Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-14T05:53:13Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2026 kl. 05:53
(Ingen forskjell)

nb>Patandor: Tilbakestilte endringer av ~2025-60997-6 (bidrag) til siste versjon av NexoraLux

2025-09-26T08:28:19Z

Tilbakestilte endringer av ~2025-60997-6 (bidrag) til siste versjon av NexoraLux

Ny side

{{Taksoboks
| bilde=Homo_sapiens_neanderthalensis.jpg
| bildetekst=Kranium av neandertaler
| norsknavn=neandertaler
| vitenskapsnavn=†''Homo neanderthalensis''
| autor=[[William King (geolog)|King]]
| autorår=[[1864]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Primater]]
| superfamilia = [[Menneskeaper]]
| familia = [[Hominidae|Store aper]]
| genus = [[Menneskeslekten]]
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[terrestrisk]]
| utbredelse=[[Eurasia]]
| kart = Range of Homo neanderthalensis.png
}}
'''Neandertalere''' (†''Homo neanderthalensis'' eller †''H. sapiens neanderthalensis'') er en nå [[utdødd]] gruppe [[arkaiske mennesker]] i [[menneskeslekten]] (''Homo'') og inngår der i familen av [[Hominidae|store aper]] (Hominidae). Neandertalerne levde i [[Eurasia]] og fantes fra [[Storbritannia]] og østover, via [[Sør-Europa|Sør-]] og [[Sentral-Europa]], til [[Vest-Asia|Vest-]] og deler av [[Sentral-Asia]] ([[Sibir]]), men det er aldri funnet spor etter dem i det nordlige Eurasia og [[Afrika]]. Gruppen eksisterte for omkring {{formatnum:~450000–28000 år}} siden.

De var [[menneske|det moderne menneskets]] (''H. s. sapiens'') nærmeste slektning og har et felles genetisk opphav; muligens fortidsmennesket ''[[Homo sapiens|H. sapiens]]''.<ref name="Choi2014">Choi, Charles Q. (21. april 2014): [http://www.livescience.com/44989-neanderthals-had-shallow-gene-pool.html «Neanderthals Had Shallow Gene Pool, Scientists Say»], ''Live Science''. NBC News.</ref>

Linjene som førte fram til at det moderne mennesket og neandertalere oppsto, ble trolig dannet fra en felles forfar eller formor for cirka {{formatnum:550000–765000 år}} siden.<ref name="Choi2014" /> Linjen som førte til neandertalerne delte seg imidlertid også for cirka {{formatnum:381000–473000 år}} siden og ga også opphav til ''[[Homo denisova|H. denisova]]'', en menneskeart som levde lenger øst og nord i Asia.<ref name="Choi2013">Choi, Charles Q. (18. desember 2013): [http://www.livescience.com/42056-neanderthal-woman-genome-sequenced.html «Neanderthal Woman's Genome Reveals Unknown Human Lineage»], ''Live Science''.</ref>

Det er fortsatt en viss uenighet om neandertalere skal regnes som en egen [[art]] eller som en underart av [[menneske]]t (''Homo sapiens''). Neandertalernes [[genom]] ble kartlagt i 2010. Siden er det også ført bevis for at de tre artene eller underartene ''H. sapiens'', ''H. neanderthalensis'' og ''H. denisova'' har hatt større genflyt mellom seg enn tidligere antatt.<ref name="Choi2014" /><ref name="Choi2013" /> Ny teknologi og bedre forskningsmetoder i senere år har dessuten ført til at tidligere dateringer har blitt reviderte, i det ''H. sapiens'' ser ut til å ha nådd Europa mye tidligere enn før antatt.{{tr}}

== Etymologi ==
Betegnelsen ''neandertaler'' følger av den tyske benevnelsen ''neanderthal'', som viser til Neanderdalen langs elven [[Düssel]], mellom de tyske landsbyene [[Erkrath]] og [[Mettmann]], og ikke så langt fra [[Düsseldorf]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.cyberhymnal.org/bio/n/e/a/neander_j.htm |tittel=Joachim Neander 1650-1680 |besøksdato=2009-06-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090924222654/http://www.cyberhymnal.org/bio/n/e/a/neander_j.htm |arkivdato=2009-09-24 |url-status=død }}</ref>

I dette dalavsnittet oppdaget steinbruddsarbeidere i august [[1856]] seksten [[knokkel]]fragmenter etter de menneskene som siden skulle bli kalt neandertalere.

== Beskrivelse ==
Neandertalere var mye kraftigere enn nåtidsmennesker. Det betydde at de ikke så lett fikk forfrysninger, og at de på grunn av sin styrke kunne klare seg med grovere [[redskap]]er enn nåtidsmennesker. Det er ingenting som tyder på at de var mindre intelligente enn nåtidsmennesket, da man vet at det tok mange årtusener innen vår art fortrengte dem. Muligens var det nye sykdommer som slo neandertalere tilbake i flere omganger.{{tr}} En annen mulig årsak er at deres kraftigere kropp var mindre egnet til løping så de ble utkonkurrert på jaktmarkene av ''H. sapiens''.{{tr}}

Neandertalerens [[hjerne]] har i gjennomsnitt vært større enn nåtidsmenneskets, men på grunn av neandertalerens kraftigere bygning har den relative hjernestørrelse vært om lag den samme som vår.{{tr}} Verdens eldste kjente [[fingeravtrykk]] stammer fra en neandertal, som ved hjelp av [[harpiks]] forsøkte å klistre et steinredskap til et treskaft i Königsaue i [[Sachsen-Anhalt]]. Harpiksen menes å være {{formatnum:45000–52000 år}} gammel, og vedkommende som avsatte fingeravtrykket i harpiksen, må ha vært en neandertal, siden ''H. sapiens'' først kom til [[Europa]] mye senere.{{tr}}

== Slektskap ==
[[Fil:Neandertal vs Sapiens.jpg|thumb|right|Sammenligning av kranier, ''sapiens'' (venstre) og ''neanderthalensis'' (høyre).]]

Det er stor enighet om at neandertalerne og de tidlige menneskene var [[art|ulike arter]], selv om de levde i samme tidsperiode.{{tr}} Det er likevel avhengig av hvordan en definerer art. Oftest regnes det som egne arter dersom de ikke kan få forplantningsdyktige barn sammen. Slik sett er neandertalerne og de tidlige menneskene ikke forskjellige arter. Analyser av det nylig sekvenserte neandertaler[[genom]]et, utført av Max-Planck-Gesellschaft, viser at moderne mennesker i Eurasia delvis nedstammer fra neandertalere.<ref>Max Planck Society, Press Release G / 2010 (99): [http://www.eva.mpg.de/neandertal/press/presskit-neandertal/pdf/PR_MPI_Neandertal_EN.pdf «The Neandertal in us. Analysis of the Neandertal genome indicates that, contrary to previous beliefs, humans and Neandertals interbred»] (PDF), Embargoed: 6. mai 2010, ISSN 0170-4656</ref> Dette gjelder imidlertid ikke etniske afrikanere.

== Menneskets utvikling ==
Det er mange forklaringer på neandertalernes utvikling. En forklaring som jevnlig nevnes er at neandertalerne utviklet seg i Europa fra ''H. heidelbergensis'' for noe i underkant av {{formatnum:300000 år}} siden. ''H. heidelbergensis'' hadde i sin tur utviklet seg fra ''[[Homo ergaster|H. ergaster]]'' i [[Afrika]]. ''H. ergaster'' ga også opphav til ''[[Homo erectus|H. erectus]]'', en mennesketype som var utbredt over hele kloden i hundre tusenvis av år før vår slektslinje tok over.{{tr}}

På samme tid som neandertalerne levde i Europa, levde andre mennesketyper som neandertalerne i Afrika. Disse utviklet seg også fra ''H. ergaster'', via ''H. heidelbergensis'', men antagelig da fra ''H. heidelbergensis'' som hadde blitt værende i Afrika. Noen kaller dem for [[arkaisk]] ''H. sapiens'', som utviklet seg videre til det vi nå kaller Homo sapiens, moderne mennesker.{{tr}}

Ifølge denne versjonen av vår forhistorie, foregikk utviklingen av neandertalerne og oss selv parallelt med og uavhengig av ''H. erectus'', som de to artene til sist fortrengte.

== Geografisk utbredelse ==
Det moderne mennesket oppsto i Afrika for rundt {{formatnum:150000 år}} siden, og deretter spredte seg fra Afrika for om lag {{formatnum:70000 år}} siden. For {{formatnum:50000 år}} siden var neandertaleren fortsatt den eneste menneskearten i Europa.

I tillegg til det figuren viser, ble det i 2009 funnet et bein av en neandertalere på [[Doggerland]] i [[Nordsjøen]].<ref>Rønning, Asle: [http://www.forskning.no/artikler/2009/juni/223616 ''Tråler fisket opp neandertaler-skalle''] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2009/juni/223616 |date=20130124171407 |df=iso }}, Forskning.no</ref> Ved [[Hollerup]] i [[Østjylland]] er det funnet spor etter [[dåhjort]]knokler som ca. {{formatnum:125000 år}} gamle. De er slått i stykker slik at neandertalere kunne få fatt på margen.<ref>Skalk: [http://www.historie-online.dk/special/perioder/forste.htm «De aller første danskere»], ''Historie-online.dk''</ref> I [[Varggrottan]] i [[Finland]] avdekket forskere i [[1996]] redskaper som kan være mellom {{formatnum:120000}} og {{formatnum:130000 år}} gamle. Dette er blant de funn som geografisk sett ligger nærmest Norge.

I 1999 ble funnene om at det hadde bodd mennesker på [[steppe]]ne i [[Byzovaya]] ved [[Uralfjellene]] Nord-Russland publisert. En gruppe arkeologer fastslo at dette måtte være neandertalere. Studiene baserer seg på 300 håndlagte redskaper og {{formatnum:4000}} beinrester. De har konkludert med at det bodde neandertalere i Nord-Russland for {{formatnum:33000 år}} siden.<ref name="Grolid (2011)">Grolid, Stina Åshildsdatter (2. august 2011): [http://www.forskning.no/artikler/2011/august/294377 «-Tvang bort neandertalerne»] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2011/august/294377 |date=20110807130349 |df=iso }}, ''Forskning.no''</ref>

== Hvorfor forsvant neandertalerne? ==
For {{formatnum:28000 år}} siden var det bare igjen én menneskeart i Europa: ''H. sapiens''. Det store spørsmålet som forskerne har forsøkt å gi svar på, er hva som skjedde i løpet av årene imellom.

Noe entydig svar er ikke mulig, kun forklaringer. ''H. sapiens'' utkonkurrerte neandertalerne, ettersom de moderne menneskene var flinkere til å utnytte ressursene. I noen områder ser det ut til å ha foregått [[kultur]]utveksling, dette kan man se på grunn av at neandertalerne og moderne mennesker har hatt forskjellige redskapskulturer. I områder hvor de to gruppene har levd samtidig, er redskapene mer lik hverandre. En forklaring på dette kan være at kulturene har påvirket hverandre. Det kan tyde på at selv om det var områder hvor de drepte hverandre kan det ha vært områder hvor de stort sett levde fredelig side om side med hverandre, men hvor neandertalerne likevel ble konkurrert ut av et folk med bedre [[våpen]], og mer avansert [[språk]], [[kultur]] og sosiale relasjoner.{{tr}}

Forskerne mener at de har funnet de første tegn på symbolsk tenkning i {{formatnum:200000 år}} gamle malingsrester som kanskje kan spores til ''H. heidelbergensis'' fra [[Zambia]]. Forskerne har spekulert i om ''H. heidelbergensis'' undergikk en [[mutasjon]] som gjorde dem i stand til [[symbol]]sk tenkning. Det var således en [[mutasjon]] som neandertalerne ikke fikk, og dermed mistet en fordel i sin utvikling.{{tr}}

João Zilhão, professor ved Universitetet i Lisboa, sa at neandertalere hadde evnen til å bruke symboler og tenke abstrakt, basert på huler i Spania.<ref>{{Kilde www|url=https://ulukayin.org/kunstens-opprinnelse-tidlige-eksemplene-pa-paleolittisk-kunst/|tittel=Kunstens Opprinnelse og de Tidlige Eksemplene på Paleolittisk Kunst|besøksdato=2022-11-13|dato=2022-11-02|fornavn=Koray|etternavn=Koto|språk=nn-NO|forlag=ULUKAYIN Norsk}}</ref>

Utviklingen av evnen til symbolsk tenking – evnen til å la en gjenstand representere en annen – var et kjempeskritt i menneskets utvikling, og forbindes ofte med utviklingen av [[språk]]. Hvis neandertalerne ikke hadde språk, var det enda en ulempe for deres utvikling.{{tr}}

Forskeren [[Steven Mithen]] spekulerer i sin bok ''The Singing Neanderthals'', hvor han argumenterer for at neandertalerne kommuniserte med noe han kaller ''Hmmmm'' – et [[holistisk]] språk bestående av fraser som ikke var delt opp i ord, men som betydde noe i sin helhet, samt [[onomatopoetika]], nynning, [[tegnspråk]] og lignende.{{tr}} Dette språket fungerte utmerket i tusenvis av år, men dets begrensning viser seg i hvor lite det frembrakte av kultur. Det er funnet få rester av [[kunst]] etter neandertalerne. Det kan bety at de ikke hadde evnen til intelligent abstrakt tenking på høyt nivå.{{tr}}

Trolig var det den manglende kognitive kapasiteten som førte til at de ikke kunne hamle opp med det moderne mennesket, for i fysisk styrke var neandertalerne mennesket overlegen. Neandertalerne var som skapt for å leve i kulde og fysisk harde omgivelser, men dødeligheten var høy. De fleste fossilene av neandertalerne er av unge og barn. 30-40 år var en høy alder hos dem.{{tr}}

En av de nyeste teoriene er at de ikke klarte overgangen til varme etter [[istiden]].{{tr}}

En annen teori er at de med sin kraftigere, men kortere kropp ikke kunne løpe like raskt og lenge og heller ikke kunne kaste like godt som nåtidsmennesket. På grunn av en annerledes akilleshæl med dårligere «fjæreffekt» enn vi har. De kan derfor ha blitt utkonkurrert på jaktmarkene der hastighet, utholdenhet og kommunikasjon spiller en stor rolle.<ref>David A. Raichlen, Hunter Armstrong, Daniel E. Lieberman, Calcaneus length determines running economy: Implications for endurance running performance in modern humans and Neandertals, Journal of Human Evolution, Volume 60, Issue 3, 2011, Pages 299-308</ref>

== Sameksistens og samliv med moderne mennesker ==
De som har foreslått [[den multiregionale hypotese for menneskelig utvikling]] har lenge antatt at europeerne nedstammet fra neandertalere. Andre forskere mener at neandertalere kan ha forplantet seg med moderne mennesker. I [[1997]] klarte forskere å trekke ut [[mitokondrielt DNA]] fra en {{formatnum:40000 år}} gammel prøve fra en neandertaler. Ved sammenligning med menneskelig DNA var sekvensene betydelig forskjellig, noe som indikerer at basert på mitokondrielt DNA nedstammer dagens europeerne ikke fra neandertalere, og at det ikke har skjedd forplantning som har gitt avkom med neandertalere.<ref>Ravilious, Kate (7. mai 2007): [http://news.nationalgeographic.com/news/2007/05/070507-aborigines-dna.html «Aborigines, Europeans Share African Roots, DNA Suggests»]. ''National Geographic News''.</ref> En del forskere har fortsatt å søke [[autosom]]al DNA for spor av kryssblanding fra neandertalere.<ref>Wall, J. D.; Hammer, M. F. (Desember 2006): «Archaic admixture in the human genome». ''Curr Opin Genet Dev''. '''16''' (6): 606–10. doi:[http://dx.doi.org/10.1016%2Fj.gde.2006.09.006 10.1016/j.gde.2006.09.006]. PMID 17027252.</ref> Noen få [[allel]]er fra en del autosomale gener som H2 allel av MAPT-genen har blitt foreslått ettersom disse er kun funnet blant europeere. Imidlertid i fraværet av autosomal DNA fra en neandertaler har fått noen forskerne til å konkludere at denne hypotesen er spekulativ.<ref>Hardy, J.; Pittman, A.; Myers, A., et al. (august 2005): [http://www.biochemsoctrans.org/bst/033/0582/bst0330582.htm «Evidence suggesting that Homo neanderthalensis contributed the H2 MAPT haplotype to Homo sapiens»]. ''Biochem Soc Trans.'' '''33''' (Pt 4): 582–5. doi:[http://dx.doi.org/10.1042%2FBST0330582 10.1042/BST0330582]. PMID 16042549.</ref> Det er heller ikke funnet skjeletter som viser sammenblanding av neandertalere og mennesker .<ref>Schwartz, Jeffrey H.; Tattersall, Ian (2001): [http://www.amazon.com/gp/reader/0813334829/ ''Extinct humans'']. Boulder, Colo: Westview Press. s. 207–9. ISBN 0-8133-3918-9.</ref>

I 2005 la imidlertid to forskergrupper fram DNA-analyser av [[X-kromosom]]et som viste at menneskelige [[genom]] inneholder [[gen]]er som er svært gamle og sannsynligvis hadde sitt opphav i Asia lenge før utvandringen fra Afrika.<ref>Tunstad, Erik (13. mai 2005): [http://www.forskning.no/artikler/2005/mai/1115899232.18 «Tvil om menneskets opprinnelse»] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2005/mai/1115899232.18 |date=20070607173228 |df=iso }}, ''Forskning.no''</ref> Forskerne analyserte ikke-kodende DNA fra X-kromosomet hos 659 mennesker fra hele kloden. Stort sett var den genetiske variasjonen på X-kromosomet størst mellom folk fra Afrika., dog med ett unntak: En variant av kromosomet, [[haplogruppe X (mtDNA)]], dukket opp i ni individer fra Europa og Asia, men ikke hos noen afrikanere. Forskerne mener å kunne si at denne varianten oppsto for en million år siden. Dermed må vi ha fått det gjennom slektskap med andre menneskearter.

I 2010 ble det lagt fram undersøkelser hvor forskerne sammenlignet genom fra [[neandertaler]]e med genom fra fem ulike mennesker: En fra [[Kina]], en fra [[Frankrike]], en fra [[Papua Ny-Guinea]], en fra det [[Sør-Afrika]] og en fra det vestlige Afrika.<ref>Spilde, Ingrid (7. mai 2010): [http://www.forskning.no/artikler/2010/mai/249653 «To prosent neandertaler»] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2010/mai/249653 |date=20130413043049 |df=iso }}, ''Forskning.no''</ref> Analysene viste at man kunne finne igjen gener fra neandertalerne hos de tre første, men ikke hos afrikanerne. Det kan være indikasjon på kryssavl mellom neandertalere og de av nåtidsmenneskene med forfedre som forlot Afrika. Siden neandertalgenene finnes i like store mengder hos både europeere og asiater, må overføringa av disse genene ha skjedd før utvandrergruppene av det moderne mennesket skilte lag og spredte seg til hver sin verdensdel. Forskerne mener at mellom én og to prosent av genomet til europeere og asiater stammer fra neandertalere. Det peker imidlertid mot at blandingsforhold ikke var særlig vanlige, og at genoverføring mellom de to menneskeartene bare skjedde i meget liten grad.<ref>Spilde, Ingrid (7. mai 2010): [https://forskning.no/paleontologi-fossiler-evolusjon/to-prosent-neandertaler/849886 «To prosent neandertaler»] {{Wayback|url=https://forskning.no/paleontologi-fossiler-evolusjon/to-prosent-neandertaler/849886 |date=20130413043049 |df=iso }}, ''Forskning.no''</ref>

Det har vært gjort enkelte forsøk på å bevise at samliv med neandertalere bragte gener for hvit hud (og blant annet rødt hår) inn i menneskeslekten <ref>[http://humanorigins.si.edu/evidence/genetics/ancient-dna-and-neanderthals/neanderthal-genes-red-hair-and-more «Neanderthal Genes for Red Hair and More...»] {{Wayback|url=http://humanorigins.si.edu/evidence/genetics/ancient-dna-and-neanderthals/neanderthal-genes-red-hair-and-more |date=20160907110645 }}, About the Human Origins Initiative, ''Smithsonian Institution''</ref><ref>[https://www.scirp.org/html/3-1590233_48763.htm.], «Were the First Europeans Pale or Dark Skinned?»</ref>. Dette er fremdeles omdiskutert.<ref>Gruber, Karl (26. september 2012): [https://www.newscientist.com/article/dn22308-europeans-did-not-inherit-pale-skins-from-neanderthals/ «Europeans did not inherit pale skins from Neanderthals»], ''New Scientist''</ref> .

== Litteratur ==
* [[Vibeke Riiser-Larsen]] og [[Erik Tunstad]] ''Neandertal. Folket som forsvant'' Humanist 2020
* [[Peter K. A. Jensen|Jensen, Peter K. A.]] (2005): ''Menneskets oprindelse og udvikling''
* [[Richard Dawkins|Dawkins, Richard]] (2. utg. 2016): ''The Ancestor's Tale (A Pilgrimage to the Dawn of Life)''

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Neandertalere| ]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1864]]
[[Kategori:1864 i Tyskland]]

Neandertalere - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Patandor: Tilbakestilte endringer av ~2025-60997-6 (bidrag) til siste versjon av NexoraLux