Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-21T09:16:06Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2026 kl. 09:16
(Ingen forskjell)

nb>Andewa: Typo

2025-05-20T18:54:46Z

Typo

Ny side

[[Fil:14 2 List of Radzivill Chron.jpg|thumb|right|''Fortelling om henfarne år'' i Radzivillkrøniken]]
'''Nestorkrøniken''' ([[russisk]] Повесть временных лет, Povest' vremennykh let; ''Fortellingen om svunne tider'') også kjent som Oldkrøniken, er en [[krønike]] som etter tradisjonen er skrevet av [[Nestor av Kyiv|Nestor]]. Den er blitt datert til omkring år [[1113]] i [[Kievriket|Kyivriket]]. Den handler om den tidlige østslaviske nasjonen [[Kiev]]s grunnleggelse og dens første tid fra ca. [[850]] til [[1110]].<ref>[https://snl.no/Nestorkr%C3%B8niken Nestorkrøniken]. (2017, 9. mars). I [[Store norske leksikon]]. Hentet 29. januar 2018.</ref>

== Sammendrag ==
Krøniken har fått stor oppmerksomhet hos [[Norden|nordiske]] historikere, spesielt [[Sverige|svenske]], da det står at [[Rurik-ætten]] nedstammer fra [[ruserne]], og verket benyttes derfor som kilde for [[vikingtiden]]. Men også for de [[Slavere|slaviske]] folkene er krøniken unik da den er den eneste kilden om de tidlige østslaviske folkenes historie. Dens fortellinger om nasjonen [[Kievriket|Kyiv-Rus]] finnes ingen andre steder. Den har også stor verdi da den er det eldste verket som er skrevet på østslavisk språk.

== Tre utgaver ==
Lenge ble det antatt at den opprinnelige sammensetningen av manuskriptet ble gjort av en munk ved navn [[Nestor krønikeskriveren|Nestor]], og derfor ble den også kalt for ''Nestorkrøniken'' eller ''Det primære manuskriptet''. Blant de kildene som forfatteren brukte var tidlige (nå tapte) slaviske krøniker, [[Østromerriket|bysantinske]] annaler, innlandske [[legende]]r og [[norrøn]]e [[Sagalitteratur|sagaer]], flere [[Hellas|greske]] religiøse tekster, russisk-bysantiske traktater, muntlige fortellinger fra [[Jan Vysjatitsj]] og andre militære ledere. [[Nestor av Kyiv|Nestor]] arbeidet ved hoffet til [[Svjatopolk II av Kiev]] og delte sannsynligvis hans pro-norrøne politikk.

De første opptegnelsene er rike på [[Anekdote|anekdotiske]] fortellinger. Blant disse finnes fortellinger om tre [[væring]]ers ankomst (tre brødre), grunnleggelsen av [[Kiev]], mordet på [[Askhold og Dir]], [[Oleg av Novgorod|Oleg (Helge) av Novgorod]] som ble drept av en [[slanger|slange]] skjult i et skjelettet på hans [[hest]], og hevnen som ble tatt av Olga (Helga), Igors hustru, mot drevlianerne som hadde myrdet hennes ektemann. Opptegnelsene om arbeidet til [[Kyrillos|Sankt Kyrillos]] og [[Methodios]] blant slaviske folk er også svært interessant, og til [[Nestor av Kyiv|Nestor]] er vi også i gjeld til fortellingen om hvordan [[Vladimir den store]] forbød dyrkelsen av [[Perun]] og andre [[idol]]er (avgudsbilder) i Kiev.

I år [[1116]] ble Nestors tekst omfattende omarbeidet av hegumen (tilsvarende abbed) [[Sylvester av Kiev|Sylvester]] som navnga Nestor i slutten av krøniken. Ettersom [[Vladimir II Monomakh]] var beskytteren av landsbyen [[Vydubychi]], hvor Sylvesters kloster lå, forherliget den nye utgaven prinsen og gjorde ham til den sentrale figuren i senere fortellinger. Denne andre utgaven av Nestors arbeid er bevart i ''Den laurentianske kodeks'' (se nedenfor).

En tredje utgave fulgte to år senere og ble sentrert rundt Vladimirs sønn og arving, [[Mstislav den store]]. Forfatteren av denne utgaven kan ha vært gresk ettersom han korrigerte og oppdaterte mye av den informasjonen som angikk de bysantinske hendelsene. Denne siste utgaven av [[Nestor av Kyiv|Nestor]]s arbeid er bevart i ''Den hypatianske kodeks'' (se nedenfor)

== To manuskripter ==
Den opprinnelige utgaven av krøniken er tapt, og de tidligste kjente kopiene er ''Den laurentianske kodeks'' og ''Den hypatianske kodeks'', og det er derfor vanskelig å etablere det opprinnelige innholdet til krøniken ord for ord.

''Den laurentianske kodeks'' ble kopiert av munken Laurentius fra [[Nizjnij Novgorod]] for prins [[Dmitrij Konstantinovitsj]] i [[1377]]. Den opprinnelige teksten som han benyttet var en tapt kodeks satt sammen for storhertug [[Mikhail av Tver]] i [[1305]]. Opptegnelsen fortsetter fram til 1305, men årene [[898]]-[[922]], [[1263]]–[[1283]] og [[1288]]–[[1294]] er av en eller annen grunn utelatt. Manskriptet ble overtatt av den berømte grev [[Aleksej Musin-Pushkin]] i [[1792]] og deretter bevart i Det russiske nasjonale bibliotek i Sankt Petersburg.

''Den hypatianske kodeks'' ble gjenoppdaget i Ipatievklosteret til [[Kostroma]] av den store [[Russland|russiske]] historikeren [[Nikolaj Karamzin]]. Dette manuskriptet dateres tilbake til [[1400-tallet]], men har innsatt mye informasjon fra tapte kopier fra [[1100-tallet]] og [[1200-tallet]]. Språket i dette verket er en østslavisk utgave av det [[kirkeslavisk]]e språket som også inneholder mange irregulære østslaviske ord (som andre slaviske kodekser fra denne tiden).

''Den primære krønike'' er en av de mest studerte tekster i historien. Utallige monografier og utgitte utgaver har blitt trykket av krøniken. Det eldste man kjenner ble gjort i [[1767]]. [[Aleksej Shakhmatov]] utga et pionerarbeid med tekstanalyser av fortellingen i [[1908]]. [[Dmitry Likhatsjev]] og andre [[Sovjetunionen|sovjetiske]] forskere har delvis revidert hans funn. Deres versjoner har forsøkt å rekonstruere krøniken som eksisterte før [[Nestor av Kyiv|Nestor]], skrevet for hoffet til [[Jaroslav den vise]] på midten av [[1000-tallet]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* En samling av krøniken ved Donald Ostrowski på [[Det kyrilliske alfabetet|kyrillisk]] er tilgjengelig ved https://web.archive.org/web/20050309022812/http://hudce7.harvard.edu/~ostrowski/pvl/ sammen med en lærd og omfattende introduksjon på engelsk språk|engelsk. Dette er en ''lineær samling som inkluderer de fem hovedmanuskriptene'', foruten en ny ''paradosis'', det vil si en rekonstruksjon av den tapte originalen.
* Utdrag fra krøniken oversatt til engelsk er tilgjengelig ved https://web.archive.org/web/20060207171740/http://www.dur.ac.uk/~dml0www/kimohist.html. Merk at dette nettstedet også inneholder dokumenter som ''ikke'' er fra krøniken. Utdrag fra krøniken har kildenotater på slutten av utdragsiden.
* Det er en engelsk kommentert oversettelse ved Samuel Hazzard Cross og Olgerd P. Sherbowitz-Wetzor, kalt ''The Russian Primary Chronicle''. Medieval Academy of America Publication No. 60 (Cambridge: Mediaeval Academy, 1953). Hovedkodeksene, laurentianske, hypatianske og novgorodianske, er tilgjengelig på kyrillisk ved http://litopys.org.ua/
* Krøniken har blitt utgitt i en nyutgave på svensk av Symposion (Brutus Östlings bokforlag i [[Göteborg]]). Krøniken ble oversatt første gangen til [[svensk]] av [[Axel Norrback]] (født [[1887]] i [[Sideby]] i [[Finland]], død [[1956]]) i [[1919]] (''Norstedt, Stockholm, 1919, 176 s.''). Norrback fikk oppmerksomhet for sin oversettelse fra gammelslavisk. Senere utga han på samme forlag boken ''Rusernas rätt och de svenska landskapslagarna; övers. och jämförelser. 1 plansch.'' (''Norstedt, Stockholm, 1943, 93 s.'').
* Dansk utgivelse: ''Nestors krønike. Beretningen om de svundne år'', oversatt og kommentert av Gunnar O. Svane, Wormianum (1983), ISBN 87-8516-083-0
* Jon Lind: ''De russiske Krøniker som kilde til kontakter i østersøområdet.'' I: Aleksander Loit (utg.): ''Det 22. nordiske historikermøte Oslo 13.–18. august 1994''. Rapport I: ''Norden og Baltikum.'' IKS, Avdeling for historie, Universitetet i Oslo – Den norske historiske forening, Oslo 1994, s. 35–46.
* Ludolf Müller (utg.): ''Handbuch zur Nestorchronik''. Fink, München 1977 ff., bisher erschienen: Band I–IV.
* Ludolf Müller: ''Nestorchronik.'' I: ''[[Reallexikon der Germanischen Altertumskunde]]''. Band 21: ''Naualia – Østfold''. Herausgegeben von Heinrich Beck. 2. völlig neu bearbeitete und stark erweiterte Auflage. Walter de Gruyter, Berlin u. a. 2002, ISBN 3-11-017272-0, s. 94–100.
* Gottfried Schramm: ''Nestorchronik.'' I: ''[[Reallexikon der Germanischen Altertumskunde]]''. Band 21: ''Naualia – Østfold''. Herausgegeben von Heinrich Beck. 2. völlig neu bearbeitete und stark erweiterte Auflage. Walter de Gruyter, Berlin u. a. 2002, ISBN 3-11-017272-0, a. 100–103.
* Serge A. Zenkovsky: ''Medieval Russia's Epics, Chronicles, and Tales''. Revised and enlarged Edition. Meridian, New York NY 1974, ISBN 0-452-01086-1 (''A Meridian book''.)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Krøniker]]
[[Kategori:Kievriket]]

Nestorkrøniken - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Andewa: Typo