Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T11:10:13Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 11:10
(Ingen forskjell)

nb>Geir Helge Sundal: Jeg har rettet to skrivefeil.

2024-07-28T12:47:16Z

Jeg har rettet to skrivefeil.

Ny side

{{Infoboks biografi
| ektefelle =
| samboer = Aslaug Rustad (1892–1987)
| foreldre = Kristian Larssen og Lovise Wahlum
| barn = [[Randi Bratteli]] (1924–2002)
Erik Ribu (1921 - 2000)
Knut Ribu
| utdannelse =
| beskjeftigelse = Pressemann og politiker
}}
'''Olav Larssen''' (født [[10. juli]] [[1894]] i [[Furnes]] i [[Ringsaker]], død [[5. juli]] [[1981]] i [[Oslo]]) var en [[Norge|norsk]] pressemann, politiker og [[motstandsmann]], kjent som sjefredaktør i ''[[Arbeiderbladet]]'' i perioden 1949 til 1963.

== Biografi ==
Etter folkeskole i Furnes ble Larssen [[Typografi|typograflærling]] ved ''A. Sæthers Bogtrykkeri'' i [[Hamar]]. I juni 1913 begynte han som redaksjonssekretær ved den sosialistiske avisen ''[[Arbeideren (Hamar)|Demokraten]]'' med senere statsråd og stortingspresident [[Christian Fredrik Monsen]] som redaktør. På høsten 1916 dro han videre til avisen ''[[DrammensAvisa Fremtiden|Fremtiden]]'' i [[Drammen]], før han i 1920 vendte tilbake til Hamar og ble sjefredaktør i ''Demokraten'' - som i 1923 skiftet navn til ''[[Arbeideren (Hamar)|Arbeideren]]''.

Begynnelsen av [[1920-årene]] var preget av splittelse innad i den norske arbeiderbevegelsen, hvor sosialdemokratene brøt ut først i 1921, etterfulgt av kommunistene i 1923. Larsen og hans avis ''Arbeideren'' fulgte [[Norges Kommunistiske Parti]]. Larssen fungerte også i 1924-25 et halvt års tid som redaktør i NKPs sentralorgan ''[[Norges Kommunistblad]]'' i Kristiania.

Han så på seg selv som en moderat kommunist og var ikke komfortabel med situasjonen rundt det politiske miljøet som splittelsen hadde ført til. Da [[Arbeiderpartiet]] og sosialdemokratene igjen ble forent i 1927 meldte han seg ut av NKP og inn i Arbeiderpartiet. Samme år ble han også ansatt som
redaktør i AP-avisen ''[[Hamar Arbeiderblad]]'', en stilling han beholdt frem til 1935. Fra 1929 til 1935 var han representant for Arbeiderpartiet i bystyret og formannskapet i Hamar. Fra 1929 til 1932 satt han også i embetet som varaordfører, og fra 1932 til 1935 satt han som formann i skolestyret i Hamar.

I 1935 dro Larssen til Oslo hvor han ble ansatt i ''[[Arbeiderbladet]]'' som nærmeste medarbeider til den politiske redaktøren [[Martin Tranmæl]], først som redaksjonssekretær og siden 1938 som nyhetsredaktør.

=== Andre verdenskrig ===
Da Norge ble [[Angrepet på Norge i 1940|angrepet av Tyskland]] i begynnelsen av april 1940 fulgte Larssen den norske regjeringen helt til Tromsø. Etter dette startet han en [[Knottgenerator|knottfabrikk]] i Oslo sammen med blant andre [[Sigurd Evensmo]] og andre pressekolleger. Fabrikken skulle fungere som skalkeskjul for den illegale motstandsavisen ''[[Bulletinen]]''. I januar 1942 ble han arrestert av [[Gestapo]] på grunn av sin deltakelse i avisen.<ref>Børre R. Giertsen – Norsk fangeleksikon. s. 102</ref> Han ble holdt fanget ved [[Møllergata 19 (Oslo)|Møllergata 19]] fra januar til april 1942, hvorpå han ble flyttet videre til [[Grini fangeleir]]. På Grini satt han frem til februar 1943, da han ble transportert sammen med andre fanger til fangeleiren [[Sachsenhausen]] i [[Tyskland]]. Frem til februar 1943 var han for øvrig også en periode i [[Veidal fangeleir]] i [[Kvænangen]] i [[Troms]], hvor han sammen med andre fanger ble satt til å grave ut en veitunnel.
Etter frigjøringen kom Larssen tilbake til stillingen i ''Arbeiderbladet'', og fra 1946 til 1949 var han og Martin Tranmæl sideordnede redaktører. Etter at Tranmæl gikk av i 1949 ble Larssen valg til sjefredaktør på landsmøtet til Arbeiderpartiet. Denne sentrale stillingen beholdt han helt til 1963.

Etter at han sluttet i avisa skrev han flere erindringsbøker basert på historiske begivenheter i Norge fra mellomkrigstiden og opp mot 1970-tallet. Olav Larssen døde den [[5. juli]] [[1981]] i [[Oslo]] og etterlot seg fire barn. Av de var [[Randi Bratteli]] gift med [[Trygve Bratteli]].

== Bibliografi ==
* 1935: ''Beretning for Hamar Arbeiderblad gjennem 10 år''.
* 1938: ''Under arbeiderregjeringen. Arbeiderregjeringens kamp mot krisen og opgavene for fremtiden''.
* 1945: ''Blant landsmenn i Sachsenhausen, i 3 fra Sachsenhausen'' (sammen med [[Carl Johan Frederik Jakhelln|C. Jakhelln]], [[August Lange|A. Lange]] og W. Winiarski).
* 1946: ''Midt i strømmen''.
* 1947: ''Nye tider i jordbruket''.
* 1965: ''Utsyn og oppgaver i Norge. Et programskrift på grunnlag av 15 komitéinnstillinger''. (redaktør)
* 1967: ''Med Einar Gerhardsen gjennom 20 år'' (sammen med [[Odd Solumsmoen]]).
* 1969: ''Sti gjennom ulendt terreng. Læretid, partistrid, ny vekst''.
* 1971: ''Mennesker ved skillevei. Erindringer og inntrykk fra regjeringsskiftet i mars 1935 til mai 1945''.
* 1973: ''Den langsomme revolusjonen''.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
| forfatter=Giertsen, Børre R.
| utgivelsesår=1946
| tittel=Norsk fangeleksikon. Grinifangene
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Cappelen
| side=
| isbn=
}}

== Eksterne lenker ==
* [http://nbl.snl.no/Olav_Larssen SNL.no – Utdypende biografi om Olav Larssen av Egil Helle hentet fra Norsk biografisk leksikon]

{{Start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Martin Tranmæl]]|Hva=Sjefredaktør i [[Dagsavisen|Arbeiderbladet]]|Startår=[[1949]]|Sluttår=[[1963]]|Etterfølger=[[Reidar Hirsti]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Larssen, Olav}}
[[Kategori:Norske redaktører]]
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Redaktører for Dagsavisen eller forløpere]]
[[Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Norske konsentrasjonsleirfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer i arbeiderbevegelsen i Norge]]
[[Kategori:Personer fra Ringsaker kommune]]
[[Kategori:Personer fra Hamar kommune]]

Olav Larssen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Geir Helge Sundal: Jeg har rettet to skrivefeil.