Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-22T17:55:14Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2026 kl. 17:55
(Ingen forskjell)

nb>Johshh på 5. nov. 2024 kl. 16:24

2024-11-05T16:24:26Z

Ny side

{{Infoboks publikasjon}}
{{Kursiv tittel}}'''''Nordlands Arbeiderblad''''', fra 1946 kalt '''''Nordland Arbeiderblad''''', var en [[Norge|norsk]] avis, etablert som organ for [[Norges Kommunistiske Parti]]. Avisa ble startet i [[Bodø]] i 1931, men ble i januar 1936 flyttet til [[Narvik]]. Den kom opprinnelig ut to ganger i uka,<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter= [[Ole Martin Rønning]]
| tittel= Norges Kommunistiske Partis presse
| publikasjon= Arbeiderhistorie 2004
| språk=norsk
| utgivelsesår=2004
| dato=
| bind=
| nummer=
| seksjon=
| utgave=
| side=91
| url=
| doi=
| pmid=
| wsid=
| isbn=
| issn=0801-7778
| kommentar=
}}</ref> men forsøkte seg i en periode med tre ukentlige utgivelser.

Under [[vinterkrigen|Finlandskrigen]] 1939/40 stupte salget, og [[Narvik kommune]] nektet å annonsere i avisen. Kommunistene måtte samle inn penger for å holde driften i gang.<ref>[[Bjørn Bjørnsen]]: ''Narvik 1940'' (s. 64), Gyldendal, Oslo 1980, ISBN 82-05-12457-4</ref> Avisen ble stanset av [[Slaget om Narvik|det tyske angrepet på Narvik 9. april 1940]], og uteble helt fram til 9. august. Da kom den igjen på gata, og forklarte situasjonen: ''«Stormaktskrigen brakte oss i den situasjon, at Nordlands Arbeiderblad måtte slutte å komme ut for en tid. Byen ble uten elektrisk kraft, og en lang tid uten forbindelse med ytterverdenen.»''<ref>«Nordlands Arbeiderblad utkommer igjen», ''Nordlands Arbeiderblad'' 9. august 1940.</ref> Avisen rakk imidlertid bare to utgaver før okkupantene midt i august forbød NKP, og alle partiets aviser ble stanset.<ref>Rønning, 2004: s. 97</ref>

NKPs popularitet etter krigen gjorde at ''Nordlands Arbeiderblad'' gjenoppsto i juli 1945,<ref>Rønning, 2004: s. 98</ref> nå med et opplag på hele 5.000 eksemplarer og utgivelse tre dager i uka.<ref>Side 100. Ole Martin Rønning: «Norges Kommunistiske Partis presse» i ''Arbeiderhistorie 2004''. Årbok for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. ISBN 82-90759-21-5</ref> Opplaget lå gjennom 1950-tallet på om lag 2000 eksemplarer.<ref>[http://www.mediebedriftene.no/index.asp?id=78404 Aviskatalogen] {{Wayback|url=http://www.mediebedriftene.no/index.asp?id=78404 |date=20120225010454 }}</ref>

''Nordland Arbeiderblad'' ble lagt ned i oktober 1958. Etter nedleggelsen satt NKP igjen med partiavisene ''[[Friheten]]'' og dennes landsutgave ''[[Ny Tid (Oslo)|Ny Tid]]''. ''Ny Tid'' ble lagt ned i 1967.<ref>Rønning, 2004: s. 100</ref>

==Attentatet mot avisen==
Under opptakten til [[den kalde krigen]] ble ''Nordland Arbeiderblad'' i september 1948 utsatt for et [[attentat]].<ref>Side 50. [[Martin Gunnar Knutsen]]: ''Mot strømmen - Erindringer 1945-1980'', Aschehoug 1983 ISBN 82-03-10991-8</ref><ref>Side 70. Stian Bones Larsen: «Arbeiderpressen i Nord-Norge under den kalde krigen» i ''Arbeiderhistorie 2004''. Årbok for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. ISBN 82-90759-21-5</ref> Ved halv tretiden om natta ble inngangen til avisen sprengt, i en eksplosjon så kraftig at inngangsdøren ble smadret og vinduene knust både i avislokalene, i nabobyggene og ved byens fagskole 60 meter unna.<ref name=NA180948/> «''Det var bare et under at ikke folk ble drept eller skadet''» oppsummerte avisen, som viste til at gårdeieren hadde leilighet og soveværelse i etasjen over redaksjonslokalene.<ref name=NA180948/>

I den øvrige presse fikk attentatet små oppslag, og ble i stor grad avskrevet som «barnestreker».<ref name=NA210948/> Konkurrenten, [[Arbeiderpartiet|AP]]-avisen ''[[Fremover]]'' gikk ut og antydet at attentatet kom beleilig for kommunistene.<ref name=NA210948/> ''Nordland Arbeiderblad'' etterlyste større innsats i etterforskningen, og mente politiet burde tilkalle eksperthjelp utenfra for å oppklare saken.<ref name=NA210948/> Lokalt satte NKP-erne umiddelbart i gang pengeinnsamling til avisen.<ref>«Kommunistenes svar på provokasjonen», ''Nordland Arbeiderblad'' 21. september 1948</ref>

Selv om gjerningsmennene ikke ble funnet, ga ''Nordland Arbeiderblad'' uttrykk for hvor avisen mente det politiske ansvaret for attentatet lå. «''Det er det logiske resultat av månedslang løgn- og opphisselseskampanje fra en forenet antikommunistisk agitasjon''», skrev avisen og viste blant annet til skriveriene i ''Fremover''.<ref>«Attentatet - En følge av den alminnelige forråelse i den antikommunistiske agitasjon», ''Nordland Arbeiderblad'' 30. oktober 1948</ref>

==Redaktører==
* [[Frithjof A. Strøm]] 1931 - 1933
* [[Gotfred Johan Hølvold]] 1933 – 1936
* Frithjof A. Strøm 1936 – 1940
* Frithjof A. Strøm 1945 – 1949
* [[Erling Bentzen]] 1949 – 1952
* [[Ove Glasø]] 1952 – 1958

==Referanser==
<references>
<ref name=NA180948>«Sprengstoffattentat mot Nordland Arbeiderblads kontorer», ''Nordland Arbeiderblad'' 18. september 1948</ref>
<ref name=NA210948>«Attentatet på avisen vår : Enno intet resultat : Bør ikke politiet tilkalle assistanse», ''Nordland Arbeiderblad'' 21. september 1948</ref>
</references>

{{NKP-pressen}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Narviks historie]]
[[Kategori:Politikk i Narvik]]
[[Kategori:Bodøs historie]]
[[Kategori:Politikk i Bodø]]
[[Kategori:Nedlagte aviser i Nordland]]
[[Kategori:Partiaviser (Norges Kommunistiske Parti)]]
[[Kategori:Aviser etablert i 1931]]
[[Kategori:Aviser nedlagt i 1958]]
[[Kategori:Norges Kommunistiske Parti]]
[[Kategori:1931 i Norge]]
[[Kategori:1958 i Norge]]

Nordlands Arbeiderblad - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Johshh på 5. nov. 2024 kl. 16:24