Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-16T08:49:52Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 16. apr. 2026 kl. 08:49
(Ingen forskjell)

nb>Erik den yngre: /* Historie */

2025-04-03T19:04:01Z

Historie

Ny side

[[Fil:Norway Borders.png|thumb|Norges riksgrenser {{legend|yellow|Svenskegrensen}}{{legend|blue|Finskegrensen}}{{legend|red|Russegrensen}}]]
{{Norges riksgrense}}
'''Norges riksgrense''' er tilsammen 2562 [[Kilometer|km]] lang, og regnes fra grensepunkt nr. XX (G.B.2) mellom [[Norge]] og [[Sverige]] ved [[Grisebåene]] til grensemerke nr. 396 (en sjøbøye ved munninga av Jakobselva) avslutter riksgrensen mellom Norge og [[Russland]] ved [[Jakobselva (Sør-Varanger)|Jakobselvas]] munning i [[Varangerfjorden]].<ref name="kartverket" />

Riksgrensen mot Sverige er {{formatnum:1630}} km og den lengste i Europa. Da grensen ble fastsatt i 1751 omfattet den også grensen mot Finland på rundt 736 km. Hovedlandet, [[Svalbard]] og [[Jan Mayen]] har grenser i havet mot Sverige, Danmark, [[Storbritannia]] (England, Skottland, [[Shetland]]), [[Island]] og Russland. Det er også maritime grenser mot [[Færøyene]] og [[Grønland]] som er under dansk jurisdiksjon.<ref>{{Kilde www|url=https://kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/riksgrenser|tittel=Riksgrenser|besøksdato=2021-12-07|språk=nn-NO|verk=Kartverket.no}}</ref> Riksgrensen mot Sverige fra og med Trøndelag og nordover følger stort sett [[Vannskille|vannskillet]] mellom [[Norskehavet]] og [[Østersjøen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.yr.no/artikkel/vannskillet-som-forsvant-1.6143235|tittel=Vannskillet som forsvant|besøksdato=2022-01-03|dato=2008-07-17|fornavn=Signe Karin|etternavn=Hotvedt|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Grensen mot [[Det russiske keiserdømmet]] ble endelig fastsatt i 1826 og mot Sverige i 1751. [[Kjølen]] danner en naturlig grense og var før den tid akseptert som [[riksgrense]] sør for Ofoten eller Tysfjord.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014013006073|tittel=Hvordan Nord-Norge ble styrt: nordnorsk administrasjonshistorie fra 1530-åra til 1660|forfatter=Fladby, Rolf|forlag=Universitetsforlaget|utgivelsesår=1978|isbn=8200017923|utgivelsessted=Tromsø|side=}}</ref>

== Riksgrensene ==
De enkelte riksgrensene er:<ref name="kartverket">{{Kilde www|url=https://kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/riksgrenser|tittel=Riksgrenser|besøksdato=2021-12-07|språk=nn-NO|verk=Kartverket.no}}</ref>
*Mot [[Svenskegrensen|Sverige]]: 1630 km
*Mot [[Finskegrensen|Finland]]: 736 km
*Mot [[Russergrensen|Russland]]: 196 km
*Totalt: 2562 km

=== Grenseavtaler ===
{{venstrebilder|
[[File:Lappland Lapin Enontekiö Treriksröset Goldajärvi-.jpg|thumb|Riksgrensen mellom Norge, Sverige og Finland møtes.]]}}
Norges riksgrense er fastlagt av følgende grenseavtaler:
* [[Grensetraktaten av 1661]]: Bestemte grensen mellom det av [[Danmark-Norge]] til Sverige [[Roskildefreden|avståtte]] [[Båhuslen]] mot [[Smaalenene]] i Norge. Ca 25 km av riksgrensen ble beskrevet ganske detaljert.
* [[Grensetraktaten av 1751]]: Hele grensen fra [[Kornsjø]] i [[Østfold]] til [[Nesseby]] i [[Øst-Finnmark]] ble gått opp og fastlagt i detalj og grenserøyser bygget, tilsammen ca. 2228 km.
* [[Grensetraktaten av 1810]]: Bestemte punktet der den senere [[Treriksrøysa]] på [[Krokfjellet]], nå grensepunkt mellom Norge, Finland og Russland.
* [[Grensekonvensjonen av 1826]]: Bestemte grensen fra Nesseby til [[Grense Jakobselv]].

=== Grenseoverganger ===
Norges riksgrense er med unntak av [[Russergrensen|riksgrensen mot Russland]] åpen for fri ferdsel over de omkring 70 [[Grenseoverganger mellom Norge og naboland|grenseovergangene]] mellom Norge og sine naboland.

== Historie ==
Grensen mot [[Det russiske keiserdømmet]] ble endelig fastsatt i 1826 og mot Sverige i 1751. [[Kjølen]] danner en naturlig grense og var før den tid akseptert som [[riksgrense]] sør for Ofoten eller Tysfjord. Fra [[Tysfjord]] og nordover/nordøstover var det ikke fastsatt grenser slik at svenske, russiske og norske/danske skatteoppkrevere opererte til dels i samme område. Under [[Gustav Vasa]] hevdet svenske myndigheter rett til skattlegging til Nordishavet mens norske/danske skatteoppkrevere opererte rundt hele kysten av [[Kolahalvøya]] til [[Kandalaksjabukta]]. Norsk/dansk myndighet over områdene øst til Varanger ble i stor grad anerkjent.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014013006073|tittel=Hvordan Nord-Norge ble styrt: nordnorsk administrasjonshistorie fra 1530-åra til 1660|forfatter=Fladby, Rolf|forlag=Universitetsforlaget|utgivelsesår=1978|isbn=8200017923|utgivelsessted=Tromsø|side=}}</ref>

I det indre av Finnmark var det lenge ingen riksgrense og Kautokeino og Karasjok var norsk-svensk fellesområde med hovedsakelig svensk påvirkning.<ref name="stammer">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030500003|tittel=De Tre stammers møte i Finnmark|forlag=Universitetsforlaget|utgivelsesår=1968|utgivelsessted=Tromsø|side=16f}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012051008066|tittel=Emner fra Finnmarks historie: lokalhistoriske emner i historiefaget ved Vadsø gymnas|forfatter=Niska, Gunnar|utgivelsesår=1973|utgivelsessted=Vadsø|side=}}</ref>
[[Fil:SwedishNorwegianBorderWW2.jpg|miniatyr|venstre|Norske flyktninger under [[andre verdenskrig]] ved [[grenserøys]] 82a]]
Krigene mot Sverige tidlig på 1600-tallet førte ikke til grenseendring bortsett fra at Sverige etter [[Kalmarkrigen]] godtok Finnmark som norsk territorium og Sverige oppga med det krav på kystområdene. Fra 1612 stanset russiske skatteoppkreving vest for Varanger og det ble slutt på dansk/norsk skatteoppkreving på Kola. I «fellesdistriktene» på nordkalotten forsøkte de tre statene å befeste sin stilling ved utbygging av kirker og offentlig administrasjon. Blant annet fikk Sverige reist en kirke i Kautokeino i 1701, de russiske kirkene i [[Boris Gleb]] og i [[Neiden]] ble reist i 1565. Etter [[Hannibalfeiden]] 1643-1645 måtte Danmark/Norge avstå de tynt befolkede områdene [[Jemtland]] og [[Herjedalen]]. Etter [[Karl Gustav-krigene]] ble [[Båhuslen]] overtatt av Sverige.<ref name="ReferenceH">[[Norges geografi#Helle2013|Helle mfl (2013)]], s. 133</ref><ref name="sameland">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012102208080|tittel=Grenser i Sameland|utgivelsesår=1989|isbn=8290036256|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>

I løpet av fredsperioden etter 1720 ble riksgrensen fastsatt på fredelig vis. Fredstraktaten fastsatte at grensekommissærer etter kort tid skulle reise nordover for å fastsette grensen i de uavklarte områdene i nord; bestemmelsen ble ikke oppfylt og en ny traktat av 1734 fastsatte det videre arbeidet med grensen. Embetsmenn på begge sider intervjuet innbyggerne om hvilke områder som var bebodd og brukt av henholdsvis svensker og nordmenn. Fjellrygger og øde skoger dannet vanligvis en naturlig grense mellom norske og svenske bygder. I [[Lierne]] var det bebygde trakter på tvers over grensetraktene og blandet dialekt. Siden Lierne hørte til [[Nidaros bispedømme]] ble det tildelt Norge til tross for att elvene der gikk mot øst.

Den samiske befolkningen var delvis nomadisk og det var ofte uklart hvor grensen gikk. I indre Finnmark var det over et par hundre år praksis med fellesdistrikter. I løpet av 1742-1751 ble riksgrensen gått opp og nøye merket, særlig viktig var dette i Nord-Norge. [[Grensetraktaten av 1751]] førte grensen midt gjennom samebefolkningens kjerneområde: Flyttsamene fikk anledning til å bevege seg fritt som før, men de måtte være undersåtter av enten den danske eller den svenske kongen. Samenes rettigheter ble beskrevet i [[Lappekodisillen]] som et tillegg til grensetraktaten. Kontakten mellom fastlandet og de tidligere norske områdene i Nord-Atlanteren (Færøyene, Island og Grønland) tok seg opp fra rundt 1600 (handelen ble på 1700-tallet sentralisert til København). Ved [[Kieltraktaten]] ble Norge avstått til Sverige, mens øyene i Atlanterhavet forble del av Danmark.<ref name="ReferenceH" /><ref name="sameland" /> Riksgrensen mellom Norge og Sverige/Finland er siden uendret.<ref>https://www.aftenposten.no/norge/i/naVmwB/grensen-ble-tegnet-for-250-aar-siden-fremdeles-er-den-uendret</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*{{ Kilde bok |forfatter = Helle, Knut mfl|utgivelsesår = 2013| tittel = Grunnbok i Norges historie. Fra vikingtid til våre dager| isbn = 9788215017143| utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget| ref=Helle2013}}

== Eksterne lenker ==
* [http://www.kartverket.no/Kart/Kartdata/Grenser/Riksgrenser/ Kartverkets side om Norges riksgrense]{{Død lenke|dato=mars 2021 |bot=InternetArchiveBot }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Den norske riksgrensen| ]]

Norges riksgrense - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Erik den yngre: /* Historie */