Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-17T02:52:55Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2026 kl. 02:52
(Ingen forskjell)

~2025-65535: /* Utdannelse og yrkeserfaring */

2025-06-09T09:45:07Z

Utdannelse og yrkeserfaring

Ny side

{{Infoboks biografi
| beskjeftigelse = Økonom og økonomisk historiker
}}
'''Ola Honningdal Grytten''' (født [[30. mai]] [[1964]] i [[Göteborg]]) er professor i økonomisk historie ved [[Norges handelshøyskole]] (NHH) i Bergen.

Han har vært spesialrådgiver for [[Norges Bank]] og professor II ved NTNU Ålesund. I tillegg har han vært medlem av beredningsgruppe for Sveriges Riksbank.

== Utdannelse og yrkeserfaring ==
Grytten er født av norske foreldre i Gøteborg og vokste opp i [[Ålesund]].<ref>Anne Kari Hinna: ''Bondefanga'' - Portrettintervju i Klassekampen 8. oktober 2022</ref> Han er utdannet [[siviløkonom]] fra Norges handelshøyskole (1986–1990) og [[cand.oecon.]] fra samme sted (1990–1992). Han fullførte [[doktorgrad]]en på NHH i 1994 (1992–1994). I forbindelse med doktorgradsarbeidet tilbrakte han halvannet år ved [[London School of Economics and Political Science]] (LSE). Han har vært stipendiat og [[førsteamanuensis]] ved NHH og [[Universitetet i Bergen]] (UiB) før han i 1999 ble professor ved NHH. Han har i tillegg vært sjefsredaktør for ''[[Scandinavian Economic History Review]]'' fra 2003 til 2007, redaktør for makroøkonomi og økonomisk historie i ''Problems and Perspectives in Managament'' siden 2017 og professor II, spesialutreder og spesialrådgiver i Norges Bank (2001–2010 og 2017-2021). I perioden 2011-2013 var han ansatt som forskningsleder i prosjekt hos [[DNB]] og fra 2012 som professor II ved [[Høyskolen i Ålesund]], som nå er en del av Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU).

Grytten har vært professor II ved Hauge School of Management siden 2013, samt nasjonal forskningsleder og ekspertrådgiver for internasjonalt forskningsprosjekt om økonomisk statistikk, med vekt på å konstruere sammenlignbare økonomiske tidsserier for østeuropeiske land (BALTIC100). Han var medlem av det regjeringsoppnevnte utvalget som evaluerer pensjonsreformen i perioden 2020-2021 og var leder for det regjeringsoppnevnte inntektsutvalget for jordbruket 2021-2022 (det såkalte Grytten-utvalget).

Grytten satt 2011-2016 i programstyret for forskningsstiftelsen [[Riksbankens Jubileumsfond]] i Sverige. Han har vært med å vurdere faget økonomisk historie på svenske høyskoler og universiteter og vært sakkyndig for NOKUT ved evaluering av høyskoler og umoversiteter i Norge. Han har også vært medlem av flere akademiske råd og utvalg i Norge, Scandinavia og Europa, og er spsialrådgiver for CEPOS, en dansk forsknings- og utredningsstiftelse, som gir råd til myndigheter, institusjoner, næringsorganisasjoner og foretak.

Grytten har vært forfatter, medforfatter og bidragsyter av nærmere 50 bøker bøker og om lag 200 working og discussion papers, samt vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler publisert i norske og internasjonale forskningstidsskrift. Han har vært gjesteprofessor ved universiteter i Storbritannia, Nederland, USA Canada og Øst-Europa.

== Forskningsområder ==
Grytten har særlig forsket på historiske [[makroøkonomi]]ske serier for priser fra 1400-tallet, lønninger fra 1700-tallet og bruttonasjonalprodukt fra 1800-tallet og frem til i dag. Han har rekonstruert historiske nasjonalregnskaper for årene før offisiell nasjonalregnskapsstatistikk ble innført rett etter krigen. Gjennom hans arbeid har Norge fått en sammenhengende bruttonasjonalprodukt-serie fra 1800 og frem til i dag.<ref>Ola H. Grytten ''The gross domestic product for Norway 1830-2003'', i Jan Øyvind Eitrheim T. Klovland and Jan F. Qvigstad (eds.): Historical Monetary Statistics for Norway 1819-2003. Norges Bank Occasional Papers No. 35. 2004</ref>

Han har også konstruert [[arbeidsledighet|arbeidsledighetsstatistikk]] for krisene i mellomkrigstiden, ettersom datiden manglet pålitelig offisiell statistikk. Han konkluderer med at ledigheten 1920-1939 var en tredel av hva som tidligere hadde vært antatt. Dette bringer norske ledighetstall for perioden mer på linje med internasjonale anslag. Hans statistikker om nivået på arbeidsledigheten i 1930-årene er omstridt i enkelte historikermiljøer, fordi det har vært vanskelig å skaffe data for arbeidssøkere som ikke var fagorganisert.<ref>''Arbeidsledigheten i mellomkrigstiden'' Historisk tidsskrift 1992 71: 249-277</ref> Han har fått internasjonal anerkjennelse for å ha brakt de norske ledighetstallene på et sammenlignbart nivå i forhold til internasjonal arbeidsmarkedsstatistikk.

Grytten har også beregnet nominelle og reelle norske lønner tilbake til 1726 etter industri og yrke og en egen norsk [[konsumprisindeks]] tilbake til 1492. De senere år har han konsentrert seg om å tolke resultatene av beregningene, blant annet gjennom artikler om historiske [[finanskrise]]r i nasjonale og internasjonale tidsskrifter. I et av disse arbeidene{{Hvilken}} påpeker han manglende samvariasjon mellom konjunkturer og inflasjonssykler og stiller spørsmål ved deler av grunnlaget for dagens inflasjonsmål for [[pengepolitikk]]en. Noen av disse arbeidene er utført i samarbeid med samfunnsøkonomen [[Arngrim Hunnes]].

Han har forsket på [[Hans Nielsen Hauge]]s og [[haugianisme]]ns innvirkning på norsk næringsliv. Her har han hevdet at den var avgjørende for gjennombruddet for den moderne økonomi i Norge, særlig i kyststrøkene av landet.<ref>The Hauge Institute [http://www.haugeinstitute.org/sider/fil.asp?id=57 Hans Nielsen Hauge og bedriftsetableringer]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> I dette arbeidet har han på grunnlag av originale kilder beregnet omfanget av haugianske investeringer helt tilbake til 1797. Dette er et tema det er skrevet relativt lite økonomisk historisk forskningslitteratur om tidligere. I 2021 var han redaktør for en antologi om haugianernes innvirkning på økonomi og næringsliv i Norge gjennom vel 200 år.{{Tr}}

Grytten har vært forfatter av en rekke bøker om norsk makroøkonomisk historie og næringslivshistorie som dekker norsk økonomis utvikling fra 1700-tallet og frem til i dag. Han har vært redaktør for en artikkelsamling om historiske nasjonalregnskaper i de nordiske land med vekt på metodeologi og empiri. Han har videre skrevet en rekke bøker i bedriftshistorie og om bankhistorie. Den mest kjente handler om [[DNB]]s historie fra 1855 til 1990. I tillegg har han vært medforfatter og redaktør for bøker innen norsk og internasjonal økonomisk historie, samt i en bok og miljø og utvikling.

En av hans mest kjente bøker er imidlertid innen kriseøkonomi, sammen med førsteamanuensis dr. econ. Arngrim Hunnes. Her integreres kriseteori, krisemodeller, finansiell anatomi, metode og empiri til en sammenfattende fremstilling om internasjonal kriseøkonomi. I bøkene innen [[bedriftshistorie]], har han integrert ren bedriftshistorie med andre fagfelt, som makroøkonomisk historie, [[makroøkonomi|makro-]] og [[mikroøkonomi|mikro]]perspektiver.

I den senere tid har Grytten også levert flere bidrag innen historisk kriseøkonomi, hvor han kombinerer finans, makroøkonomi og økonomisk historie gjennom teori, metode og empiri. Innen kriseøkonomi har han spesielt spesialisert seg på finanskriser, bankkriser og boligmarkedet. I 2018 leverte han to bidrag om historiske og nåtidige boligbobler, hvor han peker på at boligbobler nesten uten unntak har karakter av å være såkalt ikke-euforiske. Det vi si at de er svært vanskelige å oppdage i samtid.

== Fagprofil ==
Grytten regnes som en kvantitativt rettet økonomisk historiker med hovedvekt på [[makroøkonomi]]. I tillegg regnes han som en av Norges mest kjente kriseøkonomer. Hans arbeider bærer preg av at han er en økonom og historiker som særlig benytter kvantitative kilder og bearbeiding av disse kombinert med makroøkonomisk historisk forskning. Han har også benyttet denne forskningen som grunnlag for kommentarstoff i media.

Han står i dag som en fremtredende representant for den såkalte «bergensskolen» i økonomisk historie. Den bærer preg av kvantitativ og teoretisk rettet tilnærming til empirisk-historiske emner. Denne retningen har møtt betydelig motstand for sin forskningstilnærming i en del historikermiljø i Norge, fordi den regnes å være for tett knyttet opp til økonomifaget. Samtidig er den internasjonalt anerkjent og har blitt den dominerende retning innen økonomisk historie internasjonalt.

Grytten opptrer derfor ofte som ekspertkommentator i TV og radio og som spaltist i en flere aviser.

== Annet engasjement ==
Grytten var medlem av det regjeringsoppnevnte utvalget som evaluerte pensjonsreformen (2020-2021) og leder av det regjeringsoppnevnte Inntektsutvalget for jordbruket (2021-2022), det såkalte Grytten-utvalget, som la frem ny og utvidet statistikk for inntektsutviklingen i jordbruket, samt kom med forslag til hvordan inntektsutvikling og inntektsmuligheter i jordbruket kan måles empirisk. Utvalget la frem et omfattende forslag til bedre teoretisk og empirisk grunnlag for inntektsmåling i jordbruket. Tallene og metodene er i stor grad benyttet som retningslinjer for revidering av inntektspolitikken i jordbruket.

Politisk kan Grytten plasseres i sentrum-høyre av norsk politikk med sans for liberalisme, verdikonservatisme og et humanitært og kristent engasjement. Han har vært ønsket som stortingskandidat på sikker plass og byrådsmedlem for Bergen, men har selv takket nei. Han har deltatt i et ekspanderende internasjonalt arbeid innen Frelsesarmeen og er medlem og leder for en rekke styrer i akademia, næringslivet og frivillige organisasjoner og er blant annet ansatterepresentant i styret for Norges Handelshøyskole.<ref>[http://www.miff.no/0lydarkiv.htm Foredrag om Israels folkerettslige grunnlag på MIFF.no] {{Wayback|url=http://www.miff.no/0lydarkiv.htm |date=20060815045746 }}</ref>{{bedre kilde}} For sin innsats for afrikanere bosatt i Norge er Grytten kronet til en av flere høvdinger for Igbo-folket i [[Nigeria|Nigeria og har æresbevisninger blant annet fra Kongo og Ghana.]]{{tr|dette må nok utdypes hva er for noe}}

== Priser, utmerkelser ==
* 2002 Bronsesvampen, NHH-studentenes egen pris til en foreleser som har utmerket seg gjennom gode forelesninger
* 2009 Kommunikasjonsprisen, Kommunikasjonsforeningen.
* 2009 Masterstudentenes pris for fremragende innsats. Tildelt for utmerkede forelesninger og veiledning av masterstudenter NHH
* 2022 Bronsesvampen, for andre gang mottaker av NHH-studentenes pris til en foreleser som har utmerket seg gjennom gode forelesninger{{tr}}

== Bibliografi ==
{{Cristin|326357}}
* 2012 «Gender-specific labour market convergence and family stability in Scandinavian countries (1866-2007)» (sammen med Arngrim Hunnes), ''Journal of European Economic History'', Vol 41. No 2, s. 11-46.
* 2012 «Price stability in the periphery during the international gold standard: Scandinavia» (sammen med Arngrim Hunnes), The Gold Standard Peripheries. Monetary Policy, Adjusted and Flexibility in a Global Setting. Palgrave Macmillan, s. 58-80.
* 2012 «A Long Term View on the Short Term Co-Movement of Output and Prices in a Small Open Economy» (sammen med Arngrim Hunnes), ''International Journal of Economics and Finance'', Vol 4, No2/2012, s. 3-15
* 2008 «Purchasing power of labour: Norwegian real wages 1726-2006», ''Scandinavian Economic History Review'', Vol 57, No 1/2009, s. 48-87.
* 2007 «Norwegian wages 1726-2006 classified by industry», Etrheim, Øyvind et al, ''Historical Monetary Statistics for Norway – part II'', Norges Bank Oslo, s. 343-384.
* 2007 «Nominal wages in Norway 1726-1940 by occupation», Etrheim, Øyvind et al, ''Historical Monetary Statistics for Norway – part II'', Norges Bank Oslo, s. 231-342
* 2005 [http://eh.net/encyclopedia/article/grytten.norway The Economic History of Norway] {{Wayback|url=http://eh.net/encyclopedia/article/grytten.norway |date=20131028211518 }} Gryttens sammenfatning av Norges nyere økonomiske historie for Economic History net.
* 2004 «The gross domestic product for Norway 1830-2003», Etrheim, Øyvind et al, ''Historical Monetary Statistics for Norway 1819-2003'', Norges Bank Oslo, s. 241-288.
* 2004 «A consumer price index for Norway 1516-2003», Eitrheim, Øyvind et al, ''Historical Monetary Statistics for Norway 1819-2003'', Norges Bank Oslo, s. 47-98
* 2002 ''Norsk økonomi i det tyvende århundre'' (sammen med [[Fritz Hodne]]). Revidert utgave av ''Norsk økonomi 1900-1990'' fra 1992. ISBN 82-7674-739-6
* 2000 ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110800010 Norsk økonomi i det nittende århundre]'' (sammen med [[Fritz Hodne]]) ISBN 82-7674-352-8
* 1998 ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120904012 Sporveien i Bergen 1897-1997]'', Centraltrykkeriet/Bergen Sporvei, Bergen.
* 1994 ''Økonometrisk historie. Iaktagelser om fagfeltets utvikling i Norge'' (sammen med [[Bjørn Basberg]]) i ''[[Historisk Tidsskrift]]'' 1994 s. 430-449
* 1994 ''Arbeidsledigheten i mellomkrigstiden. Svar til Harald Espeli'' ''Historisk Tidsskrift'' 1994 73: 506-523
* 1992 ''Arbeidsledighetens omfang i mellomkrigstiden '' i ''Historisk Tidsskrift'' 1992 s. 249-277

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Forskerlenker}}
* {{Filmlenker}}
* [https://web.archive.org/web/20110513085911/http://www.nhh.no/Default.aspx?ID=705 Om Ola Honningdal Grytten], fra nettsidene til [[Norges handelshøyskole]]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Grytten, Ola Honningdal}}
[[Kategori:Norske professorer i økonomisk historie]]
[[Kategori:Norske forskere]]
[[Kategori:Norske økonomiske historikere]]
[[Kategori:Fødsler i 1964]]

Ola Honningdal Grytten - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

~2025-65535: /* Utdannelse og yrkeserfaring */