Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-01T17:10:43Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2026 kl. 17:10
(Ingen forskjell)

nb>Marterum: /* growthexperiments-addlink-summary-summary:3|0|0 */

2023-12-07T17:04:21Z

growthexperiments-addlink-summary-summary:3|0|0

Ny side

[[Fil:Olav Tryggvason.png|thumb|Mynt fra kong [[Olav Tryggvason]]s tid.]]
[[Fil:Signet-of-the-Thingeyrar-mo.jpg|thumb|[[Tingøyrar kloster|Tingøyrarklosteret]]s segl, fra 1400-tallet.]]
[[Fil:212 Trondhjem. Olav Trygvesøn - no-nb digifoto 20150623 00235 bldsa PK16951 (cropped).jpg|miniatyr|upright|Fra [[Wilhelm Rasmussen]]s [[Olav Tryggvason-monumentet|Olav Tryggvason-monument]] i Trondheim, 1921]]
'''''Odd munks saga om Olav Tryggvason''''' ([[Norrønt (språk)|norrønt]] ''Ólafs saga Tryggvasonar'') er en kongesaga om den norske kongen [[Olav Tryggvason]] (ca. 963–1000), skrevet rundt 1190 av islendingen [[Odd Snorresson]], en [[Benediktinerordenen|benediktiner]]munk som bodde i [[Tingøyrar kloster|Tingøyrarklosteret]] på det nordlige Island. Sagaen var opprinnelig skrevet på [[latin]], men er bare bevart i oversettelse til [[islandsk]]. Den er en av flere middelaldersagaer som skildrer Olav Tryggvason.

Hovedvekten i fortellingen ligger på kong Olavs virksomhet som misjonskonge: hans kamp mot [[seid]]menn og hedenske høvdinger. Det er lite faktisk biografi, og noen forskere mener at sagaen er preget av at hendelsene er lån fra andre kjente personers liv. Sagaen er bemerkelsesverdig som uttrykk for en fase i islandsk litteratur hvor man både gjør nytte av muntlig tradisjon og utenlandske tekster. På den ene siden er den realistisk, men den har også lånte tema og innslag av det overnaturlige.

== Bakgrunn ==
Odd ser ut til å ha kjent og brukt de eldre tekstene ''[[Íslendingabók]]'' av [[Are Torgilsson Frode]], ''[[Historia Norvegiæ]]'', [[Theodoricus monachus]]' ''[[Historien om de gamle norske kongene]]'', den latinske kongesagaen som [[Sæmund Frode]] skrev, men som nå er tapt, og dertil en latinsk saga om [[Sunniva av Selja|seljemennene]] som bare er bevart i fragmenter.<ref name="KHNM"/><ref name="MR"/><ref>Historikeren [[Gustav Storm]] bestrider at det har eksistert noen saga av Sæmund Frode, jf. Storm, ''Snorre Sturlassons historieskrivning'', Kjøbenhavn (1873), s 15</ref> Teksten ser også ut til å inneholde sitat fra ''[[Ågrip]]'', men dette kan være innført i den islandske oversettelsen, uten at det var med i Odds opprinnelige versjon.<ref name="KHNM"/> Ved siden av de skriftlige kildene har forfatteren etter alt å dømme brukt muntlig tradisjon, «men hvor dette materiale slap op, har han antagelig digtet frit og søgt forbillede såvel i Bibelen som i hagiografisk litteratur.»<ref name="KHNM"/>

Sagaen er bemerkelsesverdig som uttrykk for en fase i islandsk litteratur hvor man både gjør nytte av muntlig tradisjon og utenlandske tekster. På den ene siden er den realistisk, men den har også lånte tema og innslag av det overnaturlige.<ref name="JK"/>

== Innhold ==
Sagaen består av 77 korte kapitler eller avsnitt. De første fjorten kapitlene skildrer Olavs fødsel og oppvekst, og hans reiser til [[vendere|Vendland]], [[Gardarike]] og vikingtokt på [[de britiske øyer]]. Kapittel 15–20 skildrer kampen mot [[Håkon Sigurdsson|Håkon jarl]].

Hovedvekten i fortellingen, kapitlene 28–58, ligger på kong Olavs virksomhet som misjonskonge: hans kamp mot [[seid]]menn og hedenske høvdinger.<ref name="KHNM"/> Det er mange enkeltestående hendelser og lite faktisk biografi, og noen forskere, som {{ikkerød|Lars Lönnroth}}, mener at sagaen er preget av at fortellinger om [[Olav den hellige]] er overført til Olav Tryggvason, og at sagaen ellers er preget av lån fra historier om [[Martin av Tours]], [[Edvard Bekjenneren]], [[Harold Godwinsson]] og [[Karl den store]].<ref>Lars Lönnroth. «Studier i Olaf Tryggvasons saga» I: ''Samlaren'', 1963. Her gjengitt etter Rindals innleding til 1977-utgaven</ref> Andre deler av sagaen er inspirert av Bibelen: Astrids flukt med barnet, kongen blir solgt som [[trell]] og kongens visjonsopplevelse som kan minne om [[Apostelen Paulus|Paulus]]’.

I tillegg til Bibelen er det brukt mange eventyrmotiv: trollmenn, magiske knep, [[Hamløper|hamskifte]], spådommer, drømmer og bruk av [[tretallsloven]]. Sagaen har også scener hvor [[Odin]] og [[Tor]] opptrer. «Man får overhovedet det indtryk, at der ikke har været den [[legende]] eller røverhistorie, som Oddr ikke har kunnet tro på.» <ref name="FJ"/>

Sagaens kapitler 24–27 forteller om [[Sunniva av Selja|Sunniva-kultusen]] og om at kong Olav etablerte den første kirken på [[Selja]].

I kapittel 58–72 fortelles om kongens død i [[slaget ved Svolder]] og om den forutgående opptakten til fiendtlighetene mellom Olav og den danske og svenske kongen. Avsnittene om kongens siste slag og død har blitt beskrevet som «berømt»<ref name="KHNM"/> og «særleg velskriven»,<ref name="MR"/> men det er pekt på at også dette har et utenlandsk forelegg: en saga om [[Karl den store]].<ref name="KHNM"/><ref name="MR"/> I kapittel 73 viderebringes, med forfatterens uttrykte tvil, en historie om at Olav overlevde slaget ved Svolder. Han skal ha svømt under vann til et skip fra [[vendere|Vendland]] og fulgt med skipet dit. Etter å ha blitt pleiet skal han ha trukket seg tilbake til et hellig liv i et kloster i Hellas eller Syria.

== Teksthistorie ==
Sagaen var opprinnelig skrevet på [[latin]], men er bare bevart i oversettelse til [[islandsk]].<ref name="KHNM"/> Sagaen er bevart i to ulike håndskrifter på islandsk, fra omkring år 1200 (AM 310) og 1300 (Sthm perg 4to nr 18)<ref name="KHNM"/> og et lite fragment fra slutten, som eies av Uppsala universitetsbibliotek.<ref name="MR"/> AM-versjonen er lengst og har noen tillagte innskudd, særlig fra ''[[Jomsvikingenes saga]]''.

Sagaen ble brukt som kilde til ''[[Fagrskinna]]'' og til den tapte Olavssagaen som {{ikkerød|Gunnlaug Leivsson}} skrev kort tid etter Odd; Gunnlaugs versjon var et av de viktigste foreleggene for ''[[Den større saga om Olav Tryggvason]]''.<ref name="MR"/> Også [[Snorre Sturlason]] brukte Odd munks saga som kilde til sin ''[[Olav Tryggvasons saga]]'' i ''[[Heimskringla]]''; Snorre brukte ellers Are Frodes ''[[Íslendingabók]]'', ''[[Ågrip]]'' og flere andre kilder. Dersom man sammenligner Snorres og Odds sagaer, har Snorre brukt flere skaldedikt, men utelatt det meste av [[sagn]]materialet som Odd gjengir.<ref name="MR"/>

Sagaen ble oversatt til norsk av [[P.A. Munch]] i 1853, utdrag ble oversatt av [[Gustav Storm]] i 1891 og hele sagaen på ny av [[Peter Groth]] i 1895. En faksimileutgave ble utgitt av [[Anne Holtsmark]] i 1974,<ref>''Olav Tryggvasons saga : etter AM 310 QV''. Med en innledning av Anne Holtsmark. Selskapet til utgivelse av gamle norske håndskrifter, 1974. ISBN 82-90001-03-7</ref> og en moderne oversettelse til nynorsk utkom i 1977.<ref>''Soga om Olav Tryggvason : etter Odd munk Snorreson''. Ved [[Magnus Rindal]]. Samlaget, 1977 ([[Norrøne bokverk]] ; 46). ISBN 82-521-0720-6</ref> Utdrag fra sagaen er trykt i boka ''Selja: heilag stad i 1000 år'', 1997.<ref>''Selja: heilag stad i 1000 år''. Redigert av Magnus Rindal. Universitetsforlaget, 1997 ISBN 82-00-22513-5 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010051103026 ebok])</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="FJ">[[Finnur Jónsson]]. [http://www.heimskringla.no/wiki/FJ-Litteraturhist.Bd.2_-_De_navngivne_forfattere:_Oddr_Snorrason_munkr ''Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie; bind 2'']. København, 1898/1923</ref>
<ref name="JK">[[Jónas Kristjánsson]]. ''Eddas and sagas, Iceland's Medieval Literature.'' Oversatt av Peter Foote. Hið íslenska bókmenntafélag, 2007. ISBN 978-9979-66-120-5</ref>
<ref name="KHNM">Ólafur Halldórson. «[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014110606045 Ólafs saga Tryggvasonar]» i ''[[Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder|KLNM]]''; bd 12, s. 551. Gyldendal, 1967</ref>
<ref name="MR">[[Magnus Rindal]] i innledningen til 1977-utgaven</ref>
</references>
== Eksterne lenker ==
* [http://heimskringla.no/wiki/Óláfs_saga_Tryggvasonar heimskringla.no], norrøn fulltekst
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Olaf_Tryggves%C3%B8ns_Saga_-_af_Odd_Munk_%28C.C.Rafn%29 heimskringla.no], dansk fulltekst
* [https://books.google.no/books/reader?id=Wy8IAAAAIAAJ&hl=no&printsec=frontcover&output=reader&pg=GBS.PA216 Saga Olafs konúngs Tryggvasonar], på norrønt hos [[Google Books]]
{{kursiv tittel}}
{{Sagaene om Olav Tryggvason}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kongesagaer]]
[[Kategori:Kunst og kultur i 1190-årene]]
{{anbefalt}}

Odd munks saga om Olav Tryggvason - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Marterum: /* growthexperiments-addlink-summary-summary:3|0|0 */