Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-15T03:39:55Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2026 kl. 03:39
(Ingen forskjell)

nb>Erik den yngre: /* Eksterne lenker */ god

2026-02-21T21:01:53Z

Eksterne lenker: god

Ny side

{{Infoboks kirke
| bilde=Olberg kirke vestfra.jpg
| bildetekst= Kirken har inngang via tårnfoten i vest{{foto|Jan-Tore Egge, 2011}}
| plassering = [[Noresund]]
| prosti = [[Eiker prosti]]
| fellesråd = [[Krødsherad menighetsråd]]
| sogn = [[Krødsherad menighet]]
| byggeår=[[1857]]–[[1859]],<br />innviet [[19. oktober]] [[1859]]
| endringer=
| arkitekt=[[Gustav Adolph Lammers|G. A. Lammers]] ([[Bamble kirke]]),<br />[[Waldemar Hansteen|W. Hansteen]]
| materiale=[[treverk]]
| teknikk= [[lafteverk]] og [[bindingsverk]]
| tårn = [[vesttårn]] med høy hjelm og spir
| alter = samtidig, [[altertavle]] signet [[Axel Ender]] [[1878]]
| prekestol = datert [[1699]], prydet med [[Akantusfamilien|akantusløvverk]] omkring [[1725]]–[[1750]]
| sitteplasser=600
| kategori=Olberg kirke
}}
'''Olberg kirke''' er en [[lafteverk|laftet]] [[korskirke]] av tømmer, med [[vesttårn]] i [[bindingsverk]], reist på [[Noresund]] i årene 1857–1859. Kirken er utvendig panelt og hvitmalt. Den ble innviet 19. oktober 1859, da den erstattet gamle [[Olberg stavkirke]] fra [[middelalderen]]. [[Jørgen Moe]] var residerende kapellan i Krødsherad på den tiden og tok initiativ til nybygg. Stavkirken ble revet like etter innvielsen av den nye kirken. Olberg kirke har egen [[kirkegård]] med [[leggplass]]. Omkring reformasjonen var Olberg anneks til [[Holmen kirke (Sigdal)|Holmen kirke i]] [[Sigdal]] og [[Krødsherad prestegjeld|Krødsherad]] ble eget [[prestegjeld]] i 1960.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011032508050|tittel=Norges kirker. Bind 1. Buskerud|forfatter=Christie, Sigrid|forlag=Land og kirke|utgivelsesår=1981|isbn=8205131236|utgivelsessted=Oslo|side=248}}</ref><ref name=":4" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Jørgen Moe|url=https://snl.no/J%C3%B8rgen_Moe|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2025-03-25|besøksdato=2026-02-16|språk=no}}</ref>

Kirken eies av Krødsherad menighet, som også eier kirkene på [[Glesne kapell|Glesne]] og [[Veikåker kapell|Veikåker]].<ref name=":1" /> Kirkebyggene forvaltes av Krødsherad kirkelige fellesråd i [[Eiker prosti]] i [[Tunsberg bispedømme]].<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.kirken.no/nb-NO/fellesrad/kr%C3%B8dsherad/om%20oss/om%20kirken/olberg%20kirke/|tittel=Olberg kirke|besøksdato=2026-02-13|dato=2024-02-13|språk=nb-NO|verk=Krødsherad menighet}}</ref>

Olberg kirke har 600 plasser<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107543|tittel=Våre kirker|etternavn=Rasmussen|fornavn=Alf|forlag=Vanebo|utgivelsesår=1993|isbn=8275270227|utgivelsessted=Kirkenær|side=538}}</ref> og ligger like sør for bygdesenteret [[Noresund]] i [[Krødsherad|Krødsherad kommune]] i Buskerud, på nordøstbredden av innsjøen [[Krøderen|Krøderfjorden]] og langs tidligere [[riksvei 7]] mellom [[Hallingdal]] og [[Ringerike]], nå [[fylkesvei 280]] gjennom Krødsherad.<ref name=":1" /><ref name=":3" />

Den nye kirken ligger så vidt litt lenger vekk fra strandkanten enn den gamle stavkirken lå, men ellers på samme plassen. Bjertnes ble prestegård i 1778. Kirken har navn etter Olberg gård og var presteenkens gård (bolig for enker etter prester som døde i tjeneste). Staten solgte Olberg gård i 1859. [[Anders Hovden]] var kapellan i Krødsherad 1902-1910 og skrev der den patriotiske salmen [[Fagert er landet]].<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021102106004|tittel=Festskrift for Krødsherad prestegjeld ved kirkejubileene 1984|forlag=Krødsherad menighetsråd|utgivelsesår=1984|utgivelsessted=Krødsherad|side=}}</ref> Litt sør for kirken står den gamle [[eiketre|eika]] som dikterpresten [[Jørgen Moe]] kalte «[[Den gamle Mester]]», på prestegården Nordre Bjertnes, der Moe bodde mens han var kapellan i bygda i årene 1853–1863. Eiketreet ble vernet som [[naturminne]] i 1914.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021102106004|tittel=Festskrift for Krødsherad prestegjeld ved kirkejubileene 1984|forlag=Krødsherad menighetsråd|utgivelsesår=1984|utgivelsessted=Krødsherad|side=}}</ref>

== Om kirkestedet ==
Det fortelles at det har stått to kirker på Olberg før dagens kirke ble reist. Den første skal ha blitt reist på et tidligere [[Hov (kultplass)|gudehov]] straks etter at kristentroen ble antatt i bygda, i tiden etter år 1050.<ref name="Myhre (1930)"/> Denne kirka skal ha vært viet til [[Hellige Olav]] og ha stått på den såkalte kirkehaugen ved Olberg i rundt 150 år.<ref name="Myhre (1930)"/> Omkring år 1200 skal det ha blitt reist ei nye herredskirke på Olberg,<ref name="Myhre (1930)"/> som i så fall må være synonym med [[Stavkirke|stavkirken]] som ble revet i 1859. Det var kirke med prest på stedet i 1347 og kirken kan vært en del eldre en det. Det var en langkirke med antatt rektangulært grunnplan. Den hadde [[Svalgang|svalganger]] på 4 sider og var opprinnelig 5,6 meter lang 5 meter bred, senere forlenget til 12 meter. I siste del av 1600-tallet var dette kirkebygget i svært dårlig stand og gjennomgikk omfattende reparasjon og fikk blant ny takrytter. I 1699 ble kirken utvidet ble laftede tverrskip og fikk da korsform. Svalgangene ble revet, den fikk våpenhus og åtte vinduer. Den fikk i 1699 ny prekestol.<ref name=":0" />

Kirkesognet omtales først i skriftlige kilder i et [[middelalderdiplom]] datert 15. februar 1389 ([[Diplomatarium Norvegicum|DN]] IV:558).<ref name="DN IV:558 (1389)"/> Krødsherad var eget prestegjeld i [[Katolsk tid i Norge|katolsk tid]], men etter [[reformasjonen i Norge|reformasjonen]] i 1536/1537 ble Olberg kirke [[anneks]] til [[Holmen kirke (Sigdal)|Holmen kirke]] i [[Sigdal]]. Slik forble det, inntil [[Sigdal prestegjeld]] ved [[kgl.res.]] av 18. desember 1959 ble delt i to. Slik gjenoppsto [[Krødsherad prestegjeld]] fra samme dato med Olberg kirke som hovedkirke.<ref name=":1" /> [[Prestegjeld]]ene i Norge ble avviklet på begynnelsen av 2000-tallet, til fordel for [[kirkelig fellesråd|kirkelige fellesråd]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=prestegjeld|url=https://snl.no/prestegjeld|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-11-26|besøksdato=2026-02-16|språk=no|fornavn=Hallgeir|etternavn=Elstad}}</ref>

Da danskekongen, av økonomiske årsaker etter [[den store nordiske krig]], i 1723 bestemte seg for å selge kirkene i Norge, ble Olberg kirke solgt til [[kammerråd]] Lars Moss. Salget skjedde sammen med de øvrige kirkene i daværende Sigdal prestegjeld. Samme år kjøpte imidlertid Iver Olssen Kolsrud, på folkemunne kalt «Kongen i Sigdal», samtlige kirker. Iver restaurerte kirken og sørget for bordkledning. Først etter hans enkes død i 1777 fikk Anders Olssen Ringnes og Torsten Narvessen Kopseng kjøpt tilbake kirkene på allmuens vegne. Skjøte på kirkene ble utstedt 7. juli 1777.<ref name="Myhre (1930)"/><ref name=":0" />

Kirkegården er av middelaldersk opprinnelse, men var i 1724 fortsatt ikke inngjerdet. Da ble den imidlertid oppmålt for å bli gjerdet inn bak et laftet gjerde. Det skulle også lages to portaler i gjerdet, hver minst 1,5 [[favn]] bred og med tak og skurv over. Leggplassen ble utvidet flere ganger i løpet av 1800-tallet.<ref name="Christie & Christie"/> På kirkegården, foran vesttårnet på kirken og litt nærmere bredden av Krøderfjorden, ble det i 1939 reist et [[gravkapell]],<ref name="Christie & Christie"/> men dette har siden blitt ombygd og påbygd til kirkestue. Olberg kirkestue, slik den står i dag, ble vigslet i 1992. Kirkestuen blir til dels brukt til gudstjenester om vinteren på grunn av kostnader ved oppvarming av kirken.<ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.kirken.no/nb-NO/fellesrad/kr%C3%B8dsherad/om%20oss/om%20kirken/olberg%20kirke/|tittel=Olberg kirke|besøksdato=2026-02-16|dato=2024-02-13|språk=nb-NO|verk=Krødsherad menighet}}</ref>

== Om kirkebygget ==
[[File:Ørgenvika kirke - no-nb digifoto 20151023 00013 NB MIT FNR 10280 B (cropped).jpg|miniatyr|venstre|Olberg kirke i 1950-årene{{foto|Ukjent/[[Nasjonalbiblioteket]], cirka 1951–1956}}]]
[[Fil:Olberg kirke T061 01 0188.jpg|miniatyr|venstre|Interiørbilde fra Olberg kirke.{{foto|[[Christian Christensen Thomhav|C. C. Thomhav]]/[[Riksantikvaren]], før 1937}}]]
=== Kirken ===
Det eksisterte planer om å erstatte den gamle [[stavkirke]]n på Olberg, helt fra en besiktigelse av kirken i 1673, men det ble ikke noe av den gangen. Dikterpresten [[Jørgen Moe]] initierte i 1853 gamle planer overfor formannskapet om å reise ei ny kirke på plassen, og fikk tilslutning til det og Moe var selv med i byggekomiteen. Arkitekt [[H. E. Schirmer]] ble engasjert for å utarbeide et utkast til en ny trekirke, og tegningene ble fremlagt for [[formannskap]]et høsten 1854, men det første utkastet ble for kostbart å reise.<ref name="Christie (1981)"/><ref name=":0" /> Det ble derfor bestemte at man skulle bruke [[Holmen kirke (Sigdal)|Holmen kirke]] i [[Sigdal]] som model for den nye kirken.<ref name="Christie (1981)"/> En slik løsning var også diskutert tidligere. Holmen kirke var imidlertid reist med basis i tegningene til [[Bamble kirke]], så arkitekt [[Waldemar Hansteen|Hansteen]] i Drammen tillempet planene for Bamble og Holmen kirker, med hensyn til behovene i Krødsherad.<ref name="Christie (1981)"/> Dette ble godtatt og byggearbeidene ble satt i gang 1857.<ref name="Christie (1981)"/><ref name="Christie & Christie"/>

Nye Olberg kirke ligner mye på [[Holmen kirke (Sigdal)|Holmen kirke]] i Sigdal, men den innvendige gotiserende ornamentikken ble noe forenklet og de såkalte eselryggbuene i Holmen kirke ble byttet ut med regulære spissbuer.<ref name="Christie (1993)"/> Da den nye kirken var reist og innviet i 1859 ble den gamle stavkirken revet,<ref name="Christie (1981)"/> mens noe av kirkeinventaret ble reddet.<ref name="Christie & Christie"/> Skip og kor er laftet opp som én rektangulær enhet med [[saltak]] i vest–øst-retning og tilført smale korsarmer med saltak mot nord og sør, midt på langsidene. Gulvet i korsarmene ligger to trappetrinn over gulvet i skipet. Korsarmene har portal i gavlveggene med forrom med trapp til gallerier i to høyder.<ref name="Christie (1981)"/> Ved vestveggen er det reist et kraftig tårn i [[bindingsverk]].<ref name="Christie (1981)"/> Inntil østre korvegg er det reist et lite [[sakristi]] med saltak.<ref name="Christie (1981)"/>

=== Klokketårnet ===
Det kvadratiske vesttårnet har [[våpenhus]] i tårnfoten, trapp opp til [[galleri]]et og videre opp til [[klokkestue|klokkestua]], som har fire [[gavl]]er dekket med saltak i de fire himmelretningene. Klokkestuas gavlvegger er dratt inn cirka 30 cm i forhold til tårnoppbygget. Hver av gavlveggene i klokkestua har høye og smale, rektangulære [[lydglugge]]r med midtpost. Over klokkestua har tårnet høy åttekantet [[tårnhjelm|hjelm]] og ei kort spirstang med kule og [[vindfløy|fløy]].<ref name="Christie (1981)"/>

Klokkestua er bestyrket med to [[klokke (for å lage lyd)|kirkeklokker]], hvorav den ene er av middelaldersk opprinnelse. Middelalderklokka er avlang i formen og har kun en rill over slagringen, rett kant nederst og ei enkel bøylekrone. Klokken er ellers udekorert. [[Kolv (del av klokke)|Kolven]] er flaskeformet. Klokka har en diameter på 54,5 cm og er 67 cm høy. Den andre klokka har en diameter på 60 cm og er 65 cm høy. På denne klokken har kolven kule med en kantet forlengelse. Klokken har dessuten har et ornamentalt bånd med inskripsjonen «''Støbt af DN Herbst Kongeli Hof Klocke støber Kiøbenhavn 1786. Gud alene æren''».<ref name="Christie (1981)"/>
[[File:Oldest oak in Norway june 2017 1.jpg|thumb|Det gamle eiketreet mellom kirken og Bjertnes prestegard, kalt «[[Den gamle mester]]» i [[Jørgen Moe]]s dikt.]]

=== Interiøret ===
[[Alter]]et er en enkel bordinnretning, 350 cm lang, 95,5 cm bred og 104 cm høy. [[Altertavle]]n var opprinnelig et forgylt alterkors av tre, men dette ble i 1878 byttet ut med en altertavle av «Jesu dåp» på lerret, signet [[Axel Ender]]. I 1978–1980 ble en gammel altertavle fra 1706 restaurert og satt opp i kirken. Tavlen ble fargekonservert og supplert av maleren Hans Wold. [[Alterring]]en er 5-sidet og har enkle spiler som danner spissbuer. Den er brunmalt og har gullstaffering, mens knefallet er skinntrukket.<ref name="Christie & Christie"/>

[[Prekestol]]en er fra 1699, men ble en gang i tiden 1725–1750 prydet med [[Akantusfamilien|akantusløvverk]]. I samme periode fikk også stavkirken en ny [[døpefont]] med samme typen barokke akantusløvverk, utført av den samme kunsthåndverkeren. Både prekestolen og døpefonten er fremdeles i bruk. Den ukjente treskjæreren utførte dessuten et korskille til den tidligere kirken som det nå bare er noen rester igjen av på kirkeloftet.<ref name="Christie & Christie"/><ref name=":2" />

[[Orgel]]et var opprinnelig et [[pipeorgel]] bygget av [[Walcker & Co]] 1877. Dette hadde 6 stemmer og én enkel manual, samt pedaler. Walckerorgelet ble erstattet av et nytt pipeorgel med helmekanisk sløyfelader, 12 stemmer, to manualer og pedaler, bygget av [[J. H. Jørgensen]] i 1978.<ref name="Christie & Christie"/><ref name=":2" />

Korets fire rundbuevinduer er tilpasset med [[glassmaleri]]er, laget av [[Emanuel Vigeland]] i 1917.<ref name=":2" /> Motivene er: ''Kornnek'' med innskriften «''Jeg er livets brød''»; ''Den gode hyrde'' med innskriften «''Jeg er den gode hyrde''»; ''Korsfestelsen'' med innskriften «''Den gode hyrde sætter sit liv til for faarene''»; og ''Vintreet'' med innskriften «''Jeg er det sande vintræ''».<ref name="Christie & Christie"/>

== Se også ==
* [[Olberg stavkirke]] (revet i 1859)
* [[Glesne kapell]]
* [[Veikåker kapell]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Christie (1981)">{{ Kilde bok | forfatter = Christie, Sigrid | utgivelsesår = 1981 | tittel = Norges kirker | isbn = 8205131236 | forlag = Land og kirke | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011032508050 | side = [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011032508050?page=253 248–262] }}</ref>

<ref name="Christie (1993)">{{ Kilde bok | forfatter = Christie, Sigrid | utgivelsesår = 1993 | tittel = Norges kirker | isbn = 8205206678 | forlag = Land og kirke | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062006094 | side = [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062006094?searchText=%22Olberg%20kirke%22&page=103 102]}}</ref>

<ref name="Christie & Christie">Sigrid Marie Christie, Håkon Christie (2012) [https://norgeskirker.no/wiki/Olberg_kirke Olberg kirke] {{Wayback|url=https://norgeskirker.no/wiki/Olberg_kirke |date=20230109180759 }} i ''[[Norges kirker]]''. NiKU og KA</ref>

<ref name="DN IV:558 (1389)">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1858 | tittel = Diplomatarium Norvegicum IV:558 | utgivelsessted = Norge | forlag = P. T. Mallings Forlagshandel | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091310005 | side = [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091310005?page=39 417–418] }}</ref>

<ref name="Myhre (1930)">{{ Kilde bok | forfatter = Myhre, T. | utgivelsesår = 1930 | tittel = Hallingdalens historie: Gudehov og senere kirker i Krødsherad | utgivelsessted = Drammen | forlag = Eget forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018040448111 | side = 8–11 }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Kirkesøk}}
* {{Kulturminne|84845}}
* Krødsherad krikelige fellesråd: [https://www.kirken.no/nb-NO/fellesrad/kr%C3%B8dsherad/om%20oss/om%20kirken/olberg%20kirke/ Olberg kirke]

{{Kirker i Eiker prosti}}
{{kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}
{{god}}
[[Kategori:Kirker i Krødsherad]]
[[Kategori:Kirker i Eiker prosti]]
[[Kategori:Kulturminner i Krødsherad]]
[[Kategori:Religiøse byggverk fra 1859]]
[[Kategori:1859 i Norge]]
[[Kategori:Korskirker i Norge]]
[[Kategori:Gustav Adolph Lammers]]

Olberg kirke - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Erik den yngre: /* Eksterne lenker */ god