https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=NettsideNettside - Sideversjonshistorikk2026-05-06T05:19:50ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Nettside&diff=20240&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-02-11T19:40:08Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 11. feb. 2026 kl. 19:40</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-20239:rev-20240 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Nettside&diff=20239&oldid=prevnb>ThusGawk på 17. des. 2025 kl. 16:022025-12-17T16:02:53Z<p></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>[[Fil:Homepage-agendaculturel.png|mini|En fransk nettside på nettstedet agendaculturel.fr]]<br />
En '''nettside''', også kalt '''webside''', er et [[dokument]] på [[World Wide Web]] som åpnes i en [[nettleser]]. Oftest vises nettsider på en [[Skjerm (monitor)|dataskjerm]], men de kan også leses opp. De fleste nettsider inneholder tekst, bilder og grafikk som er lenket til andre sider med [[hypertekst]]. En enhetlig samling av nettsider under samme [[domenenavn]] kan utgjøre et [[nettsted]]. Nettsider har vanligvis navigasjon for å kunne komme seg videre til andre nettsider på nettstedet. <br />
<br />
Nettsider skrives oftest i [[markeringsspråk|markeringsspråket]] [[HTML]]. HTML har et sett markører som f.eks. indikerer hva som er overskrifter i et dokument. [[HTML5]] er den mest brukte dialekten av HTML. [[Cascading Style Sheets|CSS]] brukes for å beskrive presentasjon av nettsiden, og [[JavaScript]] brukes dersom siden skal være mer aktive enn det HTML alene kan tilby. Ofte bruker web-utviklere rammeverk som automatiserer mye av kodingen.<br />
<br />
En [[nettleser]] er et [[dataprogram]] som henter nettsider og viser dem fram for brukere. Nettlesere kan også hente filer fra [[Lokalnett|lokale datanett]] eller brukerens egen [[datamaskin]]. Kommunikasjonen foregår vanligvis over hypertekstoverføringsprotokollen [[Hypertext Transfer Protocol|HTTP]].<br />
<br />
En nettside kan bestå at en manuelt skrevet [[HTML]]/[[XHTML]] lagret på en [[webserver]], dette kalles en statisk nettside. Nettsider kan også være dynamiske hvor en webserver konstruerer et [[HTML]]/[[XHTML]] dokument med hjelp av en serverside [[programmeringsspråk]] slik som [[PHP]] eller [[ASP.NET]]. <br />
<br />
Dynamiske nettsider kan også konstrueres med hjelp av [[JavaScript]] gjennom metoder som [[AJAX]] hvor serveren sender [[XML]] eller [[JSON]] til nettleseren. <br />
<br />
På norsk forveksles ordet nettside av og til med [[nettsted]], ved at språkbrukere er upresise på om de refererer til alle nettsidene på et domene, eller om de refererer til bare en enkelt side. Dette tilsvarer omtrent å blande hva som er hva av en bokside og en bok. <br />
<br />
== Utvikling av nettsider ==<br />
Nettsider blir utviklet av [[Webutvikler|webutviklere]], og en enkelt nettside kan gjerne bli skapt av flere utviklere på en gang. Når man betaler for å få produsert en nettside, blir dette ofte gjort av et større team med både front-end-utviklere, back-end-utviklere og skribenter med spesialisering innen [[SEO]]. Kostnaden av en nettside varierer vanligvis fra {{formatnum:5000}} til {{formatnum:50000}} kroner for små og mellomstore bedrifter.<ref>{{Kilde www|url=https://krsweb.no/|tittel=KRSWEB {{!}} Webutvikling {{!}} SEO {{!}} Rådgivning|besøksdato=2023-12-16|språk=nb-NO|verk=KRSWEB}}</ref> Noe av prisen kan påvirkes av om man bruker et byrå eller en freelancer. Større selskap har ofte egne utviklere som utvikler og administrerer sidene sine.<br />
<br />
HTML, CSS, JavaScript og PHP er de mest brukte språkene innen konvensjonell webutvikling. Selv om mange lærer seg disse språkene, blir nåtidens nettsider ofte utviklet med et [[publiseringssystem]] (engelsk: ''Content Management System).''<ref name="Parfitt">{{Kilde www|forfatter=Parfitt, T.|dato=2012|url=http://www.netcel.com/Resources/Insights/White-papers/The-future-of-cms-5-trends-to-watch/|tittel=The Future of CMS - 5 Trends to Watch|utgiver=Netcel|besøksdato=19. februar 2013|arkiv-dato=2012-05-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120507125135/http://www.netcel.com/Resources/Insights/White-papers/The-future-of-cms-5-trends-to-watch/|url-status=yes}}</ref> som [[WordPress]], Wix eller Squarespace der WordPress er den desidert største med over 40% markedsandel<ref>{{Kilde www|url=https://barn2.com/blog/wordpress-market-share/|tittel=2023 WordPress Market Share: How Popular is it?|besøksdato=2023-12-16|dato=2021-05-02|fornavn=Maria|etternavn=Ansari|språk=en-US|verk=Barn2 Plugins}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Farrington, P. A. og Jones, K. M. L.|dato=2011|tittel=Using WordPress as a Library Content Management System: A Library Technology Report|sted=Chicago, IL, USA|utgiver=ALA Editions}}</ref><br />
<br />
==Innholdsstruktur==<br />
To tilnærmelsesmåter til utvikling av nettsteder er lang og kort struktur. Kort struktur presenterer leseren med lite informasjon per side, og alt innhold er delt over flere individuelle nettsider. I en lang struktur er alt samlet på én og samme side hvor leseren kan scrolle nedover for å lese mer. Den lange strukturen kan også tilby intern navigering.<br />
<br />
Kort struktur gjør det mulig for eierne av nettsiden til å gjøre et direkte inntrykk på leserne, i tråd med studier som viser at lesere av nettsider bare leser 20 % av teksten på en nettside.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nngroup.com/articles/how-little-do-users-read/|tittel=How Little Do Users Read?|besøksdato=2016-11-16|forfattere=Jakob Nielsen|dato=2008-05-06|forlag=Nielsen Norman Group|sitat=}}</ref> Med en lang struktur er det mulig å tilby en innholdsrik del med informasjon til leseren, og gjennom dette gjøre det lettere å bli kjent med nettsiden og dermed bygge tillit.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nngroup.com/articles/how-users-read-on-the-web/|tittel=How Users Read on the Web|besøksdato=2016-11-16|forfattere=Jakob Nielsen|dato=1997-09-1|forlag=Nielsen Norman Group|sitat=}}</ref> Brukere bruker 80 % av oppmerksomheten sin på det første de ser på en nettside, mens de bruker bare 20 % når de begynner å scrolle ned.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nngroup.com/articles/scrolling-and-attention/|tittel=Scrolling and Attention|besøksdato=2016-11-16|forfattere=Jakob Nielsen|dato=2010-03-22|forlag=Nielsen Norman Group|sitat=}}</ref> <br />
<br />
Lang struktur pleier som regel å rangere bedre i [[søkemotor]]er, siden den tilbyr mer tekst, og dermed genererer flere søkbare nøkkelord. Noen nettsider benytter seg også av en blanding av de to strukturene, men det er som regel nettsider som er svært innholdsrike og tilbyr mye variert innhold, som for eksempel nettsider for universiteter.<br />
<br />
== Filtillegg ==<br />
Statiske nettsider har vanligvis [[Filnavnsuffiks|filetternavnet]] <code>.htm</code> eller <code>.html</code>. Dynamiske nettsider har som regel filetternavn som reflekterer teknologien som brukes på serveren, f.eks. [[PHP]] med filetternavnet <code>.php</code>. Disse teknologiene sikrer at (X)HTML og andre tekster blir gitt til nettleseren på samme måte som for statiske nettsider.<br />
<br />
== Se også ==<br />
* [[Bannerblindhet]]<br />
* [[Nettsted]]<br />
* [[Publiseringssystem]]<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
{{spire}}<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Nettsteder| ]]<br />
[[Kategori:World Wide Web]]</div>nb>ThusGawk