Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-09T05:22:34Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 05:22
(Ingen forskjell)

nb>Erik Henning Edvardsen: Rettet bildeteksten

2025-10-16T22:48:49Z

Rettet bildeteksten

Ny side

{{infoboks biografi}}
'''Ole Paus Ibsen''' (1835–1917) var en norsk sjømann og senere fyrvokter, som var bror av [[Henrik Ibsen]]. Ole Paus Ibsen var i sitt voksenliv en dypt religiøs mann og et aktivt medlem av den lammerske dissentermenigheten; Ibsenforsker [[Jørgen Haave]] omtaler ham som «kristenekstremist».<ref name="Haave" />

==Barndom==
[[File:Venstoep Skien.jpg|thumb|left|[[Venstøp]], der Ole bodde til han var åtte år gammel]]
[[File:Ole Paus Ibsen som rev, malt av Henrik Ibsen.jpg|thumb|left|Ole som rev, malt av Henrik Ibsen på uthuspanelene på [[Ibsenhuset (Snipetorpgata 27)|Snipetorp]], under hjembesøket i juli 1845]]
Ole Paus Ibsen ble født 19. desember 1835 på [[Henrik Ibsen Museum, Skien|Ibsens Venstøp]] i [[Gjerpen]]. Han var sønn av tidligere kjøpmann i Skien [[Knud Ibsen]] og [[Marichen Altenburg]], og ble oppkalt etter skipsfører [[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]], som både var Knuds stefar og Marichens onkel. Han vokste opp på Venstøp frem til 1843, da familien flyttet til et hus på [[Snipetorp]] i [[Skien]] som foreldrene lånte av onkelen [[Christopher Blom Paus]].
[[File:Snipetorp - Skien (Ibsengården).jpg|thumb|Huset på [[Snipetorp]] der Ole bodde fra han var åtte år gammel til han dro til sjøs som femtenåring]]

Som voksen fortalte han at Henrik hadde laget teater mens de bodde på Venstøp med søskenene i rollene, men blitt frustrert da syv år gamle Oles skuespillerprestasjoner ikke var gode nok, og derfor pisket ham. Under et besøk på Snipetorp tegnet broren Henrik Ibsen karikaturer av søskenene på veggen: Ole ble portrettert som rev, mens en bjørn og en gås forestilte søsteren [[Hedvig Ibsen]] og broren Nicolai Ibsen.<ref name="Haave">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2017 | forfatter=[[Jørgen Haave]] | tittel = Familien Ibsen | isbn = 9788283050455 | forlag = Telemark museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020041448039 | side = }}</ref>

==Sjømannsliv==
Han dro til sjøs som 15-åring, før han kom tilbake til Skien og ble konfirmert i 1852. Konfirmasjonspresten [[Gustav Adolph Lammers]] gjorde et stort inntrykk på Ole Paus Ibsen, og Ole omtalte ham som «en kjempestor, vakker Mand med en Stemme som kunde høres fra Prækestolen og helt ut på Torvet», som forandret hele byen gjennom at det ble slutt på dans og drikk og ved at folk bare var opptatt av å pleie sitt forhold til Gud. Ifølge Ole Paus Ibsen var Lammers «en veldig bodsprædikant som gjorde 'alt eller intet' til sit Krav».

Etter konfirmasjonen jobbet han som hjelpegutt i en butikk i et halvt års tid mens han prøvde å få hyre, og til slutt fikk han napp på et skip fra Skien. Livet ombord ble ikke som forventet og han fortalte senere at skipperen hadde vært slem mot ham; 17 år gammel stakk Ole av mens skipet var inne i en av havnene ved Østersjøen. Han fortalte senere at han etterhvert fikk hyre på en amerikansk fullrigger, og seilte verden rundt på amerikanske og engelske skip.<ref name="Haave" />

Etter noen år kom Ole Paus Ibsen tilbake til Norge, tok styrmannseksamen og fikk hyre på skip fra Skien. Ved en anledning hadde han vært ute i et voldsomt uvær i Nordsjøen og blitt skylt over bord, men etter en stund kom en bråttsjø som skylte ham tilbake på skipet.<ref name="Haave" />

I 1864 ble Ole, da 29 år gammel, ansatt som styrmann og nestkommanderende på emigrantskipet «Neptunus», eid av onkelen [[Christopher Blom Paus]]. Skipet på 43 meter tok 402 passasjerer på den første turen og seilte fra [[Trondheim]] til [[Québec]]. Kaptein på «Neptunus» var 42 år gamle Herman Ludvigsen fra Gjemsø, og skipet hadde et mannskap på 17. I 1868 tok Ole Paus Ibsen skippereksamen og seilte som skipper på en brigg i et par år.<ref name="Haave" />

30 år gammel lot Ole seg [[gjendåp|gjendøpe]] i dissentermenigheten og forlot statskirken. Gjendåpen skjedde om vinteren, og det ble hugget hull på isen på fjorden, fortalte han ''Aftenposten'' i 1915.<ref name="aftenposten1915" /> En særegenhet ved dissentermenigheten var dens motstand mot [[gardin]]er av religiøse grunner.<ref name="Haave" />

==Ibsen går i land==
[[File:Ole Paus Ibsen by Johan Bull, Aftenposten, 1915.jpg|thumb|Ole Paus Ibsen, tegnet av [[Johan Bull]]; publisert i ''Aftenposten'' i 1915]]
[[File:Ole Paus Ibsen by Johan Bull, Aftenposten, 1915 - 2.jpg|thumb|Ole Paus Ibsen, tegnet av [[Johan Bull]]; publisert i ''Aftenposten'' i 1915]]
[[File:Ole Ibsen.jpg|thumb|Ole Paus Ibsen i sitt siste hjem på Sjømændenes Gamlehjem i [[Fredriksvern]]]]
Bare et eller to år etter at han tok skippereksamen gikk Ole Paus Ibsen i land og etablerte kolonialhandel i Brevik. 45 år senere fortalte han at han hadde gått lei av sjøen.<ref name="Haave" />

I 1870 ble han gift med enken Anna (eller Anne) Marie f. Bøyesen ([[Ording]]; 1832–1881), som han kjente siden barndommen og som var datter av Knud Ibsens gamle venn Jacob Andreas Bøyesen; hun var født på Erlands Venstøp, og de «ble i voksen alder kjent på nytt da de begge ble en del av dissentermenighetens krets av borgerbarn fra mer eller mindre fallerte familier» skriver Haave. Hun var da enke etter skipper og skipsreder i Brevik Eilert C. Knutzen (1813–1866). Hun hadde blitt med i dissentermenigheten i 1862, to år før Ole.<ref name="Haave" />

[[Ivo de Figueiredo]] kom i arbeidet med sin Ibsenbiografi over en anekdote som fortalte om et kort og ubehagelig møte mellom Ole Paus Ibsen og broren under Henriks Norgesbesøk i 1874. Ifølge anekdoten oppsøkte Ole broren. Haave skriver:
{{sitat|Ole hadde da ikke sett storebroren siden han selv var fjorten år gammel, og ikke egentlig kjent ham siden han var syv år og ble pisket fordi han var for dårlig skuespiller. Storebroren har blitt en skandinavisk stjernedramatiker. Alt tyder på at det gikk godt for Ole også, men innenfor en helt annen målestokk. Han hadde blitt 38 år gammel, kristenekstremist og handelsmann. Barnløs, men gift. Skeptisk til litteratur og gardiner og den slags [...] Henrik Ibsen skal ha åpnet døren og sagt: 'Hvad vil du?' Før lillebroren kom til orde, tilføyde han: 'Jeg ser mig ikke istand til at [...] støtte dig'. Ole skal ha svart til dette at: 'Jeg kom, Henrik, for at see dig – og det har jeg nu gjort. Derfor Adieu'.|Jørgen Haave<ref name="Haave" />}}

Etter den første ektefellens død ble han gift på nytt 23. oktober 1883 med Jenny Petrine Mathilde Elisabeth Myhre (1836–1906), som også tilhørte en borgerfamilie fra Skien som delvis hadde kommet i en vanskelig situasjon; hun var datter av skipsfører Zacharias Myhre og niese av Knud Ibsens nære barndomsvenn, kjøpmann og ordfører [[Christopher Myhre]], som kjøpte Venstøp på tvangsauksjonen i 1843. Jennys far hadde eid den store og bynære gården Skot(t)land, og hun brakte med seg en viss arv i ekteskapet som eneste arving til denne eiendommen.<ref name="Haave" />

Rundt 1880 flyttet Ibsen til Skien og drev kolonial i Melgaardgaarden, før han i 1884 solgte forretningen til søstersønnen [[Carl Stousland]]; forretningen ble imidlertid viderført under navnet Ole Paus Ibsen både i Stouslands tid og senere. J. Borchsenius skriver om ham:
{{sitat|Ibsen var en ualmindelig godlidende mann, alltid snild mot oss barn. Jeg hadde engang vært så uheldig å slå ut en av rutene i hans butikk. Jeg rømte naturligvis straks men betenkte mig på veien, og gikk like inn til Ibsen og sa det var mig som hadde gjort det. Herover blev den eiegode mann så rørt at han fylte mine lommer med rosiner og andre herlige «godter».|J. Borschsenius<ref>J. Borchsenius (1934): ''Skien før branden 1886''. Oslo: Fabritius & sønners forlag. [http://www.slekt.org/books/skien1886/001innledning.html Nettversjon].</ref>}}

Etter dette flyttet han til Tjøme der han var gårdbruker og landhandler på gården Ormelet. Hit prøvde han forgjeves å invitere broren Henrik på besøk. Haave viser til flere eksempler på at medlemmer av familien Ibsen distanserte seg skarpt fra telemarksbønder, og selv som gårdbruker på Ormelet gav Ole Paus Ibsen i et brev han sendte til Henrik Ibsen i 1885 uttrykk for forundring over at Venstøp nå ble eid av «en simpel Bondemand».<ref>[[Jørgen Haave]] (2013): «[https://dev.telemarkmuseum.no/wp-content/uploads/Haave-Jorgen.-Bidrag-til-antologien-Norsk-havekunst-2013.-Utsikten-fra-Ibsens-gutterom-1.pdf Utsikten fra Ibsens gutterom]», i Einar Sørensen (red.), ''Norsk havekunst under europeisk himmel'', Scandinavian Academic Press/Spartacus forlag</ref> Virksomheten på Tjøme ble ingen stor suksess, og hans økonomiske situasjon var dårlig. I 1887 ble Ole Paus Ibsen ansatt som fyrassistent på [[Kvitsøy fyr]] utenfor [[Stavanger]], og ble senere fyrmester. Han bad i forbindelse med søknaden sin berømte bror Henrik om hjelp; Henrik Ibsen skrev i et brev fra København til statsminister [[Johan Sverdrup]] 3. oktober 1887:

{{sitat|Deres excellence!
Min eneste genlevende broder, Ole Paus Ibsen, bosat på Tjømø, søger en fyrvogterpost og beder mig om i denne sag at være hans talsmand hos Deres excellence. Tør jeg i den anledning anholde om Deres excellences velvillige gennemlæsning af indlagte brev og attester? Selv har jeg intet yderligere at anføre. Med udmærket højagtelse Deres excellences ærbødigst forbundne Henrik Ibsen|Henrik Ibsen}}

Etter 17 år som fyrvokter ble han pensjonert og flyttet i 1904 til Sjømændenes Gamlehjem i [[Fredriksvern]], der han døde.<ref name="Haave" /> Han ble intervjuet av sognepresten i Fredriksvern [[Daniel Andreas Frøvig]] for ''[[Morgenbladet]]'' i forbindelse med 80-årsdagen i 1915 og fortalte da en del om sitt liv.<ref>{{ Kilde bok | dato = 1915-12-15 | tittel = Morgenbladet | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19151215_97_630_1?page=19 | side = 6 }}</ref> Også ''[[Aftenposten]]'' publiserte et større intervju på 80-årsdagen med karikaturer tegnet av [[Johan Bull]].<ref name="aftenposten1915">{{ Kilde bok | dato = 1915-12-19 | tittel = Aftenposten | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19151219_56_647_3?page=5 | side = 6 }}</ref> Ved sin død ble han omtalt som Fredriksverns «høfligste mand» og «litt av en original».<ref>{{ Kilde bok | dato = 1917-02-12 | tittel = Jarlsberg og Larviks Amtstidende | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_jarlsbergoglarviksamtstidende_null_null_19170212_84_36_1 | side = 2 }}</ref>

[[Suzannah Ibsen]] og [[Sigurd Ibsen]] sendte penger til Ole frem til han døde. I et brev fra Anna Stousland – Hedvigs datter – til Ole fremgikk det at de hadde sendt pengene gjennom Anna, men at Ole hadde gjettet seg til at Sigurd var giveren. Anna oppfordret også Ole til å skrive til Sigurd, som hun beskrev som «indesluttet og faamelt, men inderst hjærtevarm og myk».<ref>{{ Kilde avis | dato = 1997-01-11 | tittel = Ibsen og hans foreldre og søsken | verk = Telemarksavisa | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_telemarksavisa_null_null_19970111_75_9_1 | side = 43 }}</ref> Henrik Ibsens svigerdatter [[Bergliot Ibsen]] besøkte sammen med sin mor [[Karoline Bjørnson]] Ole på Sjømændenes Gamlehjem i 1912.<ref>Ranens Tidende (Nordlands Avis) 22. januar 1912</ref>

Ole Paus Ibsen døde 11. februar 1917 på Sjømændenes Gamlehjem i Fredriksvern. En liten gate i [[Brevik]] har navnet [[Ole Ibsens gate]] etter ham.<ref name="Haave" /> Gaten, som også er kjent som «Knivstikker'n», har bare fire numre (2–6).

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Ibsen, Ole Paus}}
[[Kategori:Henrik Ibsens familie]]
[[Kategori:Fødsler i 1835]]
[[Kategori:Dødsfall i 1917]]

Ole Paus Ibsen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Erik Henning Edvardsen: Rettet bildeteksten