Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-09T06:35:22Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 06:35
(Ingen forskjell)

nb>LA2-bot: https

2023-12-17T19:56:31Z

https

Ny side

{{infoboks biografi}}
'''Niels Gram''' (født [[28. april]] [[1664]] i [[Land (landskap)|Land]], død ca. [[1713]]) var en norsk [[prest]] og eventyrer. Han skrev en usannferdig selvbiografi.

==Liv==
Han nedstammet fra presten Mads Gram i [[Fron]] i Gudbrandsdalen og var oldebarn av fogden Laurits Gram. Hans far Mads Gram var kapellan i Land, mens moren het Kirsten Knutsdatter Mossin. Etter farens tidlige død vokste han opp hos sin farfar Niels Gram, som var [[sogneprest]] samme sted. I 1677 ble han og brødrene Peder og Knut sendt til København for å få privat undervisning. Niels Gram ble student i 1679 og ble kapellan hos sogneprest Michael Holst ved St. Laurentii kirke i [[Tønsberg]] i 1687. Her ble han i 1689 gift med sogneprestens datter Anne Mikkelsdatter.

===Prest i London===
I 1690 tilbød forstanderne for den dansk-norske menigheten i [[London]] Gram en stilling som prest i deres menighet. Gram reiste straks til London etter å ha forlatt familien og stillingen i Tønsberg. Her opptrådte han som prest uten noen formell utnevnelse. Den formelt utnevnte presten, [[Iver Brinck]], som hadde utnevnelse fra biskopen i [[Sjælland]], kunne ikke komme til i stillingen før biskop [[Hans Bagger|Bagger]] ved trusler og løfter hadde overtalt Gram til å reise tilbake til Danmark. Her tok han i 1692 [[magister]]graden og ble samme år ved biskopens hjelp utnevnt til sogneprest i [[Søborg]] og [[Gilleleje]].

===Prest i Danmark===
Etter et par år som sogneprest ble Gram anklaget for «drukkenskap, hor og overhørighet»<ref>Daae (1880), s. 109.</ref>, blant annet ved at han levde i [[konkubinat]] i prestegården, selv om alle visste at han hadde familie i Norge. Ved høyesterettsdom av 16. oktober 1694 ble han dømt fra den geistlige stillingen og til landsforvisning.

===I landflyktighet===
Gram bega seg først til [[Skåne]], men måtte snart rømme derfra etter å ha forført en prestedatter i [[Norra Vram]] ved [[Helsingborg]]. Han var i 1697 i [[Amsterdam]], hvor han gikk under navnet «Frederik Gram», og skrev og fikk utgitt et [[latin]]sk teologisk stridsskrift rettet mot prokansleren ved [[Universitetet i Kiel]], [[Christoph Franck]], som han beskyldte for vranglære. A. Jantzen mener hensikten med skriftet var å skape splid mellom teologene i København, som Gram hadde et horn i siden til, og teologene i Kiel.

Fra Amsterdam reiste Gram over [[Flandern]] til Tyskland. I [[Celle (by)|Celle]] gjorde han seg bemerket ved hoffet som predikant, utga seg for sønn av en svensk baron og var nær blitt utnevnt til prest i [[Hannover]], men gjorde seg igjen «umulig ved sit liderlige levnet»<ref>Daae (1880), s. 109.</ref> og måtte rømme videre. I neste omgang kom han til [[jesuitt]]ene i [[Hildesheim]], hvor han offentlig gikk over til [[katolisisme]]n. Da hans utsvevende liv ble kjent for jesuittene sendte de ham til [[Köln]], hvor Gram rømte fra dem og skal ha giftet seg på ny.

===Tilbake i Norge===
Etter flere års reiser i Europa kom Gram til England under navnet «Nicolai Løwengram». I 1711 vendte han tilbake til Norge, hvor han tok inn hos en bror på gården «Tossou» på [[Øvre Romerike]]. Ludvig Daae mener dette må være Torshov i [[Gjerdrum]]. Fordi han vakte mistenksomhet ved å ha svenske brev hos seg (dette var under [[Den store nordiske krig]]), ble han arrestert av stattholderen [[Waldemar Løvendal]] og ført til [[Christiania]], hvor han ble gjenkjent som Niels Gram, som blant annet var skyldig i [[bigami]]. Han ble satt i fengsel på [[Akershus festning]] og senere sendt til slaveriet på [[Bremerholm]] i København. Ludvig Daae mener han må være død her, men ifølge et rykte skulle han ha klart å rømme fra fengselet.<ref>Jantzen (1892), s. 185.</ref> S. H. Finne-Grønn mener han kan ha blitt landsforvist igjen. I alle fall er hans endelige skjebne ukjent.

===Selvbiografisk skrift===
Ifølge A. Jantzen var Gram en kunnskapsrik mann med gode talegaver, men en «ryggesløs» og utsvevende person. I [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] er det oppbevart en del selvbiografiske opptegnelser av ham, som beskriver hans reiser og bedrifter i utlandet, men ikke er sannferdig. [[Francis Bull]] kaller det «løgn og skryt».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bull, Francis | utgivelsesår = 1958 | tittel = Norges litteratur fra reformasjonen til 1814 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007030201038 | side = 397 }}</ref> Gram påstår blant annet at han var blitt adlet i Sverige under navnet Løwengram, og ansatt som feltprost for de svenske troppene i [[Brabant]], at han ble utnevnt til ''[[dr. theol.]]'' i [[Wittenberg]] og ''[[doctor utriusque juris]]'' i [[Frankfurt an der Oder]], og så videre. Denne selvbiografien ble trolig skrevet mens han satt fengslet på Akershus festning eller Bremerholm.

==Referanser==
<references />

==Litteratur==
* [[Ludvig Daae]]: ''Nordmænds Udvandringer til Holland og England i nyere Tid''. Christiania: Cammermeyer, 1880
* [[S. H. Finne-Grønn]]: «Gram, Niels», i {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1929 | tittel = Norsk biografisk leksikon | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120401103 | side = }}
* A. Jantzen: «[https://runeberg.org/dbl/6/0187.html Gram, Niels]», i ''[[Dansk biografisk Lexikon]]''. VI. Bind. Kjøbenhavn: Gyldendalske Boghandel, 1892

==Eksterne lenker==
* {{snl|Niels_Gram}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Gram, Niels}}
[[Kategori:Norske forfattere av erindringsbøker]]
[[Kategori:Norske lutherske prester]]
[[Kategori:Personer fra Nordre Land kommune]]

Niels Gram - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>LA2-bot: https