Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-17T18:45:31Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2026 kl. 18:45
(Ingen forskjell)

nb>Suppeelsker: /* Bergverk */ La til informasjon om Kongsberg Sølvverk. Man kan ikke omtale historisk norsk bergverksnæring uten å inkludere det desidert største bergverket (om lag like mange årsverk som de tre neste på lista, Røros, Syd-Varanger og Sulitjelma til sammen)

2026-02-11T15:17:44Z

Bergverk: La til informasjon om Kongsberg Sølvverk. Man kan ikke omtale historisk norsk bergverksnæring uten å inkludere det desidert største bergverket (om lag like mange årsverk som de tre neste på lista, Røros, Syd-Varanger og Sulitjelma til sammen)

Ny side

'''Næringslivet i Norge''' består av selskaper og bransjer som til sammen bidrar til landets [[bruttonasjonalprodukt]] ([[BNP]]). Norges BNP er det 23. høyeste i hele verden og det tolvte største i Europa.{{når}} Per innbygger er BNP cirka 500 000 kroner, kun slått av Luxembourg.{{når}} Grunnen til at Luxembourg ligger foran er høy innpendling fra nabolandene, og disse pendlerne teller ikke med når man skal dele BNP på innbyggerne som har bidratt til det.

I likhet med resten av Norden er økonomien i Norge kjennetegnet av generøse velferdsordninger, høye lønninger, høyt privat forbruk, [[velstand]], relativt høy sysselsetting, (med unntak for olje og gass, tildels fisk) få [[naturressurs]]er, kaldt [[klima]], dårlige jordbruksvilkår og høye produksjonskostnader.

Norges viktigste handelspartnere har vært Norden, [[Europa]], [[USA]] og [[Japan]]. De senere år har [[Russland]] blitt en viktig handelspartner. Private [[aksjeselskap]]er notert på [[Oslo Børs]]. Staten eier fremdeles en stor del av næringslivet, men andelen er mindre etter at blant annet [[Telenor]] og [[Statoil]] delvis ble privatisert.

I Norge er det 180.000 bedrifter som har ansatte. Hele 133.000 av bedriftene er småbedrifter med 1-9 ansatte, mens 44.000 bedrifter er mellomstore med 10-99 ansatte. 2.700 bedrifter har over 100 ansatte.

Norges økonomi har betydelig innslag av råvareproduksjon. Geografisk fordeling av industrien er særlig knyttet til forekomst av naturressurser. De eldste industriene er trelast og bergverk.{{Sfn|Klunde|1968|s=85}}<ref name=":2">[[#Norge|''Norge'' (1971)]], s. 82.</ref> Eksport av [[råolje]] og [[gass]] utgjør størst bidrag til BNP i dag, mens [[solenergi]] og lakseoppdrett vokser raskt. Petroleum er en ikke-fornybar naturresurs som forventes å gi et avtagende økonomisk bidrag, og inntektene avsettes derfor i det såkalte [[Petroleumsfondet]]. Norge har under én promille av verdens befolkning, men eier via Petroleumsfondet én prosent av verdien av de selskaper som er notert på verdens børser.

== Bergverk ==
Bergverk sto i 2024 for 0,14 % av landets BNP.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://dirmin.no/node/13388|tittel=Mineralnæringens bidrag til BNP {{!}} Direktoratet for mineralforvaltning|besøksdato=2025-05-03|verk=dirmin.no}}</ref>

=== Jern ===
Nord-Norge er landsdelen med største forekomst av [[jernmalm]], blant annet i [[Dunderlandsdalen]] og i [[Sør-Varanger]].{{Sfn|Klunde|1968|s=85}} Det første jernverket i landet var [[Fossum Jernverk|Fossum verk]] ved Skien etablert i 1542. Jernmalmforekomstene omkring [[Arendalsfeltet|Arendal]] ble oppdaget allerede på 1500-tallet og la grunnlag for stor gruvevirksomhet i området gjennom 300 år. Malmen fra Arendel ble skipet til jernverk lenger øst, blant annet til [[Næs jernverk]] i Tvedestrand, [[Fritzøe jernverk|Larvik]], [[Moss jernverk|Moss]], [[Ulefoss jernverk|Ulefoss]], [[Eidsfoss jernverk|Eidsfoss]], [[Hokksund]] og [[Bærum jernverk|Bærum]]. Produksjonen var basert på fyrsetting i gruvene og trekull i masovnene. Lokaliseringsfaktorene for disse jernverkene var, foruten tilgang på malm, helst med vannvei-transport, fossekraft og trekull. På det meste var 18 jernverk i drift, blant annet Fossum, Bærum, Eidsvold og Froland. Mange av jernverkene ble nedlagt fra 1850-årene og utover, noen ble omgjort til jernstøperier.<ref name=":22">[[#Norge|''Norge'' (1971)]], s. 82.</ref><ref>Molden Gunnar, Simonsen, Jan Henrik: ''Jerngruvedrift i Arendalsfeltet'', Økomuseum Skagerak 1994 ISBN 8291342040</ref> Etter andre verdenskrig ble [[Norsk Jernverk]] i [[Mo i Rana]] opprettet med produksjon av [[jern]] og [[stål]]. Verket var del av en storstilt industrireisning i etterkrigstiden.<ref>Meyer, Frank: {{snl|Norsk Jernverk|Norsk Jernverk}} (2024)</ref>

=== Kobber ===
De første kobberverkene av betydning var Kvikne (1632), Røros og Løkken (1652), senere Folldal (1741) og Kåfjord i Alta (1825).{{Sfn|Klunde|1968|s=85}} I nyere tid var [[Sulitjelma Gruber]] (1887–1991) blant landets aller største gruvevirksomheter, hvor kobber, svovel og sink var de viktigste produktene.<ref>Berg, Bjørn Ivar; {{snl|Sulitjelma Gruber|Sulitjelma Gruber}} (2025)</ref>

==== Andre mineraler ====
På [[Kongsberg]] ble det utvunnet [[sølv]] i århundrer, blant annet gjennom [[Kongsberg Sølvverk]] som var i drift 1623-1958. Sølvverket er Norges største bergverk gjennom tidene, med 300 000 nedlagte årsverk. Det var også Norges største arbeidsplass uansett næring ved høydepunktet i 1770. Da arbeidet 4075 mennesker ved verket. Kongsberg var også administrativt sentrum for norsk bergverksnæring gjennom Overbergamtet og et utdanningssentrum gjennom Bergseminaret, landets eldste, sivile høyere utdanningsinstitusjon. <ref>Berg, Bjørn Ivar; {{snl|Kongsberg Sølvverk|Kongsberg Sølvverk}} (2024)</ref>

I [[Korgen]] er det [[bly]]- og sinkholdig [[svovelkis]].{{Sfn|Klunde|1968|s=88}} På [[Hjerkinn]] har det vært drevet utvinning av [[svovelkis]]. [[Jomaforekomsten|Jomafjell]], [[Grong]] og [[Skorovas]] har også forekomster av svovelkis.{{Sfn|Klunde|1968|s=85}}

På Senja tas det ut [[grafitt]], det er [[Marmor|marmorbrudd]] i Fauske og gammel [[Skifer|skiferutvinning]] i Alta.{{Sfn|Klunde|1968|s=88}} På Rausand ved Molde og Malm i Fosdalen er det jernmalmforekomster.{{Sfn|Klunde|1968|s=85}} [[Steinindustrien på Eide, Nordmøre|Eide på Nordmøre]] har siden rundt 1900 dominert markedet for gravstein og monumenter i Norge. I samme område utvinnes [[Kalk|kalkmasse]] til industriell bruk.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015070109105|tittel=Marmorforekomster i Midt-Norge: geologi, isotopgeokjemi og industrimineralpotensiale|forfatter=Trønnes, Reidar|forlag=Norges geologiske undersøkelse|utgivelsesår=1994|utgivelsessted=Trondheim|side=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009082500042|tittel=Industrimineraler og naturstein =: Industrial minerals and natural stones|forfatter=Alnæs, Lisbeth|forlag=Norges geografiske oppmåling|utgivelsesår=1990|isbn=8290408188|utgivelsessted=[Hønefoss]|side=}}</ref> Det finnes drivverdig [[Titan (grunnstoff)|titanmalm]] i [[Sogndal (Rogaland)|Sogndal]] i [[Dalane]]. Ellers på Vestlandet har bergverk relativt liten betydning.{{Sfn|Klunde|1968|s=80}} Egersundfeltet er Europas største forekomst av [[Titan (grunnstoff)|titan]]. [[Molybden]] har vært utvunnet i [[Knaben|Knaben Gruber]] i [[Kvinesdal]].<ref name=":23">[[#Norge|''Norge'' (1971)]], s. 82.</ref>

[[Nikkel]] ble første gang funnet i [[Espedalen]] i 1845 og på 1870-tallet var 40 gruver og 7 smeltehytter i drifte flere steder i landet, størst var Flaat Gruve i [[Evje]].<ref name=":23" />

[[Olivin]] er et viktig [[industrimineral]] og Norge er den dominerende produsenten i Europa med omtrent 50 % av verdensproduksjonen, utvinningen skjer særlig i [[Åheim]]..<ref name=":53">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mr/_-har-redusert-co_-utslippene-med-70-millioner-tonn-1.13340173|tittel=– Har redusert CO₂-utslippene med 70 millioner tonn|besøksdato=2023-10-02|dato=2017-01-29|fornavn=Sara Lovise|etternavn=Roaldseth|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.ngu.no/fagomrade/olivin|tittel=Olivin {{!}} Norges geologiske undersøkelse|besøksdato=2017-11-09|språk=nb|verk=www.ngu.no}}</ref><ref name="Holtan">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015011508138|tittel=Olivinskogene i Norge|forfatter=Holtan, Dag|forlag=Møre og Romsdal fylke, Areal- og miljøvernavdelinga|utgivelsesår=2008|isbn=9788274301610|utgivelsessted=Molde|side=}}</ref> I Norge er olivin vanlig i [[dunitt]] (inneholder over 90 % olivin) og [[peridotitt]].<ref name="Holtan2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015011508138|tittel=Olivinskogene i Norge|forfatter=Holtan, Dag|forlag=Møre og Romsdal fylke, Areal- og miljøvernavdelinga|utgivelsesår=2008|isbn=9788274301610|utgivelsessted=Molde|side=}}</ref><ref name=":112">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009100700101|tittel=Videregående geologi|forlag=Vett & Viten|utgivelsesår=1995|isbn=8241200900|utgivelsessted=xx|side=}}</ref> Norge har noen av verdens største dunittforekomster hovedsakelige på Nordvestlandet i et belte fra [[Måløy]] og Åheim til [[Tafjord]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080700015|tittel=Det grøne gullet|forfatter=Aarøen, Magne|forlag=Olivin|utgivelsesår=1998|isbn=8299463009|side=}}</ref>

== Vannkraft ==
{{utdypende|Vannkraft i Norge}}Med innføring av elektrisitet ble vannkraftverkene en viktig lokaliseringsfaktor for industri og det ble bygget opp store bedrifter som skapt nye industristeder, blant annet [[Rjukan]], Notodden, Odda, Eydehavn, [[Svelgen]], Sunndalsøra, Mo i Rana og Glomfjord.<ref name=":182">[[#Norge|''Norge'' (1971)]], s. 81–86.</ref> Spesielt for Vestlandet og Nordland er at elektrisk strøm fra vannkraft produseres i sjøkanten hvor det er enkel adkomst for lasteskip og lett å anlegge gode havner. Dette har dannet grunnlag for kraftkrevende industri (særlig metall og [[kunstgjødsel]]) blant annet i Tyssedal, Odda, Sauda, Årdal, [[Sunndal]], Sauda, [[Ålvik]] og på [[Husnes]].{{Sfn|Klunde|1968|s=88}}{{Sfn|Klunde|1968|s=80}}

Nedbør og høydeforskjeller gjør Vestlandet, Nordland og Troms godt egnet til vannkraft.{{Sfn|Klunde|1968|s=88}}{{Sfn|Klunde|1968|s=80}} Daler og innsjøer er naturgitt forutsetninger for anlegg av vannkraftmagasiner. De mange bratte elvene har gjort det mulig å bygge mindre kraftverk over det meste av landet. Befolkningstyngdepunktet på det sentrale Østlandet har minst vannkraftressurser og har særlig fått tilførsel fra tilgrensende områder på Vestlandet med overskudd av vannkraft.{{Sfn|Hveding|1992|s=15}}

== Olje og gass ==
Funnet av olje på [[Ekofisk]] i [[1969]] førte til en restrukturering av næringslivet i Norge. Etter hvert som produksjonen av petroleum kom i gang, ble næringslivet gradvis mer relatert til [[Petroleumsvirksomhet i Norge|petroleumsvirksomhet]].

Siden de første funnene i [[Ekofiskfeltet|Ekofisk]]-området i 1969 har [[Petroleumsvirksomhet i Norge|petroleumsvirksomheten]] blitt den største næringen i Norge og utgjorde i 2019 omkring 14 % landets økonomi.<ref name="SSB1">{{kilde www|url=https://www.ssb.no/offentlig-sektor/artikler-og-publikasjoner/olje-og-gassutvinning-fortsatt-storste-naeringen|tittel=Olje- og gassutvinning fortsatt største næringen|besøksdato=2020-03-12|dato=2019-12-17|utgiver=Statistisk Sentralbyrå}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/utsyn-over-norsk-landbruk-i-2021/id2956288/|tittel=Utsyn over norsk landbruk i 2021|besøksdato=2025-05-03|dato=2023-01-04|fornavn=Landbruks-og|etternavn=matdepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref> I 2024 sto olje og gass og relaterte tjenester for 25 % av BNP.<ref name=":1" /> Siden omkring 2010 har gass gått forbi olje i produksjonsvolum.<ref>{{Kilde www|url=https://www.norskpetroleum.no/fakta/historisk-produksjon/|tittel=Historisk produksjon på norsk sokkel|besøksdato=2025-05-02|språk=nb|verk=Norskpetroleum.no}}</ref> Alle de [[Olje- og gassfelt på norsk kontinentalsokkel|norske olje- og gassfeltenel]] ligger til havs på [[Norsk kontinentalsokkel|kontinentalsokkelen]] fra Ekofisk i sør til Barentshavet i nord. Det var i 2024 94 felt i produksjon hvorav 69 i Nordsjøen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.norskpetroleum.no/fakta/felt/|tittel=Felt på norsk sokkel|besøksdato=2025-05-02|språk=nb|verk=Norskpetroleum.no}}</ref> Olje og gass er omdannet organisk materiale i sedimenter på havbunnen.<ref name="GEO1B">[[Norges petroleumshistorie#GEO1|W. Glennie: ''Petroleum Geology of the North Sea'']] s.423</ref> Nordsjøen og Barentshavet er relativt grunne områder. Olje kan lastes direkte på [[tankskip]] ved oljefeltet. Olje og gass lastes til dels på tankskip fra prosessanlegg på land. En stor del av gassen blir eksportert til Storbritannia og kontinentet gjennom et omfattende nett av rørledninger, til sammen 8800 km.<ref>{{Kilde www|url=https://www.norskpetroleum.no/produksjon-og-eksport/rortransportsystemet/|tittel=Rørtransportsystemet - Norskpetroleum|besøksdato=2025-05-02|språk=nb|verk=Norskpetroleum.no}}</ref>

== Annen større industri ==
{{Se også|Industrialiseringen i Norge}}
Det er mest industri rundt Oslofjorden, på deler av Vestlandet og i Trøndelag. Dette har opphav i den tidlige industrialiseringen da sagbrukene brukte de store elvene til fløting og [[vannkraft]] til saging.{{Sfn|Klunde|1968|s=85}} Oslo var i 1970 en industriby med 17 % av all industrisysselsetting i Norge og 20 % av produksjonen målt i kroner.<ref name=":18">[[#Norge|''Norge'' (1971)]], s. 81–86.</ref> I Trøndelag har industrien vært konsentrert om Trondheim.{{Sfn|Klunde|1968|s=85}} Industrien på Vestlandet som helhet er variert og knyttet blant annet til foredling av fisk og bygging og utrustning av båter.{{Sfn|Klunde|1968|s=80}}

Industrien i Sogn og Fjordane har vært konsentrert om metallverkene i Årdal, Høyanger og Svelgen. På Sunnmøre (blant annet møbler) og i Romsdal (blant annet bekledning) har industrien vært konsentrert i såkalte bygdebyer som [[Sykkylven]] og [[Åndalsnes]] og ofte ikke vært basert på lokale råvarer.{{Sfn|Klunde|1968|s=82}} Bergensområdet har hatt en av landets største tekstilindustrier, blant annet basert på vannkraft, i tillegg har skipsverft, fiske og fiskeforedling har vært viktige næringer i Bergen og omegn.{{Sfn|Klunde|1968|s=80}}

== Jordbruk og skogbruk ==
[[Golfstrømmen]] gjør det mulig å drive jordbruk uvanlig langt mot nord. Likevel er det lite dyrket mark så langt nord som i Finnmark. Temperatur og egnet jordsmonn (løsmasser) er begrensende faktorer for jordbruk i Norge.<ref name="geolex1982">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060900083|tittel=Geografisk leksikon|forlag=Cappelen|utgivelsesår=1982|isbn=8202044499|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>{{Sfn|Kortner|1980|s=33}} Mest dyrket jord finnes i lavlandet på det sentrale Østlandet, inkludert områder rundt [[Mjøsa]], samt i dalene på Østlandet, på [[Jæren]] og rundt [[Trondheimsfjorden]]. De mest tettbefolkede områdene har også største folketetthet og det er lite forskjell mellom landsdelen i dyrket areal per innbygger.<ref name="utdrag">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041008050|tittel=Utdrag fra Norges geografi|forlag=Universitetsforlaget|utgivelsesår=1984|isbn=8200070565|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>{{rp|209}}

Norge har mye mindre løsavleiringer enn de store jordbrukslandene. Forholdene for korndyrking er relativt gode i Norge, men kort sommer med tørr forsommer og ofte fuktig i skuronna er lite gunstig. De indre fjordstrøkene på Vestlandet er velegnet for fruktdyrking. På Vestlandet er det gode forhold for gressdyrking.<ref>[[#Norge|''Norge'' (1971)]], s. 69.</ref> Den produktive barskogen finnes for en stor del på det indre Østlandet samt i Trøndelag og Agder. På Vestlandet og nord for [[Saltfjellet]] er det relativt mindre produktiv barskog.<ref>[[#Norge|''Norge'' (1971)]], s. 72–74.</ref>

I 2024 var 36790 gårdsbruk i drift og omkring to tredjedeler av disse driver med melk- og kjøttproduksjon, de øvrige planteproduksjon. Bygg er den mest utbredte kornsorten. I 2024 var det gjennomsnittlige bruket 270 [[dekar]] dyrket jord. Under 5 % av areal er dyrket økologisk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/faktaside/jordbruk|tittel=Fakta om jordbruk|besøksdato=2025-05-03|språk=nb|verk=SSB}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/jordbruk/artikler/under-5-prosent-av-jordbruksarealet-er-okologisk|tittel=Under 5 prosent av jordbruksarealet er økologisk|besøksdato=2025-05-03|dato=12. mai 2023|språk=nn|verk=SSB}}</ref> Jordbruket utgjør omkring 0,5 % av [[Bruttonasjonalprodukt|landets produksjonsverdi]].<ref name=":0" />

Av Norges hovedland er 38 % dekket av skog og vel to tredjedeler av dette er produktiv skog. Den stående skogen utgjorde i 2023 omkring 1 milliard m<sup>3</sup>. [[Gran]] er det dominerende treslaget hugget til trelast eller massevirke; fyringsved utgjør nesten like stort volum som trelast og tremasse. I skogstrøkene på Østlandet og Trøndelag har skogbruket størst betydning. Elverum, Kongsvinger, Ringerike, Åsnes og Trysil er kommunene med mest hogst.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/faktaside/skogbruk|tittel=Fakta om skogbruk|besøksdato=2025-05-03|språk=nb|verk=SSB}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/skogbruk/statistikk/skogavvirkning-for-salg|tittel=Skogavvirkning for salg|besøksdato=2025-05-03|språk=nb|verk=SSB}}</ref> I 2015 var 16.000 personer sysselsatt i skogindustrien.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/artikler-og-publikasjoner/landbruket-i-norge-2015|tittel=Landbruket i Norge 2015 - Jordbruk – Skogbruk – Jakt|besøksdato=2025-05-03|dato=2016-12-07|språk=no|verk=ssb.no}}</ref>

==Norges største selskaper==
# [[Statoil|Equinor]] (tidligere Statoil)
# [[Telenor]]
# [[DNB ASA|DNB]]
# [[Norsk Hydro]]
# [[Yara]]
# [[Reitangruppen]]
# [[Helse Sør-Øst]]
# [[Orkla_ASA|Orkla]]
# [[Aker Solutions]]
# [[NorgesGruppen]]
# [[Storebrand]]
# [[Total (oljeselskap)|Total]]
# [[Exxon_Mobil|Exxonmobil]]
# [[KLP]]
# [[Shell]]
# [[Vard Group]]
# [[Coop Norge]]
# [[Posten]]
# [[ConocoPhillips]]
# [[National Oilwell Varco|National Oilwell]]

Statoil har større omsetning enn de 7 neste på listen til sammen, og er rangert som nr 49 i hele verden, foran selskaper som Nestlé, BMW, Nokia og Boeing.

Kilde: DN500 (omsetning i mrd. kr i 2009)

==Bransjer etter andel av ansatte==
{| class="wikitable"
|-
! Bransje
! Andel
! Tre største virksomheter
|-
| align="center"| Helse
| align="center"| 20 %
| align="left" | [[Helse Sør-Øst]], [[Helse Vest]], [[Helse Midt-Norge]]
|-
| align="center"| Varehandel
| align="center"| 14 %
| align=" left " | [[NorgesGruppen|Norgesgruppen]], [[Reitangruppen]], [[Coop Norge]]
|-
| align="center"| Kontor
| align="center"| 13 %
| align=" left " | [[DNB]], [[Storebrand]], [[KLP]]
|-
| align="center"| Industri
| align="center"| 12 %
| align=" left " | [[Equinor]], [[Yara International|Yara]], [[ExxonMobil]]
|-
| align="center"| Undervisning
| align="center"| 8 %
| align=" left " | [[Universitetet i Oslo]], [[NTNU]], [[Universitetet i Bergen]]
|-
| align="center"| Bygg og anlegg
| align="center"| 8 %
| align=" left " | [[Veidekke]], [[Skanska]], [[AF Gruppen|AF]]
|-
| align="center"| Offentlig administrasjon
| align="center"| 6 %
| align=" left " | [[Oslo kommune]], [[Forsvaret]], [[NAV]]
|-
| align="center"| Transport
| align="center"| 6 %
| align=" left " | [[Posten Norge|Posten]], [[Wilh. Wilhelmsen]], [[Vy]]
|-
| align="center"| Kultur og tjenester
| align="center"| 4 %
| align=" left " | [[Norsk Tipping]], [[Rikstoto]], [[Fagforbundet]]
|-
| align="center"| IKT
| align="center"| 3 %
| align=" left " | [[Telenor]], [[Atea]], [[EVRY|Evry]]
|-
| align="center"| Overnatting og servering
| align="center"| 3 %
| align=" left " | [[Thon Hotels|Thon]], [[Choice Hotels Scandinavia|Choice]], [[Rica Hotels|Rica]]
|-
| align="center"| Naturbruk
| align="center"| 3 %
| align=" left " | [[Marine Harvest]], [[Austevoll Seafood]], [[Salmar]]
|}
Mens nabolandet Sverige har skapt seks IKT-selskaper som senere er verdsatt til milliardbeløp i dollar, har Norge bare fått fram [[Norsk Data]], [[Telenor]] og [[Tandberg (selskap)|Tandberg]]. Blant selskapene som har vært nærmest milliardgrensen når de ble tatt av børs er Fast, Evry, Visma, Eltek og Vizrt. Andre verdifulle selskaper med teknologifokus er REC, Schibsted og Opera.

Kilder: Fagbladet [[Arbeidsgiver (tidsskrift)|Arbeidsgiver]], Dagens Næringsliv og Kapital 500

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*{{ Kilde bok |forfatter = Holmesland, Arthur|utgivelsesår = 1971 | tittel = Norge | isbn = 8203059910 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072000048 | ref=Norge }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Klunde, Trygve | utgivelsesår = 1968 | tittel = Vi og vårt land: trekk av Norges økonomiske geografi | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051401064 | ref= {{SfnRef|Klunde1968}}}}

{{Emner om Norge}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Norsk næringsliv| ]]

Næringslivet i Norge - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Suppeelsker: /* Bergverk */ La til informasjon om Kongsberg Sølvverk. Man kan ikke omtale historisk norsk bergverksnæring uten å inkludere det desidert største bergverket (om lag like mange årsverk som de tre neste på lista, Røros, Syd-Varanger og Sulitjelma til sammen)