nb>1000mm: Plukk

2026-01-25T13:35:40Z

Plukk

Ny side

{{opprydding|Det er foreslått å dele artikkelen i en ny artikkel om [[Spesial:Permalink/24389099|Narvik (by)]] og denne artikkelen om kommunen, se [[Diskusjon:Narvik#Forslag om deling av artikkelen|Diskusjon:Narvik]].}}
{{Infoboks norsk kommune
| navn = Narvik {{Språk|sme|Áhkánjárga}} {{Språk|kve|Victorianhamina}}
| altkart = NO_1806_Narvik.svg
| innbyggernavn = Narviking, narvikværing
| fylke = [[Nordland]]
| senter = '''Narvik'''
| høyeste_topp = [[Storsteinsfjellet]] (1893,7 moh.)<ref name="Kartverket"/>
| url = www.narvik.kommune.no
| ordførernavn = [[Rune Edvardsen (ordfører)|Rune Edvardsen]]
| ordførerparti = [[Arbeiderpartiet|Ap]]
| ordførerår = 2015, 2019, 2023
|flagg=Flag of Narvik.png|våpen=Narvik komm 2020.svg}}
'''Narvik'''{{efn|[[nordsamisk]]: ''{{språk|sme|Áhkánjárga}},''<ref name="Schanche" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/d18d8e2e10b53a84716976c0a09788b3?page=217|tittel=Nasjonalbilioteket: De lappiske stedsnavn i Finnmark og Nordland fylker|besøksdato=2023-08-30|forfattere=Qvigstad, Just|dato=2018-03-01|opprinnelsesår=1938|verk=www.nb.no|forlag=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://stadnamn.kartverket.no/fakta/260979|tittel=Stedsnamn faktaark - for søk på stedsnavn og tilhørende fakta|besøksdato=2023-08-30|verk=stadnamn.kartverket.no}}</ref> [[lulesamisk]]: ''Áhkánjárgga,'' [[kvensk]]: ''Victorianhamina''<ref>{{Kilde www|url=https://kvenskestedsnavn.no/stedsnavn/view/9265|tittel=Kvenske stedsnavn|besøksdato=2022-12-15|verk=kvenskestedsnavn.no}}</ref>}} er tredje største by og kommune i [[Nordland]], og [[Nord-Norge]]s syvende største by og kommune etter folketall. Per 1. januar {{tettsted|år}} er antall innbyggere i tettstedet Narvik {{tettsted|7512}}, og i hele kommunen er det ca. {{formatnum:22000}} etter sammenslåingen mellom Narvik kommune, Ballangen kommune og deler av Tysfjord kommune.<ref name="ssb" /><ref name="ssb2" /> Kommunen ligger i [[Ofoten]], og grenser i sørvest til [[Hamarøy]] og i nordvest til [[Evenes]]. I nord grenser kommunen til [[Troms fylke]], med kommunene [[Tjeldsund]], [[Gratangen]], [[Lavangen]] og [[Bardu]]. I sørøst grenser kommunen til de to svenske kommunene [[Kiruna kommune|Kiruna]] og [[Gällivare kommune|Gällivare]].

Narvik kommune omfatter også de tidligere kommunene [[Ankenes]] (1884–1974), [[Ballangen]] (1925–2019) og deler av [[Tysfjord]] (1869–2019).

[[Bergverk]] har stått sentralt for området som i dag utgjør Narvik kommune. I [[Ballangen]] er det spor av bergverk tilbake til 1600-tallet, og utvinning av [[svovel]], [[kobber]], [[sink]] og [[nikkel]] har gjennom hundreårene satt sitt preg på tettstedet [[Ballangen]] og området rundt frem til nedleggelsen av [[Nikkel og Olivin AS]] sin produksjon i 2002. Lengst sammenhengende produksjon hadde [[Bjørkaasens Gruver]] (1917–1964). I tettstedet [[Kjøpsvik]] (tidligere [[kommunesenter]] for gamle [[Tysfjord kommune]]) utvinner man fortsatt kalkstein til [[sement]]produksjon ved [[Norcem]] sitt anlegg (tidligere [[Nordland Portland Cementfabrik]]). Bysenteret Narvik har fra 1902 fungert som viktigste havn for utskiping av [[jernmalm]] fra [[LKAB]]s gruver i [[Kiruna]] på grunn av helårs isfri havn (i motsetning til [[Bottenvika]]). Narvik er havnedistriktet som laster nest mest tonnasje i Norge.<ref>SSB [http://www.ssb.no/aarbok/2012/tab/tab-434.html Havnestatistikk. Lastet og losset godsmengde, etter havnedistrikt og lastetype. 2012. Tonn]</ref> Sjø, vei og jernbane gjør byen til et distribusjonsknutepunkt for en rekke handelsvarer. Viktig her er [[Arctic Rail Express]]; egne godstog via [[Sverige]]. Denne [[jernbane]]forbindelsen har også betydning for turisme – enkelt å reise landeveien til bl.a. hovedstedene i [[Sverige]] og [[Finland]].

Narvik er en [[skoleby]], og liker å kalle seg «teknologihovedstad» i landsdelen. Byen har en rekke [[videregående skole]]r, og er også [[universitet]]sby fra den 1. januar 2016 etter at [[Høgskolen i Narvik]] ble en del av [[Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet|Universitetet i Tromsø]]. Men kommunen har en nedgang i folketallet på omkring 2 % per tiår.

Nærmeste flyplass til Narvik er [[Harstad/Narvik lufthavn, Evenes]]. Fra 1972 til 2017 hadde byen en regional flyplass på [[Narvik lufthavn, Framnes|Framnes]], 2 km fra sentrum.<ref name=«Avinor»/> Vegstrekningen mellom Narvik by og Harstad/Narvik lufthavn, Evenes er 57 km, etter at [[Hålogalandsbrua]] åpnet i 2018. Det går bussforbindelse til flyplassen.<ref name=Evenes/>

== Natur ==
Narvik har en vakkert beliggende alpinbakke, Fagernesfjellet, hvor det er mulig å stå på ski fra over {{formatnum:1000}} [[moh]] til nesten havnivå, omkranset av [[Ofotfjorden]].

Stetind ble for noen år siden kåret til Norges nasjonalfjell, og er modell for kommunevåpenet.

== Politikk ==
Narvik har hatt 21 ordførere siden det første kommunevalget i 1902. 15 av ordførerne kommer fra Arbeiderpartiet. Byen har vært styrt av [[Arbeiderpartiet]] kontinuerlig fra 1922 til 2011, og har vært regnet som en bastion for partiet ettersom Arbeiderpartiet i 2011 hadde hatt makten i byen i til sammen 100 år. [[Sverre Øvergård]] er ordføreren som har sittet lengst, fra 1953 til 1967. Fra 1988 til 1999 satt [[Odd G. Andreassen]]. [[Karen Margrethe Kuvaas]] var i 2007 den første kvinnelige ordføreren i Narvik. Under valget i 2011 stilte redaktøren i [[Fremover]], [[Roger Bergersen]] som Arbeiderpartiets listetopp, men tapte valget mot en borgerlig koalisjon,<ref>nrk.no [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.7793739 Narvik Ap har seg selv å takke] 15.09.2011</ref> med [[Tore Nysæter]] ([[Høyre|H]]) som ordfører. Ved valget i 2015 ble Rune Edvardsen (Ap) valgt til ordfører.

Kommunen var en del av [[Terra-skandalen]] fra 2007,<ref name=Terra/> noe som i ettertid preget både kommuneøkonomien og -politikken, og førte til at Narvik havnet på [[ROBEK]]-lista.

=== Kommunestyrevalget 2023 ===
{{Valgresultat kommune
|parti1= [[Arbeiderpartiet]]
|parti1prosent= 24,3
|parti1prosentendring= −11,6
|parti1stemmer={{formatnum:2438}}
|parti1stemmerendring= −1 118
|parti1seter= 8
|parti1seterendring= −7
|parti1formannskap= 2
|parti2= [[Høyre]]
|parti2prosent= 22,9
|parti2prosentendring= +9,9
|parti2stemmer= {{formatnum:2301}}
|parti2stemmerendring= +{{formatnum:1011}}
|parti2seter= 7
|parti2seterendring= +2
|parti2formannskap= 2
|parti4= [[Fremskrittspartiet]]
|parti4prosent= 12,1
|parti4prosentendring= +3,5
|parti4stemmer= 1 219
|parti4stemmerendring= +362
|parti4seter= 4
|parti4seterendring=
|parti4formannskap= 1
|parti7= [[Rødt (norsk parti)|Rødt]]
|parti7prosent= 3,4
|parti7prosentendring= −0,1
|parti7stemmer= 339
|parti7stemmerendring= −4
|parti7seter= 1
|parti7seterendring=
|parti7formannskap= 1
|parti5= [[Sosialistisk Venstreparti]]
|parti5prosent= 10,6
|parti5prosentendring= +0,1
|parti5stemmer= {{formatnum:1066}}
|parti5stemmerendring= +28
|parti5seter= 3
|parti5seterendring= −1
|parti5formannskap= 1
|parti10= [[Venstre]]
|parti10prosent= 0,9
|parti10prosentendring= +0,1
|parti10stemmer= 95
|parti10stemmerendring= +13
|parti10seter=
|parti10seterendring=
|parti10formannskap=
|parti8= [[Kristelig Folkeparti]]
|parti8prosent= 2,5
|parti8prosentendring= +0,1
|parti8stemmer= 248
|parti8stemmerendring= +9
|parti8seter= 1
|parti8seterendring=
|parti8formannskap=
|parti6= [[Senterpartiet]]
|parti6prosent= 8,1
|parti6prosentendring= −12,8
|parti6stemmer= 816
|parti6stemmerendring= −{{formatnum:1255}}
|parti6seter= 3
|parti6seterendring= −6
|parti6formannskap= 1
|parti9= [[Miljøpartiet De Grønne]]
|parti9prosent= 2,2
|parti9prosentendring= −1,7
|parti9stemmer= 219
|parti9stemmerendring= −167
|parti9seter=
|parti9seterendring= −2
|parti9formannskap=
|parti3= [[Industri- og Næringspartiet]]
|parti3prosent= 12,9
|parti3prosentendring= +12,9
|parti3stemmer= 1 300
|parti3stemmerendring= +1 300
|parti3seter= 4
|parti3seterendring= +4
|parti3formannskap= 1
|parti11= Andre
|parti11prosent=
|parti11prosentendring= −0,5
|parti11stemmer=
|parti11stemmerendring= −46
|parti11seter=
|parti11seterendring=
|parti11formannskap=
|valgdeltakelse=57,0
|sumstemmer={{formatnum:10197}}
|sumseter= 31
|sumformannskap= 9
|ordfører= [[Rune Edvardsen (ordfører)|Rune Edvardsen]]
|ordførerparti= Ap
|varaordfører= Rune Østergren
|varaordførerparti= Frp
|merknader=Kilder:<ref>{{Kilde www |url=https://www.valgresultat.no/ |tittel=valgresultat.no/ |besøksdato=2019-11-29 |arkiv-dato=2020-12-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201202010340/https://www.valgresultat.no/ |url-status=yes }}</ref><ref>{{kilde www |url=https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=mote&moteid=422&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=3565& |utgiver=Narvik kommune |tittel=Møte i Narvik kommunestyre den 19.10.2023 |besøksdato=2023-12-18 |arkiv-dato=2023-12-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20231218161240/https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=mote&moteid=422&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=3565& |url-status=yes }}</ref>
}}

=== Kommunestyrevalget 2019 ===
{{Valgresultat kommune
|parti1=[[Arbeiderpartiet]]
|parti1prosent=35,9
|parti1prosentendring=+5,4
|parti1stemmer={{formatnum:3556}}
|parti1stemmerendring=+319
|parti1seter=15
|parti1seterendring=-3
|parti1formannskap=5
|parti3=[[Høyre]]
|parti3prosent=13,0
|parti3prosentendring=-11,7
|parti3stemmer={{formatnum:1290}}
|parti3stemmerendring=-{{formatnum:1326}}
|parti3seter=5
|parti3seterendring=-9
|parti3formannskap=2
|parti5=[[Fremskrittspartiet]]
|parti5prosent=8,6
|parti5prosentendring=-0,4
|parti5stemmer=857
|parti5stemmerendring=-101
|parti5seter=4
|parti5seterendring=-2
|parti5formannskap=1
|parti7=[[Rødt (norsk parti)|Rødt]]
|parti7prosent=3,5
|parti7prosentendring=-0,8
|parti7stemmer=343
|parti7stemmerendring=-111
|parti7seter=1
|parti7seterendring=-1
|parti7formannskap=
|parti4=[[Sosialistisk Venstreparti]]
|parti4prosent=10,5
|parti4prosentendring=-0,8
|parti4stemmer={{formatnum:1038}}
|parti4stemmerendring=-159
|parti4seter=4
|parti4seterendring=-2
|parti4formannskap=1
|parti9=[[Venstre]]
|parti9prosent=0,8
|parti9prosentendring=-0,7
|parti9stemmer=82
|parti9stemmerendring=-74
|parti9seter=
|parti9seterendring=-1
|parti9formannskap=
|parti8=[[Kristelig Folkeparti]]
|parti8prosent=2,4
|parti8prosentendring=-0,3
|parti8stemmer=239
|parti8stemmerendring=-48
|parti8seter=1
|parti8seterendring=-1
|parti8formannskap=
|parti2=[[Senterpartiet]]
|parti2prosent=20,9
|parti2prosentendring=+15,3
|parti2stemmer={{formatnum:2071}}
|parti2stemmerendring=+{{formatnum:1477}}
|parti2seter=9
|parti2seterendring=+2
|parti2formannskap=3
|parti6=[[Miljøpartiet De Grønne]]
|parti6prosent=3,9
|parti6prosentendring=+1,0
|parti6stemmer=386
|parti6stemmerendring=+77
|parti6seter=2
|parti6seterendring=
|parti6formannskap=1
|parti10=[[Liberalistene]]
|parti10prosent=0,5
|parti10prosentendring=+0,5
|parti10stemmer=46
|parti10stemmerendring=+46
|parti10seter=
|parti10seterendring=
|parti10formannskap=
|parti11=Andre
|parti11prosent=
|parti11prosentendring=-6,2
|parti11stemmer=
|parti11stemmerendring=-652
|parti11seter=
|parti11seterendring=-9
|parti11formannskap=
|valgdeltakelse=57,0
|sumstemmer={{formatnum:10000}}
|sumseter=41
|sumformannskap=13
|ordfører= [[Rune Edvardsen (ordfører)|Rune Edvardsen]]
|ordførerparti=Ap
|varaordfører=[[Per Kristian Arntzen]]
|varaordførerparti=Sp
|merknader=Kilder: [https://www.valgresultat.no/ valgresultat.no/] og [https://www.narvik.kommune.no/innsynfellesnemd/wfinnsyn.ashx?response=mote&moteid=1& Narvik kommune]
}}

== Historie ==
{{Refforbedreavsnitt|Mai 2010}}
[[Fil:No. 145. Første Malmudskibning fra Narvik, 1903 (8591316611).jpg|miniatyr|Første Malmutskipning fra Narvik, 1903 {{byline|Nasjonalbibliotekets bildesamling}}]]
[[Fil:Narvik 1928 Rombakfjorden.jpg|miniatyr|Narvik i 1928]]
{{utdypende|Narviks historie}}
Etter et besøk av det [[Sverige-Norge|svensk-norsk]] [[kronprins]]paret [[Gustav V av Sverige|Gustav]] og [[Victoria av Baden|Victoria]] på anlegget av Ofotbanen i 1887, ble endepunktet ved fjorden, som lå på gården Narviks grunn kalt ''Victoriahavn''. Da Stortinget vedtok opprettelse av [[kjøpstad]]en i 1901, ble Narvik vedtatt som navn på den nye byen.<ref>[https://snl.no/Narvik Narvik, snl.no]</ref>

=== Rallartiden og pionertiden ===
Inntil [[Ofotbanen]] ble vedtatt bygd, var Narvik kun noen få gårdsbruk. Ved hjelp av britisk kapital ble det igangsatt bygging av en jernbane fra Victoriahamn (som byen ble navngitt) til gruvene i [[Kiruna]]. Selskapet rakk bare fullføre noen få kilometer bane før selskapet i 1889 gikk konkurs. Arbeidet ble gjenopptatt etter et vedtak av den svenske og norske stat. Fra 1898 til åpningen den 15. november 1902 var det hektisk aktivitet der flere tusen [[rallar]]e (anleggsarbeidere) arbeidet hardt i fjellene for å sluttføre jernbanen. Mesteparten av anleggsarbeiderne holdt til i [[Rombaksbotn]], innerst i Ofotfjorden. Ved jernbanens fullførelse, ble Rombaksbotn fraflyttet og Narvik begynte å vokse. I mellomkrigstiden steg folketallet raskt. Byen var stertkt knyttet til verdensøkonomien på grunn av malmeksporten. Derfor ble Narvik hardere rammet av verdenskrisen etter 1929 enn de fleste andre byer.

=== Slaget om Narvik 1940 ===
[[Fil:Narvik_burning_WW2.png|miniatyr|Narvik brenner under kampene i andre verdenskrig. Dato ukjent; sannsynligvis mai 1940]]
{{utdypende|Slaget om Narvik}}
Jernmalmen fra Sverige gjorde Narvik til et betydningsfullt strategisk mål for de krigførende land under [[2. verdenskrig]]. Den 9. april 1940 ble byen invadert av ti tyske jagere med {{formatnum:2000}} østerrikske [[Gebirgsjäger]]e om bord. De norske panserskipene [[«Eidsvold»]] og [[«Norge» (panserskip)|«Norge»]], som lå på havna, ble begge senket av tyskerne, som deretter okkuperte byen uten motstand fra norske styrker.
I to sjøslag den 10. og 13. april 1940 ble hele den tyske invasjonsflåten senket av britiske sjøstridskrefter, og Narvik havn ble omgjort til landets største skipskirkegård.

Deretter tok norske og allierte (britiske, franske og polske) styrker opp kampen for å drive tyskerne ut av byen. Dette lyktes i et felles angrep den 28. mai 1940. Tyskerne ble nå presset til oppholdende strid med svenskegrensen som retrettmål, samtidig ødela tyske bombefly store deler av byen. Gjenerobringen av Narvik ble regnet som de alliertes første seier mot [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]] og fikk stor internasjonal oppmerksomhet. Utviklingen i krigen mellom Frankrike og Tyskland på kontinentet førte imidlertid til at de allierte trakk seg ut den 9. juni 1940, rett før tyskerne ville ha blitt nødt til å kapitulere eller bli drevet inn i Sverige. Da denne uventede tilbaketrekningen av de allierte styrkene skjedde, ga nordmennene opp å bekjempe tyskerne alene og kapitulerte.

Den 11. juli 1954 avduket forsvarsminister [[Kai Birger Knudsen|Kai Knudsen]] et monument på Narvik nye gravlund over franske soldater som var falt i slaget om Narvik. Monumentet var utført av billedhugger [[Per Palle Storm]].<ref>{{Kilde www|url=http://digitaltmuseum.no/021016395727?query=Kai%20Knudsen&pos=13|tittel=Fotografi av forsvarminister Knudsen tale ved avdukingen av monumentet til minne om franske falne.|besøksdato=20.08.2016|forfattere=Nordland Museum|forlag=Digitalt Museum}}</ref>

=== Narvik i etterkrigstiden ===
[[Fil:Narvik sentrum, 2010 NSB veksted lokstaller DEMAG.jpg|miniatyr|NSB veksted lokstaller og [[DEMAG]] sett fra Narvik sentrum]]
[[Fil:Narvik harbour 2014.jpg|miniatyr|Narviks havn 2014]]
Etter krigen ble byen gjenoppbygd og Narvik nøt godt av den internasjonale høykonjunkturen og skatteinntekter fra [[LKAB]]. I 1970- og 1980-årene ble byen rammet av nedbemanninger i byens [[hjørnesteinsbedrift]]er, LKAB og NSB.

I noen få år i 1950-årene var Narvik den største byen i Nord-Norge.<ref name=storst1/><ref name=storst2/><ref name=storsttro1/><ref name=storsttro2/>

== Idrett ==
[[Fotballklubben Mjølner]] (stiftet i 1932) var i 1972 første klubb fra Nord-Norge som spilte i norsk fotballs øverste divisjon. Klubben hadde da vunnet en rekke [[Nord-Norgesmesterskap i fotball|Nord-Norgesmesterskap]] og var en av landsdelens dominerende klubber.

[[Narvik Ishockeyklubb]] ble i 2019 første klubb fra Nord-Norge som spilte på øverste nivå i norsk ishockey.

[[Narvikfjellet skisenter]] er et [[Skiidrett|ski-]] og [[Alpin skiidrett|alpinsenter]] i Fagernesfjellet. Anlegget har 16 nedfarter og fem skiheiser. [[Norgesmesterskapet i alpint|NM]] ble arrangert der i 2006, 2010, 2017 og 2022, og det var [[Verdenscupen i alpint|verdenscuprenn]] der i [[Verdenscupen i alpint 1991/92|1992]] og [[Verdenscupen i alpint 1995/96|1996]]. [[Junior-VM i alpint 2020]] ble arrangert der, og [[VM i alpint 2029]] skal arrangeres der. Det er det 50. alpin-VM og det første som arrangeres i Norge.

== Tettsteder i Narvik kommune ==
{| class="wikitable sortable"
|+ Oversikt over [[tettsted]]er{{Tettsted|ref}} i Narvik kommune
!Tettsted!!Innbyggere!!Areal km²!!innb/km²!!Rang
|-
|Narvik||style="text-align:right"|{{tettsted|7512}}||style="text-align:right"|{{Areal norske tettsteder|7512}}||style="text-align:right"|{{Tettstedtetthet|7512}}||style="text-align:right"|{{Tettstedrang|7512}}
|-
|[[Bjerkvik]]||style="text-align:right"|{{tettsted|7511}}||style="text-align:right"|{{Areal norske tettsteder|7511}}||style="text-align:right"|{{Tettstedtetthet|7511}}||style="text-align:right"|{{Tettstedrang|7511}}
|-
|[[Ballangen]]||style="text-align:right"|{{tettsted|7761}}||style="text-align:right"|{{Areal norske tettsteder|7761}}||style="text-align:right"|{{Tettstedtetthet|7761}}||style="text-align:right"|{{Tettstedrang|7761}}
|-
|[[Kjøpsvik]]||style="text-align:right"|{{tettsted|7721}}||style="text-align:right"|{{Areal norske tettsteder|7721}}||style="text-align:right"|{{Tettstedtetthet|7721}}||style="text-align:right"|{{Tettstedrang|7721}}
|-
|[[Håkvik]]||style="text-align:right"|{{tettsted|7514}}||style="text-align:right"|{{Areal norske tettsteder|7514}}||style="text-align:right"|{{Tettstedtetthet|7514}}||style="text-align:right"|{{Tettstedrang|7514}}
|-
|[[Beisfjord]]||style="text-align:right"|{{tettsted|7513}}||style="text-align:right"|{{Areal norske tettsteder|7513}}||style="text-align:right"|{{Tettstedtetthet|7513}}||style="text-align:right"|{{Tettstedrang|7513}}
|-
|}

{{Bekt|1805}}

== Kjente narvikinger ==
[[Fil:Narvik from above.JPG|miniatyr|Narvik uten [[Ankenes]] (juli 2007).]]
[[Fil:Rc6-tog i Narvik.JPG|miniatyr|Tog i Narvik.]]
* [[Svarta Bjørn]], (1878–1900), anleggskokke på [[Ofotbanen]]
* [[Trygve Thorsen (kunstner)|Trygve Thorsen]] (1892–1965), billedhugger
* [[Andreas Markusson (1893–1952)|Andreas Markusson]] (1893–1952), forfatter
* [[Gidsken Jakobsen]] (1908–1990), fly-pionér og forretningskvinne
* [[Helge Mehre]] (1911–1997), krigsflyver og [[generalmajor]]
* [[Karl Rasmussen]] (1916–1944), [[motstandsmann]]
* [[Stein Rokkan]] (1921–1979), samfunnsforsker, [[professor]] i sammenlignende politikk ved [[UiB]]
* [[Fredrik Kiil]] (1921–2015), [[professor]], medisinsk forsker
* [[Rolf Hellem]] (1923–2021), [[stortingsrepresentant]] ([[Ap]]) 1965–1981
* [[Magne Mortensen]] (1926–1998) journalist og politiker ([[Norges Kommunistiske Parti]])
* [[Kirsten Ohm]] (1930–1999), [[diplomat]], Norges første kvinnelige [[ambassadør]]
* [[Henny Moan]] (1936–2024), skuespiller
* [[Eirik Kristoffersen]] (f. 1969), [[general]], Norges forsvarssjef fra 2020
* [[Kjersti Stubø]] (f. 1970), jazzartist
* [[Børge Mørk]] (f. 1971), svømmer
* [[Kenneth Sivertsen (alpinist)|Kenneth Sivertsen]] (f. 1973), alpinist
* [[Dag Sørås]] (f. 1978), komiker
* [[Fritz Aanes]] (f. 1978), bryter
* [[Heidi Ruud Ellingsen]] (f. 1985), artist
* [[Katharina Stiberg]] (f. 1988), svømmer
* [[Inga Strümke]] (f. 1989), fysiker
* [[Ingeborg Vassbakk Løyning]] (f. 2000), svømmer

== Vennskapsbyer ==
Narvik har følgende vennskapsbyer:
* {{flagg|Serbia}} '''[[Kikinda]]'''<ref>{{Kilde www|ref="A"|url=http://www.njsamband.org/ipub/pages/vennskapskommuner.php|tittel=Vennskapskommuner|besøksdato=2015-07-21|forfatter=Vennskapssambandet Norge - Vest Balkan|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150722155124/http://www.njsamband.org/ipub/pages/vennskapskommuner.php|arkivdato=2015-07-22|url-status=død}}</ref>
* {{flagg|Sverige}} '''[[Kiruna]]'''
* {{flagg|Finland}} '''[[Rovaniemi]]'''
* {{flagg|Polen}} '''[[Nowy Sącz]]'''
* {{flagg|Russland}} '''[[Kingisepp]]'''

== Fotnoter ==
<references group="lower-alpha"/>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Schanche">{{kilde www|url=https://www.nrk.no/sapmi/na-er-denne-byen-endelig-formelt-_dopt_-med-et-samisk-navn-1.13146029|tittel=Nå er denne byen endelig formelt «døpt» med et samisk navn|forfatter=Tor Emil Schanche|utgiver=''[[NRK Sápmi]]''|utgivelsesdato=2016-09-22|besøksdato=2016-09-22|språk=norsk}}</ref>
<ref name="Kartverket">{{Kilde www |ref = |url = https://kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/hoyeste-fjelltopp-i-kommunen|tittel = Høgaste fjelltopp eller punkt i kvar kommune |besøksdato = 2025-09-24 |utgiver = [[Kartverket]] |dato = 2025-05-30}}</ref>
<ref name=«Avinor»>{{Kilde www|url=https://avinor.no/konsern/flyplass/narvik/om-oss/|tittel=Narvik lufthavn|besøksdato=2017-03-26|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170327165911/https://avinor.no/konsern/flyplass/narvik/om-oss/|arkivdato=2017-03-27|url-status=død}}</ref>
<ref name=Evenes>[http://www.supersaver.no/flyplasser/harstad-narvik-lufthavn-evenes Harstad/Narvik lufthavn Evenes]. supersaver.no. Besøkt 11.06.11</ref>
<ref name=ssb>[http://www.ssb.no/beftett/tab-2011-06-17-01.html Nordlands tredje største by, etter Mo i Rana – Nord-Norges sjette største, etter Alta]. ssb.no</ref>
<ref name=ssb2>[http://www.ssb.no/beftett/tab-2011-06-17-02.html Nordlands tredje største kommune, etter Rana – Nord-Norges sjette største, etter Alta – etter folketall]. ssb.no</ref>
<ref name=Terra>[http://www.fremover.no/lokale_nyheter/article5132900.ece "Terra-dommen blir stående"]. [[Fremover|fremover.no]]. 27.05.2010</ref>
<ref name=storst1>{{Kilde bok|utgivelsesår=1950|tittel=Norge i dag: landskap og naturrikdommer, folk og historie, fortidsminner, kunst, litteratur og vitenskap, reiseliv, sport og friluftsliv, de enkelte landsdeler|utgivelsessted=Oslo|forlag=Bok og bilde|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042204131|side=98|sitat=… Narvik, Nord-Norges største by ({{formatnum:10100}} innbyggere) …}}</ref>
<ref name=storst2>{{Kilde bok|forfatter=Welle-Strand, Erling (1916–2013)|utgivelsesår=1953|tittel=12 dager med hurtigruten|utgivelsessted=Bergen|forlag=Selskabene|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091805047|side=mellom sidene 48 og 49|sitat= Malmbyen Narvik - kjent fra kampene i 1940 - har i løpet av et halvt hundre år vokst til å bli Nord-Norges største by.}}</ref>
<ref name=storsttro1>{{Kilde bok|utgivelsesår=1962|tittel=Norge idag: landskap og naturrikdommer, folk og historie, fortidsminner, kunst, litteratur og vitenskap, reiseliv, sport og friluftsliv, næringsliv, de enkelte landsdeler|utgivelsessted=Oslo|forlag=Dreyer|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007043004059|side=98|sitat=Tromsø er Nord-Norges største by ({{formatnum:11000}} innb.) ...}}</ref>
<ref name=storsttro2>{{Kilde bok|utgivelsesår=1948|tittel=Fakta: norsk konversasjonsleksikon|utgivelsessted=Oslo|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011081120014|side=3305|sitat=Tromsø, Troms og Nord-Norges største by: {{formatnum:10785}} innb. (1946).}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* [[Steinar Aas]]: ''Byen, banen og bolaget Narviks historie 1902–1950'' (2001) ISBN 82-996128-1-0
* [[Oddvar Svendsen]]: ''Storhetstid, brytningstid, framtidshåp : Narviks historie 1950–2002'' (2002) ISBN 82-996128-2-9

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{SNL}}
* {{Språkikon|no}} [http://ut.no/omrade/4.1282/ Turforslag til Narvikfjellene på DNT og NRKs nettsted ut.no] {{Wayback|url=http://ut.no/omrade/4.1282/ |date=20141006082355 }}
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20060502022118/http://www.kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T937005&kommune=T917388 Kultur i Narvik på kart] fra [[Kulturnett.no]]
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20051222235143/http://www.ssb.no/kommuner/hoyre_side.cgi?region=1805 Narvik i tall] SSB
* {{Språkikon|no}} [http://www.fotosamlinga.no/ Fotosamlinga i Narvik]
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20170707232054/http://mateo86.republika.pl/ Narvik-bilder]
* {{Språkikon|no}} [http://www.kikkas-network.no/Krigshistorie Sjøslagene ved Narvik]

{{Nordland}}
{{Byer i Norge}}
{{Norges ks ls}}
{{Norges største kommuner etter areal}}
{{Norges største tettsteder}}
{{Sammenleggbar boks
|tittel=Befolkningsstatistikk for tettsteder i Narvik kommune
|list1={{Tettstedstatistikk|7512}}
{{Tettstedstatistikk|7511}}
{{Tettstedstatistikk|7513}}
{{Tettstedstatistikk|7514}}
}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Narvik| ]]
[[Kategori:Tidligere fergesteder i Nordland]]

Narvik - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>1000mm: Plukk

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 11. feb. 2026 kl. 20:26
(Ingen forskjell)