Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-26T12:12:25Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2026 kl. 12:12
(Ingen forskjell)

nb>4ingBot: /* Eksterne lenker */autoritetsdata mm. using AWB

2021-09-03T06:53:08Z

Eksterne lenker: autoritetsdata mm. using AWB

Ny side

<onlyinclude>{{thumb|Millais - Ophelia.jpg|John Everett Millais´ maleri ''Ophelia''}}'''[[Ophelia (maleri)|Ophelia]]''' (''Ofelia'') er et [[malerkunst|maleri]] av den [[England|engelske]] maleren og [[Det pre-rafaelittiske broderskap|pre-rafaelitten]] [[John Everett Millais]]. Bildet ble fullført i [[1852]] og henger i dag i galleriet [[Tate Britain]] i [[London]]. Motivet er fra [[William Shakespeare]]s tragedie ''[[Hamlet]]s'' fjerde akt, scene fem, hvor [[Ofelia]]s død beskrives av Hamlets mor [[Gjertrud (rollefigur)|Gjertrud]], som forteller at Ofelia drukner i et vannløp - syngende og grepet av vanvidd</onlyinclude> (i [[Hartvig Kiran]]s oversettelse):

:''Her er den glatte jomfru-i-det-grøne åt deg, og svikefull akeleie; her er anger-urt åt deg, og her er nokre åt meg; nådegras kan vi kalle dei til sundags; å, du må bera angerurten på særskild vis. Her er ein tusenfryd; eg skulle gjerne ha gjeve deg fioler, men dei visna alle då far gjekk bort; dei seier han fekk ein fin død.''<ref>Shakespeare, William: Skuespill. Hamlet. 1974. (Akt 4. Scene V) Side 129. ISBN 82-05-05645-5. Originalen har følgende tekst: «There's rosemary, that's for remembrance; pray, love, remember: and there is pansies, that's for thoughts. There's fennel for you, and columbines: – there's rue for you and here's some for me: – we may call it herb-grace o' sundays: – O, you must wear your rue with a difference. – There's a daisy: I would give you some violets, but they withered all when my father died: – they say, he made a good end.»</ref>

Selv om Ofelia er en forholdsvis fåmælt karakter, blomstrer hun, i mest bokstavelige forstand, språklig i sitt vanvidd. Den sarte kvinnelige skjønnheten i det mørke vannet er også et morbid scenario, og et eksempel på [[Viktoriansk tid]]s fascinasjon av vakre kvinners død. Samtidsforfatteren [[Edgar Allan Poe]] slo ganske enkelt fast at det mest poetiske temaet er nettopp en vakker kvinnes død:

Modellen til Millais ''Ophelia'' er kollegaen [[Dante Gabriel Rossetti]]s kommende hustru [[Elizabeth Siddal]]. Hennes sarte fysikk var kroppsliggjøringen av det pre-rafaelittiske kvinneideal, en skjør og resignert [[seksualitet|sensuell skjønnhet]]. Maleriet er kjent for dens avbildning av den detaljerte [[Planter|flora]] i elven og ved elvebredden, den tett innkapslede løvhytte-beskjæringen, og den minutiøse [[Botanikk|botaniske]] korrektheten i alle detaljer.

Blomstene som flyter langs elven ble valgt for å svare til Shakespeares beskrivelse av Ofelias krans, men reflekterte også viktoriatidens interesse i «blomstenes språk» hvor hver type blomst hadde hver sin respektive mening. Ofelia ligger under [[sørgepil]]er og er dessuten omgitt av [[fiol]]er, som [[symbol]]iserer troskap, og de fremtredende, røde [[valmue]]ne (som ikke er nevnt hos Shakespeare) symboliserte søvn og død. Ofelias positur med åpne armer og med blikket rettet oppover minner om den måten som [[helgen]]er og [[martyr]]er tradisjonelt ble portrettert, men har også blitt tolket som en erotisk positur.

Til tross for stykkets opprinnelige danske bakgrunn er maleriets landskap utvilsomt engelsk. Det ble malt langs bredden av elven [[Hogsmill]] i nærheten av Tolworth i London. I henhold til en undersøkelse for å finne nøyaktig riktig sted mener man at det er Six Acre Meadow, langs Church Road, Old Malden. Millais' kollega [[William Holman Hunt]] arbeidet med maleriet ''Den innleide gjeter'' i nærheten på samme tid.

Elisabeth Siddal ble derimot malt liggende i et badekar som ble oppvarmet av oljelamper fra undersiden. Da Millais ble så intenst opptatt i malearbeidet sluknet lysene. Den dedikerte modellen sa ingenting om kulden med det resultat at hun fikk en kraftig forkjølelse. Hennes foreldre krevde erstatning av maleren.

Maleriet har en foruroligende effekt, noe som gjør at det ikke blir oppfattet som [[kitsch]]. Kvaliteten som hever det over det banale er nettopp at motivet ikke er trivielt.

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.cazbo.co.uk/ThePainting/ThePainting/ThePaintingStandard.htm Photo of ''Ophelia'']
* [https://web.archive.org/web/20061021234359/http://www.sleepandhealth.com/Newspaper/2003/December/06.htm ''Sleep and Health'' essay on painting]
* [http://www.lizziesiddal.com LizzieSiddal.com]

{{Portal|kunst}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Malerier]]
[[Kategori:Malerier fra 1852]]

Ophelia (maleri) - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>4ingBot: /* Eksterne lenker */autoritetsdata mm. using AWB