Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-14T06:11:19Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2026 kl. 06:11
(Ingen forskjell)

nb>12u: La til komma

2025-05-18T08:14:47Z

La til komma

Ny side

{{Infoboks språkgruppe
| kart = Nordiska språk.PNG
| region = [[Nord-Europa]]
| antall = ca. 20 millioner
| slektskap = [[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]]
| slekt2 = [[Germanske språk|Germansk]]
| slekt3 = '''Nordiske språk'''
| skriftsystem = [[Det latinske alfabetet]]
| offisielt = {{flagg|Danmark|lenke}} {{flagg|Finland|lenke}} {{flagg|Færøyene|lenke}} {{flagg|Grønland|lenke}} {{flagg|Island|lenke}} {{flagg|Norge|lenke}} {{flagg|Sverige|lenke}} {{flagg|Den europeiske union|lenke}} {{flagg|EFTA|lenke}} {{flagg|Nordisk råd|lenke}}
| inndeling = [[Vestnordiske språk|Vestnordisk]]
| inndeling2 = [[Østnordiske språk|Østnordisk]]
| urspråk = [[Urnordisk]]
| iso5 = gmq
| hierarki = [[Indoeuropeiske språk|ine]] : [[Germanske språk|gem]] : gmq
}}
'''Nordiske språk''', eller '''nordgermanske språk''', er en undergruppe i den [[germanske språk]]gruppen, og stammer fra et felles [[urnordisk]] språk. I dag er de forskjellige språkene [[norsk]], [[svensk]], [[dansk]], [[færøysk]] og [[islandsk]]. Til sammen har i overkant av 20 millioner mennesker et nordisk språk som sitt morsmål.

De nordiske språkene blir tradisjonelt sett delt inn i to undergrupper [[østnordiske språk]] og [[vestnordiske språk]] basert på den språklige utviklingen. Men det er også vanlig å dele inn i '''skandinaviske''' og '''øynordiske''' språk basert på gjensidig forståelse. Spesielt de skandinaviske, eller fastlandsnordiske, språkene norsk, svensk og dansk har stor grad av gjensidig forståelighet og utgjør et [[dialektkontinuum]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=nordiske språk|url=http://snl.no/nordiske_spr%C3%A5k|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2022-05-05|besøksdato=2022-10-03|språk=nb|fornavn=Dag|etternavn=Gundersen}}</ref>

==Inndeling==

De nordiske språkene har utviklet seg i to undergrupper; [[østnordiske språk]], og [[vestnordiske språk]]. Politiske endringer har seinere påvirket nordiske språk slik at de også kan inndeles etter hvilke språkgreiner de har utviklet seg mot.

===[[Østnordiske språk]]===

* [[Dansk]]
** [[Jysk]]
** [[Øydansk]]
** [[Østdansk]]
*** [[Skånsk]] (har utviklet seg mot svensk)
**** [[Blekingsk]]
**** [[Hallandsk]]
*** [[Bornholmsk]]
** [[bokmål|Norsk (bokmål)]] (har fått trekk fra nynorsk)
** [[Gøtudansk]] (har fått trekk fra færøysk)
* [[Svensk]]
** [[Götamål]]
** [[Sveamål]]
** [[Norrlandsk]]
** [[finlandssvensk|Østsvensk]]
* [[Älvdalsk]] (har utviklet seg mot svensk)
* [[Gammelgutnisk]] (utdødd)
* [[Gammelskånsk]] (utdødd)

===[[Vestnordiske språk]]===

* [[Norsk]] (har utviklet seg mot østnordisk)
** [[Østlandsk]]
*** [[Vikværsk]]
**** [[Østfoldmål]]
**** [[Vestfoldmål]]
**** [[Follomål]]
**** [[Båhuslensk]] (har utviklet seg mot svensk)
*** [[Midtøstlandsk]]
**** [[Oslodialekt]]
**** [[Opplandsmål]]
*** [[Midtlandsk]]
**** [[Nordgudbrandsdalsmål]]
**** [[Vesttelemarksmål]]
** [[Vestlandsk]]
*** [[Sørlandsk]]
*** [[sørvestlandske dialekter|Sørvestlandsk]]
*** [[nordvestlandske dialekter|Nordvestlandsk]]
**** [[sunnmørsdialekt|Sunnmørsk]]
** [[Trøndersk]]
** [[Jemtsk]] (har utviklet seg mot svensk)
** [[Nordnorsk]]
*** [[Tromsdialekt]]
** [[Amerikanorsk]]
*** [[Chicagomål]]
*** [[Illinoismål]]
*** [[Indianamål]]
* [[Islandsk]]
* [[Færøysk]]
* [[Grønlandsknordisk]] (utdødd)
* [[Norn]] (utdødd)
** [[Nynorn]]

===[[gutnisk|Gutamål]]===
* [[Forngutniska]] (utdødd)
* [[Gutnisk]] (har utviklet seg mot svensk)

== Slektskap ==

De nordiske språkene er beslektet med de to andre gruppene av germanske språk, nemlig [[vestgermanske språk|vestgermanske]] og [[østgermanske språk]]. Slektskapet er kanskje nærmest med den siste gruppen; tidligere ble denne og den nordgermanske gruppen regnet for å være underlagt den østgermanske.

De viktigste overensstemmelsene mellom nordiske og østgermanske språk er:

* [[Urgermansk]] ''ww'' har blitt til ''ggw'', for eksempel gammelisl. ''tryggue'', got. ''triggwa'', «tro».
* ''jj'' har blitt til hhv. ''ggj'' og ''ddj'', for eksempel gammelisl. ''tveggja'', got. ''twaddjē'', «to» (gen.).
* Den gamle endelsen ''-t'' i 2. pers. preteritum indikativ har holdt seg (vestgerm. ''-i''), for eksempel gammelisl. og got. ''gaft'', «du ga».

{| class="toccolours" border="1" cellspacing="0" cellpadding="4" valign="top"
|+ [[Evangeliet etter Matteus|Matteus]] 6:9-13 ([[Fader vår]]) på forskjellige språk
|-
|valign="top"|'''Orknøysk norn''' (Wallace, 1700).
:Favor i ir i chimrie, Helleur ir i nam thite,
:gilla cosdum thite cumma, veya thine mota vara gort
:o yurn sinna gort i chimrie,
:ga vus da on da dalight brow vora.
:Firgive vus sinna vora
:sin vee Firgive sindara mutha vus,
:lyv vus ye i tumtation, min delivera vus fro olt ilt, Amen.
|valign="top"|'''Shetlandsk norn''' (Low, 1774).
:Fy vor or er i Chimeri. Halaght vara nam dit.
:La Konungdum din cumma. La vill din vera guerde
:i vrildin sindaeri chimeri.
:Gav vus dagh u dagloght brau.
:Forgive sindorwara
:sin vi forgiva gem ao sinda gainst wus.
:Lia wus ikè o vera tempa, but delivra wus fro adlu idlu.
:For do i ir Kongungdum, u puri, u glori, Amen.
|-
|valign="top"|'''[[Færøysk]]''' (Þorvaldur Bjarnarson, 1878).
:Faðir vár, Tú, sum ert í Himli. Heilagt verði navn Títt.
:Komi ríki Títt. Verði vilji Tín,
:sum í Himli, so á jørð.
:Gev okkum í dag okkara dagliga breyð.
:Og fyrigev okkum syndir okkara,
:so sum vit eisini fyrigeva teimum, ið móti okkum synda.
:Leið okkum ikki í frestingum, men frels okkum frá tí illa.

|valign="top"|'''[[Norrønt språk|Norrønt]]'''.
:Faþer vár es ert í himenríki, verði nafn þitt hæilagt
:Til kome ríke þitt, værði vili þin
:sva a iarðu sem í himnum.
:Gef oss í dag brauð vort dagligt
:Ok fyr gefþu oss synþer órar,
:sem vér fyr gefom þeim er viþ oss hafa misgert
:Leiðd oss eigi í freistni, heldr leys þv oss frá öllu illu.
|-
|valign="top"|'''[[Islandsk]]'''
:Faðir vor, þú sem ert á himnum. Helgist þitt nafn,
:til komi þitt ríki, verði þinn vilji,
:svo á jörðu sem á himni.
:Gef oss í dag vort daglegt brauð. Fyrirgef oss vorar skuldir,
:svo sem vér og fyrirgefum vorum skuldunautum.
:Og eigi leið þú oss í freistni, heldur frelsa oss frá illu.
:Því að þitt er ríkið, mátturinn og dýrðin að eilífu, amen.

|valign="top"|'''[[Norsk]]''' ([[bokmål]], 2011).
:Fader vår, du som er i himmelen!
:La navnet ditt holdes hellig.
:La riket ditt komme.
:La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
:Gi oss i dag vårt daglige brød,
:og tilgi oss vår skyld,
:slik også vi tilgir våre skyldnere.
:Og la oss ikke komme i fristelse,
:men frels oss fra det onde.
:For riket er ditt og makten og æren i evighet.
:Amen.
|-
|valign="top"|'''[[Norsk]]''' ([[nynorsk]], 2005).
:Vår Far i himmelen!
:Lat namnet ditt helgast.
:Lat riket ditt koma.
:Lat viljen din råda på jorda slik som i himmelen.
:Gjev oss i dag vårt daglege brød,
:tilgjev oss vår skuld,
:slik vi òg tilgjev våre skuldnarar.
:Og lat oss ikkje koma i freisting,
:men frels oss frå det vonde.
:For riket er ditt og makta og æra i all æve.
:Amen.

|valign="top"|'''[[Svensk]]'''.
:Fader vår som är i himmelen!
:Helgat varde ditt namn;
:tillkomme ditt rike;
:ske din vilja, såsom i himmelen,
:så ock på jorden.
:vårt dagliga bröd giv oss idag;
:och förlåt oss våra skulder,
:såsom ock vi förlåta dem oss skyldiga äro;
:och inled oss icke i frestelse
:utan fräls oss ifrån ondo.
:Ty Riket är Ditt och Makten och Härligheten
:i Evighet.
:Amen
|-
|valign="top"|'''[[Dansk]]'''.
:Vor Fader, du som er i himlene!
:Helliget blive dit navn,
:komme dit rige,
:ske din vilje
:som i himlen således også på jorden;
:giv os i dag vort daglige brød,
:og forlad os vor skyld,
:som også vi forlader vore skyldnere,
:og led os ikke ind i fristelse,
:men fri os fra det onde.
:For dit er Riget og magten og æren i evighed!
:Amen.
|}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://germanic-studies.org/Scandinavian-only-words.htm Særnordiske Ord - Scandinavian-only words]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Germanske språk]]

Nordiske språk - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: La til komma