https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Olaf_KullmannOlaf Kullmann - Sideversjonshistorikk2026-05-01T04:08:06ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Olaf_Kullmann&diff=103457&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-03-16T18:24:38Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 16. mar. 2026 kl. 18:24</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr></table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Olaf_Kullmann&diff=103456&oldid=prevnb>Nit-hak2 på 16. aug. 2025 kl. 22:242025-08-16T22:24:32Z<p></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Infoboks biografi<br />
| navn = Olaf Kullmann<br />
| bilde = Olaf Kullmann.jpg<br />
| bildestørrelse = <br />
| bildetekst = Olaf Kullmann, trolig sist på 1920-tallet.<br />
| byline = Oslo Museum<br />
| utdannelse = Offiser fra [[Sjøkrigsskolen]] (1916), [[cand.jur.]] (1923)<br />
| beskjeftigelse = Marineoffiser og sakfører <br />
}}<br />
'''Olaf Bryn Kullmann''' (1892–1942) var en [[Norge|norsk]] [[offiser]] og [[pasifisme|pasifist]]. Han ble fradømt sin stilling i [[Forsvaret]] i 1933 etter det som ble kjent som [[Kullmann-saken]], og startet senere [[Folkereisning mot krig]] i 1937.<br />
<br />
== Bakgrunn ==<br />
<br />
Under [[Norge under første verdenskrig|første verdenskrig]] utdannet Kullmann seg til marineoffiser, og han ble løytnant i 1916. Kullmann var så stasjonert på torpedobåt som fartøyssjef. Etter freden kom begynte han å studere [[Rettsvitenskap|juss]], og i 1923 ble han [[cand.jur.]] Han arbeidet deretter som sakfører forskjellig steder i landet, før han i 1930 gikk inn i aktiv tjeneste i Forsvaret igjen.<ref name="Ørnhøi" /><br />
<br />
== «Kullmann-saken» i 1932 ==<br />
{{Utdypende|Kullmann-saken}}<br />
<br />
Kullmann var nær å skape regjeringskrise høsten 1932 etter å ha holdt et innlegg på en antikrigskonkress i [[Amsterdam]], i det som ble kjent som «[[Kullmann-saken]]». Mens han var ansatt i [[Forsvaret]] med [[Kaptein (grad)|kapteins grad]] uttalte han at [[Sovjetunionen]] var «verdens fredsgarantist», og oppfordret norske offiserer til streik i tilfelle krig. Tilbake i Norge ble han straks avsatt av marinens overkommando, men fikk samtidig støtte fra [[Martin Tranmæl]] og [[Arbeiderpartiet]].<ref name="Høidal-81-82" /><br />
<br />
Forsvarsminister [[Vidkun Quisling]] valgte å bruke saken til å angripe Arbeiderpartiet, men fikk liten støtte for sin harde linje innad i [[Jens Hundseids regjering|regjeringen Hundseid]]. Quisling bad justisminister [[Asbjørn Lindboe]] stille Kullmann for retten for «organisert landsforræderi og forberedelse til krigsforræderi»,<ref name="Høidal-81-82" /> men til slutt endte det med at det ble opprettet sivilsak mot Kullmann der han ble fradømt sin stilling.<br />
<br />
== Politisk karriere ==<br />
<br />
Etter «Kullmann-saken» ble han fredsaktivist på heltid. Han var medlem av Arbeiderpartiet, men da partiet gikk bort fra sin prinsipielle [[antimilitarisme]] i 1936, meldte han seg ut og stiftet [[Fredspartiet]].<ref>Omtale av Kullmann og Fredspartiet i ''Inntrøndelagen'' 2. oktober 1936.</ref> I 1937 dannet han [[Folkereisning mot krig]]. Han dro til [[Italia]] for å demonstrere mot [[Den andre italiensk-abessinske krig|invasjonen av Etiopia]], men endte opp med å bli arrestert og utvist.<ref name="Ørnhøi" /><br />
<br />
Under [[Norge under andre verdenskrig|andre verdenskrig]] fortsatte Kullmann fredsarbeidet, noe som førte til at han ble arrestert av den tyske okkupasjonsmakten i 1941. Etter at han nektet å oppgi arbeidet ble han sendt til konsentrasjonsleiren [[Sachsenhausen]] i Tyskland, der han døde etter tre måneders fangenskap.<ref name="Ørnhøi" /><br />
<br />
[[Arnulf Øverland]] har skrevet leilighetsdiktet ''Olav Kullmann'' om Kullmann i diktsamlingen ''Sverdet bak døren''.<ref name="AU"/><br />
<br />
== Referanser ==<br />
<br />
<references><br />
<ref name="Høidal-81-82">{{Kilde bok<br />
| ref= refHøidal1988<br />
| forfatter= [[Oddvar Høidal|Høidal, Oddvar]]<br />
| utgivelsesår= 1988<br />
| tittel= Quisling : en studie i landssvik <br />
| forlag=Universitetsforlaget<br />
| isbn=8200184013 <br />
| side=81-82<br />
| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011082520006 <br />
}}</ref><br />
<ref name="Ørnhøi">{{Kilde www<br />
|url = http://nbl.snl.no/Olaf_Kullmann<br />
|tittel = Olaf Kullmann<br />
|besøksdato = 2014-05-04<br />
|verk = Norsk biografisk leksikon<br />
|utgiver = snl.no<br />
|forfatter = Ørnhøi, Stein}}<br />
</ref><br />
<br />
<br />
<ref name="AU">{{ Kilde bok | forfatter = Øverland, Arnulf | utgivelsesår = 1956 | tittel = Sverdet bak døren | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051400095 | side = 11 }} </ref><br />
<br />
</references><br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
{{Portal|andre verdenskrig}}<br />
<br />
{{STANDARDSORTERING:Kullmann, Olaf}}<br />
[[Kategori:Pasifister]]<br />
[[Kategori:Norske konsentrasjonsleirfanger under andre verdenskrig]]<br />
[[Kategori:Norske kapteiner]]<br />
[[Kategori:Norske jurister]]<br />
[[Kategori:Personer fra Stord kommune]]</div>nb>Nit-hak2