Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-20T19:27:30Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2026 kl. 19:27
(Ingen forskjell)

nb>Andewa: Tilbakestilte endring av ~2025-23231 (bidrag) til siste versjon av 4ing

2025-02-20T21:00:29Z

Tilbakestilte endring av ~2025-23231 (bidrag) til siste versjon av 4ing

Ny side

{{kursiv tittel}}
:''For andre sagaer om Olav, se [[Den eldste saga om Olav den hellige]], eller [[Den legendariske saga om Olav den hellige]]''
[[Fil:Olav den helliges saga-Tittelfrise-G. Munthe.jpg|thumb|350 px|[[Gerhard Munthe]]s innledningsvignett til ''Olav den helliges saga'' i 1899-utgaven av ''Heimskringla''.]]
'''''Olav den helliges saga''''' er den åttende sagaen i sagasamlingen [[Heimskringla]], skrevet av den islandske [[Skald|skalden]] og [[Historiker|historikeren]] [[Snorre Sturlason]] rundt 1230. Sagaen handler om kong [[Olav den hellige|Olav II Haraldsson, den hellige]] (ca. [[995]] – [[1030]]) som var konge av [[Norge]] fra [[1015]] til [[1028]], og senere døde i [[slaget på Stiklestad]] i [[1030]] i et forsøk på å gjenvinne kongsmakt over Norge.

== Om sagaen ==
''Olav den helliges saga'' består av 251 kapitler, og er med det den mest omfattende sagaen i Heimskringla. Da Snorre skrev sagasamlingen, skrev han Olav den helliges saga først, for så å utvide sagaverket med sagaene til kongene før og etter Olav.<ref>Krag (2005): 170-171</ref> Olav den helliges saga starter med noen korte opplysninger om Olav og hans [[ætt]] og barndom, og slutter med at [[Einar Tambarskjelve]] og [[Kalv Arnesson]] drar for å hente Olavs sønn [[Magnus den gode]] i [[Gardarike]] i [[1035]], fem år etter Olavs død.
Sagaen inneholder også en mengde [[skaldekvad]], blant annet av [[Ottar Svarte]] og [[Sigvat Tordsson]].

== Handling ==
Sagaen starter med en beskrivelse av Olav og hvem han var. Snorre forteller at «Olav ble snart en dugelig kar, han var vakker å se til, middels høy av vekst; han viste tidlig god forstand og talte godt for seg».<ref>Snorre, Olav den helliges saga, kap. 1</ref> Olav var sønn av [[Harald Grenske]] og [[Åsta Gudbrandsdatter]], og vokste opp hos moren Åsta og stefaren [[Sigurd Syr]] et sted på [[Opplandene]], sannsynligvis på [[Ringerike]]. Olavs far Harald døde før Olav ble født.<ref>Snorre, Olav Tryggvasons saga, kap. 43</ref>
===== Olav i viking =====
De første kapitlene handler om Olavs ungdom og hans vikingferder i utlandet. Han var blant annet i [[Sverige]],<ref>Olav den helliges saga, kap. 5-7</ref> [[Finland]],<ref>Olav den helliges saga, kap. 9</ref> [[Danmark]],<ref>Olav den helliges saga, kap. 10</ref> [[Frisland]]<ref>Olav den helliges saga, kap. 11</ref> og [[England]]. I England ble han en del av hæren til den engelske kong [[Ethelred II av England]], og var der i tre år.<ref>Olav den helliges saga, kap. 12-16</ref> Senere dro Olav til [[Spania]]<ref>Olav den helliges saga, kap. 17</ref> og [[Valland]] og [[Normandie]] i [[Frankrike]]. Her ble han i ytterligere to eller tre år.<ref>Olav den helliges saga, kap. 17-20</ref>
===== Olav kommer til Norge =====
I [[1015]] kom Olav tilbake til Norge. Snorre skriver at «det er sagt at» Olav først kom til øya [[Selja]]. Her møtte han [[Håkon Eiriksson]], som på denne tiden var hersker over det meste av Norge, og fikk Håkon til å love å gi opp riket og aldri føre kamp mot Olav.<ref>Olav den helliges saga, kap. 29-30</ref> Etter dette møtet reiste Olav til moren og stefaren Sigurd. Her fortalte Olav at han hadde planer om å vinne Norge, og bad stefaren om hjelp til å få en hær.<ref>Olav den helliges saga, kap. 32-35</ref> Etter Sigurds råd reiste Olav deretter rundt på Opplandene og holdt ting med kongene der, for å forsøke å få deres støtte. Snorre lister opp følgende konger: Rørek og Ring skal ha vært konger på [[Hedemarken]] og Gudrød i [[Gudbrandsdalen]]. Det var også tre konger til som styrte over [[Romerike]], [[Valdres]] og [[Toten]] og [[Hadeland]]. Det endte med at Olav ble tatt til konge over Opplandene.<ref>Olav den helliges saga, kap. 36-37</ref> Olav dro nå videre til [[Trøndelag]], hvor han rekrutterte noen menn blant folket fra [[Orkdal]].<ref>Olav den helliges saga, kap. 38-40</ref> Dette fikk [[Einar Tambarskjelve]] greie på, og sendte bud til [[Svein jarl]] (halvbror av Håkon Eiriksson). Disse samlet en hær, og i mars [[1016]] møttes de to hærene i [[Viken (historisk område)|Viken]] i [[slaget ved Nesjar]]. Her fikk Olavs menn seier, og Svein jarl flyktet til Sverige til svigerfaren [[Olof Skötkonung]].<ref>Olav den helliges saga, kap. 41-51</ref>
===== Konflikt med Olof Skötkonung =====
Den svenske kongen Olof mente å ha rett til å bli konge over deler av Norge, og tilbød Olav å bli hans underkonge og ta Norge i [[len]] av ham. Dette nektet Olav, og det førte til en konflikt mellom de to kongene. Olav greide å få flere mektige menn på sin side, blant annet [[Lendmann|lendmannen]] [[Brynjolv Ulvalde]] og Olofs jarl Ragnvald. Snorre skriver at «''Kong Olav Svenske'' [Olof Skötkonung] ''la Olav Haraldsson så sterkt for hat at ingen mann skulle våge å nevne ham med hans rette navn slik at kongen hørte det''».<ref>Olav den helliges saga, kap. 67</ref> Det ble etterhvert et forliksmøte mellom dem, der det ble avgjort at Olav skulle gifte seg med Olofs datter Ingegjerd.<ref>Olav den helliges saga, kap 78-80</ref> Da Olav skulle dra for å hente henne, nektet Olof å gi datteren til Olav. Det ble satt til et nytt møte, og til slutt gikk Olof med på å gi Olav frilledatteren (Olofs datter med en [[frille]]) [[Astrid Olofsdatter|Astrid]] i stedet for den ektefødte Ingegjerd. Olav og Olof holdt siden fred med hverandre i resten av sine respektive regjeringsperioder. Svearne tok etter dette Olofs sønn [[Anund Jakob]] til konge.<ref>Olav den helliges saga, kap. 87-94</ref>

===== Orknøyene =====
Snorre forteller så om en konflikt på [[Orknøyene]], om [[Torfinn Sigurdsson Rike|Torfinns]] kamp med brødrene Sumarlide, Einar og Bruse. Da brødrenes far, Orknøyjarlen [[Sigurd Lodvesson]] døde, ble riket delt i tre mellom Torfinns brødre, siden Torfinn allerede hadde et rike, [[Caithness]]. Torfinn ville imidlertid herske over Orknøyene også, og drepte først Sumarlide og Einar. Olav blandet seg inn i denne konflikten, og klarte å få til en midlertidig fred mellom Torfinn og Bruse i [[1021]], ved at brødrene skulle være Olavs underkonger med Orknøyene i len. Torfinn drepte imidlertid Bruse også, men ikke før etter Olavs død.<ref>Olav den helliges saga, kap. 95-103</ref> Den samme historien finnes også [[Orknøyingenes saga]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*Krag, Claus: ''Vikingtid og rikssamling''. Aschehougs Norgeshistorie, Aschehoug, Oslo 2005
*[[Snorre Sturlasson]], [[Olav Tryggvasons saga|Olav Trygvasons saga]], Olav den helliges saga. I: ''Norges Kongesagaer'', oversatt av Anne Holtsmark. Gyldendal, Oslo 1979

== Eksterne lenker ==
* [http://heimskringla.no/wiki/Olav_den_helliges_saga Olav den helliges saga] hos [[Heimskringla.no]]

{{Olavssagaene}}
{{Heimskringla}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kongesagaer]]
[[Kategori:Olav den hellige]]

Olav den helliges saga - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Andewa: Tilbakestilte endring av ~2025-23231 (bidrag) til siste versjon av 4ing