Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-19T09:56:29Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2026 kl. 09:56
(Ingen forskjell)

~2024-28458: Mellomkrigstiden.

2025-03-13T11:52:21Z

Mellomkrigstiden.

Ny side

{{Infoboks biografi
| beskjeftigelse = [[Jurist]], [[språkpolitikk|språkpolitiker]], [[Professor]] ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]]
|}}
'''Nikolaus Mathias Gjelsvik''' (1866–1938) var en norsk [[jurist]] og [[språkpolitikk|språkpolitiker]]. Han var [[professor]] ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] ([[Universitetet i Oslo]]) fra 1906.<ref name="nbl"/><ref name="salmonsens2-742"/>

== Liv ==
Gjelsvik var av bondeslekt og ble uteksaminert fra [[Stavanger katedralskole]]<ref>''[[Stavanger Aftenblad]]'': «Fest ved 100-årsminnet for professor Nikolaus Gjelsvik», 10. november 1966 s. 12</ref> i 1887. På [[Lars Oftedal]]s guttehjem i Stavanger ble han kjent med [[Peter Hognestad]]. Gjelsvik, som ble foreldreløs i 1880, ble ofte med Hognestad til [[Time (kommune)|Time]] i feriene. Vennskapet deres fikk betydning for utvikling og utbredelse av nynorsk, blant annet bruk av nynorsk på [[Jæren]]. Hognestad holdt den første [[gudstjeneste]]n på nynorsk i Kristiania.<ref>{{Kilde avis|tittel=Nikolaus Gjelsvik gjorde Peter Hognestad til målmann|avis=Norsk Tidend|url=|etternavn=|fornavn=|dato=november 2016|side=|sitat=}}</ref>

Nikolaus Gjelsvik ble student i 1887 og [[cand.jur.]] i 1893. Etter å ha vært [[sorenskriver]]fullmektig og på en stipendreise i utlandet, deltok han i 1897 i konkurransen om et [[professorat]] i [[rettsvitenskap]], men tapte til fordel for [[Fredrik Stang d.y.]] I stedet ble han samme år utnevnt til [[dosent]] i samme fag. Han fikk [[doktorgrad]]en på en av konkurranse[[avhandling]]ene, ''Om vildfarelsens indflydelse paa retshandlers gyldighed''. I 1906 ble han professor.

Fra 1901 til 1902 var Gjelsvik medlem av komitéen angående Norges tiltredelse til [[Haag-konvensjonen]]. Han var konsulent for [[Nobelinstituttet]] fra 1904 til 1906, og var sekretær ved [[Karlstadforhandlingene]]. I 1906 var han medlem av konsesjonskomitéen. Her leverte han et utførlig responsum i spørsmålet om private [[brukseier]]e skulle ha anledning til å regulere vannstanden i [[Mjøsa]]. I 1915 var han medlem av [[Forsvarsdepartementet]]s forsvarskomité.

Gjelsvik var en aktiv skribent i dagspressen. I den norsk-svenske unionens siste år skrev han en rekke bidrag til utredning av de rettslige sidene ved unionsstriden. Han var også en av de ledende i [[målbevegelsen]]. Særlig arbeidet han for å gjøre [[landsmål]]et egnet som lovspråk, og han brukte dette språket i sine forelesninger på universitetet og i avhandlingene sine. Fra 1903 til 1919 var han formann i [[Det norske Samlaget]], og 1906–1915 dessuten formann i [[Noregs Ungdomslag]]. Fra 1912 til 1915 var han formann i utvalget som utga ''Norske Folkeskrifter'', og leverte selv en del bidrag til disse.

I 1900 giftet han seg med Eugenie Karoline Ursula Marie Kallhardt. Paret fikk åtte barn.<ref>[https://forfattarar.sfj.no/writer/nikolaus-gjelsvik/ «Nikolaus Gjelsvik», ''forfattarar.sfj.no]</ref> [[Sigmund Skard]] som også var målmann, sa en gang til [[Eystein Eggen]] at det var «''kanskje godt at Gjelsvik døde før krigen. Tysk gift var han òg.''»<ref>[https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/y6pKr/spraak-og-nazisme-stevnemoete-med-glemte-ord] [[Eystein Eggen]]: «Språk og nazisme: Stevnemøte med glemte ord», [[kronikk]] i ''[[Aftenposten]]'' 1. desember 2004</ref>

I [[mellomkrigstiden]] tenkte Gjelsvik seg at veien var kort til «nynorsk einaste [[riksmål]] i landet».<ref>[https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/y6pKr/spraak-og-nazisme-stevnemoete-med-glemte-ord Eystein Eggen: «Språk og nazisme: Stevnemøte med glemte ord», kronikk i ''Aftenposten'' 1. desember 2004]</ref> I 1932 utga han ''Revolusjonspolitikk og norsk lov'' med forord av [[Knut Hamsun]].<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090108119 ''Revolusjonspolitikk og norsk lov'',] [[Nasjonalbiblioteket]]</ref>

== Utmerkelser ==
I 1929 ble Gjelsvik utnevnt til [[æresdoktor]] ved [[universitetet i Leipzig]] for sitt arbeid med [[folkerett]].

I 1941 ble det reist en minnesten over Gjelsvik på fødestedet hans i [[Sunnfjord]].

== Referanser ==
<references>
<ref name="nbl">Kåre Lilleholt, ''[https://nbl.snl.no/Nikolaus_Gjelsvik Nikolaus Gjelsvik]'' i Norsk biografisk leksikon.</ref>
<ref name="salmonsens2-742">{{Salmonsens2|bind=9|side=742|urlside=0764|tittel=Gjelsvik, Nicolaus Mathias|signatur=Abs. T.}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Gjelsvik, Nikolaus}}
[[Kategori:Norske jusprofessorer]]
[[Kategori:Nynorskforkjempere]]
[[Kategori:Nobelkomiteens medlemmer og varamedlemmer]]
[[Kategori:Personer fra Askvoll kommune]]

Nikolaus Gjelsvik - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

~2024-28458: Mellomkrigstiden.