nb>ThusGawk på 23. des. 2025 kl. 18:30

2025-12-23T18:30:57Z

Ny side

{{Primærkilde}}
{{Infoboks firma
| tidligere_navn = Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab
}}
[[Fil:Eivind Kallevik at ALUMINUM 2024.jpg|thumb|Eivind Kallevik på ALUMINUM 2024.]]
'''Norsk Hydro ASA''' er en norsk produsent av [[aluminium]], aluminiumprodukter og kraft. Selskapet har 33 000 ansatte<ref>{{Kilde www|url=https://www.hydro.com/en/global/about-hydro/|tittel=About Hydro|besøksdato=2024-06-29|språk=en|verk=www.hydro.com}}</ref> og er involvert i aktiviteter i mer enn 40 land på alle kontinenter.

Den norske stat ved [[Nærings- og fiskeridepartementet]] eide pr. 2020 34,26 % av [[aksje]]ne i selskapet,<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/naringsliv/statlig-eierskap/selskaper---ny/id2604524/?expand=factbox2607470|tittel=Selskaper|besøksdato=2018-10-31|dato=2018-07-16|fornavn=|etternavn=Nærings- og fiskeridepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> mens [[Folketrygdfondet]] eide 7,1 % (pr. 23. oktober 2020).<ref>{{Kilde www|url=https://www.hydro.com/no-NO/investorer/the-hydro-share/aksjonaerer/|tittel=Aksjonærer|besøksdato=25.10.2020|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

Hovedkontoret ligger på [[Vækerø]] i [[Oslo]]. Eivind Kallevik har vært konsernsjef siden mai 2024, da han etterfulgte [[Hilde Merete Aasheim]].<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/hydro-sjefen-gar-av-1.16804295|tittel=Hydro-sjefen går av|besøksdato=2024-03-14|dato=2024-03-14|fornavn=Annvor Seim|etternavn=Vestrheim|språk=nn-NO|verk=NRK|sitat=Hydro-sjef Hilde Merete Aasheim går av, skriv selskapet i ei pressemelding. {{!}} Aasheim går av etter fem år som konsernsjef. Ho har jobba i selskapet i 17 år. [---] Eivind Kallevik er utnemnd til ny sjef for Hydro. Han er i dag konserndirektør og leiar for Hydro sitt forretningsområde Aluminium Metal. [---] Han tek over for Aasheim 13. mai. {{!}} Aasheim har planlagt avgangen sidan i fjor haust, opplyser informasjonsdirektør Halvor Molland i Hydro til E24.}}</ref> Styreleder er [[Rune Bjerke]].

[[Kunstgjødsel]]produksjonen ble skilt ut i selskapet [[Yara International]] i 2004, og olje- og gassdivisjonen ble innfusjonert i [[Statoil]], som i den forbindelse skiftet navn til [[StatoilHydro]] 1. oktober 2007. [[Sjømat]]produksjonen ble solgt i 2000 og er videreført i ''[[Marine Harvest]].

Norsk Hydro inngikk i april 2010 en intensjonsavtale om å overta [[Vale (gruveselskap)|Vales]] aluminiumvirksomhet for 30 milliarder kroner. Transaksjonen gav Hydro full kontroll over og eierskap til [[bauxitt]]gruven Paragominas, 91 % i verdens største aluminaraffineri Alunorte og 51 % i aluminiumverket Albras.

Den tidligere [[Valseverk|valse]]<nowiki/>virksomheten til Norsk Hydro ble solgt ut i 2021 til amerikanske KPS ''Capital Partners'', og videreføres under navnet Speira.<ref>{{kilde www
| url=https://aluminiumtoday.com/news/new-ownership-new-name-aluminium-rolling-and-recycling-by-speira
| tittel=New ownership, new name – aluminium rolling and recycling by Speira
| dato=2021-06-03
| forfatter=Nadine Bloxsome
| utgiver=Aluminium International Today
| språk=en
| besøksdato=2021-12-01
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210909080207/https://aluminiumtoday.com/news/new-ownership-new-name-aluminium-rolling-and-recycling-by-speira
| arkivdato=2021-11-09
| url-status=live
}}</ref><ref>{{kilde www
| url=https://www.automobil-industrie.vogel.de/eigentuemerwechsel-aus-hydro-wird-speira-a-1028482/
| tittel=Eigentümerwechsel: Aus Hydro wird Speira
| dato=2021-06-02
| forfatter=Tanja Schmitt
| utgiver=Automobilindiustrie
| språk=de
| besøksdato=2021-12-01
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210602155629/https://www.automobil-industrie.vogel.de/eigentuemerwechsel-aus-hydro-wird-speira-a-1028482/
| arkivdato=2021-06-02
| url-status=live
}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.hydro.com/no-NO/media/news/2021/hydro-completes-sale-of-hydro-rolling-business-area-to-kps-capital-partners/|tittel=Pressemelding: Hydro fullfører salget av forretningsområdet Rolling til KPS Capital Partners|besøksdato=2022-01-31|dato=2021-06-01|språk=no-NO|verk=www.hydro.com|forlag=Norsk Hydro}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/17909189/nytt-navn-og-nye-eiere-resirkulert-og-valset-aluminium-fra-speira?publisherId=17847784|tittel=Pressemelding: Nytt navn og nye eiere – resirkulert og valset aluminium fra Speira {{!}} Speira|besøksdato=2024-03-14|dato=2021-06-01|språk=no|verk=kommunikasjon.ntb.no|forlag=Norsk Hydro|sitat=Den 5.mars 2021 offentliggjorde Norsk Hydro ASA (Hydro) en avtale mellom Hydro og KPS Capital Partners (KPS) om å selge selskapets valsevirksomhet til KPS. Salget av selskapet er nå fullført, og fra og med i dag er valsevirksomheten et separat selskap eid av KPS. Navnet på det nye selskapet er Speira.}}</ref> Salget omfattet valseverkene på [[Hydro Aluminium Karmøy|Karmøy]] og [[Holmestrand]]. På Karmøy har Hydro imidlertid fortsatt (per mars 2024) et produksjonsanlegg for aluminium, samt to støperier og et forskningsanlegg, med til sammen over 500 ansatte.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hydro.com/no-NO/om-hydro/hydro-locations-worldwide/europe/norway/hydro-karmoy/|tittel=Karmøy|besøksdato=2024-03-14|språk=no-NO|verk=www.hydro.com|forlag=Norsk Hydro|sitat=Hydro har et anlegg for for produksjon av primæraluminium på Karmøy.}}</ref>

==Historie==
[[Fil:Admini Notodden.jpg|thumb|Notodden-Admini, ''Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab''s første administrasjonsbygg fra 1906.]]
[[Fil:Yara Bygdoy alle Oslo.jpg|thumb|Norsk Hydros hovedkvarter i Oslo fra 1963, kjent som [[Hydrobygget]] - [[Yara International]] fra 2004.]]
[[Fil:Hydro Porsgrunn.jpg|thumb|Norsk Hydros fabrikkanlegg på [[Herøya]] i [[Porsgrunn]]. [[Gunnekleivfjorden]] i forgrunnen.]]
[[Fil:Deuterium oxide Norsk.jpg|thumb|Prøve med [[tungtvann]] fra Hydro.]]
[[Fil:Silos Karmøy.jpg|thumb|Hydros aluminiumverk på [[Karmøy (øy)|Karmøy]].]]
Selskapet ble grunnlagt [[2. desember]] [[1905]] av [[Sam Eyde]] og [[Kristian Birkeland]] under navnet ''Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab''. Den svenske [[Wallenberg]]-familien var med på å finansiere det nye selskapet sammen med [[Frankrike|franske]] banker. Sommeren 1905 hadde avtalen med ''[[BNP Paribas|Banque de Paris et des Payes-Bas]]'' blitt underskrevet i bankens hovedkontor i Hôtel de Mondragon i [[Paris]].

Selskapet var basert på [[Birkeland-Eyde-prosessen|Birkeland–Eyde-prosessen]], et patent av Birkeland, som brukte en elektrisk [[lysbue]] for å framstille [[nitrogen]]basert [[nitrat|kalksalpeter]] som ble brukt til [[gjødsel]]. Produktet fikk handelsnavnet [[Norgessalpeter]]. Til produksjonen trengte man elektrisk energi, som man skaffet ved å bygge ut [[Svelgfoss kraftverk|Svelgfossen]] ved [[Notodden]]. Senere bygget man også ut [[Rjukanfossen]] og etablerte tettstedet [[Rjukan]] med fabrikk og bebyggelse.

===Prosessomlegging===
Birkeland–Eyde-prosessen var svært energikrevende og betinget tilgang til billig elektrisk kraft. Lysbueprosessen fikk derfor aldri noen kommersiell suksess utenfor Norge, selv om noen [[lisens]]rettigheter også ble solgt utenlands etter at ovnsteknologien var ferdigutviklet ved utbyggingen av «Rjukan II» i 1912. I 1913, året etter at Birkeland–Eyde-ovnen var ferdig utviklet, åpnet den langt mer effektive ammoniakkfabrikken ved Oppau i [[Ludwigshafen]], (Tyskland), som produserte gjødsel etter [[Haber-Bosch-metoden|Haber–Bosch-metoden]], patentert i 1910. Hydro hadde gjennom sitt samarbeid med [[BASF]] opsjon på Haber–Bosch-metoden. I 1913 besluttet styret å ikke akseptere tilbudet om overdragelse av ammoniakkmetoden fra BASF. Som en del av oppgjøret etter [[første verdenskrig]] sikret den franske stat seg Haber–Bosch-prosessen, og ønsket et samarbeid med Norsk Hydro. I 1920 takket Hydro igjen nei til Haber-prosessen, da de selv - sammen med svenskene Helge Bäckström og Ivar Cederberg - forsøkte å utvikle en ny ammoniakkprosess med lavere trykk. Dette mislyktes, og forsøksprosjektet ble lagt ned i 1924. I 1927 måtte Norsk Hydro også gå over til Haber–Bosch-prosessen og inngå et samarbeid med kjemigiganten ''[[IG Farben]]''. Produksjonen på fabrikkene på Rjukan og Notodden ble lagt om, og flytende ammoniakk ble transportert til Hydros [[Fullgjødselproduksjon på Herøya|nye anlegg på Herøya]], hvor produksjonen av [[Norgessalpeter]] startet i 1929.

===Fullgjødsel===
Odda-prosessen var utviklet av sjefskjemiker [[Erling Johnson]] ved [[Odda smelteverk]] i årene 1927–28 og la grunnlag for industriell produksjon av [[fullgjødsel]], tresidig [[kunstgjødsel]] med delkomponentene [[nitrogen]], [[fosfor]] og [[kalium]]. I 1930 fikk Hydro anledning til å studere [[Oddaprosessen|Odda–prosessen]], inkludert Johnsons forsøksprotokoller. Det ble innledet forhandlinger om å lisensiere prosessen, men Hydro krevde å få overdratt lisensrettigheten overfor utlandet, noe ledelsen i Odda ikke kunne godta. Samtidig som forhandlinger pågikk, ble det satt i gang forsøk på Hydros laboratorium på [[Rjukan]], hvor en systematisk arbeidet for å omgå Johnsons patenter. I november 1931 søkte Olaf Jensen og Hydro om å få patent på en lignende NPK-prosess som innbefattet tilsetting av [[ammoniumnitrat]] som dannet et dobbeltsalt. Odda-patentene hadde også anbefalt tilsetting av ammoniumnitrat i prosessen, men ikke beskrevet selve dannelsen av dobbeltsaltet. I 1934 ble Hydros patentsøknad først innvilget, men etter klage fra Odda smelteverk ble vedtaket opphevet i 1935, og Hydro nektet patent. På tross av dette startet Hydro produksjonen av fullgjødsel uten lisens ved en forsøksfabrikk på [[Herøya]] i 1936 og ved fullgjødselfabrikken som startet i 1938. Høsten 1945 ble Hydro stevnet for retten for patentinngrep av Odda smelteverk og Erling Johnson. Saken ble [[forlik]]t i 1947 ved at Hydro betalte Odda smelteverk 175 000 kr, samt inngikk en 10-årig samarbeidsavtale der en åpnet for å kunne benytte hverandres patenter og erfaringer med fullgjødsel. I 1951 gikk også Hydros fullgjødselfabrikk over til å bruke den umodifiserte Odda-prosessen. I 1955 fikk Erling Johnson Norsk Hydros ærespris for arbeidet med Odda-prosessen.

===Tungtvann===
I første del av [[andre verdenskrig]] hadde Hydro et tett samarbeid med [[Tyskland]]. I tillegg til eierselskapet ''IG Farben'' samarbeidet Hydro med selskapet [[Nordag]] (''[[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]]'') om bygging av aluminium- og [[magnesium]]fabrikker, samt at det leverte [[tungtvann]] til det tyske atomvåpenprogrammet. Norsk Hydros fabrikk på Rjukan (Vemork) ble åsted for flere aksjoner ([[Vemork-aksjonen]]) fra den norske [[motstandsbevegelse]]n for å hindre produksjon og transport av tungtvann. Samarbeidet med Tyskland ble tonet ned etter hvert som den tyske krigslykken snudde tidlig i 1943.

[[Etterkrigstiden|Etter krigen]] var Norsk Hydro Norges største bedrift og ble halvt statlig etter oppkjøp av tyske aksjer.<ref>[[Rolf Danielsen]], [[Knut Helle]], [[Ståle Dyrvik]], Edgar Hovland og [[Tore Grønlie]]: ''Grunntrekk i norsk historie'' (s. 319), [[Universitetsforlaget]], 4. opplag 2000, ISBN 82-00-21273-4</ref> Norsk Hydro produserte tungtvann for [[eksport]] fra 1950-årene. Tungtvannet ble solgt til land over hele verden. I 1960 kjøpte [[Israel]] 20 tonn tungtvann igjennom NorAtom da Norsk Hydro fryktet for salget av kunstgjødsel til Israels naboland<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/dokumentar/slik-gikk-tungtvannssalget-til_-1.907247|tittel=Slik gikk tungtvannssalget til|besøksdato=2025-06-15|forfattere=Ståle Hansen, Gunnar Holthe|dato=2005-12-06|etternavn=|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=NRK}}</ref>. Betingelsen var at det måtte brukes til sivile formål, men mest sannsynlig ble det brukt til å lage [[atomvåpen]].<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Finn Erhard Johannessen]], [http://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/artikler/1863-norsk-eksport-av-tungtvann.html «Norsk eksport av tungtvann», ''norgeshistorie.no'']. Hentet 6. jul. 2017.</ref>

===Nye produkter===
I 1951 begynte selskapet å produsere [[magnesium]]. Det ble vedtatt å bygge et aluminiumverk på [[Karmøy (øy)|Karmøy]] i [[1963]]. Etter den første konsesjonsutdelingen på norsk kontinentalsokkel i [[1965]] har Hydro også produsert [[petroleum|olje]] og [[gass]], blant annet fra [[Ekofisk]]feltet. Oljefunnene førte til Hydros satsing på petrokjemi. Dette området ekspanderte betydelig da Hydro overtok [[Saga Petroleum]] i [[1999]]. Satsingen på aluminium ble forsterket i [[1986]] da lettmetalldivisjonen ble fusjonert med [[Årdal og Sunndal Verk]], og i [[2002]] da man gjorde et oppkjøp av tyske ''[[Vereinigte Aluminium Werke]]'' («forente aluminiumsverk»). I 2004 ble landbruksseksjonen skilt ut som eget selskap og børsnotert under navnet [[Yara International]]. I 1969 kjøpte Hydro 50 % av oppdrettsselskapet MOWI, senere 100 % i 1985, i 1990 endret de navnet til Hydro ''Seafood''. Denne virksomheten ble solgt til [[nederland]]ske Nutreco i [[2000]] og fikk da navnet ''[[Marine Harvest]].<ref>{{Kilde www|url=http://marineharvest.com/about/history/|tittel=History|besøksdato=2018-11-05|språk=en|verk=marineharvest.com}}</ref>

=== Konsernsjefer ===
* [[1905]]–[[1917]] [[Sam Eyde]]
* [[1918]]–[[1926]] [[Harald Bjerke]]
* [[1926]]–[[1941]] [[Axel Aubert (generaldirektør)|Axel Aubert]]
* [[1941]]–[[1956]] [[Bjarne Eriksen]]
* [[1956]]–[[1967]] [[Rolf Østbye]]
* [[1967]]–[[1977]] [[Johan B. Holte]]
* [[1977]]–[[1984]] [[Odd Narud]]
* [[1984]]–[[1991]] [[Torvild Aakvaag]]
* [[1991]]–[[2001]] [[Egil Myklebust]]
* [[2001]]–[[2009]] [[Eivind Reiten]]
* [[2009]]–2019 [[Svein Richard Brandtzæg]]
* 2019–2024 [[Hilde Merete Aasheim]]<ref name=Haugstad/><ref name=":1" />
* 2024–: [[Eivind Kallevik]]<ref name=":1" />

Inntil mai [[2006]] ble konsernsjefen titulert «generaldirektør».

== Moderne tid ==
Hydro ble utsatt for [[dataangrep]] i mars 2019 som skadet produksjon og satte elektronisk utstyr ut av spill. Angrepet påvirket driften i flere av selskapets forretningsområder, og produksjonen måtte kjøres manuelt.<ref name=Haugstad>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/vi-har-heldigvis-ansatte-som-husker-hvordan-man-skal-handtere-produksjonen-manuelt-de-ble-vare-helter/479110 |tittel=Vi har heldigvis ansatte som husker hvordan man skal håndtere produksjonen manuelt. De ble våre helter |dato=2019-11-17 |fornavn=Tormod |etternavn= Haugstad |språk=nb|verk=[[Teknisk Ukeblad]]}}</ref> Hydro har estimert den totale kostnaden av cyberangrepet til rundt 550–650 millioner norske kroner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.digi.no/artikler/hydro-er-fortsatt-ikke-friskmeldt-etter-dataangrepet-i-mars/464771 |tittel=Hydro er fortsatt ikke friskmeldt etter dataangrepet i mars |språk=nb|verk=[[Teknisk Ukeblad]]}}</ref> Etterforskning ga resultat i 2021.<ref name=Braathen>{{Kilde www|url=https://www.digi.no/artikler/siste-12-personer-under-etterforskning-etter-angrepene-mot-hydro/514644 |tittel=Det er tatt store beslag i kontanter og dyre biler etter angrepene mot Hydro|dato=2019-11-17 |fornavn=Martin |etternavn= Braathen Røise |språk=nb|verk=[[Teknisk Ukeblad]]}}</ref>

== Kontroverser ==
De siste årene har Norsk Hydro feilaktig blitt kritisert for å opprettholde virksomhet i Russland til tross for internasjonale sanksjoner og geopolitiske spenninger etter Russlands invasjon av Ukraina. Hydro besluttet i mars 2022 å ikke inngå nye kontrakter med russiske motparter og har heller ingen aktivtiteter i Russland. <ref>[https://www.hydro.com/en/global/media/news/2022/hydro-will-not-enter-into-new-contracts-with-russian-counterparts/]</ref>

==Forretningsområder==
===Hydro Bauxite & Alumina===
Hydro utvinner [[bauksitt|bauxitt]] fra en 100 % selveid gruve like ved den brasilianske byen Paragominas, i delstaten Pará. I 2007 begynte selskapet gruvevirksomhet i Paragominas og beskjeftiger rundt 1 300 fast ansatte og 350 på langsiktig kontrakt; årlig utvinning er nesten 10 millioner tonn.<ref>[https://www.hydro.com/en/global/about-hydro/hydro-worldwide/americas/brazil/paragominas/ «Paragominas», ''norskhydro.com]</ref>

I tillegg mottas en del bauxitt fra gruven Mineração Rio do Norte, som Hydro eier 5 % av. Bauxitten foredles videre til [[alumina]] ved Hydros aluminaraffineri Alunorte, som ligger omtrent to timer utenfor byen Belém. Bauxitt fra Paragominas transporteres til Alunorte i en 244 kilometer lang rørledning. Alunorte er verdens største aluminaraffineri med en maksimal produksjon på 6,3 million tonn alumina. Med dette raffineriet er Hydro helt selvforsynt med alumina, [[råvare]]n for aluminiumproduksjon. Forretningsområdet Bauksitt & Alumina har hovedkontor i [[Rio de Janeiro]].
[[Fil:Røldal kraftverk Office.JPG|thumb|[[Røldal kraftverk]] i [[Odda kommune]], 1965.]]
===Hydro Energy===
Energidivisjonen forvalter Hydros vannkraftressurser og energikontrakter. Hydro eier 20 kraftverker i Norge, fordelt på fire hovedområder; Telemark, [[Røldal-Suldal]], Sogn og Vennesla. Hydro er Norges nest største vannkraftprodusent, med en årlig produksjon på 10 TWh i et normalår.<ref>{{Kilde www|url = http://www.hydro.com/no/Hydro-i-Norge/Var-virksomhet/Vannkraft/Fakta-om-vannkraft/|tittel = Fakta om vannkraft|forfattere = |dato = 2013-10-16|forlag = Norsk Hydro|besøksdato = 2015-02-08|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20150208162827/http://www.hydro.com/no/Hydro-i-Norge/Var-virksomhet/Vannkraft/Fakta-om-vannkraft/|arkivdato = 2015-02-08|url-status=død}}</ref> Hydro kjøper og selger ikke opprinnelsesgaranti.<ref>{{kilde www
| url=http://montel.no/StartPage/SubPage.aspx?id=696167
| tittel=Hydro sier nei til millioninntekt fra opprinnelsesgarantier
| utgiver=Montel.no
| dato=26. april 2016
| besøksdato=27. april 2016
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160601130934/http://montel.no/StartPage/SubPage.aspx?id=696167
| url-status=død|
| arkivdato=2016-06-01
}}</ref>

===Hydro Aluminium Metal===
Forretningsområdet Aluminium Metal har ansvaret for produksjon av primæraluminium, støping av [[aluminium]] til pressbolt, støpelegeringer og valseblokk, samt nedsmelting av resirkulert aluminium (Re-melt). Forretningsområdet har også ansvaret for de kommersielle aspektene knyttet til salg av aluminium fra heleide og deleide primærverk, samt [[resirkulering]].

Total årsproduksjon av primæraluminium fra eide og deleide smelteverk (produksjon i henhold til eierandel av verket) er rundt 2,3 million tonn, og produksjon av resirkulert aluminium (Re-melt) var 0,9 million tonn. Produksjonen i Norge er 1,125 million tonn.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hydro.com/Document/Index?name=Investor%20presentation%20Q3%202020.pdf&id=563835|tittel=Third quarter 2020 Investor presentation|besøksdato=25.10.2020|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

Norsk Hydro har pr. juni 2022 aluminiumsmelteverk i Norge ved [[Sunndal]], [[Årdal]], [[Høyanger]], [[Husnes]], på [[Karmøy]] og [[Vigeland]], og ellers utenfor Norge i Slovalco (Slovakia, 55,3 % eid),<ref>{{Kilde www|url=https://www.hydro.com/no-NO/om-hydro/hydro-worldwide/europe/slovakia/ziar-nad-hronom/slovalco/|tittel=Slovalco|besøksdato=2020-05-19|språk=nb|verk=Hydro.com|arkiv-dato=2019-12-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191214193445/https://www.hydro.com/no-NO/om-hydro/hydro-worldwide/europe/slovakia/ziar-nad-hronom/slovalco/|url-status=yes}}</ref> Albras (Alunorte)<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Norsk Hydro|url=http://snl.no/Norsk_Hydro|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-09-15|besøksdato=2021-12-29|språk=nb|fornavn=Rolf|etternavn=Bryhn}}</ref> (Brasil, 51 % eid),<ref>{{Kilde www|url=https://www.hydro.com/no-NO/om-hydro/hydro-worldwide/south-america/brazil/barcarena/albras/|tittel=Albras|besøksdato=2020-05-19|språk=nb|verk=Hydro.com|arkiv-dato=2020-06-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200611034345/https://www.hydro.com/no-NO/om-hydro/hydro-worldwide/south-america/brazil/barcarena/albras/|url-status=død}}</ref> Quatalum ([[Qatar]], 50 % eid), Aluminerie Aluette ([[Canada]], 20 % eid)<ref>{{Kilde www|url=https://www.hydro.com/no-NO/om-hydro/hydro-worldwide/north-america/canada/sept-iles/aluminerie-alouette-inc/|tittel=Aluminerie Alouette Inc.|besøksdato=2020-05-19|språk=nb|verk=Hydro.com|arkiv-dato=2019-12-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191222113726/https://www.hydro.com/no-NO/om-hydro/hydro-worldwide/north-america/canada/sept-iles/aluminerie-alouette-inc/|url-status=yes}}</ref> og Tomago ([[Australia]], 12,4 % eid).<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.hydro.com/Document/Index?name=Investor%20presentation%20Q3%202020.pdf&id=563835|tittel=Third quarter 2020 Investor presentation|besøksdato=25.10.2020|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

Ved Hydro Vigelands Brug raffineres aluminium til super-ren kvalitet (99,99 %).<ref>{{Kilde www|url=https://www.hydro.com/en-NO/about-hydro/hydro-worldwide/europe/norway/vennesla/hydro-vigelands-brug-as/|tittel=Hydro Vigelands Brug AS|besøksdato=19.05.2020|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> Ved Hydro Aluminium ''High Purity'' (Grevenbroich, Tyskland) produseres kvaliteter på 99,998–99,9999 %. Hydro er en ledende leverandør av dette produktet som benyttes til produksjon av diverse elektriske produkter.

Norsk Hydro har verdens laveste karbonfottrykk på produsert aluminium.<ref name=":0" /> Dette er hovedsakelig på grunn av bruk av vannkraft i produksjonen i Norge.<ref name=":0" />

===Hydro Extrusions===
Forretningsområdet Hydro Extrusions har ansvaret for ekstruderte produkter. Forretningsområdet driver med videreforedling av [[aluminium]] til produkter som for eksempel benyttes i avanserte bygningskonstruksjoner, solcellepaneler, drikkebokser og ulike bildeler. Hydro og [[Orkla (selskap)|Orkla]] annonserte i slutten av 2012 at Hydro Ekstruderte Produkter skulle slås sammen med Orklas heleide aluminiumsselskap, Sapa. Fusjonen ble ferdigstilt 1. september 2013. Hydro overtok Sapa i oktober 2017, og selskapet ble innlemmet som en avdeling i Norsk Hydro ASA.

== Referanser ==
<references />

==Se også==
* [[Vemork-aksjonen]]
* [[Grenseveien 19, Forus]]
* [[Avviklingen av Norsk Hydros opsjonsprogram]]

== Litteratur ==
* Ketil Gjølme Andersen og Gunnar Yttri ''Et forsøk verdt – forsøk og utvikling i Norsk Hydro gjennom 90 år'', 1997 ISBN 9788200127789

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Somelenker}}
* {{ose|NHY}}

{{OBX-selskaper}}
{{Selskaper notert på Oslo Børs}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Metallurgisk industri]]
[[Kategori:Norsk Hydro| ]]
[[Kategori:Næringsliv i Porsgrunn]]
[[Kategori:Selskaper etablert i 1905]]
[[Kategori:Tidligere norske oljeselskaper]]

Norsk Hydro - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>ThusGawk på 23. des. 2025 kl. 18:30

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2026 kl. 20:50
(Ingen forskjell)