Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-05T11:18:06Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 11:18
(Ingen forskjell)

nb>Botuluntu: Robot: Legger til kategorien Nyttevekstleksikonet

2023-05-12T22:38:29Z

Robot: Legger til kategorien Nyttevekstleksikonet

Ny side

{{Taksoboks
| bilde=Galium odoratum Flower.JPG
| bildetekst=Myske (''Galium odoratum'')
| norsknavn=Myske, mysk, musk, møske, amur
| vitenskapsnavn=''Galium odoratum'', <br /> ''Asperula odorata''
| autor=([[Carl von Linné|L.]]) [[Giovanni Antonio Scopoli|Scop.]]<ref>
{{Cite web
|url=http://www.ars-grin.gov/cgi-bin/npgs/html/taxon.pl?103279
|title=Galium odoratum information from NPGS/GRIN
|publisher=[[Germplasm Resources Information Network]]
|accessdate=16. mai 2008
|last=
|first=
}}</ref>
| autorår= 1753
| regnum = [[Planter]]
| divisio = [[Dekkfrøete planter]]
| classis = [[Tofrøbladete planter]]
| ordo = [[Søteordenen]]
| familia = [[Maurefamilien]]
| genus = [[Maureslekta]]
}}
{{Taksoboks-art
| habitat= moldrik jord i [[lauvfellende]] [[Løvskog|skog]]
| utbredelse=[[Europa]], [[Nord-Afrika]] og [[Vest-Asia]]}}
'''Myske''' (''Galium odoratum'' eller ''Asperula odorata'') er en blomstrende, [[Staude|flerårig]] [[urt]] i [[maurefamilien]] med opprinnelse i [[Europa]], [[Nord-Afrika]] og [[Vest-Asia]]. Den vokser i [[Mold (humus)|moldrike]] [[løvskog]]er hvor den danner tette lave bestander i svak belysning. Planten er velduftende, især når dens [[blad]]er eller [[Stengel|stengler]] knuses. I Norge er myske også kjent som mysk, musk, møske og amur. Planten blir av og til forvekslet med [[myskemaure]] (''Galium triflorum'') og [[gulmaure]] (''Galium verum'').

== Beskrivelse ==
Myske er en teppedannende, [[Vintergrønn (botanikk)|vintergrønn]], flerårig skyggeplante som blir 15−50 cm høy. Den vokser ofte langs bakken eller støtter seg til andre planter. Planten har en lang krypende [[jordstengel]] og mange [[utløper]]e. Stilkene er korte, vertikale, opprette og firkantede med ru hår og en hårring ved hvert ledd. Bladene er enkle, 2–5 cm lange, mangler hår og sitter i 6−9-tallige kranser. De enkelte bladene er [[Bladform|lansettformede]] og broddspisse med små framoverrettede tagger langs [[Bladkant|kanten]]. Over- og undersiden er gressgrønn. [[Løv]]et holder seg friskt til langt ut på vinteren.

[[Blomstring]]en finner sted relativt tidlig på året, hovedsakelig i mai og juni, før mesteparten av lyset på bakken i skogen blir blokkert av løv som spretter. Blomstringen skjer ved at de ytterste [[Halvskjerm (blomsterstand)|halvskjermene]] hever seg over bladdekket. De små, hvite, traktformede [[blomst]]ene med en diameter på 4−7 mm sitter enkeltvis i åpne halvskjermer. Hver blomst har fire [[kronblad]]er som sitter sammen innerst ved festet. [[Frukt]]ene er 2−4 mm store todelte [[spaltefrukt]]er. De har små krokhår og spres ved å hekte seg midlertidig fast i tøy eller dyrepels. Denne måten å spre frø på er ikke helt uvanlig blant lave skyggevekster.

[[Rot (plantedel)|Rotnettet]] består av underjordiske stengler som er fint forgrenede. Finrøttene gjennomvever jordsmonnet helt. Den årlige tilveksten av myske er cirka 30 × 10 cm (høyde × bredde).

== Habitat og utbredelse ==
Myske foretrekker å vokse i fuktig, mineralrik [[jord]] i områder med delvis eller hel [[skygge]]. I tørre somre trenger den hyppig [[Irrigasjon|vanning]]. Planten passer utmerket godt som bunndekke eller kantplante i skoglignende hager med sur jord der andre skyggeplanter ikke trives.

Myske forekommer naturlig i store områder på den [[nordlige halvkule]]. Den er godt utbredt i [[Europa]], [[Nord-Afrika]] og [[Vest-Asia]], og er i tillegg innført og blir dyrket i [[Australia]] og [[Nord-Amerika]]. I Norge vokser myske gjerne vilt på steinete steder under løvtrær som [[alm]], [[bøk]] og [[hassel]] i lavereliggende strøk nordover til [[Nordland]]. Langs vestkysten når den så langt nord som til [[nordlige polarsirkel|polarsirkelen]]. Planten vokser derimot ikke i den nordlige delen av [[Østlandet]]. Den er også viltvoksende i [[Østjylland]] og på de [[Danmark|danske]] [[Liste over danske øyer|øyene]]. Myske er imidlertid mer vanlig i [[Mellom-Europa]] enn i [[Norden]].

== Bruksområder ==
[[Fil:Asperulae herba by Danny S. - 001.jpg|miniatyr|Tørket myske har en sterk søtlig duft og en svak bitter smak, og er mye brukt som et krydder og en naturlig luftfrisker i vanlige hjem, så vel som et sårhelende og betennelsedempende middel i folkemedisin.]]
Som det vitenskapelige artsnavnet ''odoratum'' («velluktende») antyder, har planten en sterk og behagelig lukt. Denne søte [[duft]]en som minner om duften av nyslått [[høy]], stammer fra plantens innhold av stoffet [[kumarin]] og blir sterkere når planten visner og tørker. Den tørkede, svartfargede planten blir brukt i [[potpourri]], som er en blanding av tørkede urter, blomster, røtter, frø og krydder som gir en god, naturlig lukt i hjemmet. Tidligere ble tørket myske ofte også hengt opp i klesskap for å holde [[møll]] og andre skadeinsekter borte, og for å gi klærne en frisk og sommerlig duft. I stuen ble myske hengt opp som pynt i form av grønne myskekranser.

Myske benyttes som smaksstoff eller krydder i visse [[vin]]er, [[likør]]er, [[konfekt]]er og [[leskedrikk]]er. I [[Tyskland]] blir planten hovedsakelig brukt til å smakstilsette «[[maitrank]]» (kalt ''Maibowle'' på tysk), en frisk drikk som lages ved å legge myske i [[hvitvin]], samt som smakstilsetning til sirup til [[øl]] ([[Berliner Weisse]]), [[brandy]], [[pølse]]r, [[Dessertgelé|gelé]], [[syltetøy]], en leskedrikk ([[Tarhun]], som er georgisk), [[iskrem]] og en [[urtete]] med milde [[sedativ]]e egenskaper. I Tyskland blir myske også tilsatt i [[bruspulver]]. «[[Korn (likør)|Korn]][[snaps]]» eller [[vodka]] med tilsatt smak av myske er en populær festdrink blant unge tyskere, spesielt i Nord-Tyskland. Et annet populært festelement er gelé med vodka og myske.<ref>[http://www.sweet-and-wild.com/sweet-woodruff-vodka-jelly/ Sweet Woodruff Vodka Jelly] {{Wayback|url=http://www.sweet-and-wild.com/sweet-woodruff-vodka-jelly/ |date=20140407090655 }} (på engelsk)</ref>

Myske er en velkjent [[Medisinsk urt|medisinplante]]. De overjordiske delene av myske ble mye brukt i [[Folkemedisin|folke- og urtemedisinen]] gjennom [[middelalder]]en og i senere tid, først og fremst i forbindelse med [[hoste]], sår hals, hudsår og fordøyelses- og leverproblemer. Planten har på grunn av sine [[astringerende]], antiseptiske, urindrivende, betennelseshemmende, sårhelende, beroligende og styrkende egenskaper vært brukt som [[urindrivende middel]], mot [[blærestein]], [[gulsott]], [[underlivsbetennelse]], [[gallestein]], [[leverbetennelse]], [[byll]]er og sår som ikke ville gro av seg selv. Kumarin, stoffet som gir planten den karakteristiske friske duften, er bundet som [[glykosid]]et asperulosid og disse stoffene har en blodrensende og blodkarutvidende virkning sammen med [[flavonoid]]ene som også finnes i planten. Medisiner laget av myske har derfor også vært benyttet til å motvirke hjerte- og karsykdommer, som for eksempel [[åreknuter]] og [[årebetennelse]].

I folkemedisinsk tradisjon kan myske brukes til å varsle været med, da det sies at den dufter kraftigere før det kommer nedbør.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{Soppognyttevekster.no}}
*[https://web.archive.org/web/20180904200821/http://www.biologiportalen.no/pages/planter.php?artikkel=211 Bilder og informasjon] − Biologiportalen
* [http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/gali_odo.htm Om myske som medisinplante] − Urtekildens planteleksikon
* [http://www.rolv.no/bilder/galleri/medplant/gali_odo.htm Bilder av et myskebed] − Urtekildens planteleksikon
* [http://www.steinkjer-kommune.net/eggevandring/byahalla/index.php?planten=66&art_id=327 Bilde og informasjon] − Steinkjer kunnskapsportal
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Maurefamilien]]
[[Kategori:Hvite blomster]]
[[Kategori:Medisinplanter]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Europas flora]]
[[Kategori:Norges flora]]
[[Kategori:Danmarks flora]]
[[Kategori:Nyttevekstleksikonet]]

Myske - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Botuluntu: Robot: Legger til kategorien Nyttevekstleksikonet