Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-01T17:14:36Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2026 kl. 17:14
(Ingen forskjell)

nb>Finn Bjørklid på 13. okt. 2024 kl. 16:20

2024-10-13T16:20:31Z

Ny side

{{infoboks biografi}}
[[File:HakonTheOldAndSkule-Flateyjarbok.jpg|thumb|Kong Håkon den gamle og hertug Skule, hvor Olav Tordsson var hirdskald, illustrasjon til [[Flatøybok]]]]
'''Olav Tordsson''' (norrønt: ''Óláfr Þórðarson''), født ca [[1210]], død [[1259]], var en [[island]]sk [[skald]]. Han ble kalt ''hvitaskald'' (norrønt ''hvítaskáld'') for å skille ham fra den samtidige skalden ''[[Olav Leggson svartaskald]]''.

== Liv ==
Han var bror til sagaforfatteren [[Sturla Tordsson]] og brorsønn til [[Snorre Sturlason]] som han også bodde hos i sin ungdom og fikk sin dentids vitenskapelige utdanning. Efter farens død i 1237 drog han til [[Norge]], der han oppholdt seg hos kong [[Håkon Håkonsson]] och [[Skule Bårdsson|hertug Skule]]. Han besøkte deretter [[Valdemar II av Danmark|Valdemar Seier]] i [[Danmark]] og sannsynligvis også [[Erik Eriksson den lespete og halte]] i [[Sverige]]. I 1240 deltok han som kong [[Håkon Håkonsson|Håkon IV Håkonsson (den gamle)]]s hirdmann i [[Slaget i Oslo 1240|slaget i Oslo]]. Fra 1252 til 1256 var han lovsigesmann på Island.<ref>[[Finnur Jónsson]], Den norsk-islandske litteraturs historie, København 1907, s 191-192</ref>

== Diktning ==
Olav hadde gjennom sin farbror Snorre på [[Reykholt]] fått grundig opplæring i skaldskap og hadde god kjennskap til den gamle skaldediktningen.

Lite er bevart av Olavs diktning. Finnur Jónsson nevner at han skal ha diktet et (nå tapt) dikt om helgenen [[Thorlákr Thorhallsson|Torlak den hellige]] som døde i 1193. Dette diktet skal han ha framført på bispesetet [[Skálholt]] i 1235. Han skal ha vært en dyktig og produktiv skald. F. Jónsson sier om ham at «''Måske er han den, der i det 13. årh. står høiest som digter ved en vis poetisk flugt og en ikke almindelig fantasi; hans [[kjenning|kenninger]] er prægede heraf, og hans skildringer er kvikke.''»

=== Et dikt om kong Håkon ===
Av dette diktet til kong [[Håkon Håkonsson|Håkon IV Håkonsson (den gamle)]] finnes bare bevart ett vers om kongens krigstog til [[Värmland]] i 1225. Diktet har etter all sannsynlighet handlet om alle kongens bedrifter fram til det ble skrevet og framført rundt 1239<ref>Finnur Jónsson, Den norsk-islandske litteraturs historie</ref> Det bevarte verset er gjengitt i Håkon Håkonssons saga som ble skrevet i 1264-65 av Olavs bror Sturla Tordsson.

Det bevarte verset går slik:
{|
|
:Vígstorma, namt Vermum,
:valdr, fláræði gjalda;
:lézt ræsir gim geisa;
:gekk eldr of sjǫt rekka.
:Bœndr hlutu kvǫl, þás kyndisk
:kapps hár logi, sára;
:gegn, létuð hyr hegna,
:hjaldréls frǫmuðr, vélar<ref>{{Kilde www |url=http://www.abdn.ac.uk/skaldic/db.php?id=3529&if=default&table=verses&val=edition |tittel=Gjengitt etter Scaldic Poetry |besøksdato=2016-01-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304203704/http://www.abdn.ac.uk/skaldic/db.php?id=3529&if=default&table=verses&val=edition |arkivdato=2016-03-04 |url-status=død }}</ref>
|
:''Stridsherre, du lønte''
:''vermane for svikråd.''
:''Høvding, du let flamma rase;''
:''elden gjekk over manneheimar.''
:''Bøndene fekk såre kvalar''
:''da den ovhøge logenkveiktest.''
:''Rettvise krigar, du let''
:''elden refse svik.''<ref>Nynorsk oversettelse ved [[Kristian Audne]], Soga om Håkon Håkonsson, Det norske samlaget (1963), s 116</ref>
|
|}

=== En dråpa om kong Håkon ===
Av denne [[dråpa]]en er 10 vers og 2 halvvers bevart. Det er en ''hrynhend'' dråpa, det vil si at den har åtte stavelser i strofen som et utvidet seksstavelsers ''[[dróttkvætt]]''. Verseformen hrynhend oppsto på slutten av det 10. århundre<ref>Finnur Jónsson, Den norsk-islandske litteraturs historie, København 1907, s 22</ref> Dråpaen er diktet etter hertug Skules død i 1240. Selv om Skule falt som en opprører mot Håkon blir han omtalt med sympati i diktet. Det versene som er bevart finnes i [[Håkon Håkonssons saga]]. Filologen Finnur Jónsson omtaler diktet som ''«glimrende»'' diktning, og trekker blant annet fram dråpaens 10. vers:
{|
|
:Brǫndum skýfðusk blóðgar randir;
:bleikir fellu menn at velli;
:hlífarlauss vá gramr með gæfu;
:gyltar sungu hjalta tungur.
|
:''af sværd søndredes de blodige skjolde,''
:''blege mænd faldt på marken,''
:''selv var den lykke-besiddende fyrste uden dækning,''
:''(medens) hjalternes forgyldte tunger [sværdklingerne] sang.''<ref>[http://www.heimskringla.no/wiki/FJ-Litteraturhist.Bd.2_-_%C3%93l%C3%A1fr_%C3%9E%C3%B3rvar%C3%B0arson_hvitask%C3%A1ld Finnur Jónssons gjendiktning]</ref>
|
|}
=== Árónsdrápa ===
Olav har også skrevet et dikt (en dråpa) om islendingen Árón Hjörleifsson som det også finnes en saga om. Áron levde samtidig med Olav. To vers fra denne dråpaen er bevart i denne sagaen<ref>[http://www.medievalists.net/2009/01/23/the-saga-of-aron-hjorleifsson/ Árón Hjörleifssons saga (engelsk) på nettstedet medievalists.net]</ref> fra omtrent 1340 som handler om Árons liv.

=== Fra et dikt om Thomas Becket ===
Den islandske historieforskeren [[Jón Sigurðsson]] har ment å kunne påvise et dikt om [[Thomas Becket]], [[erkebiskop av Canterbury]] (d. 1171). Det finnes bare noen bruddstykker fra dette diktet som derfor ikke kan bedømmes særlig grundig, men man mener at dikteren utvilsomt er Olav hviteskald.

=== Lausaviser ===
To, eller rettere en og en halv lausavise tilskrives Olav. Dette er løsrevne vers som det er vanskelig å sette inn i noen sammenheng.

=== Knytlinga saga ===
Flere forskere har pekt på Olav Tordsson som forfatteren av [[Knytlinga saga]], en saga om de danske kongene fra [[Harald Blåtann]] til [[Knut Valdemarsson]] som ble skrevet på 1200-tallet. Enkelte peker også på Olav som forfatter av ''«Den tredje grammatiske avhandling»'' (''The Third Grammatical Treatise''), en avsluttende del av Snorre Sturlassons [[Den yngre Edda]] om språk og skaldskap<ref>[https://www.academia.edu/2404571/The_Anonymous_Verse_in_the_Third_Grammatical_Treatise The Anonymous Verse in the Third Grammatical Treatise]</ref>.

== Omtalt i skáldatál ==
I den islandske [[Skáldatál]] er Olav nevnt som hirdskald hos følgende konger og fyrster<ref>[http://heimskringla.no/wiki/Skaldatal Skáldatál e. H. Peder Claussøn på nettstedet heimskringla.no]</ref>:
*Junker [[Knut Håkonsson]]
*[[Valdemar II av Danmark]]
*[[Håkon Håkonsson]]
*Hertug [[Skule Bårdsson]]
*[[Erik Eriksson den lespete og halte|Erik Eriksson]] av Sverige

Olav Tordsson døde i 1259 ifølge stamtavle som er gjengitt i Sturlunga saga<ref>[http://heimskringla.no/wiki/Isl%C3%A6ndinge_saga Sturlunga saga, gjengitt på nettstedet heimskringla.no]</ref>

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skalder]]
[[Kategori:Fødsler i 1210]]
[[Kategori:Dødsfall i 1259]]
[[Kategori:Islandske forfattere]]
[[Kategori:Norrøne sagaforfattere]]

Olav Tordsson - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Finn Bjørklid på 13. okt. 2024 kl. 16:20