Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-30T15:45:28Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2026 kl. 15:45
(Ingen forskjell)

nb>Erik den yngre på 4. jul. 2025 kl. 08:09

2025-07-04T08:09:57Z

Ny side

{{infoboks biografi}}
'''Ole Pihl''' (1766–1834) var en norsk [[prest]] og forretningsmann. I likhet med sin mer berømte bror [[Abraham Pihl]] var han også [[oppfinner]]. Fra 1807 var han titulær [[professor]].

== Liv ==
Ole Pihl ble født [[25. mai]] [[1766]] i [[Gausdal]] og døde [[24. juli]] [[1834]] i [[Christiania]].<ref>{{Kilde www|url=https://runeberg.org/dbl/13/0112.html|tittel=110 (Dansk biografisk Lexikon / XIII. Bind. Pelli - Reravius)|besøksdato=2025-07-04|fornavn=Carl Frederik|etternavn=Bricka|språk=da|verk=runeberg.org}}</ref> Han var sønn av sogneprest Andreas Pihl (1726–1781) og Martha Christine Flinthoug, og yngre bror av den kjente presten og oppfinneren [[Abraham Pihl]] (1756–1821)..<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/Pihl|tittel=Pihl – Store norske leksikon|besøksdato=2016-09-16}}</ref><ref name="Keilhau">{{Kilde bok|tittel=Tidsrummet 1814 til omkring 1840|etternavn=Keilhau|fornavn=Wilhelm|utgiver=Aschehoug|år=1929|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Pihl var elev ved [[Roskilde]] skole, ble student i 1786 og studerte deretter [[teologi]] ved [[Københavns Universitet]]. Han fikk [[attestas]] i 1788 og ble deretter [[amanuensis]] (assistent) hos biskop Schmidt i Christiania. Fra 1790 var han [[residerende kapellan]] hos sin bror i [[Vang (Hedmark)|Vang]].

På et tidspunkt hadde Pihl vakt oppmerksomhet hos kronprins [[Fredrik VI|Fredrik]], som hadde gitt ham løfte om utnevnelse til [[professor]]. [[Daniel Thrap]] mener dette må ha skjedd mens Pihl fortsatt bodde i Danmark. I et brev til kronprinsen nevner Pihl sitt arbeid med [[feltvogn]]en og [[lavett]]en. Thrap mener det kan dreie seg om oppfinnelser i forbindelse med [[Tyttebærkrigen|felttoget i 1788]]. Som kapellan hos broren tok han del i dennes astronomiske observasjoner.<ref>Thrap (1890), s. 379.</ref>

Fra 1792 var Pihl residerende kapellan ved [[Oslo domkirke|Vår Frelsers kirke]] i Christiania. I denne tiden var han mer opptatt av handel og fabrikkdrift enn av selve prestegjerningen. Han eide blant annet gården [[Årvoll]] i [[Aker]] og drev et [[teglverk]] som produserte [[takstein]]. Pihl oppfant en type blå [[glasur]] for taksteinene, som skal ha vært billigere enn de hollandske. I 1800 stiftet Pihl en [[søndagsskole]] for håndverkersvenner i Christiania, hvor han ansatte lærere som ga undervisning i regning, skrivning og tegning.

I 1804 minnet Pihl regjeringen i København om at han hadde fått løfte om en professortittel. Han skaffet seg anbefalinger, men saken ble liggende på grunn av en vidtløftig rettssak. Samme år anklaget nemlig en anonym anmelder Pihl for ulovlig tømmerhugst i nabogården [[Tonsen gård|Tonsen]]s skog. Denne gården var tillagt stiftsprosten, som på denne tiden var [[Nicolai Lumholtz]]. Muligens av samme grunn kom Pihl også opp i en strid med Lumholtz, som også var hans overordnede sogneprest. Da saken om skoghugsten kom opp i retten i 1806 ble Pihl frikjent.

=== Titulær professor ===
Før saken var avgjort søkte Pihl om å bli stiftsprost i [[Århus]]. Da besettelsen av denne stillingen trakk i langdrag, fornyet han 31. desember 1806 sin søknad om en professortittel. 2. februar 1807 ble han utnevnt til professor, men han fikk ikke stillingen i Århus.

I 1809 måtte Pihl gå av som kapellan, offisielt av helsemessige årsaker. I virkeligheten gikk han av på grunn av et rykte om et forhold med en annen manns hustru. Han kunne selv ikke avvise dette ryktet og fikk avskjed med [[pensjon]] og rett til å beholde enkesetet [[Hasle]]. Han kunne dessuten beholde professortittelen. I 1811 tok han [[borgerskap]] som [[grosserer]] og drev handel med [[korn]]. Under [[Napoleonskrigene]] var han en av flere skribenter som foreslo at bøndene skulle benytte [[surrogat]]er for å avhjelpe matmangelen.<ref>[[Ludvig Daae]]: ''Det gamle Christiania''. Christiania, 1891, s. 313.</ref>

Pihl ble rammet av en sykdom i 1818 og tilbragte resten av livet på sykeleiet. Mot slutten av livet bodde han hos sin svigersønn [[Lars Møller Ibsen]].

Ettertiden forsto ikke hvorfor Pihl var blitt utnevnt til professor og mente det måtte dreie seg om en forveksling med den mer kjente broren i kanselliet i [[København]]. Men Daniel Thrap har påvist at Pihl fikk professortittelen for sin egen fortjenestes skyld.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | forfatter = Halvorsen, J.B. | utgivelsesår = 1896 | tittel = Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880 | forlag = Den Norske Forlagsforening | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006111701045 | side = }}
* [[Daniel Thrap]]: «Professor Ole Pihl», i ''[[Historisk Tidsskrift]]'' 1890, s. 378–381
* Daniel Thrap: «[https://runeberg.org/dbl/13/0112.html Pihl, Ole]», i ''[[Dansk biografisk Lexikon]]'', 13. bind. Kjøbenhavn: Gyldendalske Boghandels Forlag, 1899

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Pihl, Ole}}
[[Kategori:Norske lutherske prester]]
[[Kategori:Norske oppfinnere]]
[[Kategori:Norske professorer]]
[[Kategori:Personer fra Gausdal kommune]]

Ole Pihl - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Erik den yngre på 4. jul. 2025 kl. 08:09