Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-16T08:45:28Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2026 kl. 08:45
(Ingen forskjell)

nb>Trurl: østspissen av Island

2025-10-22T07:08:46Z

østspissen av Island

Ny side

{{Infoboks vannmasse
| navn = Norskehavet
| kart = Norwegian Sea map no.png
| karttekst = Norskehavets avgrensning.<ref name="IHO"/><ref name="IHOK"/>
| type = [[Randhav]]
| lengde =
| lengde_ref =
| bredde =
| bredde_ref =
| areal = 2 580 000
| areal_ref = <ref name="EB1911"/>
| nedbørfelt =
| nedbørfelt_ref =
| dybde = ca. 3 970
| dybde_ref = <ref>[https://www.britannica.com/place/Norwegian-Sea Norwegian Sea] ''Encyclopædia Britannica''</ref>
| snittdybde = 1 600
| snittdybde_ref = <ref name="EB1911"/>
| volum = 4 120 000
| volum_ref = <ref name="EB1911"/>
| salinitet = 32–35
| salinitet_ref =
| innløp =
| utløp =
| tilløp =
| skiller =
| forbinder = [[Nordsjøen]] og [[Barentshavet]]
| øyer =
| zoom = 3
}}
'''Norskehavet''' er den delen av [[Atlanterhavet]] som ligger mellom [[Norge]], [[Svalbard]] og [[Island]]. I øst grenser Norskehavet mot [[Barentshavet]], i sør mot [[Nordsjøen]], i sørvest mot Atlanterhavet og i vest mot [[Grønlandshavet]]. Grensa mot Barentshavet trekkes langs ei linje mellom [[Sørkapp]] på [[Spitsbergen]] over [[Bjørnøya]] til [[Nordkapp]]. Mot Nordsjøen er 61. breddesirkel valgt som avgrensning; mot Atlanterhavet danner ei linje fra like nord for [[Shetland]] over [[Færøyene]] til østspissen av Island grensa. Herfra trekkes ei linje over [[Jan Mayen]] til Sørkapp som grense mot Grønlandshavet.<ref name="IHO">>{{Kilde www|url=http://www.iho.int/iho_pubs/standard/S-23/S23_1953.pdf |tittel=Limits of oceans and seas |besøksdato=2012-10-02 |forfatter=International Hydrographic Organization |utgiver=International Hydrographic Organization |sider=42 |språk=en |dato=1953 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20121202030545/http://www.iho.int/iho_pubs/standard/S-23/S23_1953.pdf |arkivdato=2012-12-02 }}</ref><ref name="IHOK">>[http://www.iho.int/iho_pubs/standard/S-23/S23_Ed3_Sheet_1_Small.jpg Limits of oceans and seas (kart)] {{Wayback|url=http://www.iho.int/iho_pubs/standard/S-23/S23_Ed3_Sheet_1_Small.jpg |date=20140305011521 }}</ref> I mange sammenhenger blir imidlertid Grønlandshavet regna som en del av Norskehavet.

Norskehavet dekker et areal på 2,58 millioner km² og har et volum på 4,12 millioner km³, med en gjennomsnittlig dybde på 1600 m.<ref name="EB1911">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Norwegian Sea|oppslagsverk=1911 Encyclopædia Britannica|url=https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Norwegian_Sea|besøksdato=2018-12-06|bind=Volume 19}}</ref>

[[Den internasjonale hydrografiske organisasjon]] setter grensa mellom Nordsjøen og Norskehavet ved 61°N.<ref>{{cite web |url=http://www.iho.int/iho_pubs/standard/S-23/S-23_Ed3_1953_EN.pdf |title=Limits of Oceans and Seas, 3rd edition |year=1953 |publisher=International Hydrographic Organization |accessdate=2010-02-06 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20111008191433/http://www.iho.int/iho_pubs/standard/S-23/S-23_Ed3_1953_EN.pdf |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.iho.int/iho_pubs/standard/S-23/S-23_Ed3_1953_EN.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2018-10-23 |arkiv-dato=2011-10-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111008191433/http://www.iho.int/iho_pubs/standard/S-23/S-23_Ed3_1953_EN.pdf |url-status=yes }}</ref>
I norsk petroleumsforvaltning settes grensa på sokkelen mellom Nordsjøen og Norskehavet ved 62°N og grensa mellom Norskehavet og Barentshavet ved 71°N.

== Oseanografi ==
Gjennom Færøyrenna løper ei grein av [[Golfstrømmen]] inn i Norskehavet. Norskehavet preges derfor i sør av [[Den norske atlanterhavsstrømmen]], som bringer salt, atlantisk havvann fra dypet og opp til 150 meters dybde. Atlanterhavsvannet er forholdsvis salt (> 35 promille) og varmt. Golfstrømmen løper parallelt langsmed kyststrømmen inn i Barentshavet og langs vestkysten av Spitsbergen. Noe av atlanterhavsvannet avkjøles i Norskehavet slik at det på grunn av sin større saltholdighet og egenvekt synker mot dypet. Dypvannet i Norskehavet har en svært homogen saltholdighet på 34,93 promille, og derfor fortsetter det avkjølte atlanterhavsvannet helt til bunns. Denne konveksjonen skjer bare om høsten og vinteren, idet det ved soloppvarming om sommeren dannes et stabilt overflatelag som hindrer blanding av vannmassene.

Norskehavet får også tilført vann via [[Østgrønlandsstrømmen]]. Dette er kaldt, arktisk vann som til dels er danna ved issmelting i Polhavet og derfor lite salt. Mellom Østgrønlandsstrømmen og Atlanterhavsstrømmen foregår det en effektiv blanding i det sentrale Norskehavet.

Overflatevannet i norskehavet kan inndeles i (fra øst mot vest) ''norsk kystvann'' med saltholdighet < 35 promille, ''atlantisk vann'' med saltholdighet >35 promille og ''arktisk vann'' med saltholdighet < 35 promille.

=== Temperatur og salinitet i sør ===
Ved [[Bud hydrografiske stasjon]] i [[Hustadvika]] i [[Møre og Romsdal]] måler [[Havforskningsinstituttet]] temperatur og salinitet ned til 268 meters dyp i Buadjupet. Her er kyststrømmen ganske saltfattig i øvre lag. Det dypere avvannet er kaldest i mars–april, og saltholdigheten (saliniteten) er på 32–35, lavest i september. Overflatetemperaturen er typisk ca. 5–6 ℃ om vinteren og 11–12 ℃ om sommeren. Saltholdigheten veksler i overflaten mellom 31 og 34. I lag under 150 meter er temperaturen i juli om lag 11 ℃, og i januar 7–8 ℃. Kaldest er overflatevannet i mars, med 4,8 ℃, mens det lavere enn 150 meters dyp er kaldest i april med gjennomsnittlig 7,4 ℃ på dybde 250 meter. Den varmeste måneden er august med 13,6 ℃ i overflatevannet, mens bunnvannet på 250 m er varmest i desember med 8,7 ℃.

Målte temperaturer og saltinnhold ved 1 meter dybde og 150 meter de siste årene fordeler seg slik:<ref>[http://atlas.nodc.no/stasjoner/dato.php?page=1&year=2010&id=14514&date=20100708&stid=5866 Måleverdier Bud] {{Wayback|url=http://atlas.nodc.no/stasjoner/dato.php?page=1&year=2010&id=14514&date=20100708&stid=5866 |date=20160304201421 }} - Havforskningsinstituttets datatjeneste, meny til venstre. 1955-dataene i tabellen er tatt opp i 1954., mens 2010-dataene er tatt opp i 2009.</ref>

{| class="wikitable"
!Bud (Hustadvika) !! 1935 !! 1940 !! 1945 !! 1950 !! 1955 !! 1960 !! 1965 !! 1970 !! 1975 !! 1980 !! 1985 !! 1990 !! 1995 !! 2000 !! 2005 !! 2010
|-
|'''Januar'''
|-
|Temp. i ℃ 1 meter ||.. ||.. ||.. ||7,0 ||6,1 || ..||.. ||.. ||5,8 ||5,2 ||6,2 ||6,4 ||.. ||7,3 ||5,3 ||6,1
|-
|Temp. i ℃ 150 meter ||.. ||.. ||.. ||8,9 ||8,7 ||.. ||.. ||.. ||7,5 ||8,0 ||8,7 ||8,5 ||.. ||7,5 || 7,6||7,9
|-
|Salinitet 1 meter ||.. ||.. ||.. ||33,5 ||33,4 || ..|| ..|| ..||32,7 ||33,0 ||33,0 ||33,2 ||.. ||34,1 ||32,5 ||33,3
|-
|Salinitet 150 meter ||.. ||.. ||.. ||34,8 ||35,0 ||.. ||.. || ..||34,2 ||34,7 ||34,5 ||34,6 ||.. ||34,2 ||34,6 ||34,4
|-
|'''Juli'''
|-
|Temp. i ℃ 1 meter ||.. ||.. ||.. ||11,6 ||10,1 ||.. || ..|| ..||11,4 ||10,3 ||12,8 ||11,7 ||.. ||9,2 ||14,8 ||12,4
|-
|Temp. i ℃ 150 meter ||.. ||.. ||.. ||7,7 ||7,7 || ..||.. ||.. ||7,5 ||6,8 ||7,6 ||7,7 ||.. ||7,6 ||7,9 ||8,0
|-
|Salinitet 1 meter ||.. ||.. ||.. ||33,1 ||33,8 || ..|| ..|| ..||31,7 ||32,9 ||33,3 ||32,7 ||.. ||32,9 ||30,1 ||32,3
|-
|Salinitet 150 meter ||.. ||.. ||.. ||35,0 ||35,1 || ..|| ..|| ..||35,0 ||34,9 ||35,1 ||34,9 ||.. ||35,0 ||35,0 ||35,1
|-
|}

=== Temperatur og salinitet i nord ===
Havforskningsinstituttet har også en stasjon på [[Eggum hydrografiske stasjon|Eggum]] på utsida av [[Lofoten]]. Den ligger litt innaskjærs i kyststrømmen som passerer langs yttersida av Lofotveggen. Overflatetemperaturen er typisk ca. 5-6°C om vinteren og 10-12°C om sommeren. Saltholdigheten veksler i overflaten mellom 33 og 35. I lag under 150 meter er temperaturen i juli om lag 6,5°C, og i januar drøyt 7,0°C, mens saltholdigheten er om lag 34-35 hele året. Først på om lag 200 meters dyp når saliniteten stabilt 35.

Målte temperaturer og saltinnhold ved 1 meter dybde og 150 meter de siste årene fordeler seg slik:<ref>[http://www.imr.no/forskning/forskningsdata/stasjoner/dato.php?page=1&year=2010&id=14369&date=20100106&stid=5864 Måleverdier Eggum] - Havforskningsinstituttets datatjeneste, meny til venstre. 1955-tallene i tabellen er tatt opp i 1954.</ref>

{| class="wikitable"
!Eggum (Vestvågøy) !! 1935 !! 1940 !! 1945 !! 1950 !! 1955 !! 1960 !! 1965 !! 1970 !! 1975 !! 1980 !! 1985 !! 1990 !! 1995 !! 2000 !! 2005 !! 2010
|-
|'''Januar'''
|-
|Temp i °C 1 meter ||4,9 ||4,9 ||5,4 ||6,7 ||5,5 ||5,7 ||4,8 ||5,1 ||5,9 ||4,8 ||7,0 ||5,9 ||5,3 ||6,3 ||6,1 ||6,0
|-
|Temp i °C 150 meter ||6,4 ||6,5 ||6,9 ||8,0 ||7,5 ||7,5 ||7,3 ||6,9 ||7,0 ||6,4 ||7,5 ||7,5 ||6,6 ||7,8 ||7,6 ||8,1
|-
|Salinitet 1 meter ||33,7 ||33,4 ||33,9 ||33,6 ||33,2 ||33,8 ||33,5 ||33,9 ||33,9 ||33,7 ||32,9 ||33,6 ||33,3 ||33,1 ||33,4 ||33,8
|-
|Salinitet 150 meter ||34,4 ||34,3 ||34,5 ||34,7 ||34,4 ||34,7 ||34,8 ||34,7 ||34,6 ||34,7 ||34,1 ||34,5 ||23,1 ||34,4 ||34,4 ||34,6
|-
|'''Juli'''
|-
|Temp i °C 1 meter ||.. ||9,5 ||10,5 ||10,2 ||10,5 ||10,0 ||8,8 ||10,4 ||9,3 ||8,9 ||10,5 ||11,8 ||9,7 ||9,0 ||12,9 ||9,7
|-
|Temp i °C 150 meter ||.. ||5,9 ||6,5 ||6,9 ||6,6 ||6,7 ||6,5 ||5,8 ||6,5 ||6,3 ||5,9 ||7,1 ||6,5 ||6,6 ||7,3 ||6,8
|-
|Salinitet 1 meter ||.. ||34,2 ||33,8 ||33,9 ||34,2 ||34,3 ||34,3 ||34,3 ||33,9 ||33,8 ||33,7 ||33,8 ||33,9 ||33,5 ||33,5 ||33,9
|-
|Salinitet 150 meter ||.. ||34,9 ||34,9 ||34,9 ||34,9 ||35,0 ||34,9 ||34,9 ||34,5 ||34,7 ||34,9 ||34,8 ||34,7 ||34,7 ||34,8 ||34,7
|-
|}

== Geologi ==
Geologisk sett er Norskehavet en del av Atlanterhavet, idet [[Den midtatlantiske ryggen]] over Island fortsetter gjennom Norskehavet inn i Polhavet. Den midtatlantiske ryggen løper fra Island over [[Jan Mayen]] og derfra i nordøstlig retning mot Spitsbergen ([[Mohnryggen]]), og deler Norskehavet i to dyphavsbassenger med havdyp på over 3500 m – Norskehavsbassenget og Grønlandsbassenget.

== Bunnforhold ==
[[Grønland-Islandryggen]], [[Færøy-Islandryggen]] og [[Wyville Thomson-ryggen]] mellom Færøyene og Skottland utgjør Norskehavets avslutning mot Atlanterhavet. Disse ryggene ligger på 500-600 meters dyp; Wyville Thomson-ryggen gjennomskjæres av den 800 m dype [[Færøyrenna]]. Utenfor kysten av Norge er Norskehavet et [[kontinentalsokkel|sokkelhav]] med dyp ikke over 500 m. [[Kontinentalskråning]]en ned mot dyphavsbassenget i det sentrale Norskehavet er markert, og kalles [[Egga]]. Sokkelens bredde varierer fra under 10 km utafor [[Lofoten]], [[Vesterålen]] og [[Troms]] til over 200 km utafor [[Helgeland]].

Deler av havbunnen er berørt av flere store [[skred]], der det største er [[Storeggaskredet]].

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.miljostatus.no/Norskehavet/ Miljøstatus i Norge: Norskehavet]
* [https://web.archive.org/web/20131102071929/http://www.miljostatus.no/Forvaltning-av-Norskehavet/ Miljøstatus i Norge: Forvaltning av Norskehavet]
* [https://web.archive.org/web/20190510224509/https://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-i-norskehavet/ Miljøstatus i Norge: Miljøtilstanden i Norskehavet]

{{Portal|Island|Norge}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Islands geografi]]
[[Kategori:Færøyenes geografi]]
[[Kategori:Storbritannias geografi]]
[[Kategori:Norskehavet| ]]

Norskehavet - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Trurl: østspissen av Island