https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=OldtidsveiOldtidsvei - Sideversjonshistorikk2026-04-11T03:06:48ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Oldtidsvei&diff=131863&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-04-10T09:39:28Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 09:39</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-131862:rev-131863 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Oldtidsvei&diff=131862&oldid=prevnb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.52025-07-18T14:43:13Z<p>Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>[[Fil:Hulvei.jpg|thumb|[[Hulvei]] i bøkeskogen i [[Larvik]].]]<br />
'''Oldtidsvei''' er betegnelsen på et [[vei]]løp som kan føres tilbake til eldre tider. ''Oxford Dictionary'' definerer en oldtidsvei (''trackway'') som «en sti formet av gjentatt tråkking av folk eller dyr».<ref>[https://en.oxforddictionaries.com/definition/trackway «Trackway»] {{Wayback|url=https://en.oxforddictionaries.com/definition/trackway |date=20171229171920 }}, ''Oxford Dictionaries''. Sitat: «''A path formed by the repeated treading of people or animals.''»</ref> Over tid utviklet mange av disse stiene seg til veier. Noen slike tråkk, både av mennesker og dyr, er bevart i [[vulkansk aske]] eller [[torvmyr]] som tidsvitner fra [[forhistorisk tid]].<br />
<br />
== Afrika ==<br />
=== Tanzania ===<br />
[[Fil:Laetoli.jpg|thumb|Laetoli, februar 2006.]]<br />
En del av de eldste oldtidsveier for menneskelige stamfedre er oppdaget i Tanzania. Oldtidsveien [[Laetoli]] er berømt for [[hominini]]fotspor bevart i vulkansk aske. Etter at fotavtrykkene ble avsatt i asken, har mykt regn sementert askelaget til [[tuffstein]], og således bevart den veien disse tidlige menneskene har vandret. Tre enkeltindivider, der den ene gikk i sporene etter de andre, var sporene etter den tredje vanskelige å oppdage. Da sporene fører i samme retning, kan de ha blitt avsatt av en gruppe, men ingenting annet støtter antagelsen om en [[kjernefamilie]] som sammen besøker et [[vannhull]].<ref>Harrison, Terry (19. januar 2011): [https://books.google.es/books?id=8qLfK81PHIAC&printsec=frontcover ''Paleontology and Geology of Laetoli, Tanzania: Human Evolution in Context: Geology, Geochronology, Paleoecology and Paleoenvironment'']. '''1'''. Springer Science & Business Media, ISBN 978-9048199556, s. 402</ref><ref>[https://www.pbs.org/wgbh/evolution/library/07/1/l_071_03.html «Laetoli Footprints»], ''PBS'', inkludert video</ref><br />
<br />
=== Sør-Afrika ===<br />
I [[Sør-Afrika]] er det funnet to oldtidsveier med fotspor, en ved Langebaan og en ved Nahoon. Begge ble funnet i [[fossil]]erte sjø[[sanddyne]]r. Ved Nahoon er det funnet minst fem arter av virveldyr, inkludert tre fotspor fra [[Hominidae|menneskeaper]], bevart som avstøpninger.<ref>Roberts, David L. (2008): [http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/10420940802470482 «Last Interglacial Hominid and Associated Vertebrate Fossil Trackways in Coastal Eolianites, South Africa»,] ''Ichnos : An International Journal for Plant and Animal Traces'', '''15''' (3-4), s. 190-207</ref> Avtrykkene ved Langebaan er de eldste dokumenterte spor avsatt av mennesker, rundt 117.000 år gamle.<ref>[http://www.sawestcoast.com/fossileve.html «South Africa West Coast: Langebaan Footprints: A Walk With Eve»], ''The Cape Odyssey'', juni/juli 2002</ref><br />
[[Fil:Oldtidsvei Langerud - 2012-05-19 at 10-50-45.jpg|thumb|Oldtidsveien på Langerud i [[Oslo]].]]<br />
== Europa ==<br />
=== Norge ===<br />
Mange av Norges oldtidsveier er blitt del av moderne veiutbygging, og noen er gjengrodd, men deler kan fortsatt gjenfinnes. [[Professor Dahls gate]] midt i Oslo er en forlengelse av [[Hegdehaugsveien]], der det slyngete veifaret er bevart og røper den gamle opprinnelsen.<ref>[https://oslobyleksikon.no/side/Professor_Dahls_gate «Professor Dahls gate», ''Oslo byleksikon]</ref> Noen av veiene er [[fredet]]. Mange steder er kunnskapen om de gamle veiløpene glemt fordi de oppstod i [[forhistorisk]] tid, og skriftlige kilder mangler. Andre steder kan deler finnes som stier mellom gårder i området. Gamle veiløp forbi [[gravhaug]]er og andre [[oldtidsminne]]r viser seg ofte å være en oldtidsvei.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Christophersen, H.O. & Kagge, Aase|tittel=Fra allfar og kongevei : glimt fra gamle dagers vandre- og reiseliv|utgivelsesår=1973|forlag=Grøndahl|utgivelsessted=Oslo|isbn=8250400437|side=30|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012031308078}}</ref><br />
<br />
[[Statens vegvesen]] har et eget skilt for å markere oldtidsveier.<ref>{{Kilde www|tittel=Den trondhjemske kongevei og oltidsvei|url=http://www.vegvesen.no/_attachment/209596/binary/404146|utgiver=Statens vegvesen: Akershus vegkontor|besøksdato=2013-07-24|forfatter=Øgaard, Per|arkiv-dato=2017-12-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171229231557/https://www.vegvesen.no/_attachment/209596/binary/404146|url-status=død}}</ref><br />
<br />
Det eneste stedet i Norge som har navnet Oldtidsveien i [[Sentralt stedsnavnregister|Sentralt stadnamnregister]], ligger i [[Sarpsborg kommune]].<ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/935411 Faktaark: Oldtidsveien], [[Kartverket]]</ref> [[Fylkesvei 130]] har fått betegnelsen på grunn av alle gravfunn og [[helleristning]]er langs denne veien.<br />
[[Fil:Borremose Man2.jpg|upright|thumb|«Borremosemannen», ett av tre [[myrlik]] funnet i myren Borremosen.]]<br />
=== Danmark ===<br />
Broskov oldtidsvei regnes som [[Norden]]s vakreste og mest velbevarte oldtidsvei, oppdaget i 1949 under [[drenering]].<Ref>[https://www.fredninger.dk/fredning/broskov-oldtidsvej/ Borskov oldtidsvei, Sør-Sjælland]</ref> Den ligger ved et [[vadested]] rundt 5 km nordvest for [[Præstø]] og består av en nesten 70 m lang og 3,5 m bred [[brostein|brolegging]] fra 300-400 e.Kr., restaurert i 2009.<ref>«Broskov oldtidsvej» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 1. mars 2023 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Broskov_oldtidsvej]</ref> «Ellemosestien» ligger i Nordsjælland og er en rundt 100 m lang oldtidsvei, solid bygget med en 3 m bred og 60 cm tykk [[brostein|brolegging]] av naturstein og kantet av [[stabbestein]].<ref>[https://www.fredninger.dk/fredning/tibirke-bakker-og-ellemosen/ Tibirke bakker og Ellemosen]</ref> I steinalderen var området en liten [[saltvann]]sfjord med en liten bebodd øy i. Gradvis tørket fjordarmen ut til myr og [[våtmark]]. I dag vet man ikke hvor denne oldtidsveien førte.<Ref>[https://naturstyrelsen.dk/media/nst/Attachments/Ellemosestien.pdf «Ellemosestien»]</ref> Nord for [[København]] fører oldtidsveien i [[Farum]] forbi [[jættestue]]n Gretteshøj<ref>[https://www.megalithic.co.uk/article.php?sid=6337166 Jættestuen Gretteshøj,] [[Farum]]</ref> og videre over Sortemosen (= Svartmyren) til Ryget skog.<ref>{{Kilde www |url=https://farumlokalhistoriskeforening.dk/historiske-lokaliteter/ |tittel=Oldtidsveien i Farum |besøksdato=2023-03-01 |arkiv-dato=2023-03-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230301133806/https://farumlokalhistoriskeforening.dk/historiske-lokaliteter/ |url-status=yes }}</ref> Området krysses av tolv dype [[hulvei]]er.<ref>[http://www.oldtidsstier.dk/farumsoe/ Oldtidsstier, Farum]</ref> <br />
[[Fil:Corlea_ancient_trackway.jpg|right|thumb|Oldtidsveien Corlea i Irland.]]<br />
I [[Nørrejylland]] finnes rester av en oldtidsvei ved [[Hjørring]].<ref>[https://slks.dk/fileadmin/user_upload/kulturarv/fysisk_planlaegning/dokumenter/landsbyer.pdf Oldtidsveien ved Hjørring]</ref> I [[Himmerland]] i nærheten av [[Aars]] ligger den store myren Borremosen, mest kjent for funnet av tre [[myrlik]]. På en holme i myren søkte jernalderbønder rundt 300 f.Kr. sammen i en landsby de befestet med [[vollgrav]]. En brolagt vei førte fra tørt land ut til Borremose-festningen som ble gjenoppdaget på 1920-tallet og fredet i 1937. Stedet kan besøkes i dag, der man bruker den gamle brolagte veien til og fra.<ref>[https://www.vejhistorie.dk/links/historiske-veje/veje-i-danmark «Borremoseveien», Veier i Danmark]</ref><br />
<br />
=== Irland ===<br />
På [[Irland]] er Corlea en oldtidsvei bygget på en myr. Det ble anlagt et helt nettverk av slike veier over myren.<ref>[https://allaroundireland.ie/corlea-bog-road/ ''Corlea trackway'', 1. mars 2020]</ref> Veiene er bygd opp med tømmer av [[hassel]], [[bjørk]] og [[Oreslekten|ore]] lagt på tvers langs sporet. Tidvis er tømmeret krysset for å gi bedre støtte. Andre tilsvarende oldtidsveier over myrer, ''toghers'', er avdekket og datert til rundt 4000 f.Kr., anlagt og vedlikeholdt av lokale bønder i [[bronsealderen]] og inn i [[jernalderen]].<ref>[https://raisedbogs.ie/togher-road-spuds/ ''The mystery of the Togher Road]</ref> Corlea-veien er fra rundt 148 f.Kr. Den ble avdekket i 1994 og er den lengste i sitt slag i Europa. Andre eksempler på slike veianlegg er funnet i England (''[[Somerset]] Levels'',<ref>[https://www.bbc.com/news/uk-england-somerset-26080597 ''Somerset levels]</ref> Englands største våtmarkområde<ref>[https://www.rspb.org.uk/our-work/conservation/landscape-scale-conservation/sites/somerset-levels-and-moors/ ''Somerset levels and moors]</ref>) og i Tyskland.<ref>[http://www.megalithicireland.com/Corlea%20Trackway.html «Corlea Ancient Trackway», ''Megalithic Ireland'']</ref><br />
<br />
=== Storbritannia ===<br />
[[Fil:RidgewayRingfort.jpg|right|thumb|''Ridgeway'', [[bygdeborg]]en Uffington i det fjerne til venstre.]]<br />
I [[romersk Britannia]] ble mange av oldtidsveiene bygget over av romerne og dannet fundamentet for deres [[Romersk vei|romerske veier]]. Før romerne benyttet folk disse oldtidsveiene for å reise mellom bosetningene, men de var uegnet for rask forflytning av tropper og utstyr.<ref>[http://www.dartfordarchive.org.uk/early_history/transport_rs.shtml «Roman and Saxon Roads and Transport»]{{Død lenke}}, ''Dartford Town Archive''</ref><br />
<br />
Disse bosetningene var forbundet med hverandre ved oldtidsveier, tidvis referert til som «grønne spor».<ref name="heritagecalling">[https://heritagecalling.com/2015/10/14/a-brief-introduction-to-ancient-paths-and-highways/ «A Brief Introduction to Ancient Paths and Highways»], ''Historic England'' 14. oktober 2015</ref> Veiene eller stiene følger ofte naturlige konturer i landskapet, og utviklet seg over tid da dyr ble drevet fra sted til sted og folk gikk til og fra naboboplasser. Mye av landet var skogkledt; dalstrøkene var fruktbare og var ideelle fisk, jordbruk og gressing av krøtter.<ref name="heritagecalling"/><br />
<br />
Oldtidsveiene ga forbindelse mellom gårdene og markene, andre gårder, og gravtyper som [[Langhaug (gravhaug)|langhauger]]. Veiene knyttet også sammen adskilte lokaliteter til leirmøtesteder og transport av [[flint]] som krysset landet. Andre var mest sannsynlig prosesjonsveier, som eksempelvis førte til det enorme tempelet ved [[Avebury]] i [[Wiltshire]]. Langdistanseveier var de som i dag er kjent som:<br />
* [[Icknield-veien]], strekker seg 161&nbsp;km fra [[Buckinghamshire]] til [[Norfolk]].<ref>[http://www.themodernantiquarian.com/post/68722/miscellaneous/icknield_way.html «The Icknield Way, Ancient Trackway»], ''The Modern Antiquarian''</ref><br />
* ''Ridgeway National Trail'' strekker seg 137&nbsp;km langs krittåsene fra Wiltshire til [[Buckinghamshire]].<br />
* Harrow Way<br />
* ''[[Pilgrims' Way]]'' i [[North Downs]].<br />
* ''Mariners' Way'' i [[Devon]]<br />
* ''Saints' Way'' i [[Cornwall]]<br />
Noen oldtidsveier følger åsryggene, mens andre følger lavere høyder. [[Lavland]]et var i sin tid preget av tett skog og vårmark, og på lange strekninger var det en fordel å følge åsryggene. ''Ridgeway'' gikk antagelig fra ''[[The Wash]]'' langs krittvollskrenten over England via [[Avebury]] til [[den engelske kanal]] over [[Salisbury]]-sletten, en mye lengre rute enn den nåværende nasjonale turstien.<br />
[[Fil:Bohlenweg_Wittmoor_histFoto.jpg|thumb|Oldtidsveien ''Bohlenweg'' (= plankevei) over Wittmoor, [[Hamburg]].]]<br />
Kunsten å bygge veier over myrene, slik som de over ''Somerset Levels'', ble lært av tidlige beboere. Enorme antall tømmerstokker knyttet sammen torvøyene over myrene. ''Sweet Track'' er en veiforbindelse over [[Glastonbury]]-myrene i Somerset, og er antatt å være en av verdens eldste veianlegg, datert til 3800-tallet f.Kr. ([[neolittisk tid]]). Det er i dag bygget en kopi som gir en naturtro opplevelse av oldtidsveien.<ref>Jewkes, Maisie (4. april 2013): [https://www.ancient.eu/The_Sweet_Track/ «The Sweet Track»], ''Ancient History Encyclopedia''</ref><ref>[https://avalonmarshes.org/the-avalon-marshes/heritage/sweet-track/ «The Sweet Track & Other Trackways»] {{Wayback|url=https://avalonmarshes.org/the-avalon-marshes/heritage/sweet-track/ |date=20171210175843 }}, ''[[Avalon]] Marshes Somerset''</ref><br />
<br />
Ved [[vadested]]er ble det bygget bro, og flere veier møttes for å benytte seg av broene. Betydelige bosetninger vokste opp ved broene, og det vokste frem handelsplasser.<br />
<br />
=== Tyskland ===<br />
[[Fil:Bohlenweg Wittmoor süd.png|thumb|400px|Skjematisk tegning av en del av ''Bohlenweg'' II med tverrsnitt, planvisning og langsgående seksjon.]]<br />
Det er funnet to oldtidsveier i Tyskland, begge i Wittmoor<ref>[https://www.hamburg.de/wandern-ausflug-hamburg/296582/wandern-wittmoor/ Naturreservatet Wittmoor]</ref> nord i [[Hamburg]], med navnene ''Bohlenweg I'' og ''Bohlenweg'' II. På tysk kalles en oldtidsvei for ''Altstraße'' («gammel-gate»), mens ''Bohlenweg'' er en oldtidsvei bygget av ''Bohlen'', planker. De ble oppdaget i henholdsvis 1898 og 1904, og dateres til [[300-tallet|300-]] (II) og [[600-tallet]] e.Kr. (I). Begge forbandt øst- og vestbreddene av det tidligere utilgjengelige myrområdet. En del av den eldste fra [[Romerriket|romertiden]] har en fast utstilling ved Hamburgs arkeologiske museum.<ref>Articus, Rüdiger; Brandt, Jochen; Först, Elke; Krause, Yvonne; Merkel, Michael; Mertens, Kathrin; Weiss, Rainer-Maria (2013): ''Archaeological Museum Hamburg Helms-Museum: A short guide to the Tour of the Times''. Hamburg: Archaeological Museum Hamburg publication - Helms-Museum. 103. ISBN 978-3-931429-24-9, s. 108</ref><br />
<br />
== Se også ==<br />
{{div col|3}}<br />
* [[Hulvei]]<br />
* [[Tjodvei]]<br />
* [[Oldtidsveien (Østensjø)]]<br />
* [[Oldtidsveien på Stovner]]<br />
* [[Oldtidsveien (Langerud)]]<br />
* [[Oldtidsvegen i Røyken]]<br />
* [[Tranmyra|Oldtidsvegen over Tranmyra i Overhalla]]<br />
* [[Kongebordet|Oldtidsveien i Oppegård kommune]]<br />
* Oldtidsveien i Østfold, se [[Riksvei 110]] og [[Fylkesvei 130]]<br />
* [[Gjelleråsen]]<br />
* [[Gjelleråsmarka]]<br />
* [[Lille Ekeberg gård#G.C3.A5rdshistorie|Oldtidsveg ved Lille Ekeberg gård]]<br />
* [[Grønliåsen]]<br />
* [[Solbergfeltet]]<br />
* [[Ekeberg]]<br />
* [[Ekebergveien (Oslo)]]<br />
* [[Tallberget]]<br />
* [[Sti]]<br />
* [[Klopp]]<br />
* [[Nordmannsslepa]]<br />
* [[Pilegrimsleden]]<br />
* [[Kongevei]]<br />
* [[Veier i Norge]]<br />
* [[Gordion|Oldtidsvegen («kongevegen») mellom Lydia og Assyria /Babylonia]]<br />
* [[Via Appia]]<br />
{{div col end}}<br />
<br />
== Bilder ==<br />
<gallery mode=packed><br />
Fil:Västergötlands största järnåldersgravfält, beläget i Dimbo i Tidaholms kommun, den 25 aug 2006, bild 2.JPG|Hulvei i [[Västergötland]], Sverige.<br />
Fil:Gravhaug.jpg|Gravhaug ved oldtidsveien i bøkeskogen i Larvik.<br />
Fil:Holleweg.jpg|Hulvei i Zuid-Limburg, Nederland.<br />
File:Holleweg Wageningen.jpg|Oldtidsvei i [[Wageningen]] i Nederland.<br />
Fil:Chemin creux.JPG|Oldtidsvei ved Saint Bomer Les Forges, [[Orne]], Frankrike.<br />
Fil:Profunda congostra.jpg|Congostra da Carballa, Ribeira, [[Galicia]], Spania.<br />
Fil:Sandomierz V 2006-114.JPG|Hulvei ved Sandomierz i Polen.<br />
Fil:Königsberghohlweg bei Groß-Schweinbarth.JPG|Königsberghohlweg i nærheten av Groß-Schweinbarth, Østerrike.<br />
Fil:Hohlweg_fg01.jpg|Leeßhohl in Bensem an der Bergschdrooß, Tyskland.<br />
Fil:Radevormwald_Lorenzhaus_05.jpg |Radevormwald, [[Nordrhein-Westfalen]], Tyskland.<br />
Fil:KloftenHad.jpg|Den gamle hulvei i parken Kløften i [[Haderslev]], Danmark.<br />
</gallery><br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references/><br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Samferdselshistorie]]<br />
[[Kategori:Arkeologi]]<br />
[[Kategori:Norske ord og uttrykk]]<br />
<br />
[[de:Altstraße]]</div>nb>InternetArchiveBot