Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-16T08:53:42Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2026 kl. 08:53
(Ingen forskjell)

nb>Erik den yngre på 21. nov. 2023 kl. 15:14

2023-11-21T15:14:35Z

Ny side

'''Nordenfjells''', '''nordafjells''', '''nordenfjelsk''' eller '''nordafjelsk''',<ref>Norsk språkråds skrifter nr. 6. Side 72. Besøkt 4. mai 2017.</ref> (riksmål: ''nordenfjells'')<ref>Riksmålsforbundet. [http://www.riksmalsforbundet.no/qa_faqs/binde-e-og-navn-pa-bregnevinger/ Binde-e og navn på bregnevinger]. Besøkt 4. mai 2017.</ref> er et [[Norges historie|historisk]] [[geografi]]sk begrep benyttet om riksdelene av [[Norge]] beliggende nord for [[Dovrefjell]],<ref>{{Kilde bok|redaktør=Guttu, Tor|tittel=Norsk ordbok med 1000 illustrasjoner : riksmål og moderat bokmål|utgivelsesår=1998|forlag=Kunnskapsforlaget|utgivelsessted=Oslo|side=594|utgave=2|isbn=82-573-0912-5}}</ref> og vest for [[Langfjellene]].<ref name="Helle1" /> I dag brukes betegnelsen om Norge nord for [[Dovrefjell]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Knappen, A. E. | utgivelsesår = 1992 | tittel = Ordliste for ungdom: med synonymer, ordforklaringer og eksempler fra ordenes bruksområde | isbn = 8203136982 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009060400017 | side = }} </ref>

Den administrative inndelingen av Norge i nordenfjelske og [[sønnenfjells|sønnenfjelske]] deler var særlig i bruk fra [[middelalderen]] og frem til slutten av 1700-tallet, og dengang ble [[Åna-Sira]] eller [[Lindesnes]], [[Langfjellene]] og Dovrefjell brukt som grensedragning mellom de to hoveddelene av riket.<ref>{{Kilde bok|redaktør=Imsen, Steinar; Winge, Harald|tittel=Norsk historisk leksikon : kultur og samfunn ca. 1500-ca. 1800|forlag=Cappelen Akademisk Forlag|utgivelsessted=Oslo|utgivelsesår=1999|utgave=2|isbn=82-456-0552-2}}</ref>

Norge og nordmenn var i [[vikingtid]] og tidlig middelalder navn på kystområdene fra Agder til Hålogaland, slik det fremgår av [[Ottar fra Hålogaland|Ottars beretning]]. Da riket ble utvidet ble den gamle betegnelsen [[nordmenn]] og nordenfjells brukt videre om kystområdene i vest, mens det på andre siden av fjellet, på [[Østlandet]], bodde «austmenn».<ref>Krag, Claus, 2003: "The early unification of Norway." I Knut Helle (red.): The Cambridge history of Scandinavia 1. Prehistory to 1520. Cambridge: Cambridge University Press. 184-201.</ref><ref name="Helle1" /><ref>Orning, Hans Jacob: «En vestlandskonge?» ''Klassekampen'', 18. februar 2013.</ref>

Frem til omkring 1800 omfattet det «nordenfjeldske» alt vest og nord for [[Langfjellene]]. Inntil 17–1800-tallet ble området fra Jæren til Nordfjord regnet for å ligge «nord i landet», man reiste «nord over fjellet» og der bodde det «nordmenn» som reiste langs «nordmannavegar» over [[Hardangervidda]]. Folk fra Østlandet ble på samme måte kalt «austmenn».<ref name="Helle1" />

[[Erik Pontoppidan]] var en av de første til å omtale «vestenfields» som en egen del av det nordenfjelske og Pontoppidan noterte blant annet den store forskjellen i klima mellom øst og vest. [[Hans Strøm]] brukte den gamle inndelingen der Vestlandet var del av det nordafjelske. [[Christopher Hansteen (astronom)|Hansteen]] reiste over Hardangervidda i 1821 og noterte at kompassnålen syntes ha en misvisning på 90°: østlendingene reiste «nord på» når de skulle til Hardanger, og folk som kom vestfra over fjellet ble kalt «nordmenn». [[Jens Edvard Kraft]] beskrev det vestenfjelske som en egen landsdel, og [[William Thrane]] skrev at det «vestenfjeldske» besto av mesteparten av [[Christiansand stift]] (som da besto av Agder, Rogaland og de indre delene av Telemark<ref>{{Kilde www|url=http://www.ntnu.no/ihs/regionene|tittel=Regionene|besøksdato=2017-02-25|fornavn=Christian|etternavn=Fossen|språk=nb|verk=www.ntnu.no}}</ref>) og hele Bergen stift.<ref name="Helle1" />

[[Christian Magnus Falsen]] brukte i 1822 «vestlandet» mest om Agder og Jæren. [[Eilert Sundt]] skrev at på kysten gikk skillet mellom austmenn og nordmenn ved [[Egersund]]. [[Ivar Aasen]]s ordbøker fra 1850 og 1873 bruker vestlending og Vestlandet omtrent som i dag.<ref name="Helle1">Helle, Knut: «Ei soge om Vestlandet». Kapittel 1, bind 1 av ''Vestlandets historie'' (redigert av [[Knut Helle]]). Bergen: Vigmostad og Bjørke, 2006.</ref>

== Eksempel på administrativ bruk ==
For eksempel ble det i Danmark-Norge i 1732 opprettet to skiløperbataljoner, Det Søndenfjeldske (med kompanier knyttet til Solør, Elverum og Aamot) og Det Nordenfjeldske (Meråker, Holtålen og Snåsa).<ref>{{Kilde bok | forfatter = Rasch-Engh, Rolf | utgivelsesår = 1997 | tittel = Den Nordenfjeldske Skieløberbattailon: om militær skiløping nordafjells 1747-1826 | isbn = 8290545770 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Elanders forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010032503014 | side = }}</ref> Militæret var på 1700-tallet inndelt i to generalkommandoer, en sønnafjells og en nordafjells, her var Bergen ikke med i det nordafjelske. I 1803 ble «det bergenske» skilt ut som en tredje generalkommando, i 1808 ble todelingen gjeninnført.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1985 | tittel = Administrasjon i Norden på 1700-talet | isbn = 8200074811 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013081508098 | side = 111}} </ref>

I en kongelig forordning fra 5. mai 1579 om «vekt og overvekt nordafjells» heter det at «innbyggerne i Bergenhus len, Trondheim len, Vardøhus len og hele Nordlandene...».<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1988 | tittel = Lover og forordninger 1537-1605: norsk lovstoff i sammendrag | isbn = 8290176333 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk lokalhistorisk institutt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082905079 | side = 180}} </ref> [[Kong Fredrik I]] utvidet 14. oktober 1528 [[Bergen]]s privilegier der det i punkt 2 heter at «rådmennene skal være fritatt for leidang, utbud og alle andre tyngsler fra kongen så de dess bedre kan hjelpe folk i Bergen og andre steder nordenfjells til lov og rett».<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Norges gamle love | utgivelsessted = Oslo | forlag = Riksarkivet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012110208030 | side =113 }}</ref>

I 1665 ble Nicolaus Helvaderus utnevnt til generalvegmester nordenfjells med ansvar for Hordaland til og med [[Trøndelag]] (Nord-Norge hadde ikke veier av betydning). Generalveimesteren sønnenfjells hadde ansvar for de områdene som nå kalles Østlandet, Sørlandet og Rogaland.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Paulsrud, Geir | utgivelsesår = 1998 | tittel = Veghistorisk skisse | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Statens vegvesen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008092200005 | side = }} </ref> N.F. Krogh ble i 1770 utnevnt til «generalveimester nordenfjells, altså i Trondhjems og Bergens stifter».<ref>{{Kilde bok | forfatter = Broch, Just | utgivelsesår = 1937 | tittel = Veier og veivesen i Norge: fra de eldste tider til veiloven av 1851 | utgivelsessted = Oslo | forlag = [s.n.] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101607004 | side = }} </ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Bergen/Kjelder-og-arkiv/Generalvegmesterarkiver|tittel=Statsarkivet i Bergen - Arkivet etter Generalvegmester i Bergen stift - Arkivverket|besøksdato=2017-02-25|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=no-bokmaal|verk=Arkivverket|forlag=|sitat=}}</ref>

I [[Tolletaten|tollvesenets]] historie omtales Stavanger og [[Ryfylke]] tidlig på 1600-tallet under det nordenfjelske, fra 1660 var Stavanger med ladestedet [[Sogndalstrand|Sogndal]] det sørligste tolldistriktet nordenfjells, de seks andre var Ryfylke, [[Sunnhordland]], Bergen, Romsdal, [[Nordmøre]] og Trondheim. De sønnenfjelske tolldistriktene gikk fra [[Flekkefjord]] til [[Svinesund]]/[[Fredrikshald]].<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1969 | tittel = Det Norske tollvesens historie | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tolldirektoratet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061405054 | side = }} </ref>

== Se også ==
*[[Sønnenfjells]]
*[[Vestenfjells]]
*[[Østenfjells]]

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norges geografi]]

Nordenfjells - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Erik den yngre på 21. nov. 2023 kl. 15:14