terje Gorgas.<ref>[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=31607 Siste fly fra Fornebu]</ref> Siste landing skjedde kl. 22.35 samme kveld, da et ambulansefly av typen [[Beechcraft King Air|Beech 200]] fikk dispensasjon til å lande med en pasient fra [[Kristiansand lufthavn, Kjevik|Kjevik]]. Etter en kort pause tok flyet, ført av Per Arne Skjold, av igjen med kurs for [[Ålesund lufthavn, Vigra|Vigra]].<ref>Ambulansefly fikk dispensasjon-Fornebu ble åpnet igjen. Aftenposten 8. oktober 1998</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.openstreetmap.org/?relation=2883383 Rullebanenes plassering, Openstreetmap]

{{Flyplasser i Norge}}
{{Portal|Oslo}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Flyplasser i Akershus]]
[[Kategori:Oslos samferdselshistorie]]
[[Kategori:Transport i Oslo]]
[[Kategori:Transport i Bærum]]
[[Kategori:Bærums historie]]
[[Kategori:Tidligere hovedflyplasser]]
[[Kategori:Opphør i 1998]]
[[Kategori:1939 i Norge]]
[[Kategori:1998 i Norge]]
[[Kategori:Byggverk i Bærum]]
[[Kategori:Akershus’ samferdselshistorie]]
[[Kategori:Flyplasser åpnet i 1939]]
[[Kategori:Flyplasser nedlagt i 1998]]
[[Kategori:Norsk luftfartshistorie]]
[[Kategori:Tidligere byggverk i Akershus]]

Oslo lufthavn, Fornebu - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>M14: /* Fasiliteter */ lenke