https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=OpphavssagnOpphavssagn - Sideversjonshistorikk2026-04-17T03:02:11ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Opphavssagn&diff=60156&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-03-02T03:54:52Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 2. mar. 2026 kl. 03:54</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr></table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Opphavssagn&diff=60155&oldid=prevnb>TholmeBot: Fjerner Portal:litteratur2024-10-13T18:28:16Z<p>Fjerner Portal:litteratur</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>'''Opphavssagn''' eller ''etiologiske eventyr'' (av [[etiologi]], fra [[gresk]] ''aitia'', «årsak»)<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=etiological «etiology (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> er en kategori av tradisjonelle fortellinger, [[sagn]] og [[eventyr]]. Slike sagn tar sikte på å forklare hvorfor et naturfenomen, objekt eller et kulturtrekk som en skikk har oppstått. En type opphavsmyte er [[skapelsesmyte]] som beskriver verdens opprinnelse.<br />
<br />
== Opphavssagnets vesen ==<br />
Enhver opphavssagn er en fortelling om skapelse: disse beskriver hvordan en form for ny virkelighet blir en ny eksistens.<ref name="Eliade_21">Eliade, Mircea (1963): ''Myth and Reality'', overs. av Willard Trask. New York: Harper & Row, s. 21</ref> I mange tilfeller rettferdiggjør opphavsagnene også den etablerte orden ved å forklare hvordan det ble etablert ved hellig makt.<ref name="Eliade_21"/> Skillet mellom skapelsesmyter og opphavsmyter er ikke klart avgrenset. En [[myte]] om opprinnelsen til del av verden vil nødvendigvis forutsette av verden i seg selv eksisterer — hvilket for mange kulturer tar for gitt ved en skapelsesmyte. I denne forståelsen kan man tenkte seg en opphavsmyte som bygger på og forsterker en kulturs eksisterende skapelsesmyte.<ref name="Eliade_21"/> Faktisk er framføringen av skapelsesmyte ofte forstadiet til fortellingen om en opphavsmyte.<ref>Eliade, Mircea (1963): ''Myth and Reality'', s. 21-24</ref><br />
<br />
Man kan også kalle en opphavsmyte en ''forklaringsmyte'' for lettere skille den fra en skapelsemyte. Skapelsemyter regnes som de eldste og dukket opp for flere tusenvis av år siden i de fleste folkeslag verden over. I den vestlige, europeiske kultur har det vært mest fokus på de egyptiske, jødiske, grekse, romerske og norrøne overleveringer.<ref name="høgh_280">Høgh, Carsten (2004): ''Eventyrleksikon'', 2. oppl., Rosinante, s. 280</ref> Forklaringsmyter, det vil si etiologiske fortellinger eller opphavssagn, forsøker å gi en forklaring på hvorfor eksempelvis naturfenomener er som de er: natt og dag; lyn og torden; årstider; solformørkelser, og videre.<ref name="høgh_280"/><br />
<br />
En opphavsmyte eller sagn kan være:<br />
* opprinnelse til et ritual; i eksempelvis gresk eller hebraisk mytologi hvor det spesielle forholdet mellom en guddom og et folk<br />
* grunnleggelsen til en by<br />
* opphavet til en gruppe i form av en stamfar til en slekt eller nasjon<ref>Wolfram, Herwig (1988): ''The History of the Goths'', overs. av Thomas J. Dunlap, se særlig «Gothic history as historical ethnography», 1-18.</ref><br />
* skapelsen av en art.<br />
<br />
Fra den tidligste sagnforskningen har det vært vanlig å dele sagnene i rekke grupper: [[Naturmytiske sagn]] som handler om det overnaturlige, [[historiske sagn]] som forteller om historiske personer eller hendelser, gudemyter (teologiske myter) hvordan forholdet mellom guder og mennesker skildres,<ref name="høgh_281">Høgh, Carsten (2004): ''Eventyrleksikon'', 2. oppl., Rosinante, s. 281</ref> dommedagsmyter ([[eskatologi]]ske myter) som skildrer verdens undergang innenfor logikken at alt som har en begynnelse har også en avslutning,<ref name="høgh_281"/> og opphavssagn som forteller om hvordan noe har blitt til. Men denne inndelingen er slett ikke selvfølgelig. Opphavssagn inneholder ofte overnaturlige elementer, og/eller de kan utgi seg for å gjelde historiske hendelser.<br />
<br />
== Som eventyr ==<br />
Eventyrtradisjonen har en egen undersjanger som er forklaringssagn. Eksempelvis [[Storlom|Lommen]] som fløy ut før Vårherre hadde skapt den ferdig, slik at han måtte kaste beina etter den. Derfor har lommen beina så langt bak.<br />
<br />
I norsk tradisjon er det nedtegna 13 ulike etiologiske eventyr med til sammen 103 varianter. De mest kjente er «Hvorfor bjørnen er stubbrumpet» og [https://runeberg.org/folkeven/097.html «Jomfru Maria og svalen»]. Andre eksempler på opphavssagn er [[De syv søstre (sagn)|«De syv søstre»]], [[Jutulhogget]], [[«Kast etter kyrkja»]]<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references/><br />
<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Eventyr]]<br />
[[Kategori:Sagn]]</div>nb>TholmeBot