Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-27T03:48:10Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2026 kl. 03:48
(Ingen forskjell)

nb>4ing: vitenskaplig -> vitenskapelig

2023-07-31T16:45:58Z

vitenskaplig -> vitenskapelig

Ny side

[[Fil:EVM autumn 2009.JPG|thumb|Mongstad energiverk]]
'''Norges petroleumshistorie, landbasert virksomhet''' er historien om direkte konsekvenser på land av norsk petroleumvirksomheten.
For en generell introduksjon til petroleumshistorien, med fokus på aktivitetene til havs, se [[Norges petroleumshistorie]]

== Forsyningsbaser ==

Aktivitetene i sjøen skapte tidlig et behov for forsyningsbaser på land, og alle selskapene var fra dag én pålagt å bruke norske baser. Alt i 1963 henvendte Phillips seg til [[Hetland kommune]] utenfor Stavanger,
for å leie et område på [[Langøy (Stavanger)|Langøy]] som lagerplass for sprengstoff til bruk i seismikk.<ref name=SVG4A>[[#SVG4|:G. Roalvam og K. Øye Gjerde ; ''Stavanger bys historie 4'']] s.57ff</ref>

På Stavanger-halvøya ble tidlig fire baseområder etablert. Esso etablerte en base på Buøy i Stavanger, for lagring av borerør, sement og boreslam. Phillips valgte
i 1966 et større område i [[Dusavik]] som base. Den første leieavtalen var for kun tre år, med mulighet for å forlenge i to år. Flere serviceselskaper, dykkerselskaper og oljeselskaper
etablerte seg i [[Strømsteinen]] i Stavanger havn. En fjerde base ble anlagt i [[Risavika]] i Sola kommune.

Den første basen utenfor Stavanger-området var [[Coast Center Base]] (CCB) på [[Ågotnes]] utenfor Bergen, etablert i
1974.<ref name=BAS1>{{kilde www| url=https://www.kyst-norge.no/default-css.asp?k=2909&id=22357&aid=12200&daid=3576 |tittel=Fortellinger om kyst-Norge |utgiver=MuseumVest |besøksdato=2020-03-11}}</ref>
De første årene var forsyninger til Statfjord viktigst, men siden har basen også forsynt Gullfaks, Veslefrikk og Troll. Basen er bygd ut til over 600 mål.

For å drifte Oseberg-feltet bygde Hydro i 1983 ut en base på [[Mongstadbase|Mongstad]]. Samme år ble denne basen gitt ansvaret for å forsyne alle feltene mellom 60 og 61 breddegrad. En base i [[Flora (kommune)|Flora]] skulle
betjene virksomhet mellom 61 og 62 breddegrad. Vestbase i Kristiansund har siden 1979 betjent felt nord for 62 breddegrad.

I Hammerfest ble en oljevernbase etablert i 1980. En regulær forsyningsbase for feltene i nord ble ferdig i Hammerfest i 1986.

== Mongstad-raffineriet bygges ==
[[Fil:Mongstad.1.jpg|thumb|Mongstad-anlegget sett fra sjøen]]
Etter funnene av Ekofisk var Norsk Hydro interessert i å etablere et nytt raffineri i Norge, for prosessering av råolje. Forslag om et raffineri hadde vært oppe i 1968, men først i 1970 vedtok styret i selskapet å gjennomføre
en utbygging. De første planene om en utbygging på [[Brunlanes]] i Vestfold møtte lokal motstand og måte skrinlegges.<ref name=AP700515>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Hydro til Vestlandet med raffineriplanene |utgiver=Aftenposten 15. mai 1970 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-10 }}</ref>
Etter vurdering av flere ulike muligheter ble det besluttet å bygge ut på [[Mongstad]] nord for Bergen. Et samarbeid ble etablert med [[Norsk Brændselolje]], et datterselskap av BP, og sammen dannet de selskapet
''Rafinor''. Hydro hadde en andel på 60 % i det nye selskapet.<ref name=HYDRO2>[[#HYDRO|O. J. Sagafos: ''Hydro 1905-2005'']] s.223ff</ref>

Utbyggingen på Mongstad startet våren 1972, og anlegget ble satt i drift i 1975.

Etter etableringen av Statoil i 1972 var statsoljeselskapet interessert i å kjøpe seg inn i Mongstad-anlegget. Hydro var lite lysten på dette, men Statoil ble støttet av Industridepartementet. Det ble en lang strid, som
endte med at Statoil kjøpte andelen til Norsk Brændselolje og halvparten av Hydros andel. Etter dette kjøpet eide Statoil 70 % av anlegget. Senere solge Hydro seg helt ut, slik at Statoil ble
ene-eier. Som erstatning kjøpte Hydro en andel i Scanraff-raffineriet i [[Lysekil]].<ref name=HYDRO2/>

== Betongplattformer ==
[[Fil:Jaattaavaagens taarn.JPG|thumb|Skråtårnet i Jåttåvågen]]

I den første produksjonsperioden på Ekofisk ble volumene sendt til tankskip, fra en flytende produksjonsplattform via to lastebøyer.
Værforholdene i Nordsjøen ga imidlertid problemer med å få oljen fra rigg til skip, og produksjonen måtte ofte stanses.
Løsningen ble å konstruere en bunnfast tank med rom for store volum olje under plattformen.

Ekofisktanken var den første i en rekke av betong-konstruksjoner for Nordsjøen. Tidligere konstruksjoner på andre felt til havs hadde vært dominert av stål.
Byggingen av Ekofisktanken startet i [[Jåttåvågen]] i Stavanger i juni 1971. Den opprinnelige tidsplanen for byggingen sprakk med nesten ett år, og tanken ble installert på feltet i juli 1973.

Etter suksessen med Ekofisktanken bygget [[Norwegian Contractors]] i perioden 1971-1995 hele 15 [[Condeep-plattform]]er i betong. Den tyngste var plattformen til [[Gullfaks C]], ferdigstilt i 1989.
Den høyeste var plattformen til [[Troll A]], levert i 1995.
Byggingen skjedde i tørrdokk i Jåttåvågen, før plattformene ble slept ut til [[Gandsfjorden]] eller til [[Yrkefjorden]] for montering.

I nyere tid er betongplattformene blitt erstattet av billigere flytende plattformer og havbunnsinstallasjoner, også fordi feltene er blitt mindre og ligger dypere.
[[Det skjeve tårnet i Jåttåvågen]] står som et minnesmerke om denne anleggsperioden.

== Verkstedsindustrien ==

*Aker og Kverner og AkerKværner (2002) Aker Solutions (2008) Statfjord-strid
*Stord
*Rosenberg
*Husnes

== Driftsorganisasjoner ==

* Driftsorganisasjoner for diverse felt er plassert i Stavanger, Bergen, Oslo, Kristiansund, Trondheim og Harstad
* Saga vurderte Ålesund som sted for diriftsorganisasjonen til Snorre, men valgte så Stavanger. (AP851203, s47)

== Prosessanlegg ==

* Mongstad igjen og [[Mongstad-saken]]. Arvid Johnsen må gå.
*[[Kårstø]]
*[[Kollsnes]] Gassanlegget på Kollsnes i Øygarden vest for Bergen ble bygget for å behandler gassen fra Troll. Anlegget ble åpnet i 1996.
*[[Nyhamna]]
*[[Melkøya]]

== Petroleumsforskning ==

Som et ledd i å bygge opp egen norsk petroleumskompetanse var det naturlig for myndighetene å gå aktivt inn for å støtte forskning og utvikling (FoU) relatert til petroleum.
Verdiskapende teknologisk og naturvitenskapelig forskning var prioritert, men også studier av samfunnsmessig og miljømessig påvirkning av petroleumsvirksomheten ble støttet gjennom en rekke
forskningsprogrammer. Gjennom ulike skatteinsentiver forsøkte en også å stimulere oljeselskapene til å støtte eller selv drive FoU i Norge.

Et forskningssenter i petroleum ble etablert av Norsk Hydro i Bergen i 1984, med [[Alf Bjørseth]] som forskningsdirektør. Statoil bygget opp et tilsvarende forskningssenter på Rotvoll i Trondheim,
med start i 1991.

En rekke frittstående forskningsinstitusjoner har vært drevet med petroleumsforskning som et sentralt element, som [[Norwegian Research Centre|NORCE]] i Stavanger og Bergen,
[[SINTEF]] i Trondheim og [[Norsk Regnesentral]] i Oslo.

I Stavanger var petroleumsforskning sentral ved opprettingen av distriktshøyskolen i Stavanger i 1969, og også viktig i prosessen for å gjøre denne høyskolen om til universitet.
Et nasjonalt senter for IOR (Increased Oil Recovery) ble startet ved universitetet i Stavanger i desember 2013, etter tildeling fra [[Norges forskningsråd]].
Petroleums-relatert forskning har vært drevet ved alle universitetene i Norge og ved NTNU i Trondheim.

Da staten i 2003 opprettet en rekke nye [[Senter for fremragende forskning|sentre for fremragende forskning]], var [[Centre for Integrated Petroleum Research]] i Bergen ett av disse.
I 2017 ble også [[Porøse medier-laboratoriet|PoreLab]] utnevnt til «fremragende» senter.

Regjeringen lanserte i 2001 [[OG21]] som en nasjonal teknologistrategi for petroleumsvirksomheten.

== Diverse ==

* Oljedirektoratet opprettet kontor i Harstad i 1976 samtidig som Statoil åpnet avdelingskontor der.
* Oljedirektoratet har aldri hatt noe stort kontor i Harstad og aktiviteten for Statoils Harstad-kontor har vært varierende.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==

*{{Kilde bok
| ref = HELLE
| forfatter= Egil Helle
| redaktør=
| utgivelsesår=
| tittel=Norges olje - de første 20 årene
| bind=
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Tiden Norsk Forlag
| isbn=82-10-02619-4
| id=
| kommentar=
| url= }}

*{{Kilde bok
| ref = HYDRO
| forfatter= Ole Johan Sagafoss
| redaktør=
| utgivelsesår=2005
| tittel=Livskraft. På norsk. Hydro 1905-2005
| bind=
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Pax Forlag
| isbn=82-530-2865-2
| id=
| kommentar=
| url= }}

*{{Kilde bok
| ref = SVG4
| forfatter=Gunnar Roalvam og Kristin Øye Gjerde
| redaktør= Harald Hamre og Knut Helle
| utgivelsesår=2012
| tittel=Stavanger bys historie: Oljebyen 1965-2010
| bind=4| utgivelsessted=Stavanger
| forlag=Wigestrand Forlag
| isbn=978-82-8140-060-3
| id=
| kommentar=
| url= }}

== Eksterne lenker ==
* [https://www.norskpetroleum.no/ Norsk petroleum] «Alt du trenger å vite om norsk petroleumsvirksomhet». Besøkt 13. mars 2020
* [https://www.norskolje.museum.no/ Norsk oljemuseum] Stavanger. Besøkt 13. mars 2020
* [https://ekofisk.industriminne.no/nb/hjem/ Industriminne Ekofisk] Besøkt 28. februar 2020.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norsk oljehistorie]]

Norges petroleumshistorie, landbasert virksomhet - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>4ing: vitenskaplig -> vitenskapelig