Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-19T19:22:50Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 19:22
(Ingen forskjell)

nb>Toba: Språk- og lenkepuss. Se Stilmanual om lenking av datoer, vanlige ord, repeterte lenker, lenker i sitat mm

2025-09-11T17:27:41Z

Språk- og lenkepuss. Se Stilmanual om lenking av datoer, vanlige ord, repeterte lenker, lenker i sitat mm

Ny side

:''For mannsnavnet Odin, se [[Odin (navn)]].''
{{Infoboks gud
|navn=Odin
|bilde=Odin.jpg
|bildetekst=Odin
|trossystem=[[Norrøn mytologi]]
|religionssenter=[[Skandinavia]]
|originaltnavn=Óðinn
|foreldre=[[Bor (gud)|Bor]] og [[Bestla]]
|søsken=[[Vilje og Ve]]
|make=[[Frigg]]
|barn=[[Balder]], [[Hod]] og [[Hermod]] (Frigg) - [[Tor]], [[Meili]] ([[Fjorgyn]]) - [[Våle (guddom)]] ([[Rind]]) - [[Vidar]] ([[Grid (gyger)|Grid]])
|aspekt=Krig, visdom, trolldom, diktning
|bosted=[[Valaskjalv]]
|symboler=[[gungne]], [[Draupne]]
|tekster=[[Ynglingesaga]]
}}
[[Fil:Ardre Odin Sleipnir.jpg|thumb|Odin på Sleipner avbildet på en norrøn billedstein fra [[Gotland]].]]
[[Fil:Manuscript_Odinn.jpg|thumb|Den enøyde Odin med ravnene Hugin og Munin framstilt i et islandsk manuskript fra 1700-tallet.]]
[[Fil:Georg von Rosen - Oden som vandringsman, 1886 (Odin, the Wanderer).jpg|thumb|right|''Odin som vandringsman'' av [[Georg von Rosen]] 1886]]
'''Odin''' ([[norrønt]]: ''Óðinn'') er ifølge [[norrøn mytologi]] den mektigste og klokeste av gudene, og han er kjent under en rekke [[tilnavn]]. Foreldrene hans er [[Bor (gud)|Bor]] og [[Bestla]], og han er bror til [[Vilje og Ve]]. Hustruen hans er [[Frigg (gudinne)|Frigg]], den mektigste gudinnen i [[Åsgard]], og med henne fikk han [[Balder]], [[Hod]] og [[Hermod]]. Med Jord ([[Fjorgyn]]) fikk han [[Tor]] og [[Meili]]. Med [[Rind]] fikk han [[Våle]] og [[Skjold (sagnkonge)|Skjold]], og med [[Grid (gyger) |Grid]] sønnen [[Vidar]]. Odins bolig heter [[Valaskjalv]]<ref>[[Grimnesmål]], vers 6 i [[Den eldre Edda]]</ref>, der han sitter i sitt høysete [[Lidskjalv]]. Odin har [[spyd]]et [[Gungne]] og gullringen [[Draupne]].

Odin er en mester i [[hamløper|hamskifte]], og [[runealfabetet]] knyttes til ham.<ref>Zilmer, Kristel; Heyerdahl, Gerd Høst: «runer» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 15. mars 2023 fra [https://snl.no/rune]</ref> Videre forbindes han med visdom og vidd, kunnskap og krig, [[seid]] og seier, død og galge, diktning og [[skaldskap]].

[[Snorre]] skildrer i sin ''[[Ynglingesaga]]'' Odin som en mektig høvding som innvandret til Skandinavia med stammen sin og bosatte seg i [[Gamle Sigtuna]].<ref>[https://www.heimskringla.no/wiki/Ynglinge-saga Snorre: ''Ynglingesaga''] i [[Gustav Storm]]s oversettelse, kap. 2-9</ref> Skalden [[Øyvind Finnsson Skaldespiller|Øyvind Finnsson]] diktet kvadet ''[[Håløygjatal]]'' til [[Håkon Sigurdsson|Håkon jarl]]. Her fremstilte Øyvind Håkon som etterkommer av Odin og [[Skade (gudinne)|Skade]].<ref>''Håløygjatal'', str. 3-4</ref> ''[[Sturlaug den arbeidsommes saga]]'', fra rundt 1300, begynner slik: ''«Alle menn som er kloke og har kjennskap til sannheten vet at tyrkere og asiamenn bosatte seg i Norderlandene. Språket deres spredte seg siden i alle land, og lederen for disse folkene het Odin som menn regner sin ætt fra.»''<ref>''Sturlaug den arbeidsommes saga'', oversatt av Kjell Tore Nilssen og Árni Ólafsson (fra Heimskringla.no)</ref>

== Tidfestelse ==
Lenge var den eldste innskriften med Odins navn innrisset med runer på [[Nordendorf fibula|Nordendorf-fibulaene]] fra siste halvdel av 500-tallet, funnet i en kvinnegrav ved [[Augsburg]] i Tyskland i 1843, da det ble bygget jernbane fra Augsburg til [[Donauwörth]].<ref>[https://www.utupub.fi/bitstream/handle/10024/159619/Conjunction%20renewal%2C%20runic%20coordination.pdf?sequence=1&isAllowed=y Kendra Willson: ''Conjunction renewal, runic coordination and the death of IE *kʷe'' (s. 526)]</ref> I Danmark stammet den eldste bevarte innskriften av navnet hans fra en [[amulett]] funnet i [[Ribe]], lagd av et stykke bein fra en hodeskalle i starten av 700-tallet.<ref>[https://natmus.dk/nyhed/verdens-aeldste-indskrift-med-odin-fundet-paa-vindelevguld/ «Verdens ældste indskrift med Odin fundet på Vindelevguld»,] [[Nationalmuseet]]</ref>

I 2020 ble det funnet en gullskatt ved [[Vindelev]] nord for [[Jelling]] i Jylland («Vindelev-funnet»). Den inneholdt blant annet [[brakteat]]er fra tidlig 400-tall. I mars 2023 var gjennomgangen av funnet kommet så langt at runer på en brakteat med portrett av en stormann, kunne tolkes som «''Han er Odins mann''». Det betyr at dyrkelse av gudene fra norrøn mytologi var etablert alt i starten av 400-tallet, 150 år før tidligere antatt.<ref>[https://forskning.no/arkeologi/norron-mytologi-er-150-ar-eldre-enn-antatt-viser-myntfunn/2166168 Mette Estep: «Norrøn mytologi er 150 år eldre enn antatt», ''Forskning.no'' 8. mars 2023]</ref>

==Valhall==
Odin styrer i [[Valhall]]. Veggene er lagd av spyd, og taket av skjold. Valhall har 540 porter, som alle er så brede at 800 [[einherjer]]e kan gå gjennom dem.<ref>Grimnesmål, vers 23</ref> Her samles alle som har falt i kamp, og her fortsetter de striden. Alle som dør når de slåss her, kommer til live igjen, og kan spise og drikke videre.

Maten får de i Valhall fra galten [[Særimne]]. Den blir spist hver dag, men om kvelden er den like hel igjen.<ref>Grimnesmål, vers 18</ref> Kokken her heter [[Andrimne]], og kjelen [[Eldrimne]]. Geita [[Heidrun]] fyller et kar med [[mjød]] hver dag, det er rikelig til alle.<ref>Grimnesmål, vers 25</ref> Odin selv drikker bare vin, det er både mat og drikke for ham. Det er [[Valkyrie|valkyriene]] [[Hrist og Mist]] som bringer Odin hans drikkehorn.

Geiten Heidrun og hjorten [[Eiktyrne]] står på Valhalls tak og eter bladene fra verdenstreet [[Yggdrasil]].

==Odins kunnskap==
Som gud for kunnskap og visdom vant Odin sin kunnskap ved å ofre det ene øyet sitt for å få drikke av kunnskapens brønn ([[Mimes brønn]]).<ref>Voluspå, vers 29</ref> Odin er derfor enøyd. Dette gjorde han for å forstå den verden han hadde skapt. [[Mime (mytologi)|Mime]] ble senere halshugd, og Odin har siden brukt hodet hans til å rådføre seg med.

Men en dag fortvilte han over alt han fremdeles ikke visste og forstod. Han måtte ut i verden og øke sin kunnskap. Han stakk spydet sitt i siden på seg for å lære om smerte. Han klatret opp i Yggdrasil og hang der i ni døgn, halvt død, halvt levende. Da åpenbarte verdens hemmeligheter seg for ham, og Odin kunne reise tilbake klokere enn før.

==Odins dyr==
Hesten til Odin, [[Sleipner]], har åtte ben. Ingen hest i verden løper like fort som Sleipner, som løper til lands, til vanns, gjennom fjell og i lufta.

På hver skulder har Odin en ravn, henholdsvis [[Hugin og Munin]] («Tanken» og «Minnet»). De ser hver eneste bevegelse nede på jorden og hører hver eneste lille lyd. Ingenting kan holdes skjult for Hugin og Munin.

Odin har to ulver, [[Gere og Freke]]. Begge navnene betyr «grisk»/«grådig».

Han eier også grisen Særimne, som metter alle i Vallhall. Hver dag blir grisen slaktet og spist, for så å gjenoppstå til neste dags servering.

==Odins tilnavn==
Odin hadde mange navn som gjenspeiler hans mange egenskaper og ferdigheter. Han var [[hamløper]] og kunne omskape seg til hva det skulle være.

Allfader («alle æsers far»), Arnhovde, Atrid, Audun, Bileyg (Biløyd), Bivlinde, Båleyg (Bål-øyd), Bolverk, Brun/Brune, Dresvarp, Farmatyr, Gaut, Herjan, Hrosshårsgråne (''hross'' = hest), Hvatmod, Hvedrung, Hærglad, Hærblinde, Hå/Høy, Ialk, Jevnhå (Den Jevnhøye), Jolner, Kjalar, Langskjegg, Launding, Møttul, Njot, Olg, Ölur, Ome, Oske, Ovner, Rane, Ravnguden, Roptaty (Hroptatýr), Rosterus (hos [[Saxo Grammaticus]], trolig = ''Hroptr''), Sann/Sannetal, Seierfar, Sidhatt, Sidskjegg, Sige, Sigder, Siggaut, Sigmund, Sigtrygg, Skilfing, Skjoldvall, Svalner, Svavner, Svidrer, Svidur, Svipal, Tud, Tund/Tunn, Tekk, Tror, Trasar, Tveblinde, Tvegge, Ud, Vak/Vakr, Valfader («far til alle falne i kamp»), Valdr Galga, Vegtam, Vidrimmer, Vidur, Vodin, Våvud, Ygg/Yggr (= den skrekkelige), Yggjung, Yjung.<ref>Grimnesmål, vers 46-50</ref>

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
* [[Gro Steinsland]] ''Norrøn religion - Myter, riter, samfunn'' Pax 2005 ISBN 978-82-530-2607-7
* Ola Svein Stugu: ''Historie i bruk'' (s. 55), forlaget Samlaget, Oslo 2008, ISBN 978-82-521-7214-0
* Snorre: Kongesagaer, Ynglinge-saga, Gyldendal, 1979.

==Eksterne lenker==
* [http://www.arild-hauge.com/troll.htm Odins trollsanger, ''arild-hauge.com]
* [https://runeberg.org/nfbt/0263.html Oppslagsordet «Oden» i ''Nordisk familjebok'' fra 1914 (på svensk)]
* [http://heimskringla.no/wiki/H%C3%A5leygjatal Håløygjatal] hos [[Heimskringla.no]]

{{Norrøn mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Æser]]

Odin - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Toba: Språk- og lenkepuss. Se Stilmanual om lenking av datoer, vanlige ord, repeterte lenker, lenker i sitat mm