Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-16T13:09:12Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 16. apr. 2026 kl. 13:09
(Ingen forskjell)

nb>Nit-hak2: Presisert kategori

2025-06-28T14:06:17Z

Presisert kategori

Ny side

{{infoboks biografi}}
'''Olav Johan Sopp''' (tidligere ''Johan Oluf Olsen''; 1860–1931) var en [[Norge|norsk]] [[lege]] og [[mykolog]], kjent som pioner innenfor både norsk og internasjonal mykologisk forskning. Han var den første som foreslo å klassifisere [[sopper]] utenom [[planter]] og [[dyr]], under et tredje [[Rike (biologi)|biologisk rike]]. Han bidro også til utviklingen av norsk meieri- og bryggeriindustri.

== Personlig ==
Sopp ble født på Hamar som sønn av garvermester Johannes Bakke Olsen og hans ektefelle Bertha Marie Omdahl. Han var gift med Ingeborg Marie Finckenhagen fra 1889 til 1893, og med Caroline Louise Eugenie Ihlen fra 1894.

Fra slutten av 1880-tallet brukte han navnet Olav Johan-Olsen for å unngå sammenblanding med en annen person under samme navn. Han skiftet formelt navn til Olav Johan Sopp i 1907.<ref name="nbl">[http://nbl.snl.no/Olav_Johan_Sopp «Olav Johan Sopp»] hos [[Norsk biografisk leksikon]], forfatter [[Per-Øyvind Sandberg]]. (Besøkt 21. september 2010)</ref> Ifølge hans egen uttalelse hadde han fått kallenavnet «Sopp-Olsen» allerede som ung skolegutt.<ref name="inl">[[Henrik Jæger]]: ''Illustreret norsk literaturhistorie'', Videnskabernes literatur i det nittende aarhundrede s. 107-109. Vol. II. Hjalmar Biglers forlag, Kristiania 1896.</ref>

Olav Johan Sopps datter, Julie Marie «Veslemøy» Ihlen Larssen, var gift med politikeren [[Ole Colbjørnsen]].

== Karriere ==
Etter å ha fullført [[examen artium]] i 1879 studerte han medisin ved [[Universitetet i Oslo|Det Kongelige Frederiks Universitet]], hvor han fullførte sin første del i 1882. Året etter gav han ut soppboken ''Spiselig sop'', som ble trykket i nye utgaver helt frem til 1924. Fra 1882 til 1885 arbeidet han som assistent under professor [[Hjalmar Heiberg]] ved universitetets institutt for patologi og anatomi, samtidig som han hadde ansvaret for instituttets soppsamling. Under denne perioden bodde han også sammen med mykologen [[Julius Oscar Brefeld]] ved [[Westfälische Wilhelms-Universität Münster|Münster]], samt at han hadde et kortere opphold ved laboratoriet til [[Carlsberg]] i Danmark, hvor han arbeidet under mykologen [[Emil Christian Hansen]] og fikk interesse for gjærsopp og dens betydning ved ølbryggingen.

Olsen fullførte sine medisinstudier i 1888 og arbeidet deretter i noen år som praktiserende lege i [[Kristiania]]. Fra 1887 til 1890 var han leder for det fysiologiske laboratoriet ved bryggeriet [[Ringnes Bryggeri|Ringnes & Co.]] i Oslo, hvor han innførte bruken av renkultur av gjær i ølbryggingen i Norge.<ref>[http://www.ringnes.no/omol/olskolepanett/olbrygging/Sider/Gj%C3%A6ringen.aspx Ringnes.no – Om øl, Gjæringen] {{Wayback|url=http://www.ringnes.no/omol/olskolepanett/olbrygging/Sider/Gj%C3%A6ringen.aspx |date=20150928140638 }} (Besøkt 21. september 2010)</ref> I 1893 leverte han sin filosofiske doktoravhandling «Om sop paa levende jordbund», hvor han presenterte sin teori om å klassifisere [[sopper]] utenom [[planter]] og [[dyr]], under et tredje [[Rike (biologi)|biologiske rike]].<ref name="inl" /> Denne teorien ble også presentert i en artikkel i ''[[Nyt Tidsskrift]]'' i 1897.

I 1888 oppdaget han en metode for å produsere kondensert melk uten bruk av sukker, og ble i 1890 ansatt som bestyrer ved den da nyoppførte [[Kapp Melkefabrikk]] på [[Toten]]. Han konstruerte selv delene som var nødvendig for produksjonen, og er kreditert for å være grunnleggeren av industriell melkebevaring i Norge. Produktet kalles fortsatt ''[[Viking Melk]]'', og ble patentert og introdusert av Olsen i 1891.<ref name="nbl" /> Fabrikken på Kapp ble tatt over av det sveitsiske selskapet [[Nestlé|Henri Nestlé]] i 1897, mens Olsen fortsatte som både teknisk og vitenskapelig direktør ved Kapp og samtidig som sjefsbakteriolog for alle Nestlés fabrikker verden over frem til han gikk av som pensjon i 1925.<ref name="nbl" />

Sopp var medlem av Østre Toten herredsstyre i perioden 1902 til 1904 og hadde flere andre offentlige verv. Han var også medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi|Videnskabsselskabet i Kristiania]] fra 1898, og ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1900. I 1922 mottok han [[Polyteknisk Forening]]s hederstegn.<ref name="nbl" />

== Bibliografi ==
[[Fil:Eyolf Soot - Dr. Sopp.png|thumb|[[Eyolf Soot]]s maleri av dr. Sopp, 1898]]
* ''Spiselig Sop, dens Indsamling, Opbevaring og Tilberedning, med en liden Sopkogebog'' (1883, 2. utg. 1885, 3. utg. Sop-bogen, 1907, 4. utg. Spiselig sopp, 1924)
* ''Udviklingslærens nuværende Standpunkt'' (1887, 2. utg. 1888)
* ''Gjæring og gjæringsorganismer'' (1890)
* ''Om sop paa levende jordbund'', dr.avh. (1893)
* ''Lærebog i naturkundskab for folkeskolen'' (1894)
* ''Det tredje rige'', i ''Nyt Tidsskrift'' (1897)
* ''Om øllet og dets udvikling fra oldtid til nutid'' (1900)
* ''Om opbevaring af levnetsmidler til husbrug'' (1901, 4. utg. 1909)
* ''Undersøgelser over ost og ostegjæring'' (1905)
* ''Alkohol'' (1906)
* ''Hverdagslivets soplære'' (1911)
* ''Hjemmelagning av øl og vin'' (1917)
* ''Om konservering. Husmoderens raadgiver i opbevaring av mat'' (1922)
* ''Maten vi lever av ved et fornuftig matstel'' (1926)
* ''Boken om norsk vin'' (1929, 3. utg. 1953)

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Nbsøk|Sopp, Olav|bøker av|bøker med}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sopp, Olav Johan}}
[[Kategori:Norske leger]]
[[Kategori:Mykologer]]
[[Kategori:Riddere av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi]]
[[Kategori:Personer fra Hamar kommune]]

Olav Johan Sopp - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Nit-hak2: Presisert kategori