Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-19T18:17:32Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 18:17
(Ingen forskjell)

nb>Jaldur på 10. okt. 2025 kl. 15:14

2025-10-10T15:14:41Z

Ny side

{{Infoboks monark
| navn=Olav III Kyrre
| tittel=Konge
| land=Norge
| bilde=Olav Kyrres saga-Tittelfrise-G. Munthe.jpg
| navn2=Olav Haraldsson
| født=ca. 1050
| fsted=
| død=[[1093]]
| dsted=Håkeby, [[Tanum kommune|Tanum]]
| regjerte=[[1067]]–[[1093]]
| ektefelle=[[Ingerid Svendsdatter]], datter av kong [[Svein Estridsson|Svein]] av Danmark
| barn=[[Magnus Barfot|Magnus]] (1073-1103)
| foreldre=[[Harald Hardråde]] og [[Tora Torbergsdatter]]
}}
'''Olav III Kyrre''' ([[Norrønt (språk)|norrønt]]: ''Óláfr kyrri''), født ca. 1050, død [[1093]], var [[Norge]]s [[Liste over Norges monarker|konge]] fra [[1067]] til sin død i 1093. Det første året han regjerte var det sammen med den eldre broren, [[Magnus Haraldsson|Magnus]], men fra 1069 var Olav enekonge, da Magnus døde ung. Det var antakelig i disse første årene som konge at Olav fikk tilnavnet Kyrre, som betyr den fredelige. Hovedkilden til hans liv er ''[[Olav Kyrres saga]]'' i [[Snorre Sturlason|Snorres]] ''[[Heimskringla]]'', ''[[Fagerskinna]]'' og ''[[Morkinskinna]]''.

== Bakgrunn og familie ==
Olav var sønn av kong [[Harald Hardråde]] (norsk konge 1046-1066) og [[Tora Torbergsdatter]]. Faren Harald ble i 1045 gift med [[Ellisiv av Kyiv]], som han fikk døtrene [[Maria Haraldsdatter|Maria]] og [[Ingegjerd Haraldsdatter|Ingegjerd]] med.<ref>Andersen, Per Sveaas. (2015, 30. juni). Ellisiv: norsk dronning. I Store norske leksikon. Hentet 11. oktober 2016 fra {{kilde www |url=https://snl.no/Ellisiv%2Fnorsk_dronning |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-10-11 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20161019094809/https://snl.no/Ellisiv/norsk_dronning |arkivdato=2016-10-19 }}.</ref> I 1048 traff han Tora, som ble mor til sønnene Olav og Magnus. Tora tilhørte [[Giskeætten]], som var en av de mektigste slektene i Norge på den tiden. Etter Haralds død i 1066 skal Tora ha blitt gift på nytt, enten med den svenske kongen [[Håkan Røde]], eller med den danske kongen [[Svein Estridsson]].<ref>Røskaft, Merete. (2009, 13. februar). Tora Torbergsdatter. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 11. oktober 2016 fra https://nbl.snl.no/Tora_Torbergsdatter</ref>

Olav ble gift med den danske kongsdatteren [[Ingerid Svendsdatter|Ingerid]], datter av kong Svein Estridsson, så dersom morens giftermål med Svein stemmer, var Ingerid også Olavs stesøster. Olav og Ingerid fikk ingen barn sammen, men Olav fikk sønnen [[Magnus Berrføtt|Magnus]] med [[frille]]n (elskerinnen) [[Tora Jonsdatter]].

== I England ==
Olavs far Harald dro til [[England]] i [[1066]], og både Olav, stemoren Ellisiv og søstrene Maria og Ingegjerd var med. Harald kjempet i flere slag, og Olav var med i minst ett av dem. [[Snorre]] forteller at Olav var med faren da nordmennene seilte opp ved «''Humbra''», altså elven [[Humber]] i [[Yorkshire]], og gikk i land ved «''Usa''», altså elven [[Ouse (Yorkshire)|Ouse]]. 20. september 1066 stod [[slaget ved Fulford]], hvor nordmennene og deres [[Angelsaksere|angelsaksiske]] allierte seiret over den angelsaksiske [[jarl]]en [[Morcar av Northumbria]]. Snorre gjengir også et [[kvad]] av [[skald]]en [[Stein Herdisson]] om Olavs deltakelse i slaget. Snorre påstår at Morcar ble drept i slaget.<ref>Snorre, ''[[Harald Hardrådes saga]]'', kap. 85</ref> Dette stemmer ikke, Morcar flyktet og allierte seg med [[Harald Godwinsson]], Harald Hardrådes motstander.<ref>Gustav Storm (1900), fotnote 128</ref> Fem dager senere stod [[slaget ved Stamford Bridge]] mellom Harald Godwinsson og Harald Hardråde. I dette slaget deltok ikke Olav. Faren Harald ble drept i slaget.

Olav tok med den engelske stormannen [[Skule Kongsfostre|Skule]], som fikk tilnavnet Kongsfostre, hjem fra England. Skule ble lederen for Olavs [[hird]], og fikk flere gårder av det norske krongodset, blant annet [[Rein kloster|Rein]] i [[Rissa]], og ble stamfar til [[birkebeiner]]kongen [[Inge Bårdsson]] (norsk konge [[1204]]-[[1217]]).<ref>Bratberg, Terje. (2012, 12. april). Reinsætten. I Store norske leksikon. Hentet 12. oktober 2016 fra https://snl.no/Reins%C3%A6tten.</ref>

== Den fredelige kongen ==
Da Olav kom hjem til [[Norge]] året etter, ble han innsatt som konge sammen med broren Magnus. Magnus døde allerede i [[1069]], og Olav ble da konge alene. Olavs regjeringstid ble en fredelig tid for kongeriket. Han inngikk forlik både med danskekongen Svein Estridsson og med [[Vilhelm Erobreren]] som da var konge i [[England]], og klarte å holde landet utenfor konflikter med andre land og makthavere. Fordi regjeringstiden hans var så fredelig, er det lite stoff om ham i sagaene. Dette betyr ikke at det ikke skjedde mye viktig i den tiden han var konge. Det var tvert imot en tid som var preget av at kongemakten, staten og rettsorganisasjonen ble sterkere. En indikasjon på dette er at hirden i kongsgården ble fordoblet, og at det ble innført nye hirdskikker etter europeisk modell. I denne tiden ble forholdet til [[paven]] atskillig bedre, og dette førte til etableringen av faste bispeseter flere steder i Norge.<ref>Krag, Claus. (2009, 13. februar). Olav 3 Haraldsson Kyrre. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 12. oktober 2016 fra https://nbl.snl.no/Olav_3_Haraldsson_Kyrre.</ref>

Olav, som regnes som [[Bergen]]s grunnlegger, var også den kongen som opprettet gildeinstitusjonen i Norge. [[Snorre Sturlason|Snorre]] forteller at Olav gjerne selv satt i gildet i Nidaros. Han likte seg visst i slike sammenkomster og kunne være både lystig og pratsom til tross for at han vanligvis var lite snakkesalig.<ref>Snorre, ''Olav Kyrres saga'', kap. 6</ref>

Det å kunne lese var noe som tidligere var forbeholdt de geistlige, men som den første norske kongen lærte Olav Kyrre seg denne kunsten. [[Symeon av Durham]] skrev i sin [[krønike]] at Olav var svært interessert i å lese salmer, og at han også assisterte prester ved gudstjenester. Det er også bevart et brev til Olav fra [[Pave Gregor VII]]. I brevet ber Gregor Olav om å sende «unge og ættstore menn» fra Norge til [[Vatikanet]] for å få opplæring som kirkeledere. Vi vet imidlertid ikke hvorvidt Olav gjennomførte dette.<ref>Krag, Claus. (2009, 13. februar). Olav 3 Haraldsson Kyrre. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 12. oktober 2016 fra https://nbl.snl.no/Olav_3_Haraldsson_Kyrre.</ref>

Olav døde 1093 på kongsgården [[Haukbø]] i [[Viken (historisk område)|Viken]], nå Håkeby i [[Tanum kommune|Tanum]] i [[Båhuslen]]. Kongen ble senere begravd i [[Kristkirken i Nidaros]] ([[Trondheim]]).<ref>Snorre, ''Olav Kyrres saga'', kap. 8</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Bjørn Bandlien]] ''En engelsk rømling hos Olav kyrre'', {{bibsys-oria|pid=020511507|tekst=Middelalderforum}} nr. 4.1 (2004), s. 33-79
* Snorre Sturlason, ''[http://heimskringla.no/wiki/Harald_Haardraades_saga#cite_note-128 Harald Hardrådes saga]'' og ''[http://heimskringla.no/wiki/Olav_Kyrres_saga Olav Kyrres saga]''. Oversatt av [[Gustav Storm]], Kristiania 1900

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://snl.no/Olav_3_Haraldsson_Kyrre Store norske leksikon - Olav 3 Haraldsson Kyrre]
* [https://nbl.snl.no/Olav_3_Haraldsson_Kyrre Norsk biografisk leksikon - Olav 3 Haraldsson Kyrre]

{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Magnus Haraldsson|Magnus II]]|Hva=[[Liste over Norges monarker|Konge av Norge]] (med Magnus II (1067-1069))|Startår=[[1067]]|Sluttår=[[1093]]|Etterfølger=[[Håkon Magnusson Toresfostre]] [[Magnus III Berrføtt]]}}
{{sluttboks}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske monarker|Olav 03]]
[[Kategori:Nordmenn fra vikingtiden]]
[[Kategori:Fødsler på 1000-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall i 1093]]

Olav Kyrre - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Jaldur på 10. okt. 2025 kl. 15:14