Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-02T13:54:13Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2026 kl. 13:54
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 0 kilde(r) og merker 1 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2025-01-23T22:07:54Z

Redder 0 kilde(r) og merker 1 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

'''Odelsrett''' er den rett som den nærmest ættede person til [[Grunneier|eieren]] av en [[gårdsbruk|gård]] har til å overta [[eiendomsrett]]en til gården. I dag gjelder dette for landbrukseiendommer på minst 25 [[dekar]] eller over 500 dekar produktiv skog. Eiendommen må ha vært i samme slekt i 20 år før odleren får odelsrett til den.<ref>[https://lovdata.no/artikkel/100_ar_med_allmenn_stemmerett_for_kvinner_-_odel/1198 «100 år med allmenn stemmerett for kvinner - odel»]</ref> Barn arver odelsrett etter mor eller far og deres slekt. Dersom den best odelsberettigede er barn av eieren, har han også [[åsetesrett]], og kan da overta eiendommen på [[dødsboskifte]] til [[åsetestakst]]. Dersom beste odelsberettigede ikke er barn av eieren, skal han overta den til [[odelstakst]].

[[Grunneiendom|Eiendom]] som tilfredsstiller kravene blir kalt '''odlingsjord'''. Den som eier odlingsjord når odelshevdstiden går ut, blir kalt for '''odler'''. Eiendom som det hviler odel på, blir kalt for '''odelsjord'''.

Odelsretten er en særnorsk rett som ikke finnes ellers i vestlige land. [[Danmark]] hadde en lignende rett som ble avviklet fra slutten av [[1600-tallet]] og endelig avskaffet i [[1926]]. Elementer av odelsrett, integrert i arvelovgivningen, eksisterer fortsatt (per [[2006]]) på [[Island]] og [[Færøyene]], og i [[Østerrike]], [[Sveits]] og [[Tyskland]]. På [[Shetland]] og [[Orknøyene]] er det kjent som ''udal law''.<ref>[https://www.ssns.org.uk/wp-content/uploads/2019/09/Cusine_1997_Vol_32_pp_33_46.pdf D.J. Cusine: ''Udal law]</ref>

Odelsretten er befestet i [[Norges grunnlov|Grunnlovens]] § 117: ''«Odels- og åsetesretten må ikke oppheves.»''<ref name="Grunnloven">{{Kilde www |url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17#KAPITTEL_6 |tittel=Kongeriket Norges Grunnlov |utgiver= |verk=lovdata.no |dato= |besøksdato=12. juni 2019}}</ref>

Reglene om odelsrett finnes i «LOV 1974-06-28 nr 58: Lov om odelsretten og åsetesretten». Loven er endret på en rekke punkter i 2009. Enkelte av reglene er til dels innfløkte og gjenstand for tolkning.

==Vilkår for odelsrett==
Eiendommen må ha vært i familiens eie sammenhengende i minst 20 år. Videre må eiendommen ha mer enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrket jord eller mer enn 500 dekar produktivt skogareal. Videre er det et vilkår for odelsrett at enten ens foreldre, besteforeldre eller søsken av foreldre har eid eiendommen med odelsrett.

==Odelsrekkefølge==
Odelsretten følger i første omgang arverekkefølgen i rett nedadstigende linje etter alder.
Det vil si at eldste barn etter eieren har førsteretten, deretter hans barn og barnebarn. Eierens nest eldste barn kommer deretter, så hans barn og deretter eierens barn nr. 3 osv. [[Adopsjon|Adopterte barn]] trer inn i arverekkefølgen fra adopsjonstidspunktet. Odelsrett som et barn som blir adoptert har i sin egen slekt, faller bort ved adopsjonen.

Dersom ingen av arvelaterens barn eller hans etterfølgere vil benytte odelsretten, eller dersom arvelateren ikke har barn, er det arvelaterens søsken og deres etterfølgere som har odelsrett.
[[Fil:Odel2.jpg|center|750px|Odelsrekkefølge (Skjematisk eksempel).]]
==Odelsløsing==
Dersom en som eier en odelseiendom har solgt eiendommen til en person som ikke har odelrett eller som ikke har best odelsrett kan en person med (bedre) odelsrett, kreve «odelsløsning» til [[odelstakst]]. Odelsløsning må kreves innen seks måneder fra [[Grunnbok|hjemmelsovergangen]] på eiendommen er [[Tinglysing|tinglyst]].

For odelsløsning gjelder reglene i [[odelsloven]] kap. XIV.

Den som vil løse en eiendom på odel, må ta ut [[stevning]] mot eieren ved [[tingretten]] i den rettskrets der eiendommen ligger. Det skal ikke være megling i [[forliksrådet]] (§ 60).

==Bo- og driveplikt==
Den som overtar en eiendom på odel, har [[Boplikt|bo-]] og [[driveplikt]] på eiendommen. Denne plikten kom i forbindelse med loven som trådte i kraft fra [[1. januar]] [[1975]].

===Mislighold av bo- og driveplikt===
Dersom bo- og driveplikt ikke overholdes, kan andre odelsrettshavere kreve eiendommen løst på odel etter reglene om odelsløsning. Har eieren fått eiendommen ved odelsløsning, kan også saksøkte i løsningssaken kreve eiendommen tilbake, når vilkåret om bo- og driveplikt ikke blir oppfylt.

Boplikten anses overholdt dersom eieren iflg. folkeregisteret er bosatt i kommunen.

==Historie==
Odelsretten har lang tradisjon i [[Norge]] og nevnes i [[skald]]ekvad fra [[vikingtiden]]. Etter [[Gulatingsloven]] fikk slekten odelsrett til jord etter seks generasjoner, mens [[Frostatingsloven]] satte grensen ved fire generasjoner. Magnus Lagabøte innførte bestemmelse om odelsrett ble ervervet for jord som hadde vært i familiens eie i 60 år.<ref>Øye, Ingvild: ''Norges landbrukshistorie''. Samlaget, 2002</ref>

[[Adel]]en ønsket odelsretten avskaffet, så gårder lettere lot seg omsette. [[Lagmann|Lagmennene]] frarådet dette som stridende mot norsk lov, og odelsretten ble derfor stående i [[Christian IV]]s lovbok fra [[1604]], selv om [[hevd]]stiden da ble satt ned til 30 år. Adelen fikk heller ikke medhold i at noen skulle være forpliktet til å selge gårdparter fordi de hadde adelige medeiere.<ref>Hilde Sandvik og Geir Atle Ersland: ''Norsk historie'' (s. 175), Samlaget, Oslo 2008, ISBN 978-82-521-5182-4</ref> Hele bok V (12 kapitler) handler om odelsrett.

I [[Christian V]]s lovbok fra [[15. april]] [[1687]] omhandler tredje bok, kapitel 13, denne retten:
:''«Odelsmand og Jorddrot er næst til at besidde den Jord hand ejer, eller have Lod til, heller end nogen Fremmet, og bruge af Gaardens Tilliggelse; Dog saa, om hand ejer i det ringeste halv Parten og raader for halv Bygselen, og er selv Boeslidsmand, eller huusvild, saa det ikke sker en anden til Fortrængsel, men at hand selv vil boe herpaa, og kand sande det med sin Æed; Og skal hand da tilsige sin Lejlænding for Jul, og minde hannem fra sig, og igjengive ham sin Fæste, eller første Tage og betale hannem hvis Aabod hand haver giort paa Gaarden videre, end hannem var ved Loven paalagt. Ville de andre Odelsmænd, eller Medejere, ikke leje bemældte deris Medejer deris Part, da skal hand for Fardag byde dem slig Leje, som andre ville give deraf; Dog saa, at mand skielligen kand kiende, at de andres Bud er ikke Avindsbud.»''

Denne lovregel gjaldt fram til «Lov om odelsretten og åsetesretten» av [[26. juni]] [[1821]]. Denne loven ble igjen erstattet av lov av [[28. juni]] [[1974]], der kvinner og menn som var født etter [[1. januar]] [[1965]] ble likestilt som odelsberettigede, og der odelsretten ble begrenset til å gjelde til og med barn av søsken (nevøer og nieser). Ved denne lovendringen ble det også innført krav om boplikt ved eiendomsoverdragelsen. Kravet om [[boplikt]] førte til at det i løpet av [[november]] og [[desember]] [[1974]] var mere enn åtte ganger så mange [[Grunnbokshjemmel|hjemmelsoverganger]] for gårdsbruk som vanlig.

Odelsloven av [[1821]] bedret menns odelsrett på bekostning av kvinner. I 1974 ble odelsloven endret slik at det eldste barnet – uansett kjønn – fikk best odelsrett. Unntak gjaldt om mannen var født før 1. januar 1965, men dette ble opphevet i [[2009]].<ref>[https://lovdata.no/artikkel/100_ar_med_allmenn_stemmerett_for_kvinner_-_odel/1198 «100 år med allmenn stemmerett for kvinner - odel»]</ref>

Ved lovendring av [[4. mai]] [[2001]] ble det satt nye grenser for arealstørrelse for odlingsjord. Da ble også fristen for å kreve odelsløsning satt ned fra to til ett år. Begge disse bestemmelser ble ytterligere endret i 2009.

Odelsloven av 1974 gjelder når sønnen på gården er født etter 1. januar 1965. Det eldste barnet har da odelsrett, uavhengig av kjønn.<ref>[https://ldo.no/arkiv/klagesaker/klagesaker-1996---2005/2005/Odelsloven--likestilling-mellom-kvinner-og-menn-/ Likestilling mellom kvinner og menn]{{Død lenke}}</ref>

==Kritikk av odelsretten==
Odelsretten har medvirket til å holde eiendommer på landet i samme [[familie]]s eie, men har også medvirket til mange familiefeider gjennom tidene. Regelen om [[boplikt]], som ble innført i [[1975]], har også ført til alvorlige problemer for mange. I de siste årene har det vært sterke røster for å oppheve odelsretten. Blant annet gjorde tidligere landbruksminister [[Lars Sponheim]] det klart at han ville vurdere en opphevelse av odelsloven. En oppheving av odelsretten vil kreve en endring av grunnloven, og således kreve 2/3 flertall i [[Stortinget]] for å bli vedtatt.

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* [http://www.lovdata.no/all/hl-19740628-058.html Lov om odels- og åsetesrett av 28. juni 1974], Lovdata.
* [https://web.archive.org/web/20170329140508/http://www.bygdeforskning.no/publikasjoner/en-gjennomgang-av-odelsloven-konsesjonsloven-og-jordloven-og-endringer-i-nyere-tid En gjennomgang av odelsloven, konsesjonsloven og jordloven og endringer i nyere tid], Bygdeforskning.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tingsrett]]
[[Kategori:Grunneiendom]]
[[Kategori:Norsk rettshistorie]]
[[Kategori:Landbruk i Norge]]

Odelsrett - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 0 kilde(r) og merker 1 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5