Oksygen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: 430 sideversjoner ble importert

2026-04-22T01:56:11Z

430 sideversjoner ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2026 kl. 01:56
(Ingen forskjell)

~2026-83737-6 på 7. feb. 2026 kl. 11:12

2026-02-07T11:12:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2026 kl. 11:12
Linje 39:		Linje 39:
	\| tredje ionisasjonspotensial = 5 300,5 kJ/mol		\| tredje ionisasjonspotensial = 5 300,5 kJ/mol
	}}		}}
	'''Oksygen''',{{efn\|fra [[gresk]] ὀξύς, oxys, «[[syre]]», bokstavelig «skarp», fra smaken av syrer, og -γενής, -genēs, «produsent», bokstavelig «opphav»}} ~~tidligere~~ kjent som '''surstoff''', er et [[grunnstoff]] med [[kjemisk symbol]] '''O''' og [[atomnummer]] 8. Målt i masse er oksygen det grunnstoffet som man finner tredje mest av i universet, etter [[hydrogen]] og [[helium]]. Ved [[standard trykk og temperatur]] er oksygen en toatomig gass uten farge og smak, med kjemisk formel <ce>O2</ce>.		'''Oksygen''',{{efn\|fra [[gresk]] ὀξύς, oxys, «[[syre]]», bokstavelig «skarp», fra smaken av syrer, og -γενής, -genēs, «produsent», bokstavelig «opphav»}} også kjent som '''surstoff''', er et [[grunnstoff]] med [[kjemisk symbol]] '''O''' og [[atomnummer]] 8. Målt i masse er oksygen det grunnstoffet som man finner tredje mest av i universet, etter [[hydrogen]] og [[helium]]. Ved [[standard trykk og temperatur]] er oksygen en toatomig gass uten farge og smak, med kjemisk formel <ce>O2</ce>.

	Oksygen inngår i flere viktige kjemiske forbindelser i [[organisk kjemi]], som [[protein]]er, [[nukleinsyre]]r, [[karbohydrat]]er og [[fett]]. Oksygen finnes også i [[uorganisk kjemi\|uorganiske forbindelser]] som inngår i skjell, tenner og bein. Oksygen er det grunnstoffet man finner mest av i levende organismer, da oksygen inngår i vann, som er hovedbestanddelen i alle livsformer (eksempelvis består menneskekroppen av to tredeler vann. [[Blågrønnbakterier\|Cyanobakterier]], [[alge]]r og planter danner oksygen, og inngår i [[celleånding\|cellulær respirasjon]] hos alle høytstående livsformer. Oksygen er giftig for [[anaerob organisme\|anaerobe organismer]], som var den vanligste formen for liv på jorden inntil mengden fritt oksygen i atmosfæren økte. Fritt oksygen begynte å akkumuleres i atmosfæren for om lag 2,5 milliarder år siden, omtrent en milliard år etter at organismene oppsto.<ref name="NASA (2007)"/><ref name="Zimmer (2013)"/> Toatomig oksygengass utgjør 20,95 prosent av volumet i luft.<ref name = CL500/> Oksygen er grunnstoffet som man finner mest av i [[jordskorpen]]. Oksygenforbindelser, som [[silisiumdioksid]], utgjør samlet nesten halvparten av jordskorpens masse.<ref name = LosAlamos261007/>		Oksygen inngår i flere viktige kjemiske forbindelser i [[organisk kjemi]], som [[protein]]er, [[nukleinsyre]]r, [[karbohydrat]]er og [[fett]]. Oksygen finnes også i [[uorganisk kjemi\|uorganiske forbindelser]] som inngår i skjell, tenner og bein. Oksygen er det grunnstoffet man finner mest av i levende organismer, da oksygen inngår i vann, som er hovedbestanddelen i alle livsformer (eksempelvis består menneskekroppen av to tredeler vann. [[Blågrønnbakterier\|Cyanobakterier]], [[alge]]r og planter danner oksygen, og inngår i [[celleånding\|cellulær respirasjon]] hos alle høytstående livsformer. Oksygen er giftig for [[anaerob organisme\|anaerobe organismer]], som var den vanligste formen for liv på jorden inntil mengden fritt oksygen i atmosfæren økte. Fritt oksygen begynte å akkumuleres i atmosfæren for om lag 2,5 milliarder år siden, omtrent en milliard år etter at organismene oppsto.<ref name="NASA (2007)"/><ref name="Zimmer (2013)"/> Toatomig oksygengass utgjør 20,95 prosent av volumet i luft.<ref name = CL500/> Oksygen er grunnstoffet som man finner mest av i [[jordskorpen]]. Oksygenforbindelser, som [[silisiumdioksid]], utgjør samlet nesten halvparten av jordskorpens masse.<ref name = LosAlamos261007/>

~2025-31102-74 på 11. des. 2025 kl. 14:51

2025-12-11T14:51:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2025 kl. 14:51
Linje 43:		Linje 43:
	Oksygen inngår i flere viktige kjemiske forbindelser i [[organisk kjemi]], som [[protein]]er, [[nukleinsyre]]r, [[karbohydrat]]er og [[fett]]. Oksygen finnes også i [[uorganisk kjemi\|uorganiske forbindelser]] som inngår i skjell, tenner og bein. Oksygen er det grunnstoffet man finner mest av i levende organismer, da oksygen inngår i vann, som er hovedbestanddelen i alle livsformer (eksempelvis består menneskekroppen av to tredeler vann. [[Blågrønnbakterier\|Cyanobakterier]], [[alge]]r og planter danner oksygen, og inngår i [[celleånding\|cellulær respirasjon]] hos alle høytstående livsformer. Oksygen er giftig for [[anaerob organisme\|anaerobe organismer]], som var den vanligste formen for liv på jorden inntil mengden fritt oksygen i atmosfæren økte. Fritt oksygen begynte å akkumuleres i atmosfæren for om lag 2,5 milliarder år siden, omtrent en milliard år etter at organismene oppsto.<ref name="NASA (2007)"/><ref name="Zimmer (2013)"/> Toatomig oksygengass utgjør 20,95 prosent av volumet i luft.<ref name = CL500/> Oksygen er grunnstoffet som man finner mest av i [[jordskorpen]]. Oksygenforbindelser, som [[silisiumdioksid]], utgjør samlet nesten halvparten av jordskorpens masse.<ref name = LosAlamos261007/>		Oksygen inngår i flere viktige kjemiske forbindelser i [[organisk kjemi]], som [[protein]]er, [[nukleinsyre]]r, [[karbohydrat]]er og [[fett]]. Oksygen finnes også i [[uorganisk kjemi\|uorganiske forbindelser]] som inngår i skjell, tenner og bein. Oksygen er det grunnstoffet man finner mest av i levende organismer, da oksygen inngår i vann, som er hovedbestanddelen i alle livsformer (eksempelvis består menneskekroppen av to tredeler vann. [[Blågrønnbakterier\|Cyanobakterier]], [[alge]]r og planter danner oksygen, og inngår i [[celleånding\|cellulær respirasjon]] hos alle høytstående livsformer. Oksygen er giftig for [[anaerob organisme\|anaerobe organismer]], som var den vanligste formen for liv på jorden inntil mengden fritt oksygen i atmosfæren økte. Fritt oksygen begynte å akkumuleres i atmosfæren for om lag 2,5 milliarder år siden, omtrent en milliard år etter at organismene oppsto.<ref name="NASA (2007)"/><ref name="Zimmer (2013)"/> Toatomig oksygengass utgjør 20,95 prosent av volumet i luft.<ref name = CL500/> Oksygen er grunnstoffet som man finner mest av i [[jordskorpen]]. Oksygenforbindelser, som [[silisiumdioksid]], utgjør samlet nesten halvparten av jordskorpens masse.<ref name = LosAlamos261007/>

	== Historie ~~om Oksygen~~ ==		== Historie ==
	Oksygen ble først oppdaget sent i det sekstende århundre, av [[Michał Sędziwój]], en polsk [[alkymi]]st og [[filosof]]. Sędziwój beskrev gassen som ble utskilt fra oppvarmet [[kaliumnitrat]] (salpeter), og kalte den «livseliksiren».		Oksygen ble først oppdaget sent i det sekstende århundre, av [[Michał Sędziwój]], en polsk [[alkymi]]st og [[filosof]]. Sędziwój beskrev gassen som ble utskilt fra oppvarmet [[kaliumnitrat]] (salpeter), og kalte den «livseliksiren».

~2025-31102-74 på 11. des. 2025 kl. 14:50

2025-12-11T14:50:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2025 kl. 14:50
Linje 43:		Linje 43:
	Oksygen inngår i flere viktige kjemiske forbindelser i [[organisk kjemi]], som [[protein]]er, [[nukleinsyre]]r, [[karbohydrat]]er og [[fett]]. Oksygen finnes også i [[uorganisk kjemi\|uorganiske forbindelser]] som inngår i skjell, tenner og bein. Oksygen er det grunnstoffet man finner mest av i levende organismer, da oksygen inngår i vann, som er hovedbestanddelen i alle livsformer (eksempelvis består menneskekroppen av to tredeler vann. [[Blågrønnbakterier\|Cyanobakterier]], [[alge]]r og planter danner oksygen, og inngår i [[celleånding\|cellulær respirasjon]] hos alle høytstående livsformer. Oksygen er giftig for [[anaerob organisme\|anaerobe organismer]], som var den vanligste formen for liv på jorden inntil mengden fritt oksygen i atmosfæren økte. Fritt oksygen begynte å akkumuleres i atmosfæren for om lag 2,5 milliarder år siden, omtrent en milliard år etter at organismene oppsto.<ref name="NASA (2007)"/><ref name="Zimmer (2013)"/> Toatomig oksygengass utgjør 20,95 prosent av volumet i luft.<ref name = CL500/> Oksygen er grunnstoffet som man finner mest av i [[jordskorpen]]. Oksygenforbindelser, som [[silisiumdioksid]], utgjør samlet nesten halvparten av jordskorpens masse.<ref name = LosAlamos261007/>		Oksygen inngår i flere viktige kjemiske forbindelser i [[organisk kjemi]], som [[protein]]er, [[nukleinsyre]]r, [[karbohydrat]]er og [[fett]]. Oksygen finnes også i [[uorganisk kjemi\|uorganiske forbindelser]] som inngår i skjell, tenner og bein. Oksygen er det grunnstoffet man finner mest av i levende organismer, da oksygen inngår i vann, som er hovedbestanddelen i alle livsformer (eksempelvis består menneskekroppen av to tredeler vann. [[Blågrønnbakterier\|Cyanobakterier]], [[alge]]r og planter danner oksygen, og inngår i [[celleånding\|cellulær respirasjon]] hos alle høytstående livsformer. Oksygen er giftig for [[anaerob organisme\|anaerobe organismer]], som var den vanligste formen for liv på jorden inntil mengden fritt oksygen i atmosfæren økte. Fritt oksygen begynte å akkumuleres i atmosfæren for om lag 2,5 milliarder år siden, omtrent en milliard år etter at organismene oppsto.<ref name="NASA (2007)"/><ref name="Zimmer (2013)"/> Toatomig oksygengass utgjør 20,95 prosent av volumet i luft.<ref name = CL500/> Oksygen er grunnstoffet som man finner mest av i [[jordskorpen]]. Oksygenforbindelser, som [[silisiumdioksid]], utgjør samlet nesten halvparten av jordskorpens masse.<ref name = LosAlamos261007/>

	== Historie ==		== Historie om Oksygen ==
	Oksygen ble først oppdaget sent i det sekstende århundre, av [[Michał Sędziwój]], en polsk [[alkymi]]st og [[filosof]]. Sędziwój beskrev gassen som ble utskilt fra oppvarmet [[kaliumnitrat]] (salpeter), og kalte den «livseliksiren».		Oksygen ble først oppdaget sent i det sekstende århundre, av [[Michał Sędziwój]], en polsk [[alkymi]]st og [[filosof]]. Sędziwój beskrev gassen som ble utskilt fra oppvarmet [[kaliumnitrat]] (salpeter), og kalte den «livseliksiren».

nb>Bksm: Tilbakestilte endring av ~2025-39796-60 (bidrag) til siste versjon av Anne-Sophie Ofrim

2025-12-10T14:48:16Z

Tilbakestilte endring av ~2025-39796-60 (bidrag) til siste versjon av Anne-Sophie Ofrim

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2025 kl. 14:48
Linje 39:		Linje 39:
	\| tredje ionisasjonspotensial = 5 300,5 kJ/mol		\| tredje ionisasjonspotensial = 5 300,5 kJ/mol
	}}		}}
	'''Oksygen''',{{efn\|fra [[gresk]] ὀξύς, oxys, «[[syre]]», bokstavelig «skarp», fra smaken av syrer, og -γενής, -genēs, «produsent», bokstavelig «opphav»}} tidligere kjent som '''surstoff''', er et [[grunnstoff]] med [[kjemisk symbol]] '''O''' og [[atomnummer]] 8. Målt i masse er oksygen det grunnstoffet som man finner tredje mest av i universet, etter [[hydrogen]] og [[helium]]. Ved [[standard trykk og temperatur]] er oksygen en toatomig gass uten farge og smak, med kjemisk formel <ce>O2</ce>~~. Oksygen er den mest ikke viktigste grunnstoffet i hele verden. Vi pleier ikke å bruke den~~.		'''Oksygen''',{{efn\|fra [[gresk]] ὀξύς, oxys, «[[syre]]», bokstavelig «skarp», fra smaken av syrer, og -γενής, -genēs, «produsent», bokstavelig «opphav»}} tidligere kjent som '''surstoff''', er et [[grunnstoff]] med [[kjemisk symbol]] '''O''' og [[atomnummer]] 8. Målt i masse er oksygen det grunnstoffet som man finner tredje mest av i universet, etter [[hydrogen]] og [[helium]]. Ved [[standard trykk og temperatur]] er oksygen en toatomig gass uten farge og smak, med kjemisk formel <ce>O2</ce>.

	Oksygen inngår i flere viktige kjemiske forbindelser i [[organisk kjemi]], som [[protein]]er, [[nukleinsyre]]r, [[karbohydrat]]er og [[fett]]. Oksygen finnes også i [[uorganisk kjemi\|uorganiske forbindelser]] som inngår i skjell, tenner og bein. Oksygen er det grunnstoffet man finner mest av i levende organismer, da oksygen inngår i vann, som er hovedbestanddelen i alle livsformer (eksempelvis består menneskekroppen av to tredeler vann. [[Blågrønnbakterier\|Cyanobakterier]], [[alge]]r og planter danner oksygen, og inngår i [[celleånding\|cellulær respirasjon]] hos alle høytstående livsformer. Oksygen er giftig for [[anaerob organisme\|anaerobe organismer]], som var den vanligste formen for liv på jorden inntil mengden fritt oksygen i atmosfæren økte. Fritt oksygen begynte å akkumuleres i atmosfæren for om lag 2,5 milliarder år siden, omtrent en milliard år etter at organismene oppsto.<ref name="NASA (2007)"/><ref name="Zimmer (2013)"/> Toatomig oksygengass utgjør 20,95 prosent av volumet i luft.<ref name = CL500/> Oksygen er grunnstoffet som man finner mest av i [[jordskorpen]]. Oksygenforbindelser, som [[silisiumdioksid]], utgjør samlet nesten halvparten av jordskorpens masse.<ref name = LosAlamos261007/>		Oksygen inngår i flere viktige kjemiske forbindelser i [[organisk kjemi]], som [[protein]]er, [[nukleinsyre]]r, [[karbohydrat]]er og [[fett]]. Oksygen finnes også i [[uorganisk kjemi\|uorganiske forbindelser]] som inngår i skjell, tenner og bein. Oksygen er det grunnstoffet man finner mest av i levende organismer, da oksygen inngår i vann, som er hovedbestanddelen i alle livsformer (eksempelvis består menneskekroppen av to tredeler vann. [[Blågrønnbakterier\|Cyanobakterier]], [[alge]]r og planter danner oksygen, og inngår i [[celleånding\|cellulær respirasjon]] hos alle høytstående livsformer. Oksygen er giftig for [[anaerob organisme\|anaerobe organismer]], som var den vanligste formen for liv på jorden inntil mengden fritt oksygen i atmosfæren økte. Fritt oksygen begynte å akkumuleres i atmosfæren for om lag 2,5 milliarder år siden, omtrent en milliard år etter at organismene oppsto.<ref name="NASA (2007)"/><ref name="Zimmer (2013)"/> Toatomig oksygengass utgjør 20,95 prosent av volumet i luft.<ref name = CL500/> Oksygen er grunnstoffet som man finner mest av i [[jordskorpen]]. Oksygenforbindelser, som [[silisiumdioksid]], utgjør samlet nesten halvparten av jordskorpens masse.<ref name = LosAlamos261007/>

~2025-39796-60: fortsatte på oksygen faktaen

2025-12-10T14:47:18Z

fortsatte på oksygen faktaen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2025 kl. 14:47
Linje 39:		Linje 39:
	\| tredje ionisasjonspotensial = 5 300,5 kJ/mol		\| tredje ionisasjonspotensial = 5 300,5 kJ/mol
	}}		}}
	'''Oksygen''',{{efn\|fra [[gresk]] ὀξύς, oxys, «[[syre]]», bokstavelig «skarp», fra smaken av syrer, og -γενής, -genēs, «produsent», bokstavelig «opphav»}} tidligere kjent som '''surstoff''', er et [[grunnstoff]] med [[kjemisk symbol]] '''O''' og [[atomnummer]] 8. Målt i masse er oksygen det grunnstoffet som man finner tredje mest av i universet, etter [[hydrogen]] og [[helium]]. Ved [[standard trykk og temperatur]] er oksygen en toatomig gass uten farge og smak, med kjemisk formel <ce>O2</ce>.		'''Oksygen''',{{efn\|fra [[gresk]] ὀξύς, oxys, «[[syre]]», bokstavelig «skarp», fra smaken av syrer, og -γενής, -genēs, «produsent», bokstavelig «opphav»}} tidligere kjent som '''surstoff''', er et [[grunnstoff]] med [[kjemisk symbol]] '''O''' og [[atomnummer]] 8. Målt i masse er oksygen det grunnstoffet som man finner tredje mest av i universet, etter [[hydrogen]] og [[helium]]. Ved [[standard trykk og temperatur]] er oksygen en toatomig gass uten farge og smak, med kjemisk formel <ce>O2</ce>. Oksygen er den mest ikke viktigste grunnstoffet i hele verden. Vi pleier ikke å bruke den.

	Oksygen inngår i flere viktige kjemiske forbindelser i [[organisk kjemi]], som [[protein]]er, [[nukleinsyre]]r, [[karbohydrat]]er og [[fett]]. Oksygen finnes også i [[uorganisk kjemi\|uorganiske forbindelser]] som inngår i skjell, tenner og bein. Oksygen er det grunnstoffet man finner mest av i levende organismer, da oksygen inngår i vann, som er hovedbestanddelen i alle livsformer (eksempelvis består menneskekroppen av to tredeler vann. [[Blågrønnbakterier\|Cyanobakterier]], [[alge]]r og planter danner oksygen, og inngår i [[celleånding\|cellulær respirasjon]] hos alle høytstående livsformer. Oksygen er giftig for [[anaerob organisme\|anaerobe organismer]], som var den vanligste formen for liv på jorden inntil mengden fritt oksygen i atmosfæren økte. Fritt oksygen begynte å akkumuleres i atmosfæren for om lag 2,5 milliarder år siden, omtrent en milliard år etter at organismene oppsto.<ref name="NASA (2007)"/><ref name="Zimmer (2013)"/> Toatomig oksygengass utgjør 20,95 prosent av volumet i luft.<ref name = CL500/> Oksygen er grunnstoffet som man finner mest av i [[jordskorpen]]. Oksygenforbindelser, som [[silisiumdioksid]], utgjør samlet nesten halvparten av jordskorpens masse.<ref name = LosAlamos261007/>		Oksygen inngår i flere viktige kjemiske forbindelser i [[organisk kjemi]], som [[protein]]er, [[nukleinsyre]]r, [[karbohydrat]]er og [[fett]]. Oksygen finnes også i [[uorganisk kjemi\|uorganiske forbindelser]] som inngår i skjell, tenner og bein. Oksygen er det grunnstoffet man finner mest av i levende organismer, da oksygen inngår i vann, som er hovedbestanddelen i alle livsformer (eksempelvis består menneskekroppen av to tredeler vann. [[Blågrønnbakterier\|Cyanobakterier]], [[alge]]r og planter danner oksygen, og inngår i [[celleånding\|cellulær respirasjon]] hos alle høytstående livsformer. Oksygen er giftig for [[anaerob organisme\|anaerobe organismer]], som var den vanligste formen for liv på jorden inntil mengden fritt oksygen i atmosfæren økte. Fritt oksygen begynte å akkumuleres i atmosfæren for om lag 2,5 milliarder år siden, omtrent en milliard år etter at organismene oppsto.<ref name="NASA (2007)"/><ref name="Zimmer (2013)"/> Toatomig oksygengass utgjør 20,95 prosent av volumet i luft.<ref name = CL500/> Oksygen er grunnstoffet som man finner mest av i [[jordskorpen]]. Oksygenforbindelser, som [[silisiumdioksid]], utgjør samlet nesten halvparten av jordskorpens masse.<ref name = LosAlamos261007/>

nb>Anne-Sophie Ofrim: Beskyttet «Oksygen»: Gjentatt hærverk/spam ([Redigering=Låst for nye og uregistrerte brukere] (utløper 21. nov. 2025 kl. 12:38 (UTC)) [Flytting=Låst for nye og uregistrerte brukere] (utløper 21. nov. 2025 kl. 12:38 (UTC)))

2025-11-20T12:38:15Z

Beskyttet «Oksygen»: Gjentatt hærverk/spam ([Redigering=Låst for nye og uregistrerte brukere] (utløper 21. nov. 2025 kl. 12:38 (UTC)) [Flytting=Låst for nye og uregistrerte brukere] (utløper 21. nov. 2025 kl. 12:38 (UTC)))

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2025 kl. 12:38
(Ingen forskjell)

nb>Anne-Sophie Ofrim: Tilbakestilte endring av ~2025-31102-74 (bidrag) til siste versjon av Anne-Sophie Ofrim

2025-11-20T12:37:54Z

Tilbakestilte endring av ~2025-31102-74 (bidrag) til siste versjon av Anne-Sophie Ofrim

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2025 kl. 12:37
Linje 43:		Linje 43:
	Oksygen inngår i flere viktige kjemiske forbindelser i [[organisk kjemi]], som [[protein]]er, [[nukleinsyre]]r, [[karbohydrat]]er og [[fett]]. Oksygen finnes også i [[uorganisk kjemi\|uorganiske forbindelser]] som inngår i skjell, tenner og bein. Oksygen er det grunnstoffet man finner mest av i levende organismer, da oksygen inngår i vann, som er hovedbestanddelen i alle livsformer (eksempelvis består menneskekroppen av to tredeler vann. [[Blågrønnbakterier\|Cyanobakterier]], [[alge]]r og planter danner oksygen, og inngår i [[celleånding\|cellulær respirasjon]] hos alle høytstående livsformer. Oksygen er giftig for [[anaerob organisme\|anaerobe organismer]], som var den vanligste formen for liv på jorden inntil mengden fritt oksygen i atmosfæren økte. Fritt oksygen begynte å akkumuleres i atmosfæren for om lag 2,5 milliarder år siden, omtrent en milliard år etter at organismene oppsto.<ref name="NASA (2007)"/><ref name="Zimmer (2013)"/> Toatomig oksygengass utgjør 20,95 prosent av volumet i luft.<ref name = CL500/> Oksygen er grunnstoffet som man finner mest av i [[jordskorpen]]. Oksygenforbindelser, som [[silisiumdioksid]], utgjør samlet nesten halvparten av jordskorpens masse.<ref name = LosAlamos261007/>		Oksygen inngår i flere viktige kjemiske forbindelser i [[organisk kjemi]], som [[protein]]er, [[nukleinsyre]]r, [[karbohydrat]]er og [[fett]]. Oksygen finnes også i [[uorganisk kjemi\|uorganiske forbindelser]] som inngår i skjell, tenner og bein. Oksygen er det grunnstoffet man finner mest av i levende organismer, da oksygen inngår i vann, som er hovedbestanddelen i alle livsformer (eksempelvis består menneskekroppen av to tredeler vann. [[Blågrønnbakterier\|Cyanobakterier]], [[alge]]r og planter danner oksygen, og inngår i [[celleånding\|cellulær respirasjon]] hos alle høytstående livsformer. Oksygen er giftig for [[anaerob organisme\|anaerobe organismer]], som var den vanligste formen for liv på jorden inntil mengden fritt oksygen i atmosfæren økte. Fritt oksygen begynte å akkumuleres i atmosfæren for om lag 2,5 milliarder år siden, omtrent en milliard år etter at organismene oppsto.<ref name="NASA (2007)"/><ref name="Zimmer (2013)"/> Toatomig oksygengass utgjør 20,95 prosent av volumet i luft.<ref name = CL500/> Oksygen er grunnstoffet som man finner mest av i [[jordskorpen]]. Oksygenforbindelser, som [[silisiumdioksid]], utgjør samlet nesten halvparten av jordskorpens masse.<ref name = LosAlamos261007/>

	== Historie ~~om Oksygen~~ ==		== Historie ==
	Oksygen ble først oppdaget sent i det sekstende århundre, av [[Michał Sędziwój]], en polsk [[alkymi]]st og [[filosof]]. Sędziwój beskrev gassen som ble utskilt fra oppvarmet [[kaliumnitrat]] (salpeter), og kalte den «livseliksiren».		Oksygen ble først oppdaget sent i det sekstende århundre, av [[Michał Sędziwój]], en polsk [[alkymi]]st og [[filosof]]. Sędziwój beskrev gassen som ble utskilt fra oppvarmet [[kaliumnitrat]] (salpeter), og kalte den «livseliksiren».

~2025-31102-74 på 20. nov. 2025 kl. 12:36

2025-11-20T12:36:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2025 kl. 12:36
Linje 43:		Linje 43:
	Oksygen inngår i flere viktige kjemiske forbindelser i [[organisk kjemi]], som [[protein]]er, [[nukleinsyre]]r, [[karbohydrat]]er og [[fett]]. Oksygen finnes også i [[uorganisk kjemi\|uorganiske forbindelser]] som inngår i skjell, tenner og bein. Oksygen er det grunnstoffet man finner mest av i levende organismer, da oksygen inngår i vann, som er hovedbestanddelen i alle livsformer (eksempelvis består menneskekroppen av to tredeler vann. [[Blågrønnbakterier\|Cyanobakterier]], [[alge]]r og planter danner oksygen, og inngår i [[celleånding\|cellulær respirasjon]] hos alle høytstående livsformer. Oksygen er giftig for [[anaerob organisme\|anaerobe organismer]], som var den vanligste formen for liv på jorden inntil mengden fritt oksygen i atmosfæren økte. Fritt oksygen begynte å akkumuleres i atmosfæren for om lag 2,5 milliarder år siden, omtrent en milliard år etter at organismene oppsto.<ref name="NASA (2007)"/><ref name="Zimmer (2013)"/> Toatomig oksygengass utgjør 20,95 prosent av volumet i luft.<ref name = CL500/> Oksygen er grunnstoffet som man finner mest av i [[jordskorpen]]. Oksygenforbindelser, som [[silisiumdioksid]], utgjør samlet nesten halvparten av jordskorpens masse.<ref name = LosAlamos261007/>		Oksygen inngår i flere viktige kjemiske forbindelser i [[organisk kjemi]], som [[protein]]er, [[nukleinsyre]]r, [[karbohydrat]]er og [[fett]]. Oksygen finnes også i [[uorganisk kjemi\|uorganiske forbindelser]] som inngår i skjell, tenner og bein. Oksygen er det grunnstoffet man finner mest av i levende organismer, da oksygen inngår i vann, som er hovedbestanddelen i alle livsformer (eksempelvis består menneskekroppen av to tredeler vann. [[Blågrønnbakterier\|Cyanobakterier]], [[alge]]r og planter danner oksygen, og inngår i [[celleånding\|cellulær respirasjon]] hos alle høytstående livsformer. Oksygen er giftig for [[anaerob organisme\|anaerobe organismer]], som var den vanligste formen for liv på jorden inntil mengden fritt oksygen i atmosfæren økte. Fritt oksygen begynte å akkumuleres i atmosfæren for om lag 2,5 milliarder år siden, omtrent en milliard år etter at organismene oppsto.<ref name="NASA (2007)"/><ref name="Zimmer (2013)"/> Toatomig oksygengass utgjør 20,95 prosent av volumet i luft.<ref name = CL500/> Oksygen er grunnstoffet som man finner mest av i [[jordskorpen]]. Oksygenforbindelser, som [[silisiumdioksid]], utgjør samlet nesten halvparten av jordskorpens masse.<ref name = LosAlamos261007/>

	== Historie ==		== Historie om Oksygen ==
	Oksygen ble først oppdaget sent i det sekstende århundre, av [[Michał Sędziwój]], en polsk [[alkymi]]st og [[filosof]]. Sędziwój beskrev gassen som ble utskilt fra oppvarmet [[kaliumnitrat]] (salpeter), og kalte den «livseliksiren».		Oksygen ble først oppdaget sent i det sekstende århundre, av [[Michał Sędziwój]], en polsk [[alkymi]]st og [[filosof]]. Sędziwój beskrev gassen som ble utskilt fra oppvarmet [[kaliumnitrat]] (salpeter), og kalte den «livseliksiren».

nb>Anne-Sophie Ofrim: rv

2025-11-20T12:35:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2025 kl. 12:35
Linje 43:		Linje 43:
	Oksygen inngår i flere viktige kjemiske forbindelser i [[organisk kjemi]], som [[protein]]er, [[nukleinsyre]]r, [[karbohydrat]]er og [[fett]]. Oksygen finnes også i [[uorganisk kjemi\|uorganiske forbindelser]] som inngår i skjell, tenner og bein. Oksygen er det grunnstoffet man finner mest av i levende organismer, da oksygen inngår i vann, som er hovedbestanddelen i alle livsformer (eksempelvis består menneskekroppen av to tredeler vann. [[Blågrønnbakterier\|Cyanobakterier]], [[alge]]r og planter danner oksygen, og inngår i [[celleånding\|cellulær respirasjon]] hos alle høytstående livsformer. Oksygen er giftig for [[anaerob organisme\|anaerobe organismer]], som var den vanligste formen for liv på jorden inntil mengden fritt oksygen i atmosfæren økte. Fritt oksygen begynte å akkumuleres i atmosfæren for om lag 2,5 milliarder år siden, omtrent en milliard år etter at organismene oppsto.<ref name="NASA (2007)"/><ref name="Zimmer (2013)"/> Toatomig oksygengass utgjør 20,95 prosent av volumet i luft.<ref name = CL500/> Oksygen er grunnstoffet som man finner mest av i [[jordskorpen]]. Oksygenforbindelser, som [[silisiumdioksid]], utgjør samlet nesten halvparten av jordskorpens masse.<ref name = LosAlamos261007/>		Oksygen inngår i flere viktige kjemiske forbindelser i [[organisk kjemi]], som [[protein]]er, [[nukleinsyre]]r, [[karbohydrat]]er og [[fett]]. Oksygen finnes også i [[uorganisk kjemi\|uorganiske forbindelser]] som inngår i skjell, tenner og bein. Oksygen er det grunnstoffet man finner mest av i levende organismer, da oksygen inngår i vann, som er hovedbestanddelen i alle livsformer (eksempelvis består menneskekroppen av to tredeler vann. [[Blågrønnbakterier\|Cyanobakterier]], [[alge]]r og planter danner oksygen, og inngår i [[celleånding\|cellulær respirasjon]] hos alle høytstående livsformer. Oksygen er giftig for [[anaerob organisme\|anaerobe organismer]], som var den vanligste formen for liv på jorden inntil mengden fritt oksygen i atmosfæren økte. Fritt oksygen begynte å akkumuleres i atmosfæren for om lag 2,5 milliarder år siden, omtrent en milliard år etter at organismene oppsto.<ref name="NASA (2007)"/><ref name="Zimmer (2013)"/> Toatomig oksygengass utgjør 20,95 prosent av volumet i luft.<ref name = CL500/> Oksygen er grunnstoffet som man finner mest av i [[jordskorpen]]. Oksygenforbindelser, som [[silisiumdioksid]], utgjør samlet nesten halvparten av jordskorpens masse.<ref name = LosAlamos261007/>

	== Historie ~~om Oksygen~~ ==		== Historie ==
	Oksygen ble først oppdaget sent i det sekstende århundre, av ~~Ola~~, en polsk [[alkymi]]st og [[filosof]]. Sędziwój beskrev gassen som ble utskilt fra oppvarmet [[kaliumnitrat]] (salpeter), og kalte den «livseliksiren».		Oksygen ble først oppdaget sent i det sekstende århundre, av [[Michał Sędziwój]], en polsk [[alkymi]]st og [[filosof]]. Sędziwój beskrev gassen som ble utskilt fra oppvarmet [[kaliumnitrat]] (salpeter), og kalte den «livseliksiren».

	Oksygen ble mer kvantitativt oppdaget av den [[Sverige\|svenske]] [[farmasøyt]]en [[Carl Wilhelm Scheele]] noen tid før 1773, men oppdagelsen ble ikke offentliggjort før etter den uavhengige oppdagelsen til [[Joseph Priestley]] den [[1. august]] [[1774]]. Priestley utgav sine oppdagelser i [[1775]] og Scheele i [[1777]]; følgelig har Priestley fått anerkjennelsen som stoffets oppdager. Både Scheele og Priestley produserte oksygen ved å varme opp [[kvikksølv]]oksid.		Oksygen ble mer kvantitativt oppdaget av den [[Sverige\|svenske]] [[farmasøyt]]en [[Carl Wilhelm Scheele]] noen tid før 1773, men oppdagelsen ble ikke offentliggjort før etter den uavhengige oppdagelsen til [[Joseph Priestley]] den [[1. august]] [[1774]]. Priestley utgav sine oppdagelser i [[1775]] og Scheele i [[1777]]; følgelig har Priestley fått anerkjennelsen som stoffets oppdager. Både Scheele og Priestley produserte oksygen ved å varme opp [[kvikksølv]]oksid.