Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-26T05:45:13Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2026 kl. 05:45
(Ingen forskjell)

nb>Hanno: flytter tvilsomme opplysninger til diskusjonen

2026-01-11T18:02:28Z

flytter tvilsomme opplysninger til diskusjonen

Ny side

{{andre betydninger}}
[[Fil:Nidarosdom 1857.jpg|thumb|alt=Tinted photo of Nidaros Cathedral behind its churchyard|[[Nidarosdomen]] i 1857]]
'''Nidaros''' ([[norrønt (språk)|norrønt]]: ''Niðaróss'')<ref name="Sandnes">Sandnes, Jørn; Stemshaug, Ola (2007): ''Norsk stanamnleksikon'', 4. utg., Oslo: Det Norske Samlaget, ISBN 978-82-521-4905-0; s. 329.</ref> er et historisk navn på byen [[Trondheim]], samt navn på det [[katolsk]]e bispedømmet og erkebispedømmet før [[1537]], og det [[Den norske kirke|lutherske]] bispedømmet siden. Det var først og fremst [[helgen]]kongen [[Olav den hellige|Olav Haraldssons]] [[Relikvarium|relikvieskrin]] [[St. Olavs skrin]] i [[Nidarosdomen]] som gav byen dens sentrale posisjon i Norge og Nord-Europa fram til [[reformasjonen]] i 1537. Begge sagatekstene ''[[Morkinskinna]]'' og [[Snorre Sturlason]]s ''[[Heimskringla]]'' har et likelydende avsnitt hvor kardinal Nicholas Breakspear fra [[Roma]], den senere pave [[Hadrian IV]], kom til Norge i Haraldssønnenes dager (1152/1153) og vigslet<ref name="Helle_22">Helle, Knut (1995): «Kirkelig riksorganisasjon», ''Aschehougs Norgeshistorie'', bind 3, Aschehoug, ISBN 82-03-22016-9; s. 22.</ref>

<blockquote>
''«[[Jon Birgersson]] til erkebiskop i Trondheim. Og han gav ham det klede som heter [[pallium]] og sa at det skulle være erkebiskopsstol i Nidaros ved [[Nidarosdomen|Kristkirken]], der Olav den hellige hviler. Men før hadde det bare vært lydbiskoper i Norge.»''<ref name="Helle_22"/>
</blockquote>

== Etymologi ==
Nidaros har navn etter elven [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] som renner igjennom byen. Det er usikkert hva første ledd, Nid, ''Nið(r)'', innebærer, men «den brusende elva» eller «den rennende elva» er foreslått.<ref name="Sandnes_2">Sandnes & Stemshaug (2007), s. 329-330.</ref> Det går også igjen i andre navn som [[Munkholmen|Nidarholm]] og [[Nidarnes]]. Niðaróss ble etablert fra minst siste halvdel av 1100-tallet, og fram til 1300-tallet var det også det vanlige navnet på byen. Det er antatt at det er en sammensetning av ''Nið'' og ''óss'', hankjønnsord for «elvemunning».<ref name="Sandnes"/> Selv på 1700-tallet var navnet Nidaros kjent. Navnet Trondheim(en) peker tilbake til folket trøndere, norrønt ''þrǿndr'', og representerte opprinnelig hele regionen ([[Trøndelag]]), ikke kun byen.<ref>Sandnes & Stemshaug (2007), s. 463.</ref>

==Nidaros==
Ifølge Snorres ''[[Heimskringla]]'' ble [[Trondheim]] grunnlagt av [[Olav Tryggvason]] (antatt i [[997]]):

<blockquote>
''«Kong Olav for med hæren sin ut til Nidaros. Da lot han reise hus der på bredden av Nidelven og bestemte at det skulle være kjøpstad der. Han gav mennene tomter til å sette opp hus, og han lot bygge kongsgård opp fra Skipakrok.»''<ref>Snorre Sturlason: «[[Olav Tryggvasons saga]]», ''Heimskringla'' (Snorres kongesagaer), kap. 70</ref>
</blockquote>

Beliggende ved munningen av elven Nid ([[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]]) var kjøpstaden kjent under navnet '''kaupangen i/ved Nidaros''', som betyr byen ved oset av Nid (Nidelven). Nidaros-navnet på byen forsvant senere av flere grunner, men er kjent brukt helt frem til 1600-1700-tallet.

==Trondheim==
[[Fil:Folkemøte ved Rådhusplassen og musikkpaviljongen i forbindelse med navnestriden (1929).jpg|thumb|Folkemøte ved Rådhusplassen og musikkpaviljongen i forbindelse med navnestriden (1929). {{foto|Schrøder}}]]

''Trondheim(en)'' var opprinnelig navnet på de åtte trønderske fylkene, altså nåtidens [[Trøndelag]]. I [[senmiddelalderen]] ble ''Kaupangen i Trondheimen'', altså handelsplassen i Trøndelag også brukt som bynavn og kortformen ''Trondheimen'' ble brukt parallelt med Nidaros. Under [[Danmark-Norge|unionen med Danmark]] ble dette fordansket til '''Trondhjem''' og [[Trondhjems len]] for Trondheims len.

==Navnestrid==
I perioden 1925–1930 ble flere bynavn fornorsket som ledd i den språklige [[nasjonalisme]]n som var utbredt i Norge i første del av det [[20. århundre]] ([[1925]]: [[Oslo]], [[1927]]: [[Halden]], [[1930]]: [[Stavern]]). Ved lov 14. juni 1929 ble det bestemt at byen ''Trondhjem'' fra [[1. januar]] [[1930]] skulle ha ''Nidaros'' som offisielt navn. Det var tidligere, i [[1928]], avholdt en lokal avstemning om bynavnet: 17 163 stemte mot endring, og 1508 for. Befolkningen og [[bystyre]]t, som ønsket å beholde Trondhjem som navn, følte seg overkjørt og protestene lot ikke vente på seg.

Etter en opprivende navnestrid ble saken tatt opp på ny i [[Stortinget]]. Dette endte med et kompromiss: ved lov 6. mars 1931 med virkning fra samme dag ble formen ''Trondheim'' innført, et «fornorsket» alternativ lansert av [[Ivar Lykke]], lokal kjøpmann, [[statsminister]] 1926–28 og stortingsrepresentant 1915–1935.<ref>Brissach, Ingrid J. (3. januar 2007): [https://www.adressa.no/nyheter/trondheim/i/oWpbla/fodt-til-kjopmann «Født til kjøpmann»], ''Adressa.no''. Oppdatert: 18. april 2012</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Lockertsen, Roger (1998): ''Gerhard Schøning om bynamna Nidaros og T[h]rondhiem: eit handskrift frå ca. 1760'', Skrifter / Det kongelige norske videnskabers selskab; 1, ISBN 82-519-1345-4.
*{{Kilde bok|forfatter=Slapgard, Bjarne|år=1977|tittel=Omkring namnestriden Trondhjem–Nidaros–Trondheim|utgivelsessted=Trondheim|forlag=Rune forlag|isbn=82-523-0151-7|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102108283}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nidaros erkebispedømme]]
[[Kategori:Trondheims historie]]

Nidaros - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Hanno: flytter tvilsomme opplysninger til diskusjonen