https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Ole_NielsenOle Nielsen - Sideversjonshistorikk2026-04-10T03:30:38ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Ole_Nielsen&diff=125259&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-04-09T14:52:19Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 14:52</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-125258:rev-125259 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Ole_Nielsen&diff=125258&oldid=prevnb>Nit-hak2: Presisert kategori2025-06-27T20:28:20Z<p>Presisert kategori</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Infoboks biografi}}<br />
'''Ole Nielsen''' (1827–1915) kom fra [[haugianere|haugianermiljø]] i [[Hjelmeland]] i [[Ryfylke]] der han vokste opp på husmannsplassen Presthagen. Han ble døpt den 18. februar i Hjelmeland. Hans foreldre het Niels Rasmusen og Mari Steenslaget. Begge foreldrene hans var husmannsbarn. Han arbeidet i barndommen som gjetergutt og ble konfirmert 14 år gammel. Han kom i farverilære i [[Stavanger]] hos den kjente haugianeren [[John Haugvaldstad]] da han var 15 år gammel. i [[1850]] flyttet han til [[Sandnes]], startet farveri og ble raskt en respektert borger av byen.<br />
<br />
Han fant inspirasjon hos svenske handelsmenn som fortalte om farvere som på siden av sitt yrke eide og drev bondespinnerier. Bøndene kom til dem med ull, og farveren spant ulla på sine maskiner. Nielsen dro til [[Sverige]] for å studere denne ullvareindustrien nøyere og startet i [[1869]] et lite spinneri på Sandnes som brukte [[hest]]ekraft for å holde maskinene i gang. Fem mann arbeidet på dette bondespinneriet som hadde en svensk spinner som ekspert. Drivkraften var et problem og våren [[1870]] kjøpte Nielsen en [[foss]] på [[Ålgård]] av Svend Olsen Aalgaard for 600 kroner.<br />
<br />
Den indre hovedveien fra Sandnes til Ålgård ble utbedret [[1866]]–[[1869|69]], noe som gjorde transportveien lettere. Veien var viktig for å flytte virksomheten til [[Jæren]]s beste ulldistrikt. Maskinene ble flyttet til Ålgård sammen med arbeiderne og den svenske eksperten. Virksomheten fikk navnet Aalgaards Uldspinderi.<br />
<br />
[[Ull (tekstil)|Ull]] var sentralt i flyttingen ved siden av kraftkilden. I området var det fra før av et miljø for foredling av ullvarer som ga viktige ekstrainntekter for landbruket i Gjesdal. Fabrikken som ble etablert i 1870, var først tenkt som et bondespinneri, en enkel og billig løsning hvor de ansatte bodde på loftet.<br />
<br />
Ole Nielsen kjøpte nye maskiner. Den viktigste av disse var [[spinnestol]]en. Fabrikken var i drift fra 1870. I [[1873]] kjøpte han en foss på Edland. Anlegget på Ålgård vokste rask. Hus ble bygd samtidig som brukte maskiner fra Sverige ble kjøpt inn.<br />
<br />
Flere av de lokale bøndene gikk sammen om å skaffe [[kapital]] til å starte en egen virksomhet. Nielsen overtalte bøndene om å slå sammen sine virksomheter. På denne måten fikk spinneriet frisk kapital, samtidig som Nielsen satt med halvparten av aksjene og i realiteten styrte virksomheten. Den friske kapitalen førte til at fabrikken etterhvert gikk bort fra [[leiespinning]] til å kjøpe ulla fra bøndene. Fram mot århundreskiftet ble flere bygninger med tilknytning til fabrikken ført opp og nye maskiner kom til. På den tiden startet han også å veve garnet.<br />
<br />
Virksomheten ble utvidet ved at Nielsen startet en fabrikk på [[Figgjo (bydel)|Figgjo]] i [[1893]]. Denne gikk inn i akseselskapet [[Aalgaards Uldvarefabrikker]].<br />
<br />
Ole Nielsen flyttet til Ålgård fra Sandnes i [[1878]]. Fabrikken på Ålgård sysselsatte 246 personer i [[1898]]. Rundt en tredjedel av de ansatte var [[gjesdal]]buer. Resten var tilflyttere. Nielsen trakk seg fra ledelsen av bedriften i [[1894]].<br />
<br />
Nielsen bygde på haugianske og patriarkalske tradisjoner, men var ingen typisk haugianer. Sven Eliassen fortalte om Nielsen i 1936 at han «var grei, men ikke nådig om du falt i unåde hos ham. Da vi la den første [[turbin]]en sto han over oss og skjenkte dram.»<br />
<br />
På 100–årsdagen for hans fødsel ble en byste av ham avduket utenfor Storahuset på Ålgård. <br />
<br />
Nielsen ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i [[1887]] og ble ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i [[1903]].<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
== Litteratur ==<br />
* Werner Erichsen, Egil: ''Aalgaards Uldvarefabrikker – De Forenede Ullvarefabrikker D.F.U. 1870-1945'', Oslo 1947<br />
* Nordås, Hallvard: ''Gjesdal Bygdebok 1870-1989'', Gjesdal kommune 1989<br />
* Stavanger Turistforening: ''Høgt og lågt i Gjesdal'', Årbok 2000<br />
* Tønnessen, Joh. N.: ''Ole Nielsen (Aalgaard) og hans slekt'', Oslo 1953<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
{{STANDARDSORTERING:Nielsen, Ole}}<br />
[[Kategori:Norske industrigründere]]<br />
[[Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden]]<br />
[[Kategori:Personer fra Hjelmeland kommune]]<br />
[[Kategori:Haugianere]]</div>nb>Nit-hak2