Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T11:07:11Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 11:07
(Ingen forskjell)

nb>Klongn på 31. jul. 2024 kl. 15:12

2024-07-31T15:12:41Z

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Odd Egil Isøy''' (1924–1983) var en norsk [[motstandsmann]]. Blant annet utførte han alene sprengningsarbeid på kranen til det 3.215 tonn tunge norske lasteskipet [[MS Belpamela|MS ''Belpamela'']].

== Andre verdenskrig ==
Under den tyske [[okkupasjonen av Norge]] var Isøy medlem av [[Milorg]] og deres sabotasjegruppe [[Aks.13.000|Aks 13000]]. Av de 102 sabotasjeoppdragene utført av Aks 13000, deltok Isøy i 15, det høyeste antallet for en enkeltperson ifølge [[Per Røed]].<ref name="obit" /> Per Røed selv er et unntak her.<ref>{{cite book|title=Milorg D13 i kamp. Fra det hemmelige militære motstandsarbeidet i Oslo og omegn 1940–1945|editor=Øyen, Odd|editor-link=Odd Øyen|publisher=Orion|location=Oslo|year=2007|edition=2nd|page=199|isbn=978-82-458-0839-1|language=Norwegian}}</ref>

En av de bemerkelsesverdige oppdragene Isøy deltok i, var sabotasjeaksjonen mot garasjen til selskapet [[Freia]]. Målet var å sprenge verkstedet for reparasjon av flydeler med 40 kilo (88 lb) [[dynamitt]] og noen [[plastiske eksplosiver]]. Dynamitten ble delt opp i to pakker, og Odd Isøy brakte en pakke til Freia med sykkel. Teamet—[[Kjell Bull-Hansen]], Odd Isøy, [[Arnold Guttormsen]], [[Per Nitteberg]], [[Bjørn Pedersen (1920)|Bjørn Pedersen]] og [[Tor Pedersen]]—samlet seg deretter hjemme hos Isøys familie, ikke langt fra Freia, på kvelden. Bull-Hansen og Isøy skulle gå inn i garasjen med en stige og gjennom taket. De andre teammedlemmene voktet området. Etter at tennsnoren var blitt tent, dukket fire vakter fra [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]] opp, hvorav en ble skutt av Guttormsen eller Nitteberg. Under retretten klarte Isøy å stoppe en trikk som var på vei mot den snart eksploderende garasjen. Selv om sabotørene ikke hadde tid til å utføre en omfattende evakuering av sivilbefolkningen i området, var det ingen menneskelige skader. Garasjen ble totalt ødelagt.<ref>Øyen, ed, 2007: pp. 138–144</ref>

Den 10. desember 1944,<ref>{{cite book|last=Christensen|first=Jan|title=Oslogjengen|publisher=Orion|location=Oslo|year=2006|page=247|isbn=82-458-0714-1}}</ref> deltok Isøy i en sabotasjeoperasjon nær [[Oslo Vestbanestasjon]]. Isøy, Røed og [[Joar Olsen]] skulle sprenge femten jernbanetankvogner ved [[Filipstad (Oslo)|Filipstad]]; to andre personer skulle være vakter. Imidlertid ble de to vaktene opptatt da en håndfull jernbanearbeidere ble oppdaget på stedet. Etter å ha plassert eksplosivene, ble Røed stoppet da han nesten snublet over en tysk vakt. På grunn av dette trakk sabotasjegruppen seg stille tilbake, og ikke lenge etter ankom tyske spesialister og fjernet eksplosivene. Etterretning viste senere at ved siden av de femten tankene var det et tog fylt med ammunisjon, muligens også [[V2|V-2]]-deler. Hadde alt dette eksplodert, ville det vært katastrofalt.<ref>Øyen, ed, 2007: pp. 215–216</ref>

På slutten av 1944 deltok han i sabotasjeaksjonen mot det sivile overvåkningskontoret i Møllergata 16. Dette var spesielt farlig, da det lå nært [[Møllergata 19 (Oslo)|Møllergata 19]]. Bull-Hansen og Isøy utførte sabotasjeaksjonen mens Per Røed koordinerte. Til fots bar Isøy 10 kilo (22 lb) dynamitt, og Bull-Hansen 15 kilo (33 lb); i tillegg bar begge 20 liter bensin hver. De møtte ikke motstand da de plasserte eksplosivene, men da de ringte politiet noen minutter før eksplosjonen for å sikre rydding av gatene og nærområdet, måtte Per Røed bruke en telefon i en dekke-leilighet, noe som kompromitterte deres skjulested. De klarte imidlertid å rømme før styrkene ankom, og det var ingen dødsfall.<ref>Øyen, ed, 2007: pp. 155–160</ref> Etter dette deltok Bull-Hansen og Isøy på en treningsleir i Sverige mellom 29. januar og 23. mars 1945.<ref>Øyen, ed, 2007: p. 194. The following reference says 29 December 1944, not 29 January 1945: {{cite book|last=Ording|first=Arne|author2=Johnson, Gudrun|author3=Garder, Johan|title=Våre falne 1939-1945|publisher=Grøndahl|location=Oslo|year=1949|volume=1|page=377}}</ref> De reiste med båt fra [[Strömstad]] til [[Tønsberg]] og med tog fra Tønsberg til Oslo, men tyske patruljer oppdaget en feil i Isøys reisedokument, som var helt falskt. De to ble kastet av toget på Drammen stasjon og satt i [[Statspolitiet|Statspolitiets]] varetekt. De rømte fra politiet på [[Bragernes torg|Bragernes Torg]], men ble forfulgt, og Bull-Hansen ble skutt til døde av en [[Hirdmann]].<ref>Øyen, ed, 2007: pp. 194–198</ref> Isøy erstattet Bull-Hansen som leder for Aks 13000.<ref name="obit" />

Den neste betydelige oppdraget kom 26. april 1945,<ref>Christensen, 2006: p. 285</ref> da det kom tips<ref name="oeyen199206">Øyen, ed, 2007: pp. 199–206</ref> om at det 3.215 tonn tyske-kontrollerte norske lasteskipet [[MS Belpamela|MS ''Belpamela'']] fra Oslo hadde overlevd rakettangrep fra 36 britiske og norske [[De Havilland Mosquito|de Havilland Mosquitos]] fra [[No. 143 Squadron RAF|143]], [[No. 235 Squadron RAF|235]], [[No. 248 Squadron RAF|248]] og [[333 skvadron|333]] skvadroner ved [[Framnæs Mekaniske Værksted]] den 2. april<ref>{{cite book|last=Hafsten|first=Bjørn|author2=Larsstuvold, Ulf|author3=Olsen, Bjørn|author4=Stenersen, Sten|title=Flyalarm – luftkrigen over Norge 1939–1945|edition=2nd, revised|publisher=Sem og Stenersen|location=Oslo|year=2005|page=317|isbn=82-7046-074-5|language=Norwegian}}</ref><ref name="Warsailors">{{cite web|last=Lawson|first=Siri Holm|url=http://warsailors.com/homefleetsingles/belpamela.html|title=M/S Belpamela|accessdate=2009-12-15|work=Warsailors.com|publisher=|date=}}</ref> og var blitt slept fra [[Sandefjord]] til [[Oslo Havn|Oslo havn]] for å gjennomgå reparasjoner. Mens Per Røed, Svein Blindheim og andre høytstående menn i Aks 13000 diskuterte en sabotasje, nærmet Isøy seg tipserens hjem alene. Tipseren, som var kaptein på ''Belpamela'', ordnet med å ansette Isøy på skipet samme dag, under dekknavnet Arvid Eriksen. Etter å ha fått vist hytta si, forlot han verftet og hentet 4,5 kilo (9,9 lb) plastiske eksplosiver i en dekke-leilighet samt annet utstyr. Omtrent halvannen time senere returnerte han, forberedte og plasserte eksplosivene, delt opp i to deler, uten store problemer. Rundt kl. 18:00 eksploderte den ene delen; den andre delen ble oppdaget i hast og kastet over bord. ''Belpamela'' kom ikke tilbake i tjeneste for resten av krigen.<ref name="oeyen199206" /> Skipet havarerte utenfor Newfoundland den 11. april 1947, mens det fraktet lokomotiver.<ref name="Warsailors" /><ref>Miramar Ship Index. Retrieved 16 December 2009.</ref>

== Etterkrigstiden ==
Isøy døde den 9 Okt 1983, etter å ha hatt helseproblemer, muligens påført under krigen.<ref name="obit">{{cite news|title=Odd E. Isøy (nekrolog)|last=Røed|first=Per|author-link=Per Røed|date=1983-10-13|work=Aftenposten|page=15|language=Norwegian}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000003856932|tittel=Odd Egil Isøy - Døde 1951-2014 - Digitalarkivet|besøksdato=2024-07-31|språk=no|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Isøy, Odd}}
[[Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Medlemmer av Milorg]]

Odd Isøy - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Klongn på 31. jul. 2024 kl. 15:12