Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-25T06:10:17Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 06:10
(Ingen forskjell)

nb>LA2-bot: https

2023-12-17T15:56:05Z

https

Ny side

{{Infoboks øy
|navn = Nisyros
|bilde = Mandraki Nisyros.jpg
|bildetekst = Mandraki, bakgrunnen<br />klosteret ''Panagia Spiliani'' og borgen
|lokaltnavn = Νίσυρος
|lokalnavnelenke =
|øygruppe = [[Dodekanesene]]
|areal = 50.06
|høyestepunkt = –
|høyde = 698 moh.
|land = Hellas
|landregiontittel = [[Hellas' periferier|Periferi]]
|landregion = [[Sørlige egeiske øyer|Sør-Egeerhavet]]
|landstørsteby = Mandraki
|landstørstebybefolkning =
|befolkning = 1008
|befolkningsår =
|befolkningsgrupper =
|posisjonskart = Hellas
|breddegrad = 36.35
|lengdegrad = 27.10
|koordinatregion =
|zoom = 7
}}
'''Nisyros''' ([[gresk]]: Νίσυρος; [[italiensk]]: Nisiro; [[tyrkisk]]: İncirli) er en [[vulkan]]sk [[Hellas|gresk]] øy og kommune i den østlige delen av [[Egeerhavet]] og tilhørende øygruppen [[Dodekanesene]]. Den ligger mellom øyene [[Kos]] og [[Tilos]]. Dens form er bortimot rund og med en diameter på rundt 8 km, og et areal på 41,6 km².<ref name="nisyros">[http://www.nisyros.gr «City of Nisyros»]. Municipality of Nisyros.</ref> Flere andre småøyer og holmer ligger rett i nærheten av Nisyros hvor den største av disse er [[Gyali]]. Kommunen Nisyros består av Gyali (tidligere befolkning 21, men er nå fraflyttet) foruten også de ubebodde øyene Pacheiá, Pergoússa, Kandelioússa, Ágios Antónios, og Stroggýli. Sammenlagt har dette landområde bestående av 50,055 km². Befolkningsantallet på Nisyros er 1008.

Nisyros består av en sammenstyrtet vulkansk krater som er over 700 meter høyt. Nisyros er langt mer grønn enn mange andre greske øyer. Det har sin årsak i at det er mye pimpstein i marken som binder vannet, men av samme årsak mangler den [[grunnvann]].

== Geologi ==
[[Fil:Stefanos crater.jpg|thumb|Krateret]]
[[Fil:Nisyr03.JPG|thumb|Pimpstein på Nisyros]]
[[Fil:Nisyros.jpg|thumb|Flyfoto av Nisyros, øya Gyali øverst]]
Øya har en 3 til 4 km bred krater som oppsto da øya var en [[vulkan]] innfor de siste 150 000 år med 3 adskilte utbrudd som strekker seg fra eksplosive og utstrømmende [[andesitt]]iske utbrudd til utstrømmende og ekstrusive [[dasitt]]iske og [[rhyolitt]]ske aktivitet.<ref name="gvp">[http://www.volcano.si.edu/world/volcano.cfm?vnum=0102-05%3D «Nisyros: Summary»]. ''Global Volcanism Program'', Smithsonian Institution.</ref> Øyas kyst er generelt berglendt eller steinete, men det er også noen få sandstrender, hovedsakelig på nordøstlige delen. Vulkanen er fortsatt aktiv, men ikke i utbrudd, og [[fumarole]] er funnet ved krateret.<ref name="gvp" /> Den har hatt fire historiske utbrudd som alle hadde en [[Volcanic Explosivity Index|VEI]]-skala på 2. Bortimot alle utbruddene involverte [[freatisk utbrudd]].<ref name="gvp2">[http://www.volcano.si.edu/world/volcano.cfm?vnum=0102-05%3D%26volpage%3Derupt «Nisyros: Eruptive History»] {{Wayback|url=http://www.volcano.si.edu/world/volcano.cfm?vnum=0102-05%3D%26volpage%3Derupt |date=20121009155235 }}. ''Global Volcanism Program'', Smithsonian Institution.</ref> Det siste utbruddet var en dampeksplosjon i [[1888]],<ref name="gvp" /> etter en rekke mindre askeutbrudd i [[1871]] og [[1873]] og [[jordskjelv]] er ikke sjelden. En periode med [[Seismikk|seismisk]] uro i [[1996]]–1997 førte til at en internasjonal gruppe av forskere startet overvåking av vulkansk uro hvor [[Den europeiske union]] finansierte prosjektet Geowarn. Hele det vulkanske komplekset omfatter havbunnene mellom Nisyros og [[Kos]], øya Gyali (som også er vulkansk), og deler av øya Kos.

== Bosetning ==
Det går transport til øya med skip fra [[Piraeus]] og Kos, og i sommermånedene er det mange daglige turer fra landsbyen Kardamena på Kos. Det er også en [[helikopterplass]]. Hovedbyen og havnen på Nisyros er Mandraki med en befolkning på rundt 660 mennesker. Andre landsbyer er Paloi (239), Nikia (61), og Emporeios (27). I henhold til folketellingen av 2011 besto kommunens befolkningsantall på 1008 (noe som også omfatter de som var på Gyali), men i sommermånedene er antallet økt ved mange turister foruten også mange utvandrede øyboere som kommer tilbake i sine ferier til hjemøya. [[Turisme]] er ikke så utviklet som på mange andre greske øyer. Lagre med [[perlitt]] og [[pimpestein]] som er utvunnet på Gyali har gitt store inntekter til Nisyros. Øya pleide å være selvforsynt og mange avlinger ble dyrket på terrasseskråninger. I dag er jordbruket mindre aktivt. Infrastrukturen er relativt god og det er enkelt å på egen hand utforske øya.

=== Vannforsyning ===
Nisyros er vannfattige på grunn av mangel på grunnvannsressurser og lite nedbør. Den årlige vannbehovet er om lag 100.000 m³. Det meste kommer fra den eneste drikkevannskilden øst på øya ved klosteret Kyra Panagia, men mengden herfra er ubetydelig. Problemet har blitt løst i det siste med cisterner for lagring av nedbør, også i dag har mange husholdninger sisterner. Transport med tankskip fra fastlandet eller fra Rhodos har høye kostnader og førte til at i 1991 ble det bygget et anlegg for avsalting av sjøvann. I 2002 ble det igangsetting en [[omvendt osmose]]system for avsalting av sjøvann med en daglig kapasitet på 340 m³.

=== Energiforsyning ===
Selv det er potensial for [[fornybar energi]], må Nisyros dekke eget energibehov for seg selv og de omliggende øyene. [[Elektrisitet]] kommer hovedsakelig fra [[fossilt brensel]]. Kraftbehovet dekkes av en undersjøisk kabel fra oljefyrte kraftverk på Kos.

Bruk av [[solenergi]] i sørøstlige Egeerhavet, som har mer enn 3000 soltimer i året og er et av de mest solrike områdene i [[Europa]], har i liten grad blitt utviklet. Utviklingen av den nest største [[geotermisk energi|geotermiske depositum]] på Hellas feilet på grunn av reservasjoner og motstand i befolkningen. Den geotermiske potensialet i området er ca 50 MW og ville være tilstrekkelig for strømforsyning naboøyene som Kos, [[Tilos]], [[Kalymnos]] og [[Leros]] i 10 år. I en folkeavstemning den 11. mai 1997 stemte folket imot bruk av geotermisk energi.<ref>Eleftherotypia (www.iospress.gr): [http://www.iospress.gr/mikro1997/mikro19970531.htm Οταν αποφασίζουν οι κάτοικοι] 31. mai 1997</ref>

== Historie ==
[[Fil:Mandraki.jpg|thumb|En gate i Mandraki]]
I henhold til [[gresk mytologi]] ble øya formet da havguden [[Poseidon]] rev av en del av Kos og kastet den på kjempen Polyvotis for å hindre ham å rømme. Det antikke navnet for Nisyros var Porfyris. Det synes som om at de første som bosatte seg var et folk fra [[Anatolia]] en gang på 1000-tallet f.Kr. og drev handel med de omkringliggende øyene. Etter hvert kom det også andre innflyttere fra det greske fastlandet. Oldtidsmurer, datert fra 400-tallet f.Kr., deler av [[akropolis]] på øya, er avdekket i nærheten av Mandraki. I [[antikken]] var øya kjent for sine varme kilder, sin vin og de [[kvernstein]]er som ble brutt ut og tilvirket der.<ref>[https://runeberg.org/nfbs/0584.html «Nisyros»] i ''Nordisk familjebok'' (2. oppl., 1913)</ref> Blant de tidligste [[vannmølle]]r ble også konstruert på Nisyros, hvilket er blitt referert til av epigramdikteren [[Antipatros av Thessalonike]]

Etter at øya var en del av [[Østromerriket|Det bysantinske rike]], ble den underlagt [[republikken Venezia]], men ble stadig angrepet av [[pirat]]er. På [[1400-tallet]] ble den angrepet og erobret av [[Det osmanske rike]]. I [[1912]] ble øya okkupert av [[Italia]] sammen med de andre øyene i Dodekanesene. Den ble befridd ved slutten av [[den andre verdenskrig]] og ble endelig en del av det uavhengige [[Hellas]] i [[1948]].

== Kultur ==
Et tradisjonelt produkt fra Nisyros er ''soumada'', et ikke alkoholholdig drikk med [[mandel]]smak. Skytshelgenen for øya er den hellige Nikitas. Mange [[Den gresk-ortodokse kirke|gresk-ortodokse]] kirker finnes på øya, foruten også fire klostre, men de sistnevnte er ikke fylt av munker i dag, skjønt ulike feiringer skjer i dem. Det største klosteret er Panagia Spiliani («Velsignende jomfru Maria av grotten») ved Mandraki. Den ble bygd ved siden av en middelalderfestning som ble reist av [[Malteserordenen|hospitallerordenen]], en korsfarerorden fra [[Jerusalem]] som erobret øya i [[1315]].

=== Vennskapsbyer ===
Nisyros har følgende [[vennskapsby]]er:{{tr}}

* [[Lapithos]], {{Flagg|Kypros|lenke}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://volcano.oregonstate.edu/vwdocs/volc_images/europe_west_asia/nisyros.html Volcano World: Nisyros, Greece] {{Wayback|url=http://volcano.oregonstate.edu/vwdocs/volc_images/europe_west_asia/nisyros.html |date=20120423183340 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dodekanesene]]
[[Kategori:Øyer i Hellas]]

Nisyros - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>LA2-bot: https