Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-01T17:25:47Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2026 kl. 17:25
(Ingen forskjell)

nb>Redaktor GLAM: Higher quality and resolution version of image

2026-01-21T22:17:09Z

Higher quality and resolution version of image

Ny side

[[Fil:Hunninge (I).JPG|thumb|upright|En ormegård er ei grop eller innhegning med [[Slanger#Giftslanger|giftslanger]] der fanger blir kasta for å bli bitt ihjel. På ''Hunningestenen'', en gotlandsk bildestein fra vikingtida med motiver fra fornaldersagaen ''[[Volsungesaga]]''<ref name="Volsungesaga">[http://www.norsesaga.no/volsunge-saga.html ''Volsungesaga'']</ref> og det beslekta helteeposet ''[[Nivlungesangen]]'', er en kvinnefigur som legger slanger i ei ormegrav (nedenfor midten av steinen på bildet og til venstre). Blant figurene øverst er dragedreperen [[Sigurd Fåvnesbane]] med den magiske gullringen Andvarinaut. [[Henrettelse]] ved hjelp av giftige ormer er kjent fra sagn og eventyr, blant annet i ''Oddrun-gråten''<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1964 | tittel = Edda-kvede | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011051604063 | side = 180–184}}</ref> og ''[[Atlekvadet]]''<ref name="Atlekvida">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1964 | tittel = Edda-kvede | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011051604063 | side = 185–190}}</ref> i [[Den eldre edda]] der sagnkongen [[Gunnar Gjukesson]] dør i ormegården.]]
'''Ormegård''',<ref name="naob">[https://www.naob.no/ordbok/ormegård Oppslagsordet «ormegård» i ''Det Norske Akademis ordbok'']</ref> '''ormegrav'''<ref>[https://www.naob.no/ordbok/ormegrav Oppslagsordet «ormegrav» i ''Det Norske Akademis ordbok'']</ref> eller '''ormegrop''' er et [[fangehull|hull]] i bakken, et inngjerda område eller et annet avlukke med levende [[Slanger#Giftslanger|giftslanger]] der [[dødsdømt]]e blir plassert for å bli bitt ihjel.<ref name="SNL">[https://snl.no/ormegård Artikkelen «ormegård» i ''Store norske leksikon'']</ref> Ormegårder er kjent fra [[sagn]] og [[kvad]] fra [[germanere|germansk]] og [[norrøn]] [[oldtid]] og fra gamle [[folkeeventyr]].<ref name="SNL"/>

==I germanske og norrøne myter==
[[Fil:Gunnar in snakepit Hylestad.jpg|thumb|Ett av de [[Treskurd|utskårne]] motivene på portalen etter [[Hylestad stavkirke|Hylestad gamle stavkirke]] viser sagnkongen Gunnar Gjukesson, svogeren og drapsmannen til Sigurd Fåvnesbane, som fange i [[kong Atle]]s ormegård. Med bakbundne hender spiller den dødsdømte Gunnar [[harpe]] med tærne mens de giftige slangene slynger seg rundt ham. De to portalplankene fra Hylestad er fra 1200-tallet og kom til [[Universitetets oldsaksamling]] i Oslo i 1867 og 1876.]]

===Gunnar i ormegården===

I ''[[Volsungesaga]]''<ref name="Volsungesaga"/> blir det fortalt at [[kong Atle|Atle]], kongen i Hunaland, tok [[Gunnar Gjukesson]] fra [[Kongeriket Burgund]] til fange og kasta ham til ormene.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Arnesen, Inger Johanne | utgivelsesår = 1988 | tittel = Før oss | isbn = 8202104084 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070205072 | side = 41}}</ref><ref name="numedal">[http://middelalderuka.no/index.php/no/middelalderdalen/kulturminner/22-gunnar-i-ormegarden Om «Gunnar i ormegården» i portalutskjæringer fra middelalderen i Numedal]</ref> ''Volsungesaga'' er en førkristen [[fornaldersaga]] som ble skrevet ned på Island på 1200-tallet<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1988 | tittel = Edda | isbn = 8252507697 | utgivelsessted = [Stabekk] | forlag = Bokklubbens lyrikkvenner | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041906115 | side = }}</ref> og bygger på [[Germansk mytologi|germanske]] [[myte]]r kjent gjennom det tyske helteeposet ''[[Nivlungesangen]]'' (''Nibelungenlied'' eller ''Vølsungesagnet''). Historien forteller at Gunnar hadde myrda svogeren [[Sigurd Fåvnesbane]] og gjemt gullet hans. Atle, som hadde hogd hjertet ut av Hogne, broren til Gunnar, ville tvinge fangen til å røpe hvor skatten var skjult. Gunnar hadde hendene bundet på ryggen i ormegropa, men klarte å spille [[harpe]] med tærne<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Paasche, Fredrik (1886-1943) | utgivelsesår = 1957 | tittel = Norges og Islands litteratur inntil utgangen av Middelalderen | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042301017 | side = 22}}</ref> slik at alle ormene i hullet sovna – bortsett fra den ene som til sist drepte ham og gjorde det umulig å få vite gjemmestedet.<ref name="numedal"/>

Heltedikta om dragedreperen Sigurd (''Siegfried'' på tysk), de burgundiske fyrstene, gjukungene Gunnar (''Gunther'') og Hogne, våpenbroren kong Atle (hunerkongen [[Atilla]]) som lot dem drepe, og alle de andre sagnfigurene bygger trolig delvis på historiske hendelser og personer.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1938 | tittel = Norges litteraturhistorie | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011201040 | side = 15}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Munch, P.A. (1810-1863) | utgivelsesår = 1970 | tittel = Norrøne gude- og heltesagn | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017062808156 | side = 268}}</ref> Nikulás Sæmundsson ved [[Tingøyrar kloster]] på Island oppga at Atles ormegård skulle ligge ved byen Luna i Italia i den veiviseren den lærde abbeden skrev på 1100-tallet for pilegrimer på valfart mot Jerusalem.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1939 | tittel = Norsk kulturhistorie: billeder av folkets dagligliv gjennem årtusener | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010900024 | side = 365}}</ref>

«Gunnar i ormegården» (på svensk ''Gunnar i ormgropen'') var et populært motiv i norsk og svensk [[norrøn kunst|middelalderkunst]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Munch, P.A. (1810-1863) | utgivelsesår = 1970 | tittel = Norrøne gude- og heltesagn | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017062808156 | side = 224}}</ref> Bildestoffet er blant annet gjengitt på [[Hylestadportalene|Hylestadportalen]], to rikt utskårne dørstolper fra omkring 1175,<ref>[https://www.khm.uio.no/barn-skole/barn/vikingtid/guder-og-helter/heltefortellinger/sigurd-dragedreper.html Kulturhistorisk museum om Sigurd Dragedreper]</ref> og på annen ornamental [[treskurd]] med figurer og scener henta fra Sigurd-diktninga.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Magerøy, Hallvard (1916-1994) | utgivelsesår = 1965 | tittel = Norsk-islandske problem | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060106032 | side =92 }}</ref>

<gallery widths="150">
File:Fra Osebergfunnet - no-nb digifoto 20150210 00203 NB MIT FNR 16999.jpg|«[[Osebergvogna]]» fra 700- eller 800-tallet har utskårne relieffer på den ene kortsida som kan forestille Gunnar i ormegården.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Distler, Flemming | utgivelsesår = 1997 | tittel = Stavkirkernes billedsprog: fordybelse og tolkning | isbn = 8290059906 | isbn = 8798399128 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Distribueret i Norge af Antropos forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041903087 | side = 232}}</ref>
File:Norums kyrka - KMB - 16000300013394.jpg|Gunnar og ormegropa framstilt på en [[døpefont]] med runer fra 1100-tallet som opprinnelig tilhørte Norums kirke ved [[Stenungsund]] i Sverige.
File:Gol-chair-back-view.png|Den øverste delen av ryggen på en gammel praktstol fra [[Gol stavkirke]] er også dekorert med Gunnar blant ormene.
</gallery>

===Ragnar Lodbrok===
Også den dansk-svenske sagnkongen [[Ragnar Lodbrok]], som ifølge [[Ragnar Lodbroks saga]] forsøkte å erobre [[Northumbria]] i år 865, skal ha endt sine dager i en ormegrop.<ref>[https://snl.no/Ragnar_Lodbrok Artikkelen om Ragnar Lodbrok i ''Store norske leksikon'']</ref> Den engelske [[Ælla II av Northumbria|kong Ella]] fanga Ragnar og kasta ham i en grav med slanger der han døde etter ett døgn. Før den modige heltekongen ble bitt i hjel, lo han og kvad han at «grynte ville grisene, om de visste hva galten lider» (''Gnyðja mundu grísir, ef galtar hag vissi'').<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Munch, P.A. (1810-1863) | utgivelsesår = 1970 | tittel = Norrøne gude- og heltesagn | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017062808156 | side = 266}}</ref> Blant ormene skal Ragnar også ha dikta sin «dødssang» ''[[Krákumál]]'', et færøysk skaldekvad som forteller om bragdene til den nordiske sagnkongen og er eldre enn sagaen om ham.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1938 | tittel = Norges litteraturhistorie | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011201040 | side = 76}}</ref> For øvrig tok sønnene til Ragnar, som er blant de siste sagnkongene, en grusom hevn over Atle.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Raabe, Jens (1861-1939) | utgivelsesår = 1924 | tittel = Norges historie: med hovedtrekk av Sveriges og Danmarks historie : for middelskolen | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Cammermeyer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016041808012 | side = 15}}</ref>

==I eventyr==
[[Fil:De tolv villender 4.jpg|thumb|«Der lå de tre barna og lekte sig med [[orm]]er og [[padde]]r», illustrasjon til ''De tolv villender'', et [[folkeeventyr]] om tolv forheksa prinser og ei ond dronning og stemor som kaster de tre ungene til prinsessa i ormegården.<ref name="Villendene"/> {{byline|type=Tegning|[[Theodor Kittelsen]], ''[[Asbjørnsen og Moe]]s Illustrerede eventyr, udvalgte folkeeventyr'' 1907}}]]
Ormegårder blir nevnt i flere [[eventyr]]. Det gjelder blant annet [[Asbjørnsen og Moe]]s [[folkeeventyr]] ''De tolv villendene'',<ref name="Villendene">{{Kilde www |url=https://eventyrforalle.no/index.php/asbjornsen-moe/66-de-tolv-villender |tittel=Folkeeventyret ''De tolv villendene'' |besøksdato=2019-01-31 |arkiv-dato=2019-01-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190131093328/https://eventyrforalle.no/index.php/asbjornsen-moe/66-de-tolv-villender |url-status=død }}</ref> ''Gjete kongens harer'',<ref>[http://folkeeventyr.no/gjete_kongens_harer/ Folkeeventyret ''Gjete kongens harer'']</ref> ''Lillekort'',<ref>[https://runeberg.org/folkeven/135.html Folkeeventyret ''Lillekort'']</ref> ''Rødrev og Askeladden''<ref>[http://www.reisenett.no/eventyr/html/asbjornsen11.htm Folkeeventyret ''Rødrev og Askeladden'']</ref> og ''Buskebrura''.<ref>{{Kilde www |url=https://eventyrforalle.no/index.php/asbjornsen-moe/92-buskebrura |tittel=Folkeeventyret ''Buskebrura'' |besøksdato=2019-01-31 |arkiv-dato=2019-01-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190131093238/https://eventyrforalle.no/index.php/asbjornsen-moe/92-buskebrura |url-status=død }}</ref>

==Annet==
[[Fil:Inferno Canto 24 (148619014).jpg|thumb|«Tyvenes fangehull», illustrasjon av [[Gustave Doré]] til den 24. sangen i [[Dante Alighieri|Dante]]s ''[[Inferno]]'' (første del av hans ''[[Den guddommelige komedie]]'' fra 1300-tallet).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Eriksen, Trond Berg (1945-) | utgivelsesår = 2000 | tittel = Reisen gjennom helvete: Dantes inferno | isbn = 8215000665 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015113008068 | side = 322}}</ref> Her beskriver forfatteren at [[tyv]]er blir torturert av slanger i femte grøft i åttende sirkel i [[Helvete]]. Tyvene blir bevoktet av kentauren Cacus, og slangebittene forandrer dem på ulike måter.]]
I overført betydning kan «ormegård» bety «et farlig sted», på samme måte som «løvens hule».<ref name="naob"/>

Henrettelser og drap ved hjelp av giftige slanger, [[edderkopp]]er og [[skorpion]]er er kjent fra flere kulturer.

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Commonscat|snake pit}}

[[Kategori:Dødsstraff]]
[[Kategori:Norrøn tid]]
[[Kategori:Tortur]]

Ormegård - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Redaktor GLAM: Higher quality and resolution version of image