Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-08T19:03:57Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2026 kl. 19:03
(Ingen forskjell)

nb>TorbjørnS: /* top */replaced: forsvunnede → forsvunne using AWB

2022-03-27T04:07:43Z

top: replaced: forsvunnede → forsvunne using AWB

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Sidi Mohammed Daddach''' (سيدي محمد دداش) (født 1957 i [[Guelta Zemmur]]) er en [[Sahrawi|sahrawisk]] politisk aktivist og tidligere fengslet opposisjonell som kjemper for et fritt [[Vest-Sahara]]. Han har blitt kalt for "Nord-Afrikas Mandela".

I 1973 ble Daddach med i Front Polisario, den saharawiske motstandsbevegelsen. I begynnelsen av 1976 forsøkte Daddach å flykte til Tindouf, Algerie. I nærheten av Amgala ble jeepen hans stanset av marokkanske soldater. Daddach ble arrestert og satt i fengsel i 2 år. Han ble senere tvangsrekruttert til den marokkanske hæren.

I august 1979 ble Daddach nok en gang arrestert, men denne gangen ble han også alvorlig skadd i sitt forsøk på å desertere fra hæren. For dette ble han dømt til døden for høyforræderi i april 1980.[1] Sidi Mohamed Daddach er den saharawiske menneskerettighetsaktivisten som har sittet lengst i marokkanske fengsler, til sammen 24 år. Han ble først dømt til døden, men etter 14 år ble dommen omgjort til livstid. Daddach søkte aldri om benådning i løpet av sin tid i fengselet. Han ville ikke løslates så lenge det satt andre politiske fanger i fengsel. Han kjempet også for at skjebnen til "forsvunne" fanger skulle bli kjent. 7. november 2001 ble Daddach løslatt etter press fra menneskerettighetsorganisasjoner og aktivister i [[Vest-Sahara]] og over hele verden. Han ble løslat ved kongelig amnesty av den marokkanske kongen Mohammed 4. av [[Marokko]] som anså det som et resultat av hans "affection for the sons of the sahara"

Etter løslatelsen i 2001 har Daddach fortsatt sin kamp for frigjøring av det okkuperte Vest-Sahara. I november 2002 mottok han den [[Bergen]]-baserte [[Raftoprisen]] for menneskerettigheter. I sin begrunnelse, uttalte Raftostiftelsen:

{{Sitat|Daddach serves as a symbol for his people’s history of suffering and their fight for independence. Daddach is a moderate voice that can build bridges for the future. Despite having spent more than half his life as a prisoner of conscience, Daddach has never given up the fight for people’s basic rights and for human dignity.<ref>[http://voxpublica.no/2007/10/raftostiftinga-kastar-lys-over-dei-gloymde-sakene/ Vox Publica: Ingrid Bjorøy – «Raftostiftinga — kastar lys over dei gløymde sakene» (31. oktober 2007] (Besøkt 30. januar 2013)</ref> }}

Daddach har i blitt et stadig større symbol på den sivile befolkningens ikke-voldelige kamp for [[menneskerettigheter]], bevegelsesfrihet, ytringsfrihet og retten til selvbestemmelse.

Da han kom til Norge for å motta prisen, møtte han statsminister [[Kjell Magne Bondevik|Bondevik]], Utenrikskomiteen på [[Stortinget]], representanter for [[Utenriksdepartementet]], norsk presse og organisasjonsliv.

I Bergen fikk han også møtt sin mor for første gang på 27 år. Hun hadde bodd i flyktningleirene i [[Algerie]] siden Vest-Sahara ble okkupert i 1975. Derfra hadde hun vært aktiv i kampanjene for å få løslatt Daddach fra fengselet. Gjenforeningen ble lagt merke til og rost av FNs generalsekretær, og fikk bred dekning i norske og utenlandske medier.

Marokkanske myndigheter fratok Daddach passet i 2003, da han stod på [[Casablanca]] flyplass, på vei til FNs menneskerettighetskommisjon i Genève. Daddach skulle, sammen med 12 andre aktivister, legge fram dokumentasjon om overgrep i de okkuperte områdene. Etter dette forsøkte Daddach å få tilbakelevert passet, uten hell.

November 2006, skulle Raftostiftelsen feire sitt 20-årsjubileum, og Daddach ble invitert til å delta. Marokkanske myndigheter nektet imidlertid å gi ham passet tilbake.

Samme måned sendte 31 norske organisasjoner en appell til den marokkanske innenriksministeren, med krav om at passet skulle returneres.<ref>[http://www.vest-sahara.no/index.php?parse_news=single&cat=1&art=276 La Daddach få reise!]</ref> Kampanjen var vellykket, og Daddach var igjen i stand til å reise utenlands. Det første han gjorde var å reise til leirene i Algerie der han møtte sin mor.

I februar 2007 kom Daddach til Norge for annen gang. På besøket holdt han flere foredrag, og hadde møte blant annet med utviklingsminister [[Erik Solheim]] og representanter fra norsk UD og Stortinget.

I 2009 mottok han [[Human Rights Award of the Badajoz Bar Association]] for hans forsvar av menneskerettighetene.

29. april 2013, var Daddach en av 9 saharawier som ble skadet under demonstrasjonene i [[El Aaiún]].

== Se også ==
* [[Vest-Sahara]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.arso.org/daddach2002.htm Om Daddach]

{{Mottakere av Raftosprisen}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Daddach, Mohammed}}
[[Kategori:Vest-Sahara]]
[[Kategori:Mottakere av Raftoprisen]]

Mohammed Daddach - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>TorbjørnS: /* top */replaced: forsvunnede → forsvunne using AWB