Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-28T17:39:01Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2026 kl. 17:39
(Ingen forskjell)

nb>Znuddel: Tilbakestilte endringer av 213.236.220.190 (bidrag) til siste versjon av Anne-Sophie Ofrim

2024-04-24T10:31:03Z

Tilbakestilte endringer av 213.236.220.190 (bidrag) til siste versjon av Anne-Sophie Ofrim

Ny side

{{andrebetydninger}}
[[Fil:Compass rose no.svg|thumb|[[Kompassrose]]: N angir nordlig retning]]
'''Nord''' er en av de fire [[himmelretning]]ene. Den motsatte himmelretningen er [[syd]].
[[Sann nord]] er regnet som retningen mot den nordlige enden av aksen som [[jorden]] roterer rundt, kalt [[Nordpolen]] eller den geografiske nordpolen. Nordpolen ligger i [[Arktis]].

Magnetisk nord er retningen mot [[den magnetiske nordpol]] som ligger et stykke unna den geografiske, og er den retningen der jordens [[horisontal]]e [[magnetfelt]] har den mest positive verdien. Ujusterte kompass peker mot den magnetiske nordpolen, men da dette kan bli feil dersom man vil rett nord, ble kompassene justerte slik at de utligner [[magnetisk differanse|differansen]].

* På kompasset er nord gitt ved retningen 0 eller 360 [[grad]]er, 0 eller 400 [[gon]].
* Dersom man er vendt [[øst]], er nord retningen til [[venstre]].
* På en flyplass vil en nordvendt [[landingsbane]] ha nummer [[36]] etter kursen til det landende flyet (360 grader).

== Etymologi ==
Ordet «nord» kommer over [[Norrønt (språk)|norrønt]] ''norðr'' fra [[urgermansk]] ''*nurtha-''. Det stammer sannsynligvis fra [[urindoeuropeisk]] ''*ner-'', som betyr «venstre». Venstre gjenspeiler her solas posisjon: Sola står opp i øst, og nord blir derfor til venstre for soloppgangen.<ref>{{Kilde www| url=http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=north| tittel=North| besøksdato=2016-07-24| utgiver=Online Etymology Dictionary}}</ref>

== Nord i folketroen ==
I [[folketro]]en skulle [[magi]]ske handlinger utføres i nordoverrennende vann. På [[tingsted|tingplassene]] ankom anklageren sørfra, med ansiktet mot nord, mens den anklagede kom i motsatt retning, med ansiktet sørvendt.<ref>[[Olav Aukrust]]: ''Dødsrikets verdenshistorie'', bind 2 (s. 148), forlaget Grøndahl Dreyer 1995, ISBN 92-504-2256-2</ref> At nord ble ansett som et heldig område, gjenspeiles i grekernes forestilling om [[Hyperborea]], [[utopi|idealsamfunnet]] langt mot nord, og [[India|indernes]] lykkeland Uttarakuru, også beliggende i nord.<ref>[http://tibetanbuddhistencyclopedia.com/en/index.php?title=Uttarakuru Uttarakuru]</ref> Dette kan ha sammenheng med oppfatningen av [[Nordstjernen]] som en sentralakse i [[kosmos]]. [[Etrusker]]ne gravla sine døde nord for bosetningene sine, og i [[Babylonsk mytologi|babylonsk-assyrisk tro]] var nord [[univers]]ets kraftsentrum.<ref>Olav Aukrust: ''Dødsrikets verdenshistorie'', bind 2 (s. 148)</ref>

==«Nord» som norsk dialektuttrykk==
I [[dialekt]]ene i fjelldalene på det norske [[Østlandet]] ble ordet «nord» gjerne brukt om retningen oppover dalen, uavhengig av om denne retningen samsvarte med geografisk nord eller ikke. Menneskene som bodde på den andre siden av fjellene, altså vestlendingene, ble kalt «nordmenn»; dette har gitt navn til den gamle ferdelsåren over [[Hardangervidda]], [[Nordmannsslepa]], og [[Nordmannslågen]], en sjø på vidda.

[[Jens Nilssøn]] bruker i sine visitasbøker begrepet «Nordlandt», og mener Vestlandet: «…''it field heder Vijd'' [vidda] ''som er 16. mijll offuer hvilcket mand far til Nordland''».<ref>''Visitatio in Telemarchis'', i ''Biskop Jens Nilssøns visitatsbøger'', s. 368.</ref> Et annet sted heter det: «''Hans Fod, som nu achter sig til Norlanden til [[Bergen]].''»<ref>''Visitatio in Telemarchis'', i ''Biskop Jens Nilssøns visitatsbøger'', s. 387.</ref> Begrepet «det nordenfjelske» brukes fremdeles, om den delen av Norge som ligger nord for [[Dovrefjell]], men tidligere falt også Vestlandet inn under dette begrepet.<ref>[[Yngvar Nielsen]]s fotnote, ''Biskop Jens Nilssøns visitatsbøger'', s. 387.</ref>

Da [[Christopher Hansteen (astronom)|Christopher Hansteen]] reiste over Hardangervidda i 1821, la han merke til [[Numedal|numedølenes]] bruk av ordet «nord», og skriver om dette i sine ''Reise-Erindringer'': «''Det Opdalske [[kompas|Compas]], skulde man tro, havde en Misvisning af 90° mod Vest; thi den Verdens Kant, som hos alle andre Christne Folk kaldes Vest, heder i denne Dal Nord. Saaledes kalde de [[Hardanger]]ne, der komme til dem over Fjeldet fra Vest, Normænner; at gaae fra Rogsland til Nørstebø eller over Fjeldet kaldes at reise Nordpaa; og Normans-Lougen Søe vil, efter deres Compas udlagt, sige "den Søe, hvorfra Lougen udspringer, og som man maa reise forbi, naar man vil besøge Normænnerne"''.»<ref>[[Christopher Hansteen (astronom)|Christopher Hansteen]]: ''Bemærkninger og Iagttagelser paa en Reise fra Christiania til Bergen og tilbage i Sommeren 1821''. Christiania: Chr. Tønsbergs Forlag, 1859, s. 25.</ref>

[[P.A. Munch]] la også merke til bøndenes «nord»-begrep, og brukte det i ''[[Det norske Folks Historie]]'' som argument for at de første nordmennene måtte ha kommet nordfra og vestfra over fjellene til Østlandet: «''Endnu heder det at rejse nordpaa, naar man rejser lige i Vest fra [[Valdres]] til Sogn; og en Mand fra det Nordenfjeldske, ligemeget om han er fra [[Ryfylke]] eller fra [[Helgeland]], kaldes af Østlændingen en Nordmand, med særeget Eftertryk paa "Nord"''.»<ref>P. A. Munch: «Nordmændenes Navn», i ''[[Det norske Folks Historie]]'' I, s. 85ff.</ref>

==Referanser==
<references/>

{{Himmelretninger}}
{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Himmelretninger]]

Nord - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Znuddel: Tilbakestilte endringer av 213.236.220.190 (bidrag) til siste versjon av Anne-Sophie Ofrim